Jo det er mange land med sykultur og lavere prisnivå. Thailand, Vietnam og Tyrkia er eksempler. Selv har jeg kun gått til seriøs skredder i Vietnam. Rimelig godt fornøyd med en dress til 3K, (noen år siden) en frakk til 600 og et par silkeskjorter i samme stil. Men sett jeg hadde brukt et tilsvarende budgett der som kreves i London:
Ville man da endt opp med noe dårligere eller bedre. Om man går til de aller beste der?
Bedre ville jeg tro. Men det finnes selvsagt gode skreddere i Vietnam, også. Men det er vel ikke bare hype som gjør at Savile Row er verdenskjent. Det går med minst 50 timer håndarbeid pr dress iflg standarden.
Timer med håndarbeid er vel hvor de har mest å by på i langtvekkistan. Kostnadene til en dress fra en gentleman i SR kan vel sysselsette en hel landsby der med håndarbeid i flere måneder.
Så er en engelskmann bedre til å sy enn 10 av de aller beste vietnameserne?
Snakker ikke om det masseproduserte, men å bruke samme summer.
Her er dagens:
Bespoke jakke i cashmere fra Whitcomb & Shaftesbury.
Bukse fra samme, men i twill/ordinær ull.
Bespoke skjorte fra samme.
Slips fra English Cut.
Sko semi-brogue oxfords fra Allen Edmonds.
Strømper fra Pringles.
Seler fra Alfred Thurston.
Jo det er mange land med sykultur og lavere prisnivå. Thailand, Vietnam og Tyrkia er eksempler. Selv har jeg kun gått til seriøs skredder i Vietnam. Rimelig godt fornøyd med en dress til 3K, (noen år siden) en frakk til 600 og et par silkeskjorter i samme stil. Men sett jeg hadde brukt et tilsvarende budgett der som kreves i London:
Ville man da endt opp med noe dårligere eller bedre. Om man går til de aller beste der?
Bedre ville jeg tro. Men det finnes selvsagt gode skreddere i Vietnam, også. Men det er vel ikke bare hype som gjør at Savile Row er verdenskjent. Det går med minst 50 timer håndarbeid pr dress iflg standarden.
Timer med håndarbeid er vel hvor de har mest å by på i langtvekkistan. Kostnadene til en dress fra en gentleman i SR kan vel sysselsette en hel landsby der med håndarbeid i flere måneder.
Så er en engelskmann bedre til å sy enn 10 av de aller beste vietnameserne?
Snakker ikke om det masseproduserte, men å bruke samme summer.
Bildet der jeg løfter hendene viser en typisk fenomen ved engelske dresser; bolen holder formen selv om armene løftes. Det kommer av de smale armhullene som er så typisk for skreddersydde dresser.
Slipset er jo først og fremst stygt. Det passer til nød til dressen, men regelen er at skjorte og slips skal høre sammen/komplimentere hverandre.
Skjortekragen er heller ikke pen, den er for spiss i forhold til hodeformen hans. Snippene skal strengt tatt gå under jakkeslagene.
Det er to faktorer som er prisdrivende når det kommer til dresser. Stoffet kan variere veldig i pris, og kan noen ganger være urimelig dyrt.
Så er det produksjonsmåten. Der er det mye som drar prisen opp.
En god dressjakke skal ha en indre struktur som består av lerret og noen ganger også hestehår - det er best for å transportere fukt. Denne indre strukturen er skjelettet som 'bærer' fôr og stoff, og gir jakken form.
Det er i hovedsak to måter å lage disse strukturene på. Den éne, og dyre, der flyter strukturen fritt mellom stoff og fôr. De ulike delene i strukturen, lerret og hestehår er festet med hundrevis av sting, og formet etter kundens kropp. Da vil dressen forme/falle mye penere og det blir mye mindre slitasje på dressen. Denne prosessen tar mange timer og driver prisen i været. Alle skreddere med respekt for seg selv gjør det på denne måten.
En mye enklere, og nesten utelukkende benyttet måte på ferdigjakker, er å lime disse lagene sammen og til selve stoffet i jakken. Den faller da ikke så fint, og vil etter noe bruk begynne å boble, og den slites raskere. Men - det går i en feil å lime, å sy tar som sagt lang tid.
Det går an å kjenne på en dressjakke om den er limt. Prøv å dra stoffe fra strukturen; lar det seg ikke gjøre er den limt, og ikke 'free floating chest piece'.
Så finnes det visse mellomformer, det deler av strukturen flyter, gjerne over brystet, mens resten er limt. Amerikanske og legendariske Brooks Brothers gjør det på denne måten med de rimeligste dressene sine.
Ellers er det vil håndsydde knapphull drive prisen, men det er vanlig på skreddersydde dresser. Samt at alle de 'vanskeligste' sømmene gjort for hånd; bl a innvendig erme i armhulen, skuldre, krage, fôr.
Det ble hektisk på fredag, måtte rett i bilen fra jobb og kjøre til femtiårsdag i Rauland. Derfor kommer bildene post festum.
Det er en av mine favoritdresser, den første som Thomas Mahon i English Cut laget til meg våren 2013, det er ikke ne beskope dress, men målsøm. Sydd i et ullstoff fra Porter and Harding, typisk året-rundt-vekt på stoffet. Den er ikke perfekt, ermene er en halv cm for lange, og det er antydning til neck gap på noen av bildene. Men dette er småpirk, for i det store og hele er jeg strålende fornøyd med den.
Skjorte er MTM fra Turnbull & Asser, slips fra CT, seler fra Alfred Thurston, strømper fra Falke og sko fra Crockett & Jones.
Har lyst å vise et med detaljer for å illustrere hvor dyktig tilskjæreren er. Han regnes som kanskje Englands beste.
Her ser dere hvor utrolig treffsikker han er på mønster-pass. Klaffene på lomma og det smale båndet over klaffen, og og mønsteret på ermet treffer helt nøyaktig. Ikke lett med rutemønster, og mange tilskjærere slurver med dette. Dette er presisjonsarbeid og ikke ofte å se.
På side-strammeren har han ikke truffet like presist, men den passer greit med mønsteret på linningen.
Tror jeg ga et par og 20.000,-. Husker ikke helt.
Mengden av håndarbeid driver prisen opp.
Den siste dressen jeg bestilte fra dem i februar betalte jeg £2.250 for, det er vel ca 24.500 NOK. Det var en variant med maksimal håndarbeid, men likevel målsøm.
I tillegg kommer utgiftene til minst to turer; én for tilpasning og én for henting av dressen. Billetter til London trenger ikke koste all verden.
I dag utfordrer jeg skjebnen - røde slips står lavt i kurs i sartoriale kretser.
Jakken er bespoke fra W&S i ett tweedstoff fra den fantastiske forhandleren W Bill. Har blitt en del plagg derfra. Denne er fra 2015.
Skjorte og PS er fra CT, seler fra Alfred Thurston. Slips fra Harvie & Hudson.
Buksene er målsøm fra Manning & Manning i et stoff fra Holland & Sherry. Den fikk jeg laget i 2009.
Strømper fra Falke og sko er oxfords fra Bromley & Russell.
Heller ikke i dag er antrekket perfekt; ermene er ca 1 cm for korte, og selene er alt for lange, men jeg har ikke orket fikse noen av dem. Eller kanskje jeg bare gjør meg til.
Likte overkroppen. slipset var pent, men på dette bildet så buksene lyseblå ut. Det hadde vært stilig det! .. ikke den byduegrå kommunalpolitikerfargen.
Likte overkroppen. slipset var pent, men på dette bildet så buksene lyseblå ut. Det hadde vært stilig det! .. ikke den byduegrå kommunalpolitikerfargen.
Kanskje det hadde funket med lyseblå ullbukser, hvem vet. Redd det hadde blitt litt vel try-hard.
Mørk blå overdel og grå i ymse nyanser nedentil + blå skjorte er vel det mest tradisjonelle fargekomboen kan gå med. Det er nok litt kjedelig for mange, men jeg liker det.
Det er mulig skreddersvermerne har aversjoner mot røde slips, men det er utropstegn på de nesten signalrøde bukseselene, så tror jeg du kan gå enda et hakk opp på RED TIE ... understatement er det ikke, men alt til sin tid. Noen ganger lavmælt og avmålt, andre ganger mer høylytt og frampå.
EDIT: den rutedressen i #91 & #92 ser virkelig sober ut. Skjønner godt at den er en favoritt. Så godt som perfekt passing av linjene / rutene. Linningen må vel nesten uansett leve sitt eget liv i den sammenhengen.
Jeg er ikke sikker på hvorfor røde slips er a no go i skredderikretser, kanskje det bare har gått av moten - men som fargesymbol assosieres rødt med makt. Derfor ser en ofte ledere i røde slips. Kan ha å gjøre med at det er en svært synlig farge.
Jeg har rødere slips enn det jeg brukte i går, men det er ikke alltid lett å finne anledninger eller antrekk å bruke det til.
Regelen er at skjorte og slips alltid skal forholde seg til hverandre, og at den fargen det er minst av i skjorten skal det være mest av i slipset. Det er en safe måte å sette sammen på. Hvis skjorte og slips har mønster, må størrelsen være stor nok for å unngå visuelt kaos.
Slipset skal ha en dypere fargetone enn skjorten, eventuelt være i kontrastfarge - men da må de ha omtrent like mye hvitt i seg.
Det kan gå an å ha lysere farge på slipset enn på skjorten - men da er en i et farlig terreng, for her kan det lett gå feil.
Èn-knapps jakker er ikke dagligdags, selv om en kan finne dem en sjelden gang på ferdigdresser. Jeg synes det gir et ryddigere inntrykk enn med to knapper. Tre knapper passer ikke så godt til min fasong, og moten med å ha en tre knapps-jakke men rulle slaget og bruke den som en to-knapps synes jeg ikke noe om.
Denne jakken fikk jeg laget i fjor vinter hos W&S.
Skjorte og slips er fra CT.
PS er fra Kent Wang.
Seler er fra Alfred Thurston.
Buksene er bespoke fra W&S, laget i 2014 fra et stoff fra Holland & Sherry.
Strømper fra Pantherella og sko fra Alfred Sargent.
Ser nok at jeg med hell kunne valgt noen lysere sko og litt mer spenstige strømper, nå blir liksom all oppmerksomhet konsentrert til overdelen av antrekket. Ellers synes jeg at jeg har forlatt heimen i mer miserabelt utseende enn i dag.
Fikk nettopp mail om at å bruke koden KJXX9A7TA739 så vil en få 20% avslag hos Charles Tyrwhitt.
Husk frakt og norsk toll/moms (ca 25%) kommer i tillegg.
Sjøl pleier jeg å bestille pr telefon og plukke varene opp i butikken i Jermyn Street, eller det det måtte passe. Da er det ingen frakt, og jeg kan få refundert britisk vat - ca 15% av kjøpsprisen.
Dagens dress oppsto som et eksperiment i 2014. Jeg fant dette fine ullstoffet i twill fra Holland & Sherry, likte jakkene til English Cut, men syntes han lagde buksene for vide. Derfor ville jeg ha dem laget hos en annen skredder, Manning & Manning, han fikk de bedre til - syntes jeg den gang.
Skjorten er fra CT, det er også PS og slips. Det er forresten et av de eldste slipsene jeg har. Selene er fra Alfred Thurston, som vanlig. Og for å terge Gjestemedlem, som ikke ser forskjell på tøffel og sko, har jeg tatt på meg et par loafers, disse er håndlaget av spanske Carmina. Samtidig som dressen er kommunegrå, da. Er jo også et irritasjonsmoment vil jeg tro.
Buksene kunne med hell vært heist litt lengre opp, ellers vet jeg ikke hvor vellykket skjorte/slips/PS-komboen ble i dag. Det er fire mønster som skal mikses, og det er relativt krevende. Rett og slett litt kjedelig.
Takk for det, JackX.
Jeg bruker røde slips fordi jeg liker det.
Det er moter i den sartoriale verden og, selv om de pretenderer å være opptatt av tidløs stil og klassisk uttrykk. Ett av de mest kleine greiene for min del er når tre-knappsjakker brukes som to. Ser helt merkelig ut med det knapphullet i ene jakkeslaget.
En slags sommerdag i Stavangistan i dag - så lenge det varer. Enn så lenge trengs det en lett og luftig jakke til og noen tynnere bukser.
Jakke og skjorte er bespoke fra W&S, og dem fikk jeg laget i fjor.
Buksene er målsøm i gabardin fra Gieves & Hawkes, som jeg fikk laget året før, i 2015.
Selene er kanskje uvante for noen, men dette er de tradisjonelle britiske selene, laget i filt av Alfred Thurston. De regnes egentlig som vinterseler.
Slips fra Kent Wang, PS fra svenske Berg & Berg.
Strømper er fra Falke, og er ganske snaisne, siden de er ulik på høyre og venstre fot - akkurat som sko. Og de er fra Crockett & Jones.
Den observante seer vil merke seg at flere slips er hentet frem før valget falt på å holde paletten relativt monokrom i dag.
Nei, det er den TVR-en som befinner seg i mitt nabolag, som Deph opplyser om. Er ikke lov å lenke til Finn, men det er vel bare en TVR til salgs pt. Men morsomt nok at du tror det dreide seg om en påfuglbil.
Ok, men nei. Not my cup of tea.
For harde linjer og for 70-tallsestetikk, selv om den er fra tiåret etter. Det panseret ser btw ut som snuten på en mynde.
Og hvem vil kjøre i en hvit cabro? Hvit både inni og utenpå! Er du helt homo, eller???
Nei, jeg er nok mer for en trøtt tysker eller seff en Aston Martin av litt eldre årgang.
Ok, men nei. Not my cup of tea.
For harde linjer og for 70-tallsestetikk, selv om den er fra tiåret etter. Det panseret ser btw ut som snuten på en mynde.
Og hvem vil kjøre i en hvit cabro? Hvit både inni og utenpå! Er du helt homo, eller???
Nei, jeg er nok mer for en trøtt tysker eller seff en Aston Martin av litt eldre årgang.
Aston Martin og Jaguar fra enhver årgang er flott (med få unntak), trøtte tyskere gjør meg bare enda mer søvnig. Hvit cab er vel veldig 80s, og klassisk på enkelte bilmerker og modeller. For eksempel ville jeg neppe valgt en lyseblå bil hvis det ikke var en klassisk britisk sportsmodell. Nå er vel den betydelig eldre 3000M-kupeen til TVR adskillig mer min cup of tea enn den åttitalleren som Einar skal selge. Den er litt Miami Vice, som TT skriver. Jeg har nok mer til felles med den forsofne og blå seksti/syttitalls-hipsteren i Steely Dans univers enn jappetypene i Miami-Dade Police Dept.
Synes også DS er utrolig vakre biler og er innenfor det klassiske universet, men med en helt egenartet og fullendt form. Enkle linjer der detaljene hele tiden er underordnet helheten. Kunne mer enn gjerne kjørt i en slik, noe jeg dessverre aldri har fått muligheten til. Men hvem vet, den som venter på noe godt, må som kjent ofte vente ganske lenge...
Formen er like latterlig enkel og fullendt som en stol av Le Corbusier.
Den er genial, og nesten frekk, i all sin selvfølgelighet. Mea gusta.
Dress down Friday. Fargene lyver litt - som de alltid gjør på bilder.
Jakke - MTM fra Gieves & Hawkes
Skjorte, slips og chino fra CT
PS fra Kent Wang
Strømper fra Falke
Sko fra Loake
Den jakken er ikke bedre enn den må være, skulderlinjen er ujevn og det er noe neck gap.
Klær skal fremheve våre mest flatterende sider, og kamuflere våre skavanker.
Belter hører ikke med til et herreantrekk, det er med på å skape en visuelt stoppunkt og drar oppmerksomhet dit de fleste av oss middelaldrende ikke vil ha den.
Når det gjelder fall, så er heller ikke belte en god løsning. Det strammer rundt livet, som for noen av oss gir den litt tvilsomme muffinseffekten.
Klær skal henge fra skuldrene, derfor seler - eller ingenting, som i dag.
Jakke, skjorte og slips - CT.
PS - Berg og Berg.
Chinos - Docker's.
Strømper - Pantherella.
Sko - oxfords semi-brogues fra Allen Edmonds.
Fotspor - pussestøv fra byggeplassen.
Jakken har btw den typisk britiske 'ticket pocket', en mindre lomme over høyre lomme - elsket og hatet.
Skikkelige dresser har en liten hempe, en tråd på baksiden av jakkeslaget, det er for å holde stilken på knapphullsblomsten på plass. Akkurat slik du legger ut bilde av, selv om på det øverste bildet har vedkommende velutviklet diskresjon; det er ikek hele blomsten som skal bak jakkeslaget, bare stilken.
Det er bare en vanlig tvinnet bomullstråd, og koster nada, men det er en liten detalj som viser at de som har laget dressen setter pris på tradisjoner.
Tyggisklysene som du kaller dem, er egentlig mansjettknapper/silkeknuter til å bruke på skjorter med doble mansjetter - som et alternativ til tradisjonelle mansjettknapper. Selve knuten kalles 'apehånd' kunne en speiderleder fortelle meg for noen år siden.
Siden jeg synes å ha blomst i knapphullet er over the top, og ikke liker klokkekjeder og alskens rot som noen stapper inn der og som du så grundig dokumenterer - men samtidig ønsker å ha litt pynt, fant jeg ut at disse apehendene kunne gjøre nytten. Og så har det blitt sånn, da. Ikke koster de all verden heller, du finner dem på disken i en hver skjortebutikk i Jermyn Street. Jeg har også sett dem i Bogstadveien, da stygt overpriset.
