En salig blanding? Inspirert av helgens pride?
Hehehe.
Mer at det var dyrt og billig, spansk, brittisk, tysk, og amerikansk sammen.
Prideparaden var en utrolig opplevelse, og det kom både én og tretten tårer i løpet av turen på lørdag.
45.000 mennesker gikk i paraden og kanskje innpå 250.000 sto og heiet på. Helt utrolig hva som har skjedd i min levetid.
Du vet jeg vokste opp på 70-tallet; da var homo det verste skjellsordet som fantes, og det var ikke et rykte en person ville ha på seg.
Ingen var både åpen og stolt, det fantes ikke. Homo ble sett på som en sykdom, et tegn på moralsk og menneskelig forfall, det var en synd og det var forbudt. Homofile og lesbiske møttes i skjul, under dekke av navnet til intetsigende organisasjoner. Det var en usynlig gruppe, fordømt og hånet av majoriteten. Politiet plaget homser og kirken fordømte dem. Psykiatrien ville kurere dem.
Men det skjer en voldsom endring, bare de siste årene.
I paraden gikk regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter, 140 uniformerte politifolk, folk fra Forsvaret, kirken, Garden, fengselsvesenet, mange av de store organisasjonene, og brannfolk, sykepleiere, haugevis av yrkesorganisasjoner og så og si alle de politiske partiene på Stortinget - tror det kun var KrF jeg ikke så.
Men Hareide gikk jo i fjor, modig gjort for ha fikk litt pepper for det.
Høyre, Frp og Frpu hadde store og vitale seksjoner i paraden. Og Rødt hadde selvsagt kastet seg med, Sp, Venstre, og MGD.
Vi var mellom 80 og 100 psykologer som gikk med egen parole der logoen var i regnbuefarger.
Jeg er kanskje en gammel sentimental dust, men det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan holdningene har endret seg på få år.
Som en kuriositet så havnet jeg på samme fly som Tor Berger Jørgensen, biskop emeritus av Sør-Hålogaland, både til og fra Oslo. Og siden han gikk i paraden i fjor, antok jeg han skulle det i år også. Tilbake på Sola tok jeg kontakt med han og spurte om vi hadde vært i samme ærend. Men det hadde han ikke, ikke i år. Han hadde vært på pilegrimsvandring på Selja.
Men tenk på det, flertallet av biskopene støtter samkjønnet kirkelig vigsel. Det er en utrolig utvikling, selv om den holder på å føre til kirkesplittelse.
Så hører det med at alle rettigheter kan mistes, ingen ting må tas for gitt. En hver seier må forsvares, og selv om vi har kommet veldig, veldig langt i Norge så skal vi ikke gå lengre enn til vår store nabo i øst, Russland, der gir samfunnet LHBT-folk ingen beskyttelse. De lever under svært farlige forhold der myndighetene ikke bare vender ryggen til - men aktivt applauderer overgrep mot LHBT-folk.
Og selv om vi har kommet langt, kanskje lengst i verden, så skal vi ikke overse at de tre vanligste skjellsord blant ungdom er 'hore, jøde og homo'.
Det kan komme tilbakeslag, og det kan være at under en seksualpolitisk liberalisering hos en elite i de store byene, hos opinionsdannere og de med rell og formell makt - så er det fremdeles mange fordommer blant folk rundt omkring i landet.
spesielt transpersoner opplever mye negativt, ikke minst på nettet.
Men for meg var det en stor opplevelse. Viktig å ha vært der.
