Veldig interessant. Takk!
Dette fører selvsagt til tankespinn om løsning:
La oss si at vi oppløser dagens demokratiske og republikanske parti, og erstatter de med en variant hvor det finnes f.eks fem ulike partier (eller fler).
Vil dette kunne redusere det ekstreme fokuset på motparten, siden det finnes så mange forskjellige motparter? At det blir mer nyanserte motsetninger fremfor den ekstreme polariseringen? At man har så mange nyanserte motparter at man tilogmed kan finne på å ville samarbeide med noen av dem? (edit: eller ihvertfall respektere noen av dem?)
Om jeg skal forsøke meg på en teori: dette bunner i rasisme og oppblusset nativisme, igjen koblet til hva man i USA kaller originalisme. Jeg skal ta dem for meg, men miksen gjør at jeg tror skillelinjene vil bestå, uavhengig av politisk farge. Noe helt annet er om det er mulig å bryte opp eksisterende politiske system, eller om det er for godt forankret. (Det har vært andre politiske partier med gjennomslag i USA, men Dem/GOP har dominert siden 1950-tallet, uten at andre har klart å bryte inn.)
I tillegg har vi kampen mellom delstater og føderasjon, med helt egne utfordringer.
Rasisme - folk i sørstatene var overveiende demokrater, inntil Borgerrettighetsakten som Lyndon B. Johnson innførte. Da snudde sørstatene tvert og ble republikanerland. Og det til tross for at det var republikanere i Kongressen som ga Johnson det nødvendige flertallet (flere fra GOP som støttet akten enn Dem). Godt ut på 1960-tallet var det Whites Only områder i sørstatene og aktens inngripen i dette ble ansett som en et overgrep fra Washington D.C., å likne med general Shermans herjinger etter Borgerkrigen. Det nøret opp om hatet fra dengang og har bare gitt det mer næring i ettertid. Koblet med vanskeligere økonomiske tider har kampen mot "de andre" bare tiltatt.
Nativisme - og det fører oss til amerikansk nativisme, oppfatningen om at noen har større rett "til å være her" enn andre. Den har endret farge over tid, først var motstanden rettet mot katolikker, deretter tyskere, så forskjellige andre folkeslag. Irer ble sett ned på i lang tid, for eksempel. Woodrow Wilson innførte strenge restriksjoner på skandinavers (og spesielt nordmenns) forsamlingsrett og innførte forbud mot å bruke norsk i aviser, o.l., for eksempel -- fordi man anså at dette hindret assimilasjon. Den nativistiske impulsen i USA er blodsterk og trues nå av nye grupper som dominerer økonomisk (spesielt asiater). Enkelte tror at GOP-ledernes omfavning av russere og russisk kapital er en funksjon av at man fant disse mer spiselige enn asiatene, som også har økonomisk makt. (Selv senatets majoritetsleder, Mitch McConnell, har mottatt store midler fra Russland).
Mer om amerikansk nativisme her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Nativism_(politics)#United_States
Originalisme: Å tolke grunnloven "etter grunnleggernes intensjon". En merkelig øvelse, som om en nasjon ikke utvikler seg over tid (og som om vi skulle beholdt Jødeparagrafen, f.eks.). Dette står også veldig sterkt i USA og er hovedårsak til at man ønsker en Konstitusjonell konvensjon av delstater som skal slette grunnlovstillegg som har gitt for store rettigheter til grupper som rasister og nativister er mot. Avdøde dommer Scalia var en ihuga originalist og dette var årsaken til at man ikke ville at Obama skulle utnevne en høyesterettsdommer, fordi man ville sikre fortsatt fortolkning i retning originalisme.
https://en.wikipedia.org/wiki/Originalism
Om du er troende, originalist, nativist og kanskje rasist, så er du en god og patriotisk amerikaner blant de mest fanatiske. Men disse utgjør også en kraft som ulike pressgrupper og interessegrupper har visst å utnytte, for å bære sine saker inn i politikken. (Heritage Foundation, American Enterprise Institute, etc).
På motsatt side demokratene, som av motsatt fløy anses som ute etter å bryte ned samfunnet, og der den største fornærmelsen var "a black president in the White House". Da Obama ble innsatt, innledet republikanske ledere obstruksjonspolitikken som skulle føres på alle fronter mot at "et mindreverdig menneske" hadde tusket til seg presidentembedet - enhver påstand/løgn/omskrivning var lov, bare den la sperrer for Obama:
The Victory of ‘No’ - POLITICO Magazine
Trump bedriver nå systematisk fjerning av alt Obama innførte (i dag tar han avtalen med Cuba) og vet at så lenge han gjør slikt, vil han ha et fundament.
Om man løfter blikket og ser USA under ett, så er det for store motsetninger innenfor landets grenser til at man kan ordne opp med en partipolitisk struktur. Mange guvernører har tidligere uttalt at de ønsker å bryte ut av føderasjonen (secession) når demokratene har hatt for stor makt; en konstitusjonell konvensjon vil ha som mål å bryte ned føderasjonen ved å skjære tungt i dens budsjett og innflytelse, og å føre makt tilbake til delstatene. (Ironisk nok er delstater med størst hat til D.C. også de delstatene som mottar mest føderal støtte fra D.C. og som betaler minst inn til D.C.).
USAs problem kan kun løses ved at landet frivillig (eller etter et slagsmål eller flere) løses opp i regioner, fordi de innbyrdes regionale forskjellene er så store, på alle områder. I 1981 skrev Garreau om De ni nasjonene:
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Nine_Nations_of_North_America
Hans tanker er blitt tatt opp igjen på akademisk og politisk plan mange ganger, og seriøst. For utenforstående er det lett å se for seg USA som ett land, men det er egentlig 50 forskjellige delstater, med egne guvernører og "kongress/delstatsforsamling", som også har representanter i D.C. -- og som tidligere har utkjempet både borgerkrig og andre stridigheter innbyrdes.
Alle "vet" at USA ikke kan fortsette å forbruke 25% av verdens energi og 30% av verdens ressurser, til 4,5% av verdens befolkning, når dette forbruket er basert på gjeld. Fordi delstatsøkonomier, spesielt i originalist/nativist/rasiststatene lider, innbiller man seg at det ville gått langt bedre om "det ikke gikk så mye penger til Washington D.C.". Da ser man selvsagt bort fra at det er nettopp disse statene som mottar mest penger derfra, og som selv skaper minst.
Det finnes ikke noen fredelig politisk løsning på USAs problemer. Hva som enn skjer, så vil det være turbulent og uoversiktlig, mer Ukrainsk slagsmål i nasjonalforsamlingen enn noe annet.
Da Obama holdt sin første tale til Kongressen ropte Joe Wilson fra South Carolina ut "You lie!". Det kom burop i forsamlingen, dette var uhørt. (Dvs, på 1800-tallet utkjempet de både dueller og slagsmål, men nå var vi jo i 2009).
Etter dette fikk Wilson millioner av dollar i bidrag fra folk som støttet ham og i en periode var han en stor helt på republikansk side.
Trump ble politisk "interessant" med sin mangeårige kampanje for å bevise at Obama ikke hadde rett til å være president, fordi hans fødselssertifikat var en forfalskning.