Husk at jødedom på samme tid er en religion og en etnisk identitet. Er mange jøder som ikke er religiøse men som likevel er veldig opptatt av den jødiske identiteten sin. Men er også mange, særlig i USA, som ikke bryr seg så mye om den jødiske identiteten. Har nok inntrykk av at en del jødiske musikere og artister er i den kategorien!
|
Tilbake til enkelheten (og musikken)
- Trådstarter Olav2
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ok, en israelsk rocke-mann til før jeg tar kvelden: Shlomo Artzi.
Artzi har en helt særegen posisjon i israelsk musikk. Han har vært den store israelske rocke-poeten gjennom 40 år. Hvis man tenker seg en slags blanding av hvordan folk ser på Bruce Springsteen og Leonard Cohen, så er man ca ved den statusen han har i Israel.
Her er en låt som til og med har engelsk teksting. Men den engelske oversettelsen mister jo noe av det poetiske uttrykket og er ikke 100% presis IMO.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
I was cooler than winter! Still am, but a tiny bit softer now.
Kiss hadde én Discosang. Kiss må tas som det de er. Ingen har noensinne sagt at ikke hovedmålet var å tjene penger, og Simmons er en jævel på merch og markedsføring. Frem til ca. 1980 leverte de noen bra plater også.
Det er det ingen som påstår, men han er nå engang født i Haifa. Tilbake til Kiss så var det et band som jeg intenst mislikte som tenåring, opptatt av punk og ekthet som jeg var. Rockesirkus for "barn" med discotakter var ikke noe for en gutt med punk som rettesnor samt Led Zeppelin og Black Sabbath som foretrukne artister på hardrock/heavyscenen. Som den fordomsfulle rårockeren jeg var så lot jeg meg ikke sjarmere av barnslig ansiktsmaling, breibeint positur og ei obskønt lang utstrakt tunge.
På den andre siden mislikte jeg også Abba, nyere Bee Gees og disco generelt i 1980/81. Det var meninger jeg kjapt la fra meg da jeg fikk åpnet ørene litt mer og etterhvert spilte som resident DJ for lukkede selskaper på Den Grønne Perle, et selskapslokale med skjenkerett og full DJ-rigg med 2x1200 og Klipsch LaScala.
Jeg var heldigvis ikke "for kul", og syntes Kiss var ekstremt tøft. Jeg oppdaget dem jo for protokollen i tidlig barneskolealder, og samlet Kisskort fra Stjerneposen. Good times! ...så kom Twisted Sister, WASP og så Metallica. Sånn har det fortsatt.
Skal ikke mye til på Haugalandet, da.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Jeg, som reiste land og strand i Skandinavia med übercoole artister? Pføy... (skal dog innrømme at det var fire, fem år etter at jeg mislikte Kiss).
Skal ikke mye til på Haugalandet, da.
Nå siktet jeg til at vintrene ikke er så kalde i Haugeby, men....
Jeg, som reiste land og strand i Skandinavia med übercoole artister? Pføy... (skal dog innrømme at det var fire, fem år etter at jeg mislikte Kiss).
Skal ikke mye til på Haugalandet, da.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Aha, det skal da også innrømmes at turnébesøk i Nord-Norge foregikk i midnattsolens sesong, så da skal jeg gi deg rett. Eneste erfaring med skikkelig vinter er nok vinterferie og påske på Seljestad.
Nå siktet jeg til at vintrene ikke er så kalde i Haugeby, men....
Jeg, som reiste land og strand i Skandinavia med übercoole artister? Pføy... (skal dog innrømme at det var fire, fem år etter at jeg mislikte Kiss).
Skal ikke mye til på Haugalandet, da.
FLOYD TOOLE, 3. UTGAVE
I påvente av Floyd Tooles tredjeutgave av boken "Sound Reproduction" snappet jeg opp et ferskt sitat fra Toole. Jeg tror sitatet er av interesse for flere lesere av denne tråden:
"My entire lifetime's work began with a series of blind listening tests in 1966 at the National Research Council of Canada. It produced surprising results - people could reliably hear differences between loudspeakers, they generally agreed on which ones sounded good, and those that sounded good exhibited the best looking measurements. For me, the aspiring scientist, this seemed eminently logical, but for me, the audiophile, this was contradiction of popular beliefs. For the next fifty years my colleagues and I, and other researchers around the world have pursued the underlying truths, encountering more eye-opening revelations. The scientific process begins with double-blind listening tests - if something sounds good, it is good. If not, we need to discover why and chase down the gremlins. All of our listening tests involved comparisons of three or four loudspeakers, presented in randomized sequences. In the beginning we compared single loudspeakers for simplicity, but later discovered that listeners heard more problems and were more critical when listening in mono than in stereo. Several stereo vs. mono tests since then have shown that winners in the mono tests also win the stereo tests. The latest tests show that we are even less critical in multichannel comparisons. Interesting. The reality is that much of what we hear is mono - the dominating center channel in movies, the hard left and right, and the double-mono phantom center in stereo.
Having multiple loudspeakers in the comparisons helps listeners to separate the timbral contributions of the loudspeakers from the essential timbre of the recordings. A simple A vs.B test is a start, but if the speakers share the same problem it is not likely to be noticed. It is a remarkable feat that two ears and a brain perform in such tests. They are able to substantially separate the sound of the loudspeaker from the sound of the room it is in (except at low frequencies where the room dominates). They separate the timbral contributions of the loudspeakers from the inherent timbre of the recordings - even with studio recordings for which there is no "live" reference. The fact that listeners with normal hearing agree on what is good indicates that they are not only recognizing excellence, but are rejecting unnatural sounds. Listener comments usually describe shortcomings of flawed loudspeakers - sometimes at length and in colorful language - but reward more neutral loudspeakers with simple words of praise. If given the opportunity in an unbiased situation, humans are remarkably good "measuring instruments". In non-blind tests anything is possible.
Even now, I know of almost nobody who follows that degree of scientific rigor within the consumer or professional audio domains. It happens in some university research investigations, but most of the information available to consumers and professionals is seriously inadequate. Most loudspeaker specifications are an insult to intelligence forcing us to choose on the basis of imperfect listening evaluations and/or other persons' opinions. In product reviews we get few or no measurements, and subjective evaluations of the "take it home and listen to it" kind, where the test product is known, adaptation (a.k.a. breaking in) and bias are omnipresent. It doesn't mean they are without merit, but it does mean that opportunities for error are present. When a review begins with a sentence like: "I have always liked ##### loudspeakers" one can anticipate the conclusion, whatever the true merits of the product. Without trustworthy measurements the reader is at a severe disadvantage.
Fortunately a few consumer audio publications show measurements and some of them are reasonably accurate, although not everything one might wish for gets measured. Still, it indicates an admirable respect for the technical side of audio. If measurements indicate a poor performance and the subjective reviewer raves there is something wrong. It happens. Professional publications almost totally ignore measurements raising the question, who is more professional?
It takes time and money to do good product evaluations, and publishers and reviewers have lives to live and expenses to cover. Making meaningful loudspeaker measurements is not easy. Anechoic chambers are rare and very expensive, but the great outdoors or a large room can, with modern measurement methods, provide very useful data. However a loudspeaker cannot be described in a single curve, and the multiple curves that result from comprehensive measurements need to be processed to reveal to the eyes what the ears hear.
Over the years we have learned that human listeners cannot hear everything we can measure, and the possibility exists that there are things we can hear that we cannot measure. The problem with measurements is that they need to be in a form that correlates with audibility - not all are. E.g. we basically do not hear the ringing of resonances but we are very sensitive to the spectral component - the bump in the frequency response. That can be confidently identified in high resolution measurements of the right kind. Surprisingly, by this metric, we are less sensitive to high-Q resonances than lower Q ones. This is an example of the eyes anticipating what we hear, and being wrong.
It turns out that humans are essentially phase deaf, and can tolerate up to 2 ms of group delay. Non-linear distortions are tolerated at frighteningly high measured levels (LPs are a perfect example of more coming off the medium than went in) - simultaneous masking is at work on our behalf. So, right away we see an opportunity for the "we can't measure what we can hear" argument. It is absolutely true for some of the traditional audio measurements.
In the digital domain one cannot deny the existence of digital jitter. The question is "how audible is it?", "what are its effects on what we hear?" What are the technical metrics that correlate with audibility? The existence of a "distortion" does not ensure its audibility, but if it is audible, then let's nail down some meaningful metrics of it and establish thresholds of audibility. "Zero" is always an admirable objective for distortions of any kind, but in the real world it is not necessary.
Imaging is an undefined parameter, yet people routinely talk about being affected by everything in the playback chain, and some things that aren't, up to an including the plug that goes into a wall outlet. It clearly means different things to different people, and different people exhibit different expectations. I did my PhD on sound localization, so I have followed this topic with great interest. See for example, pages 126-138 in my existing book where three pairs of loudspeakers were compared - double blind - using positional substitution in the same room. Listeners responded in detail on sound quality and imaging. The evidence to date indicates that the principal determinant of a soundstage is the recording itself - the microphone choice and placement, and electronic control-room manipulations that went into it. For playback the principal requirement is that the direct sounds from the left and right loudspeakers be identical. Distortions in the signal paths are merged with the signal itself and become part of the soundstage.
Loudspeaker directivity is also a factor, but the effects of reflections turn out to be much less of a problem than might have been believed - instinct is not always right. This is especially true if the loudspeakers have relatively constant directivity with frequency, a parameter that is very rarely measured. When the timbral signature of the reflection is different from that of the direct sound, the reflection becomes more apparent. Significant lateral reflections have been shown to have insignificant effect on placement or precision of stereo images, again counterintuitive. The explanation: it is the direct sound that is responsible for sound localization. However reflected sounds can modify the sense of space which may or may not be desired. They also fill in the massive 2 kHz dip in the phantom center image spectrum (caused by acoustical crosstalk), so some reflected sound actually improves the sound quality of the featured artist in stereo reproduction. That is another reason to have a center channel.
I consider "envelopment" to be an important component of imaging. The impression of being in an acoustical space with the performers is the most important parameter of concert halls. It is deficient in two-channel stereo, as I explained in detail in my book, but multichannel audio can deliver as much of it as a recording engineer decides to incorporate. Upmixing of stereo to multiple channels is often a pleasurable addition, but some of the popular algorithms are - for my taste - overly aggressive in sending signals to the surround loudspeakers. Some experimentation with system setup may be required to find a good balance between leaving the soundstage intact, while adding the right amount of envelopment information.
All of this and much more is discussed in my new nearly 500 page book out in August if all goes well. The last chapter is a display of anechoic measurements on 50 years of loudspeakers. It is obvious that great improvements have been made. It is also obvious that over that entire period most loudspeaker designers started with the same objective: a flat, smooth on-axis frequency response. As the years passed they were able to achieve it more closely, and at the same time improve the off-axis response: the frequency dependent directivity. Sound quality improved. Both professional monitor loudspeakers and consumer loudspeakers benefitted. Now, the best of both domains are essentially identical in sound quality, and neutral is the objective. That is what we need in the audio industry, but sadly folklore and fantasy are still influential in both domains.
One always needs to remember the existence of the "circle of confusion" (the recordings we play back are influenced by the loudspeakers used in the recording process). We know how to make very "neutral" loudspeakers; transparent "windows" through which to view the art. But even the most perfect loudspeakers cannot always sound perfect - recordings are now the weak link. The recording industry is gradually adopting neutral loudspeakers as the new norm, but there are holdouts, mostly at the mixing end of the process. I think I hear their personal biases in some recordings. However smart mastering engineers are aware of the problem and can fix it before it gets into the final product.
I had a recording engineer at my home a week or so ago. He is successful, has two studios and has strong opinions. We ended up listening to TIDAL streaming and music Blu-rays until 2 AM. He was very impressed and wants to come back for more. My home system is better than he has in his control rooms or his home. My room looks more like an art gallery than a high performance listening room. Good sound is possible mainly because the origin of that sound is properly designed loudspeakers. The sound field managed multiple subwoofers were a special bonus - smooth, deep non-resonant bass. Bass management is not only for home-theater-in-a-box systems.
It is not a mystery how to get superb sound quality. Price does not correlate at all well, except that small inexpensive loudspeakers cannot play as loud as larger, more substantial ones. The information explaining the process is in the public domain. There are no excuses for less than excellent sound. I love science!
And then we have the whole topic of auto room EQ. Lots to talk about there, but a topic for another time and post…
As William Gibson said: "the future is already here, it is just not evenly distributed yet" ".
Den nye boken kommer i august. Her er en lenke til en annonse med 30 prosents rabattkupong:
http://www.avsforum.com/forum/attachment.php?attachmentid=2192505&d=1497720714Sist redigert:
Ja, den mest åpenbare kritikken mot Toole & Co er at forskningen deres gir konsensuslyd, dvs. lyd som ingen misliker sterkt, men heller ikke gir enkeltpersoner spesielle opplevelser. ANM er vel en bærer av denne kritikken?Virker som en man men rimelig god bakkekontakt det
Selv mener jeg at det er Toole & Co som vil dra utviklingen fremover. Ta dere tid til en prøvelytt av M2 for å erfare et produkt som knyttes sterkt til Tooles forskning.AANM
Gjest
Tipper Toole og jeg står nærmere i vår tilnærming enn hva kritikken jeg har ytret skulle indikere.
Der ser du!
Opposites attract.
Eller er det like barn leker best?
;-)
PS: Nå skal det sies at jeg er meget kritisk til "gylne middelvei", konsensus etc. når slikt ikke fremmer nytenkning, bare en sortering av gamle ting (som preferanser der og da). Men det er en lang og vanskelig diskusjon...
Er det hjemme hos det de står en slik høyttaler?
Ja, den mest åpenbare kritikken mot Toole & Co er at forskningen deres gir konsensuslyd, dvs. lyd som ingen misliker sterkt, men heller ikke gir enkeltpersoner spesielle opplevelser. ANM er vel en bærer av denne kritikken?Virker som en man men rimelig god bakkekontakt det
Selv mener jeg at det er Toole & Co som vil dra utviklingen fremover. Ta dere tid til en prøvelytt av M2 for å erfare et produkt som knyttes sterkt til Tooles forskning.Jeg har lest boka til Toole, og synes den er strålende. Er ikke i tvil om at Toole har vært viktig for å bringe vitenskap og rasjonalitet inn i hifi-verdenen. Når det er sagt mener jeg at han ikke er noen "guru". Motstanden hans mot romkorreksjon er ikke helt i tråd med tiltroen hans til lyttetester feks, siden de lyttetestene jeg vet om som har blitt utført vitenskapelig har konkludert med at romkorreksjon oppleves positivt. Jeg synes også han har litt for liten ydmykhet i forhold til begrensningene i testene han og andre har utført. De siste studiene som har blitt gjort tyder på at fase faktisk spiller en rolle feks. Og jeg synes nok ikke Harman/JBL har vært de som har vært mest innovative innen hifi. Ja, M2 virker veldig bra. Men store deler av line-upen deres for hjemmemarkedet har bestått av tradisjonelle, passive, foroverfyrende boksehøyttalere. Lett å like, men bringer ikke verden fremover. Er andre selskaper jeg mener har vært mer innovative når det gjelder å komme på nye ting.AANM
Gjest
Forskjellen ligger vel hovedsakelig i at jeg satt opp et anlegg for egen del og trengte hverken forsøke å formalisere fremgangsmåten eller utelukke metoder Toole ikke liker eller konkurrerer med hans filosofi. Alle slike ambisiøse guruer vil jo fremstå som rettroende til egne dogmer og er i bunn og grunn subjektive som faen i all sin tilsynelatende objektivitet.
Faktumet er vel at denne leken er mer tilgivende enn visse skal ha det til og det skal ikke så mye til for å sette opp et relativt vellydende anlegg.
Enig. De guruene jeg har mest tillit til - både innenfor hifi og andre områder - er de som ikke er redde for å skifte mening eller innrømme at de tok feil. Toole tror jeg ikke har endret mening så ofte.
Det er Lydrommet som er importør av JBL og M2.
Er det hjemme hos det de står en slik høyttaler?
Ja, den mest åpenbare kritikken mot Toole & Co er at forskningen deres gir konsensuslyd, dvs. lyd som ingen misliker sterkt, men heller ikke gir enkeltpersoner spesielle opplevelser. ANM er vel en bærer av denne kritikken?Virker som en man men rimelig god bakkekontakt det
Selv mener jeg at det er Toole & Co som vil dra utviklingen fremover. Ta dere tid til en prøvelytt av M2 for å erfare et produkt som knyttes sterkt til Tooles forskning.
Hvor står Toole i spørsmålet om romkorreksjon?
La oss se hva Amir, han som driver nettstedet Audiosciencereview, skriver om det:
"Dr. Toole 100% believes in room correction for low frequencies. Indeed that is how his own system is running. Indeed he/harman consider it mandatory. As do I. Take his multi-sub recommendation. That configuration creates massive peaks in response which must be brought down with EQ.
Above transition frequencies, it is not that he is against it, but thinks people use it to correct for bad speakers that have poor off-axis response. His point is correct of course in that if you do anything upstream of the speaker, it acts on both direct and indirect sound. While this is true in theory, Dr. Olive's test that you mention did show a subjective improvement in correcting the directivity dip in B&W speakers".
Kilde: Dr. Toole's comments in anticipation to his new book on Acoustics and Psychoacoustics | Page 2 | Audio Science Review (ASR) Forum
Kanskje Toole har endret mening, blitt mer nyansert?Jeg tror kanskje Amir fremstiller Toole som mer diplomatisk enn han er... Det er jo ikke så lenge siden han omtalte romkorreksjon (antakelig da over schroeder-frekvensen) som "a disease in our industry". Poenget her er ikke å åpne en ny debatt om romkorreksjon, men bare å få fram at Toole ikke baserer hele sin tilnærming på lyttetester. For hvis han hadde gjort det, ville han vært "programforpliktet" til å si at romkorreksjon er av det gode.
Ja, jeg husker han ble sitert slik du skriver. Men det kan jo være at han sa det og samtidig mener at DSP-basert romkorreksjon kan ha sine fordeler i visse situasjoner. Bob Katz har vel også uttalt seg skeptisk til romkorreksjon, mens han nå lar verktøyet legge den siste finishen på verket.
Poenget mitt er at han kanskje er mer nyansert enn denne ene uttalelsen tilsier? Og Amir hevder jo at Toole bruker DSP-basert romkorreksjon selv?Nå skal jo Toole etter sigende skrive en del om dette i den nye utgaven av boka... så da får vi se! Men han har også tidligere vært skeptisk til romkorreksjon over schroeder.
Bob Katz tror jeg vel ikke har vært så skeptisk? Han snakker seg jo ofte varm om Acourate.
Spennende det han sier om refleksjoner. Men jeg stiller meg litt undrende til at han konkluderer at vi er fasedøve når andre undersøkelser viser det motsatte.
Viser vel bare at selv Toole ikke er annet enn et menneske.
Her er Katz om DSP-basert romkorreksjon:
https://www.digido.com/portfolio-item/digital-room-correction/
På meg virker det som om han var mer skeptisk før. Samtidig påpeker han en rekke forhold som digital romkorreksjon ikke kan eller bør brukes til.
Hans egen forskning tydet på det... Men nyere studier viser noe annet. Så ja, selv han klarer visst ikke helt oppdatere oppfatningene 100% etter empirien.
Kanskje han er skeptisk til andres tester...
Han påpeker jo hvor få gode tester som gjøres.
Uansett tenkte jeg å kjøpe den nye bokenAANM
Gjest
Og dette er vel første utgave hvor han ikke jobber for Harman?
Kanskje det betyr noe?
Glemte å skrive at det blir utgaven med stiv perm.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Floyd Toole synes jeg det står respekt av. Han har gjort enormt mye "drittjobb" slik at det er lagt et godt grunnlag som forskningen kan bygge videre på. Selvfølgelig lager han tolkninger av fakta til sin "virkelighet" i boka som alle andre, men kan nok knapt brukes som en allmengyldig sannhet den heller.
Det viktigste han har bidratt med er vel dokumentasjon av viktigheten av jevn power respons på en høyttaler og hvordan man måler dette. I en praktisk setting så gjør jo dette livet mye enklere for de som skal fjernselge og fjernkjøpe høyttalere.
For de som er over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk at homogene høyttalere uten store frekvens og tidsavvik låter bedre enn noenlunde samme høyttalere med avvik og på den måten er det ikke det store gjennombruddet for forbrukere. For proffbransjen ser jeg derimot at det kan være veldig nyttig å få den dokumentasjonen.
Hva Toole mener om romkorreksjon kan jeg ikke helt se nytteverdien av uannsett om han er for eller imot på generelt grunnlag.
Ja, det betyr noe tror jeg. Når man har kommersielle interesser i noe, preger det hvordan man tenker. Det tror jeg er en helt automatisk og ubevisst prosess som det er umulig å unngå helt, uansett hvor mye man prøver.
Og dette er vel første utgave hvor han ikke jobber for Harman?
Kanskje det betyr noe?
Glemte å skrive at det blir utgaven med stiv perm.
Da jeg leste boka hans, syntes jeg for eksempel det var rart at han ikke skrev mer om ulike typer høyttalere og sammenliknet dem med hverandre. Det er jo en naturlig ting å gjøre når han skal veilede sluttforbrukere. Men stort sett er det vanlige boksehøyttalere som blir undersøkt, pluss noen elektrostater (som alltid scorer dårlig i harman-testene). Men en naturlig konklusjon å trekke av veldig mye av det han skriver er feks at rundstrålere noen ganger vil være det beste alternativet. Han fokuserer på bred spredning, at refleksjoner er mindre forstyrrende når de er så like som mulig direktelyden, osv - hvorfor ikke prøve å gå all the way?
Men det blir aldri undersøkt seriøst i boka. Hvorfor? Det KAN ha noe å gjøre med at Harman så liten grunn til å undersøke det, fordi de antok at slike høyttalere ville være vanskelig å selge kommersielt. Da han gjorde undersøkelser i Canada i tiden før Harman, derimot, var det en bipolar høyttaler fra Mirage som visstnok scoret aller høyest. Husker ikke om det blir nevnt i boka, men det figurerer i hvert fall ikke særlig prominent. Konklusjonen er vel å ha en viss kritisk distanse, selv til folk som Toole
Nå er den i alle fall betalt og bestilt (men kommer ikke før i august). Så får vi se.
Ja, det betyr noe tror jeg. Når man har kommersielle interesser i noe, preger det hvordan man tenker. Det tror jeg er en helt automatisk og ubevisst prosess som det er umulig å unngå helt, uansett hvor mye man prøver.
Og dette er vel første utgave hvor han ikke jobber for Harman?
Kanskje det betyr noe?
Glemte å skrive at det blir utgaven med stiv perm.
Da jeg leste boka hans, syntes jeg for eksempel det var rart at han ikke skrev mer om ulike typer høyttalere og sammenliknet dem med hverandre. Det er jo en naturlig ting å gjøre når han skal veilede sluttforbrukere. Men stort sett er det vanlige boksehøyttalere som blir undersøkt, pluss noen elektrostater (som alltid scorer dårlig i harman-testene). Men en naturlig konklusjon å trekke av veldig mye av det han skriver er feks at rundstrålere noen ganger vil være det beste alternativet. Han fokuserer på bred spredning, at refleksjoner er mindre forstyrrende når de er så like som mulig direktelyden, osv - hvorfor ikke prøve å gå all the way?
Men det blir aldri undersøkt seriøst i boka. Hvorfor? Det KAN ha noe å gjøre med at Harman så liten grunn til å undersøke det, fordi de antok at slike høyttalere ville være vanskelig å selge kommersielt. Da han gjorde undersøkelser i Canada i tiden før Harman, derimot, var det en bipolar høyttaler fra Mirage som visstnok scoret aller høyest. Husker ikke om det blir nevnt i boka, men det figurerer i hvert fall ikke særlig prominent. Konklusjonen er vel å ha en viss kritisk distanse, selv til folk som Toole
;-)AANM
Gjest
Morsomt! Du åpner med "Respekt"! Resten av innlegget går ut på å prate ham ned med setninger som:Floyd Toole synes jeg det står respekt av. Han har gjort enormt mye "drittjobb" slik at det er lagt et godt grunnlag som forskningen kan bygge videre på. Selvfølgelig lager han tolkninger av fakta til sin "virkelighet" i boka som alle andre, men kan nok knapt brukes som en allmengyldig sannhet den heller.
Det viktigste han har bidratt med er vel dokumentasjon av viktigheten av jevn power respons på en høyttaler og hvordan man måler dette. I en praktisk setting så gjør jo dette livet mye enklere for de som skal fjernselge og fjernkjøpe høyttalere.
For de som er over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk at homogene høyttalere uten store frekvens og tidsavvik låter bedre enn noenlunde samme høyttalere med avvik og på den måten er det ikke det store gjennombruddet for forbrukere. For proffbransjen ser jeg derimot at det kan være veldig nyttig å få den dokumentasjonen.
Hva Toole mener om romkorreksjon kan jeg ikke helt se nytteverdien av uannsett om han er for eller imot på generelt grunnlag.
sin "virkelighet"
over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk
ikke det store gjennombruddet
kan jeg ikke helt se nytteverdien av
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Ha ha!
Morsomt! Du åpner med "Respekt"! Resten av innlegget går ut på å prate ham ned med setninger som:Floyd Toole synes jeg det står respekt av. Han har gjort enormt mye "drittjobb" slik at det er lagt et godt grunnlag som forskningen kan bygge videre på. Selvfølgelig lager han tolkninger av fakta til sin "virkelighet" i boka som alle andre, men kan nok knapt brukes som en allmengyldig sannhet den heller.
Det viktigste han har bidratt med er vel dokumentasjon av viktigheten av jevn power respons på en høyttaler og hvordan man måler dette. I en praktisk setting så gjør jo dette livet mye enklere for de som skal fjernselge og fjernkjøpe høyttalere.
For de som er over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk at homogene høyttalere uten store frekvens og tidsavvik låter bedre enn noenlunde samme høyttalere med avvik og på den måten er det ikke det store gjennombruddet for forbrukere. For proffbransjen ser jeg derimot at det kan være veldig nyttig å få den dokumentasjonen.
Hva Toole mener om romkorreksjon kan jeg ikke helt se nytteverdien av uannsett om han er for eller imot på generelt grunnlag.
sin "virkelighet"
over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk
ikke det store gjennombruddet
kan jeg ikke helt se nytteverdien av
Det er vel ikke den store motsetningen i å respektere hans arbeid med å gjøre unna grunnleggende dokumentasjon og samtidig påpeke at det er liten grunn til å forfekte det som en allmengyldig sannhet?
Jeg har ofte respekt for folk jeg er uenige med. Og mange jeg er enige med, har jeg liten respekt for.
Morsomt! Du åpner med "Respekt"! Resten av innlegget går ut på å prate ham ned med setninger som:Floyd Toole synes jeg det står respekt av. Han har gjort enormt mye "drittjobb" slik at det er lagt et godt grunnlag som forskningen kan bygge videre på. Selvfølgelig lager han tolkninger av fakta til sin "virkelighet" i boka som alle andre, men kan nok knapt brukes som en allmengyldig sannhet den heller.
Det viktigste han har bidratt med er vel dokumentasjon av viktigheten av jevn power respons på en høyttaler og hvordan man måler dette. I en praktisk setting så gjør jo dette livet mye enklere for de som skal fjernselge og fjernkjøpe høyttalere.
For de som er over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk at homogene høyttalere uten store frekvens og tidsavvik låter bedre enn noenlunde samme høyttalere med avvik og på den måten er det ikke det store gjennombruddet for forbrukere. For proffbransjen ser jeg derimot at det kan være veldig nyttig å få den dokumentasjonen.
Hva Toole mener om romkorreksjon kan jeg ikke helt se nytteverdien av uannsett om han er for eller imot på generelt grunnlag.
sin "virkelighet"
over snittet interessert i lyd har det nok alltid vært ganske logisk
ikke det store gjennombruddet
kan jeg ikke helt se nytteverdien av
Så det med respekt er en litt finurlig greie.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Klokere ord kan neppe ytres, eller don't follow leaders for å si det med en jødisk Nobel-vinners ord. Selvfølgelig må vi mindre erfarne i konstruksjon forholde oss til erfarne guruer som vi finner å være enige med i grove trekk, men det er hevet over enhver tvil at man bør holde en viss kritisk distanse til alle guruer. Har til dags dato ikke opplevd en guru som er fri for tullprat.
Sett bort fra Atle, selvsagt. Han lirer aldri av seg tullprat.
Tullprat.
Klokere ord kan neppe ytres, eller don't follow leaders for å si det med en jødisk Nobel-vinners ord. Selvfølgelig må vi mindre erfarne i konstruksjon forholde oss til erfarne guruer som vi finner å være enige med i grove trekk, men det er hevet over enhver tvil at man bør holde en viss kritisk distanse til alle guruer. Har til dags dato ikke opplevd en guru som er fri for tullprat.
Sett bort fra Atle, selvsagt. Han lirer aldri av seg tullprat.
;-)
Det er jaggu sant. Han må være den mest BS-frie person jeg kjenner, og jeg kjenner mange som ikke farer med tull og tøys.. Selv er jeg nok i motfase med TN
Klokere ord kan neppe ytres, eller don't follow leaders for å si det med en jødisk Nobel-vinners ord. Selvfølgelig må vi mindre erfarne i konstruksjon forholde oss til erfarne guruer som vi finner å være enige med i grove trekk, men det er hevet over enhver tvil at man bør holde en viss kritisk distanse til alle guruer. Har til dags dato ikke opplevd en guru som er fri for tullprat.
Sett bort fra Atle, selvsagt. Han lirer aldri av seg tullprat.
Kommer mye fruktbart ut av BS; bare spør bonden.
Det er jaggu sant. Han må være den mest BS-frie person jeg kjenner, og jeg kjenner mange som ikke farer med tull og tøys.. Selv er jeg nok i motfase med TN
Klokere ord kan neppe ytres, eller don't follow leaders for å si det med en jødisk Nobel-vinners ord. Selvfølgelig må vi mindre erfarne i konstruksjon forholde oss til erfarne guruer som vi finner å være enige med i grove trekk, men det er hevet over enhver tvil at man bør holde en viss kritisk distanse til alle guruer. Har til dags dato ikke opplevd en guru som er fri for tullprat.
Sett bort fra Atle, selvsagt. Han lirer aldri av seg tullprat.
;-) -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…