Gunnar_Brekke
Bransjeaktør
Syria er da ikke komplisert.
Det var en av de få velfungerende statene i området, der kristne, yasidier, sunni- og shia-muslimer
kunne leve fredlig ved siden av hverandre og ha samme rettigheter. Mye på grunn av en sterk leder
(diktator); Bashar al-Assad - som slo hardt ned på dissidenter (mao. islamister/terrorister)...
Som tross for sin harde framferd hadde prosentvis stor støtte blant sine landsmenn.
Så kom den "arabiske våren" også til Syria, og vi vet vel alle at det kun er et alias for sunnimuslimsk
fundamentalisme. Med influks av religiøse gærninger fra hele verden - og særlig fra de sunnimuslimske
nabolandene. Ja, det var kanskje demonstranter som var for demokrati inne i bildet, men de ble fort
marginalisert. Arabere er villig til å gå i krigen for Allah, eller sin versjon av Allah, men ikke for det
difuse begrepet demokrati.
Med russernes støtte var Assadregimet godt i gang med å rense opp i eget land. Ved å kvitte seg
med islamistene. Ikke bare IS (som nærmest er toppen av isfjellet), men alle islamistene. (IS er
allerede desimert og deres leder al-Baghdadi antagelig død). Desverre er noen av disse grupperingene
(islamistene) støttet av USA (og Norge!) og derfor er vi i dagens situasjon...
Hadde vesten bare holdt seg langt unna, hadde Syria returnert til forne dagers fordraglighet - under
Assad. For, selv etter år med borgerkrig har Assad fortsatt stor prosentvis støtte blant sine landsmenn.
Man kan lure på hvorfor dette skjer igjen og igjen. Nye presidenter (Bush Sr., Bush Jr., Obama og
Trump) tiltrer og lover fred og fordraglighet med russerne og resten av verden. Og plutselig er de
i en ny krig. En ny diktator som "fienden", og vi vet alle hvordan det går når man kvitter seg med
sterke ledere i den delen av verden. Okkupasjonstyrkene kan ikke opprettholde samme kontroll,
all den tid man ikke kan matche "den sterke lederens" brutalitet. And shit hits the fan!
Man kan lure på hvilke kontroll de forente staters president har kontroll over egen utenrikspolitikk,
eller om det er militære ledere og etteretningsorganisasjonene som setter agenda? Til fanfarer
fra pressen. Vel, denne gangen har de gått for langt og setter med det vår sikkerhet i fare...
mvh
Gunnar Brekke
Det var en av de få velfungerende statene i området, der kristne, yasidier, sunni- og shia-muslimer
kunne leve fredlig ved siden av hverandre og ha samme rettigheter. Mye på grunn av en sterk leder
(diktator); Bashar al-Assad - som slo hardt ned på dissidenter (mao. islamister/terrorister)...
Som tross for sin harde framferd hadde prosentvis stor støtte blant sine landsmenn.
Så kom den "arabiske våren" også til Syria, og vi vet vel alle at det kun er et alias for sunnimuslimsk
fundamentalisme. Med influks av religiøse gærninger fra hele verden - og særlig fra de sunnimuslimske
nabolandene. Ja, det var kanskje demonstranter som var for demokrati inne i bildet, men de ble fort
marginalisert. Arabere er villig til å gå i krigen for Allah, eller sin versjon av Allah, men ikke for det
difuse begrepet demokrati.
Med russernes støtte var Assadregimet godt i gang med å rense opp i eget land. Ved å kvitte seg
med islamistene. Ikke bare IS (som nærmest er toppen av isfjellet), men alle islamistene. (IS er
allerede desimert og deres leder al-Baghdadi antagelig død). Desverre er noen av disse grupperingene
(islamistene) støttet av USA (og Norge!) og derfor er vi i dagens situasjon...
Hadde vesten bare holdt seg langt unna, hadde Syria returnert til forne dagers fordraglighet - under
Assad. For, selv etter år med borgerkrig har Assad fortsatt stor prosentvis støtte blant sine landsmenn.
Man kan lure på hvorfor dette skjer igjen og igjen. Nye presidenter (Bush Sr., Bush Jr., Obama og
Trump) tiltrer og lover fred og fordraglighet med russerne og resten av verden. Og plutselig er de
i en ny krig. En ny diktator som "fienden", og vi vet alle hvordan det går når man kvitter seg med
sterke ledere i den delen av verden. Okkupasjonstyrkene kan ikke opprettholde samme kontroll,
all den tid man ikke kan matche "den sterke lederens" brutalitet. And shit hits the fan!
Man kan lure på hvilke kontroll de forente staters president har kontroll over egen utenrikspolitikk,
eller om det er militære ledere og etteretningsorganisasjonene som setter agenda? Til fanfarer
fra pressen. Vel, denne gangen har de gått for langt og setter med det vår sikkerhet i fare...
mvh
Gunnar Brekke
Sist redigert: