Høyttalere Den nye trenden - lyd med morofaktor

[niha]

Tror ikke nødvendigvis man må ha store høyttalere eller elementer for å få til lyd med god dynamikk som både egner seg til finlytting til f.eks. Klassisk musikk og forøvrig har en morofaktor. Jeg har prøvd mye opp gjennom årene og har vel sjelden vært så fornøyd som nå. Bruker i dag en rimelig integrert rørforsterker LM216IA og Lecontoure Mobile 160 høyttalere. Disse har, som det står i brosjyren, doble ring 25 mm soft dome diskant, multilayer polymer 160mm bass og en bakmontert passiv bass på 210mm.
De har en virkningsgrad på 87,5 dB og en impedanse på 8 Ohm og aldri under 6 Ohm.
Dette spiller i mitt lille lytterom på 10-12 m2 meget dynamisk og åpent og har både "morofaktor" og sofistikert nok på akustisk musikk og lettere jazz og klassisk musikk.

 

[grammofon]

Størst morofaktor hadde jeg med et mikroanlegg til hytta som gikk på 9 V. Satte på 12, og det gikk bra en stund, inntil det sa pang og hytta blei fylt av svart giftig røyk. Måtte vaske ned hele stua.

.....men moro var det lell!

 

[JLmorten]

Er det total membranareale som teller mest, eller er det et poeng i seg selv med store elementer? Jeg mener da for punch, trøkk og sånn type moro.

De som har peiling på det pleier å si at store elementer hugger til og flytter luft på en helt annen måte enn flere små. Min smule erfaring på området tilsier at de har rett.

Men det beste er nok flere store elementer.

Må si meg enig, "Store element "men kan legge til at papp er topp.
Med papp så mener jeg da element av papp, jeg har altid likt lyden av papp element. Jeg syns det låter bedre og flyter bedre,trøkker riktigere. Jepp jeg skrev trøkker riktigere, jeg påstår ikke at papp trøkker bedre "høyere" Og min lille hifi erfaring er at papp er lettere og få til enn annet eksotisk materielle.. Dette var min erfaring og ikke en påstand. Men fritt fram til og tolke det som påstand

 

[Kvålsvoll]

Jeg liker å lese om erfaringer andre har gjort, om hvordan lyd oppfattes, hva folk foretrekker, og hvorfor.
Slik sett har denne tråden vært morsom og interessant å lese i, mange gode bidrag, og forskjellige preferanser er beskrevet.

Jeg prøver jo av og til å narre uskyldige (som ikke er spesielt opptatt av lyd i utgangspunktet) inn her hos meg nettopp for å lære mer om hvordan andre oppfatter lyd, hva de opplever som viktig, og hva som kan gi en stor lydopplevelse.
Det viser seg vel at preferansene er stort sett like forskjellig som folk er også på andre områder.

 

[cbarth1]

Fant akkurat denne tråden, men kom litt sent til festen ser jeg.
Men her står så utrolig mye som jeg kjenner meg igjen. Har selv gått veien ifra små bokser med mega watt klasse D forsterkere, til store Klipsch høyttalere og klasse A forsterker. Nå har jeg også fått hornsubber med over 100db følsomhet i tillegg, noe som ga en formidabel forbedring.

En ting jeg tar meg selv i flere ganger, er at desto mer dynamisk anlegget spiller, desto lavere spiller jeg! Tror det henger sammen med at man har en slags innebygd ''forventet'' forventning av hvor mye et dynamisk utslag, det være seg musikk eller film, skal høres og føles på kroppen.

Store høyttalere med høy følsomhet setter luften i rommet i bevegelse allerede ved lavt volum.
Se for deg noe så enkelt som en kassegitar. Ikke et instrument med nevneverdig dypbass, alikevel vil man ved en ''intimkonsert'' i et lite lokale, kjenne det fysisk på kroppen når artisten trør til.

Et anen ting jeg har lagt merke til de senere åra, er at færre og færre konstruktører tar høyde for baffle-step. Trenden har blitt at om man har en liten eller smal høyttaler, tunes den til å få brukbar bass samtidig som følsomheten i mellomtone og diskant ikke dempes for å ta høyde for baffle-step.

Resultatet blir en dyp og bred dip i området 100-300hz, DET aller viktigste området. Grunntone vil mange kalle det. Etter min mening så ''suger'' dette veldig mye livet ut av musikken.

Jeg føler dette har blitt så vanlig, at det er blitt regelen i stedet for unntaket for mange av produsentene. Mangler i dette området fører til at stemmer mister brystkasseklang, celloer høres mer ut som fiolin enn cello.
Har funnet ut at en veldig god test på nye høyttaler er å spille cellomusikk. Ikke nødvendigvis musikk som gir meg så mye, men jeg vet med meg selv at dersom det høres naturlig ut, så er veldig mye gjort riktig.


Tror det er derfor jeg har såpass sansen for Harbeth høyttalere, selv om de er av typen med altfor lav følsomhet . Alan Shaw har alikevel noen grunnprinsipper som jeg er enig i.

En annen forholdsvis liten høyttaler jeg har sansen for er Audio Note AN-E (og selvfølgelig Snell).
Denne går rundt denne problematikken ved at den er designet for hjørneplassering,
dvs at den får såpass mye boundary gain at det til nesten full grad oppveier behovet for baffle-step kompansering.

Innser nå at jeg har snakket litt rundt grøten, men føler at disse tingene henger litt sammen.

Cbarth

 

[tommykh]

Det festes vel enda?
Tråden er nå ca3 år gammel, men innholdet står seg minst like godt i dag.
Ser ingen god grunn for at denne skal ligge livløs

Jeg kan bare si meg enig i at store elementer i ob og SLOB konfigurasjon gjør noe med hele lytte opplevelsen. Både i kvalitet og morofaktor.
Har selv et relativt voksent ob par spillende i stuen her. Men jeg har hørt SLOB.. og mye vil ha mer!

 

[Olav2]

Veldig artig tråd! En perle fra arkivet

 

[hifiguru]

Kun 19 kvm stue men 288cm under taket gjør at disse trives godt, bedre enn det meste jeg har prøvd her! (Opptil flere lette 15") Perfekt balanse i mine ører mellom trøkk og oppløsning. Og fun-factor så det koster etter!

(Akustikk-platene er under flytting)

 

[alviss]

Slike morofaktor-oppsett kan ofte ha noen åpenbare lydmessige "egenskaper".
Men enkelte feil er tilgivelige og lett å høre forbi, spesielt hvis det låter engasjerende og er arti å lytte til.

Eller man kan gå for både pose og sekk uten de "feilene".

Enig det er det som det drejer om. Og det kan absolut lade sig gøre at have et anlæg hvor man kan hører en god klassisk koncert , for derefter at sætte en svedig live rockkoncert på , og opleve at begge musik genre lyder mere rigtigt og mere live end på et " anlæg med såkaldt "mora faktor" jeg satser på at denne mora faktor er optaget på pladen/ligger i selve musikken hvad den også i langt de fleste tilfælde gør hvis rytme og timing gengives korrekt.

Perspektiv og rumgengivelse , det at man bliver "transporteret et andet sted hen" til en koncertsal en kirke osv. er også en stor del af hi-fi for mit vedkommende , og også dette er typisk mere eller mindre fraværende på et såkaldt "mora anlæg".

HiFi har reelt intet med musik at gøre , Hi-Fi er at gengive lyde nøjagtigt og med korrekt timing. Når dette sker så kommer mora faktoren og oplevelserne helt automatisk. Ja som ved live musik.

jeg plejer altid selv at komme så langt væk fra den typer "mora" anlæg jeg kan , og jeg vil på ingen måde selv eje et sådant anlæg. Jeg vil som Orso siger have både i pose og sæk.

 

[ivarwa]

Jeg er en av de siste få objektive igjen her i landet. Meg, Egon Holstad og Nils Arne Eggen. Og vi skjønner ikke hva denne tråden handler om. De som påstår flatt målende høyttalere ikke er engasjerende kan ta seg en bolle.

En flatt målende høyttaler vil ikke høres otimal ut,ørene våre funker ikke på samme måte som mic.En flatt målende høyttaler vil ikke oppfattes som nøytral

Sent fra min HUAWEI CUN-L21 via Tapatalk

 

[alviss]

Jeg er en av de siste få objektive igjen her i landet. Meg, Egon Holstad og Nils Arne Eggen. Og vi skjønner ikke hva denne tråden handler om. De som påstår flatt målende høyttalere ikke er engasjerende kan ta seg en bolle.

En flatt målende høyttaler vil ikke høres otimal ut,ørene våre funker ikke på samme måte som mic.En flatt målende høyttaler vil ikke oppfattes som nøytral

Sent fra min HUAWEI CUN-L21 via Tapatalk

Mikrofoner skal heller ikke fungere som ørerne , de skal optage lyd-vibrationer, som lytteren så senere skal genskaber via højtalere, og er optagelsen og gengivelsen god så kan man blive transporteret til live-begivenheden, og man kan begynde at lytte som var det live , zoome ind på forskellige instrumenter/detaljer, mærke rummets karakter osv.

Vores "computeren/hjernen" kobles til for at tolke de generede lyd-vibrationer fra højtaleren, er disse lydvibrationer tæt på live-begivenheden og kommer upåvirket af rummet frem til vores øre, så kan hjernen ikke lade være med at skabe et lydbillede/en illusion som ligner livebegivenheden til forveksling (Ps med vise begrænsninger, som det fører for vidt at komme ind på her).

En højtaler kan sagtens være fuldstændig flad i sin frekvensgang, ja jeg mener det er et krav for at opnår en nøjagtig gengivelse, +10 +20 db i bunden er typisk kompensering for ringe optagelse eller ringe elektronik/DAC/forstærkere højtalere osv. man hælder så en masse "fløde" i retten for at kompensere for det typisk noget tynde lydbillede, som kun bliver være med højeffektive højtalere.

Der Kompenseres for elektronik-udstyr højtalere eller måske optagelse som ikke har den naturlige mørk-hed og fyldighed i klangen som den levende musik naturligt har, levende musik som i øvrigt høres ud som mellemtone fikseret, men som sagt med en naturlig mørk tone og fyldighed , samtidig med at lyden kan eksploderer i det øvre frekvens-område når der slås et bækken an ,som i øvrigt også har en slags kraft/fyldighed og mørk-hed i sig og ikke mindst størrelse som også sjældent høres på gengivelse, live lyd har også en transient gengivelse, en hurtighed i hele frekvensområdet "en tone", som også sjældent høres fra et stereoanlæg.

Er de ovenstående ting i orden så behøver man ingen mora faktor, virkelighedens lyd og sound er mere end ok.
Og diverse tilskud vil kun virker kunstige, malplacerede og forkerte, fuldstændig som et typisk hifiiiii..... plade. Der hvor "hi-fi" er blevet en lyd/sound i sig selv.

 

[Håkon_Rognlien]

^ Frekvensgangen må gjerne være flat, men de dynamiske evnene må ikke være det. Gjengivelse dreier seg om mye mer enn bare frekvensgang, og, ikke minst vil rommet høyttaleren arbeider i, være en særdeles viktig faktor.

Mitt hovedanleggende i tråden, har vært at de aller, aller fleste såkalt dynamiske høyttalere er alt annet enn nettopp dynamiske. Så ønsker noen å gå for horn, da, og med det steget utfordres den flate frekvensgangen seriøst. Deretter blir det et tids-/pengespørsmål hvor nær virkeligheten man makter å trekke oppsettet, enten man velger den ene eller den andre veien i retning Rom (dit alle veier som kjent fører...).

Mvh
Håkon Rognlien

 

[svart-hvitt]

^ Frekvensgangen må gjerne være flat, men de dynamiske evnene må ikke være det. Gjengivelse dreier seg om mye mer enn bare frekvensgang, og, ikke minst vil rommet høyttaleren arbeider i, være en særdeles viktig faktor.

Mitt hovedanleggende i tråden, har vært at de aller, aller fleste såkalt dynamiske høyttalere er alt annet enn nettopp dynamiske. Så ønsker noen å gå for horn, da, og med det steget utfordres den flate frekvensgangen seriøst. Deretter blir det et tids-/pengespørsmål hvor nær virkeligheten man makter å trekke oppsettet, enten man velger den ene eller den andre veien i retning Rom (dit alle veier som kjent fører...).

Mvh
Håkon Rognlien

Kanskje litt off-topic, men sier du at det med horn er vrient å få til en rett frekvenskurve?

Jeg tenkte JBLs M2 var beviset på det motsatte, eller?

 

[Håkon_Rognlien]

^ Frekvensgangen må gjerne være flat, men de dynamiske evnene må ikke være det. Gjengivelse dreier seg om mye mer enn bare frekvensgang, og, ikke minst vil rommet høyttaleren arbeider i, være en særdeles viktig faktor.

Mitt hovedanleggende i tråden, har vært at de aller, aller fleste såkalt dynamiske høyttalere er alt annet enn nettopp dynamiske. Så ønsker noen å gå for horn, da, og med det steget utfordres den flate frekvensgangen seriøst. Deretter blir det et tids-/pengespørsmål hvor nær virkeligheten man makter å trekke oppsettet, enten man velger den ene eller den andre veien i retning Rom (dit alle veier som kjent fører...).

Mvh
Håkon Rognlien

Kanskje litt off-topic, men sier du at det med horn er vrient å få til en rett frekvenskurve?

Jeg tenkte JBLs M2 var beviset på det motsatte, eller?

Sikkert fullt mulig å få til, men generelt sett er horn betydelig mer utsatt for aksentuering av enkeltfrekvenser, det ligger så å si i deres natur å gjøre nettopp det. Ofte, når man evner å flate ut frekvenskurven på horn, tenderer det mot å begrense effektiviteten, noe man også ser på M2. Horn i denne størrelsen kan gjerne levere rundt 100 dB/1W/1m, mens M2, (som er en horn-hybrid) oppgis til 92, noe som er nokså moderat for hornhøyttalere. Og selvsagt er det lettere å unngå nevnte aksentuering, dersom du begrenser frekvensområdet hornet jobber i. Nå jobber JBL-hornet helt nede fra 800 Hz, så rent teoretisk skulle det være vanskelig å få en flat frekvenskurve, men alt er tydeligvis mulig.
For det skal sies at målingene på M2 ser usedvanlig rettlinjede ut, det kan jo virke som om JBL har gort en mer enn hederlig jobb med den modellen!

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Bjørn ("Orso")]

I et rom det skal spille er det mye enklere å få et godt og ikke minst stort hornoppsett til å måle jevnt frekvensmessig enn de fleste andre høyttalere. Fordi at direktiviteten er uniform langt ned i frekvens og fordi man unngår i større grad reflektert energi fra nærliggende flater.

Men dette krever et veldig stort horn og ikke minst en god hornkonstruksjon. JBL M2 blir f.eks i minste laget og vil miste direktiviteten litt vel tidlig i frekvens da hornet ikke er spesielt stort og det deles ved 800 Hz til en tradisjonell driver uten særlig spredningskontroll. Målingene som JBL oppgir er anekoiske og resultatet blir selvsagt helt annerledes når man plasserer høyttalerne i et normalt rom. Da er spredningskontroll langt ned i frekvens og gjerne kombinert med begrenset spredning en viktig forutsetning for å bevare en jevn frekvensrespons. Spesielt hvis man ikke kan gjøre større akustiske tiltak. Ulempen er størrelse.

 

[alphamale]

En medforumist jeg gjorde en handel med for et halvår siden har kastet alt hi-end på havet og gått for M2 i syv kanaler med aktiv deling, pa forsterkeri og DSP fra Trinnov. Han hadde meget "tungt" utstyr stående med K2 og Everest, Nordost Odin og det var ikke måte på.
Han har sett lyset, som han skrev til meg