Ok, her kommer noen inntrykk fra besøket hos Thohaug.
Jeg vil først si dette: Thohaug er et unikum innen lyd. Mer enn det er det ikke å si. Gutten er 25 år(!!), og kan mer om lyd og akustikk enn nesten alle jeg vet om, og det uten å ha noen som helst formell utdanningen innen feltet. I tillegg har han som ANM skriver en grunnleggende åpen holdning, noe som er svært prisverdig. Som om ikke det var nok opplever jeg at Thohaug faktisk
liker å dele av kunnskapen sin og erfaringene sine, sånn at selv ikke-tekniske løkhuer som meg kan bli klokere. Som jeg skrev over: Jeg lærte ekstremt mye av disse timene. Vi så på enkle plot i REW, Thohaug forklarte og visualiserte, og prøvde til og med å vise med enkle lydeksempler hva plottene betydde. Plutselig skjønte jeg ting som jeg aldri før har skjønt - group delay, hva nå impulsrespsons egentlig betyr, med mer.
Stor takk, Thomas!
-------------
Så til anlegget og akustikken, som jeg egentlig var kommet for å høre. Min første reaksjon etter å ha hørt ca. 1 minutt med akustisk vokaljazz, var denne: Wow. Dobbelt-wow. Som jeg vel har nevnt et par ganger tidligere, er min subjektive bedømning av musikkanlegg egentlig veldig enkel. På akustisk musikk kan det lett høres "feil" ut i mine ører. Nesten alle anlegg jeg hører har noe over seg som ikke høres 100% riktig ut, uansett hvor bra det er. Jeg synes det er vanskelig å si hva som gjør at noe høres riktig ut. Det er bare noe som er der eller ikke er der, i min helt subjektive bedømning - på akustisk musikk, vel å merke. Dette anlegget hørtes 100% riktig ut i mine ører. Både tonalt, i stereoperspektivet, og med dynamikk og bassrespons. Det stemte. Og der har jeg egentlig sagt omtrent alt som er å si.
Men så kan jeg si
litt til da. Thohaug er jo en akustikk-nerd. Hele denne stua er egentlig viet akustikken. Det er imponerende, selv om det ikke er noe jeg selv vil kunne få lov til av min egen kjæreste (med mindre jeg får dedikert lytterom i fremtiden). Dette er første gang jeg hørte et rom som var bygget opp 100% etter LEDE-prinsippet – live end dead end, der alle tidlige refleksjoner er forsøkt fjernet, mens den sene etterklangen er forsøkt beholdt. I tillegg har det vært et mål for Thohaug å få så lite resonanser/etterheng i bassen som mulig, men la etterklangen komme høyere i frekvens. Dette gjorde at musikken fremsto som tørr/tight OG frisk og engasjerende på samme tid.
Ja, dette var veldig kult. Det ga et veldig stort innblikk i opptaket fra der man satt. Man så egentlig ikke inn i noe annet enn opptaksrommet, som jo forandret seg med opptaket. Jeg tipper at den gode lyden til Thohaug dreier seg om to ting: Akustikkbehandlingen, selvfølgelig. Men jeg tror heller ikke man skal kimse av kvaliteten på elementene/driverne. Mellombass-driveren kostet vel 10000 for paret, og diskantene var også en del tusen... det er jo ikke mange highend-høyttalere som har drivere av tilsvarende kvalitet.
Er denne tilnærmingen jeg vil ha selv? Ja og nei. Jeg mener at det er en genuin trade-off mellom å få maksimalt innblikk i opptaksrommet, og å få en illusjon av at musikerne befinner seg i rommet der man sitter. Per i dag prøver jeg å utforske hvor langt jeg kan komme med å få musikerne inn i lytterommet, via rundstrålere. Så får vi se hvor langt jeg kommer med den tilnærmingen, og om jeg blir fornøyd. Men jeg kan godt tenke meg at jeg i fremtiden vil ønske å ha to lytterom, hvis jeg skulle få økonomi og hus til det: Et stue-lytterom der målet er å få musikerne inn i selve stua, og et kjeller-lytterom ut fra LEDE-prinsippet der målet er å få maksimalt med innblikk i opptaket.
Ellers sa Thohaug at den eneste kjepphesten han har, sånn egentlig, er dette med membrareal og kapasitet i bassen. I følge Thohaug dreier det seg ikke om SPL (som man kan få av mindre elementer og mye krefter også), men om den fysiske fornemmelsen av tingene som skjer i bass- og mellombass-regionen. Jeg forstod for første gang hva dette dreier seg om, tror jeg. Når bassen ble plukket eller skarptrommen slo i, var det som om det hadde en fysisk kvalitet som man kanskje ikke får med mindre membranareal. Det var tankevekkende, og noe jeg tar med videre.
--------------
Alt i alt: Tusen takk for at jeg fikk komme! Helt klart et av de mest lærerike hifi-besøkene jeg noensinne har vært på