Klart gitarenes lydnivå kan justeres ned, og klart dette vil gi bedre "arbeidsvilkår" for trommene, men blir det gjort? Ofte – ihvertfall i moderne rockeproduksjoner – ikke."Men gitarbasert rockemusikk starter likevel med et dynamikkrelatert handicap, som Espege fint forklarer. Overstyrt gitar/vrengegitar/osv er lite dynamisk i utgangspunktet. For at resten av lydbildet skal "henge med", må alt det andre flates ut og zoomes opp - slik vil jeg i hvert fall beskrive det som en ikke-fagmann."
Jeg kjøper ikke den i det hele tatt. Rock høres mye bedre og tøffere ut om trommene gir godt med punch. Gitarerenes lydnivå kan bare justeres for å tilpasse resten slik som alt annet.
Du; dette handler vel mer om dine teorier enn mine, dessverre. Et PA-anleggs dynamiske potensiale har lite å si i praksis. Linjesignalene kjøres nesten uten unntak gjennom kompressorer og limitere (+ gate'er) på samtlige spor. Sjelden behandles vel lyd så ekstremt som i konsertsammenheng.PA anlegg har mye dynamikk og det kan slå noe voldsomt. Skulle din teori være riktig måtte man ha komprimert mye mer på konserter også. Det er intet vanskelighet med å la høyttalermembrander slå ut noen millimetre til om de hadde villet, men det vil de ikke dessverre fordi de ikke vil ha lavere volum.
e
Med det utilfredsstillende nivået det er på matematikk, fysikk og mekanikk ved norske høgskoler (B.Sc) og til dels Master Studier i dag, kan man ikke si at de elevene (ikke studenter da de har gått skole, ikke universitet, hvor gjenkjennelse er viktigere enn forståelse) har noe i nærheten av teoretisk grunnlag til å utvikle innsikt i elektronisk signalbehandling, bølgefysikk og faststoffmekanikk, og derigjennom være i stand til å forstå begrensningene i den software og metodikk som de tildelte verktøy representerer. Dette er enorme fagfelt hver for seg og uhyre komplekst. Det utvises en katastrofal mangel på faglig respekt og ydmykhet fra disse såkalte fagpersonene (Sjarlatanene).Synes jeg du fremviser en overraskende begrenset innsikt. Ganske patetisk å angripe en yrkesgruppe som faktisk kan ha relevant forståelse. Det er helst de autodidakte amatørene som snevrer inn debatten fra begge sider. Skam deg!Det undrer meg at begrepet rockehøyttalere brukes i denne tråden. Helt vanvittig betegnelse, med mindre man er 14 år gammel. Forsterkeri virker også helt uten interesse på det store flertallet av Høgskoleingeniørene. Påstander begrunnes med påståtte simuleringer og referanser til dubiøse eksperimenter i ukjent miljø. Liksomkunnskap der man tror mer på det øynene forteller via en skjerm enn det man hører. Dermed intet mer enn usikkerhet og dumskap manifestert og bekreftet da det er lyd det dreier seg om- ikke et fotografi. Man ser med øynene. Hører med ørene.
Du virker veldig uerfaren på meg må jeg si. Først og fremst er det feil at småhøyttalere ikke har en god illusjon, tvert imot kan det være lettere å få til det med små høyttalere. Da snakker jeg om "holografi". Det små høyttalere ikke kan matche store på er autoritet i bassen og mengde dypbass. Dynamikk og impulser er ikke noe problem så lenge rommet ikke blir for stort for små høyttalere.Raga Rockers formidles troverdig av samme type høyttalere som formidler Monteverdi troverdig. Illusjonen av virkelighet fra små høyttalere er helt fraværende uansett ferfekt frekvensgang. Impulser og dynamikk er ikke der. Spredningen er komisk.
Tabulatur er ikke noter ! Og spør en gitarist om å legge en forhøyet kvint i oktaven over grunntonen og se reaksjonen...Nei, det stemmer med min oppfatning.
....Men de fleste rockegitarister har stabler med blader med tabulatur som de har øvd på.
Tabulatur er ikke noter ! Og spør en gitarist om å legge en forhøyet kvint i oktaven over grunntonen og se reaksjonen...Nei, det stemmer med min oppfatning.
....Men de fleste rockegitarister har stabler med blader med tabulatur som de har øvd på.
Du maler med så bred pensel at det er nærmest umulig å forholde seg til argumentene dine.Med det utilfredsstillende nivået det er på matematikk, fysikk og mekanikk ved norske høgskoler (B.Sc) og til dels Master Studier i dag, kan man ikke si at de elevene (ikke studenter da de har gått skole, ikke universitet, hvor gjenkjennelse er viktigere enn forståelse) har noe i nærheten av teoretisk grunnlag til å utvikle innsikt i elektronisk signalbehandling, bølgefysikk og faststoffmekanikk, og derigjennom være i stand til å forstå begrensningene i den software og metodikk som de tildelte verktøy representerer. Dette er enorme fagfelt hver for seg og uhyre komplekst. Det utvises en katastrofal mangel på faglig respekt og ydmykhet fra disse såkalte fagpersonene (Sjarlatanene).
Lettere å få til? Merkelig formulering. Merkelig. Hvis bass er totalt fraværende forblir rommets innflytelse ganske liten-fint. Illusjonen de nusselige små frembringer ved avspilling av stykket ”mygg på vidda” vil utvilsomt fungere, men i det øyeblikk en hånd dasker til myggen eller, hvis Gud vil, Maria Kiehr fyller kirkerommet med lyd faller det sammen. Selv til dels store små høyttaler er maktesløse her. Jeg solgte nylig mine fantastisk kule Sonus Faber Extrema da de ble forbigått, gruset, på nær alle plan av Tannoy Canterbury. Extrema var for meg det beste på stativ ever. Ingen ting annet var i nærheten men de kom til kort og det i et rom på 25 kvadratmeter. Tannoyene tok mindre plass også. Intill veggen og ikke vinklet inn. Extrema trengte vinkling og luft rundt seg. Tannoy spilte stort, ikke med en sweespot på 50cm. Ørlite mindre luft i toppen men, det låt guddommelig da hele opptaksrommet var med. Jeg har et sett ypperlige stativhøyttalere fra Spendor kalt 2/3 i kjelleren. Flott lyd, og viste man ikke bedre ville man trodd det var alt. Det er det ikke.Du virker veldig uerfaren på meg må jeg si. Først og fremst er det feil at småhøyttalere ikke har en god illusjon, tvert imot kan det være lettere å få til det med små høyttalere. Da snakker jeg om "holografi". Det små høyttalere ikke kan matche store på er autoritet i bassen og mengde dypbass. Dynamikk og impulser er ikke noe problem så lenge rommet ikke blir for stort for små høyttalere.Raga Rockers formidles troverdig av samme type høyttalere som formidler Monteverdi troverdig. Illusjonen av virkelighet fra små høyttalere er helt fraværende uansett ferfekt frekvensgang. Impulser og dynamikk er ikke der. Spredningen er komisk.
Og det er ikke noe i veien med betegnelsen "rockehøyttaler". Det er jo det denne tråden handler om. Rock er ikke like godt innspillt som andre musikkgengre og dynamikken er langt lavere enn andre sjangre. Da kan det være hensiktmessig å finne høyttalere som har litt ekstra punch, litt mer bass og kanskje er litt snillere i øvre mellomtone. Egenskaper som ikke trenger å være like viktige for å formidle Monteverdi samt at rock ikke er like følsom på nøytralitet (naturlighet).
Ingen er farligere enn de nyfrelste som har gjort kurvetilpasning til sin religion.Du maler med så bred pensel at det er nærmest umulig å forholde seg til argumentene dine.Med det utilfredsstillende nivået det er på matematikk, fysikk og mekanikk ved norske høgskoler (B.Sc) og til dels Master Studier i dag, kan man ikke si at de elevene (ikke studenter da de har gått skole, ikke universitet, hvor gjenkjennelse er viktigere enn forståelse) har noe i nærheten av teoretisk grunnlag til å utvikle innsikt i elektronisk signalbehandling, bølgefysikk og faststoffmekanikk, og derigjennom være i stand til å forstå begrensningene i den software og metodikk som de tildelte verktøy representerer. Dette er enorme fagfelt hver for seg og uhyre komplekst. Det utvises en katastrofal mangel på faglig respekt og ydmykhet fra disse såkalte fagpersonene (Sjarlatanene).
Nå er vel ikke utdannelse eller mangel på sådan relevant med mindre man presenterer det som et argument? Få eller ingen som kan kalle seg ekspert på alt, det utelukker ikke dermed gjenkjennelse av relevansen i påstander selv om temaet er utenfor egen "ekspertise". Fysikk binder jo alle tekniske sider av hobbyen sammen. Det er forsåvidt en del også som tok høyere utdannelse med hobbyen som motivasjon, mener du virkelig at disse er mindre kompetente etter å ha vært gjennom kverna?
Ja det kan virke sånn som at mange har lært seg gitar selv uten å lære seg noter eller musikkteori. Det samme gjelder trommiser. Mange trommiser skjønner ittno hvis de blir bedt om å legge basstromma på 3'ern eller spille et 5/8 groove. En annen sjokkerende ting er at en del trommiser ikke aner hva et tempo er !Tabulatur er ikke noter ! Og spør en gitarist om å legge en forhøyet kvint i oktaven over grunntonen og se reaksjonen...Nei, det stemmer med min oppfatning.
....Men de fleste rockegitarister har stabler med blader med tabulatur som de har øvd på.
Det vet jeg selvsagt.
Da spørs det nok på gitaristen, men gjennomsnittsgitaristen; Neppe.
Kanskje er det slik at det finnes mange flere selvlærte gitarister på hobbynivå enn finnes musikere på andre instrumenter? De som har lært seg andre instrumenter har følgelig mer "utdanning", og basis i musikkteori? Bare en flyktig tanke. Til og med skolekorps er jo en slags enkel "utdanning".
Der er jeg ubetinget enig. Selv om noen vil hevde at det ikke er så svart og hvitt og hørselen fortsatt kommer først, er det tydelig ikke sant for alle. Mange som åpenbart justerer hørselen etter kurvene, men har ikke sett noe som tyder på at ingeniører er overrepresentert i den gruppen?Ingen er farligere enn de nyfrelste som har gjort kurvetilpasning til sin religion.
Jeg tviler ikke et gram på at Canterbury spiller rock bedre enn Extrema. Hvis du leser godt så ser du ikke noen motsetninger. Men i min HiFi verden er ikke basstrøkk alt for å si det enkelt. Det jeg skrev var at små høyttalere kan være enklere å få til med tanke på bredde, dybde og presisjon i lydbildet. Det er ikke merkelig i det hele tatt og godt kjent blant hifientusiaster. Du kan bla. lese det i anerkjente HiFi blader. Det du mener er ikke det jeg snakker om her.Jeg solgte nylig mine fantastisk kule Sonus Faber Extrema da de ble forbigått, gruset, på nær alle plan av Tannoy Canterbury.
Kan vi holde raseteori utenfor denne tråden? Det blir fort så dårlig stemning av sånt. 8)PS. Jeg spiller bass, så mulig jeg er litt farget...
Rock? Den kjente rockestjerne Maria Kiehr ? På kammermusikk gruset Tannoy Extrema. Og dine referanser til "hifientusiaster" er nær verdiløse da de fleste kun har eid små sukkerbiter av noen høyttalere. Smalbaffelmafiaen fra 90 tallet trakk ikke det lengste strået for å si det slik. Så mye tungdrevet skandinavisk og amerikansk "gull" med toppelementer fra Dynaudio, Focal, Seas, Scanspeak, Morell eller Skåning og høyereordens delefilter og eller førsteordens med div tilleggskretser, med resulterende paddeflat frekvensrespons, som blir regelrett gruset av klassiske konstruksjoner fra f.eks Harbeth, Spendor, JBL, Tannoy, Impulse, Avantgarde for å nevne noen. De mest vellydende av smalbaffelgjengen var de minst smale; ProAc og ATC. De andre sliter med mindre de kommer opp i alvorlig størrelse. Men selv da forblir de tungdrevne og har begrenset sweetspot.Jeg tviler ikke et gram på at Canterbury spiller rock bedre enn Extrema. Hvis du leser godt så ser du ikke noen motsetninger. Men i min HiFi verden er ikke basstrøkk alt for å si det enkelt. Det jeg skrev var at små høyttalere kan være enklere å få til med tanke på bredde, dybde og presisjon i lydbildet. Det er ikke merkelig i det hele tatt og godt kjent blant hifientusiaster. Du kan bla. lese det i anerkjente HiFi blader. Det du mener er ikke det jeg snakker om her.Jeg solgte nylig mine fantastisk kule Sonus Faber Extrema da de ble forbigått, gruset, på nær alle plan av Tannoy Canterbury.
For en gangs skyld er jeg enig med den halvlitterære grinebiteren med orddelingsfeil fra rustbeltet. Jeg er opptatt av objektive parametre, og det er vanskelig å komme utenom at både element- og baffelstørrelse bidrar positivt når det gjelder forvrengning (særlig i bassen), og "akustisk størrelse" på kilden. Det finnes også rasjonelle argumenter for enkle delefilter, hvis de først skal være passive.Rock? Den kjente rockestjerne Maria Kiehr ? På kammermusikk gruset Tannoy Extrema. Og dine referanser til "hifientusiaster" er nær verdiløse da de fleste kun har eid små sukkerbiter av noen høyttalere. Smalbaffelmafiaen fra 90 tallet trakk ikke det lengste strået for å si det slik. Så mye tungdrevet skandinavisk og amerikansk "gull" med toppelementer fra Dynaudio, Focal, Seas, Scanspeak, Morell eller Skåning og høyereordens delefilter og eller førsteordens med div tilleggskretser, med resulterende paddeflat frekvensrespons, som blir regelrett gruset av klassiske konstruksjoner fra f.eks Harbeth, Spendor, JBL, Tannoy, Impulse, Avantgarde for å nevne noen. De mest vellydende av smalbaffelgjengen var de minst smale; ProAc og ATC. De andre sliter med mindre de kommer opp i alvorlig størrelse. Men selv da forblir de tungdrevne og har begrenset sweetspot.Jeg tviler ikke et gram på at Canterbury spiller rock bedre enn Extrema. Hvis du leser godt så ser du ikke noen motsetninger. Men i min HiFi verden er ikke basstrøkk alt for å si det enkelt. Det jeg skrev var at små høyttalere kan være enklere å få til med tanke på bredde, dybde og presisjon i lydbildet. Det er ikke merkelig i det hele tatt og godt kjent blant hifientusiaster. Du kan bla. lese det i anerkjente HiFi blader. Det du mener er ikke det jeg snakker om her.Jeg solgte nylig mine fantastisk kule Sonus Faber Extrema da de ble forbigått, gruset, på nær alle plan av Tannoy Canterbury.
Selv om en kanskje ikke har eid noen stor høyttaler så betyr ikke det at men ikke har hørt dem. Jeg har hørt utallige store høyttalere hos folk og på demoer. Bl.a. hørte jeg samtlige ProAc modeller fra D15 som jeg hadde og opp til D100. Hadde jeg hatt plass og ubegrenset penger så hadde jeg hatt ett anlegg som spilte rock på en så engasjerende måte som mulig og ett til som hadde vært kompromissløs og så nøytralt som mulig. Alle store gulvstående. Men virkeligheten for de fleste er at man ikke har ubegrenset plass og penger. De store høyttalerne til Focal Utopia kostet langt over hundre tusen. Det har jeg ikke. Og ikke hadde de passet inn i heimen heller. Da kan et par meget velspillende stativhøyttalere være langt å foretrekke fremfor mindre gode store høyttalere. Da jeg fikk Devialet i hus ble faktisk subben overflødig fordi det låter som om det sto gulvstående high-end høyttalere i stuen nå.Og dine referanser til "hifientusiaster" er nær verdiløse da de fleste kun har eid små sukkerbiter av noen høyttalere.
Interessant. Hvis alt er mono (i din realitet), har du altså bare ett øre. Det kan jo kanskje forklare en del av dine uttalelser i denne tråden. Et slikt handikap burde gjerne vært flagget tidligere.Alt er i mono i realiteten, men lydteknikere kan panorere monolyden (høyere nivå i en av kanalene) slik at det høres ut som stereo. Det er nok i varierende grad i stereo mens vokalen alltid er i mono (sentrert).En annen ting: Spilles konserter i stereo eller (i realiteten i) mono?
Og med forbehold om at jeg har misforstått bruken av ordet "fordreining", vil jeg nok kunne svare ja på disse spørsmålene.Jeg vil svare klart nei på alt dette.Kan det tenkes at rock, slik vi kjenner den fra konserter og utesteder, avspilles med så høy fordreining at fordreiningen har blitt en del av varemerket?
Hvis et opptak avspilles med høy kvalitet, reagerer man kanskje på fraværet av fordreining(en fra konserter og utesteder)?
Høres en del rock bedre ut i mono?
Er konsert i mono eller stereo?Interessant. Hvis alt er mono (i din realitet), har du altså bare ett øre. Det kan jo kanskje forklare en del av dine uttalelser i denne tråden. Et slikt handikap burde gjerne vært flagget tidligere.
Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
Og med forbehold om at jeg har misforstått bruken av ordet "fordreining", vil jeg nok kunne svare ja på disse spørsmålene.Jeg vil svare klart nei på alt dette.Kan det tenkes at rock, slik vi kjenner den fra konserter og utesteder, avspilles med så høy fordreining at fordreiningen har blitt en del av varemerket?
Hvis et opptak avspilles med høy kvalitet, reagerer man kanskje på fraværet av fordreining(en fra konserter og utesteder)?
Høres en del rock bedre ut i mono?
e
Ja, men det er jo egentlig en illusjon. Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono. Det var det mannen med ett øre mente. Stereoeffekt blir det først når lydteknikeren har panorert litt her og der. Alså bare at lydnivået fra ett instrument er litt sterkere i den ene kanalen fremfor den andre. Det er alt. Om noen ikke visste dette. Hvor mye stereoeffekt det justeres er litt forskjellig fra konsert til konsert etter hva teknikerne som gir meg linjesignalet sier.Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
Kanskje espege mener det er umulig å trykke på monoknappen (f.eks. på controlleren eller forforsterkeren) hvis man har to velfungerende ører?Ja, men det er jo egentlig en illusjon. Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono. Det var det mannen med ett øre mente. Stereoeffekt blir det først når lydteknikeren har panorert litt her og der. Alså bare at lydnivået er litt sterkere i den ene kanalen fremfor den andre. Det er alt. Om noen ikke visste dette.Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
Javel ja ???Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono.
Ja, stereo lages som sagt ved å ha ulik volum i de to kanalene. Inn til mikseren er alle spor i mono (normalt sett på rock). Jo, større forskjell i volt i venstre/høyre kanal jo mer til siden oppfatter hjernen at lyden kommer fra. Det er ganske komisk på endel innspilliger hvor lydteknikeren har vært veldig slurvete og unøyaktig slik at man får rare plasseringer på musikerne. Som at pianisten spiller på fanget til gitaristen.Javel ja ???Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono.
Begrepet (mono) mister sin betydning i den sammenhengen du velger å bruke det. At en lydtekniker kan sette en miks, eller gjøre et opptak i mono, er én ting, men å påstå at en fremførelse – og selve opplevelsen – av musikk (ie. konsert) er "mono", blir absurd.Ja, men det er jo egentlig en illusjon. Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono. Det var det mannen med ett øre mente. Stereoeffekt blir det først når lydteknikeren har panorert litt her og der. Alså bare at lydnivået fra ett instrument er litt sterkere i den ene kanalen fremfor den andre. Det er alt. Om noen ikke visste dette. Hvor mye stereoeffekt det justeres er litt forskjellig fra konsert til konsert etter hva teknikerne som gir meg linjesignalet sier.Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
Ja jo, jeg var nok for kategorsisk her innser jeg. Det gir jo absolutt mening å mikse med stereo oppsett i tillegg til mono på trommer f.eks, men da er det muligens en liten miks for romklang etc? For man får jo ikke samme kontrollen med plassering da. Fordelen med mange enkelt mikker er jo kontrollen og mulighetene man får i miksingen. Jeg er ingen lydtekniker som sagt selv om jeg jobber delvis med lyd (ikke avansert).Det er noen unntak her da, for vanligvis så mikker man opp trommesett med et stereo overhead mikk-par i tillegg til nærmikker. Keyboards er som regel stereo-instrumenter, og piano spilles normalt inn i stereo. Da snakker vi om opptak, ikke live/PA.
Virker som du missforstår litt. Jeg sier bare at mesteparten (korrigering) av den stereoen du hører på rock er kunstig laget i miksen.Begrepet (mono) mister sin betydning i den sammenhengen du velger å bruke det. At en lydtekniker kan sette en miks, eller gjøre et opptak i mono, er én ting, men å påstå at en fremførelse – og selve opplevelsen – av musikk (ie. konsert) er "mono", blir absurd.Ja, men det er jo egentlig en illusjon. Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono. Det var det mannen med ett øre mente. Stereoeffekt blir det først når lydteknikeren har panorert litt her og der. Alså bare at lydnivået fra ett instrument er litt sterkere i den ene kanalen fremfor den andre. Det er alt. Om noen ikke visste dette. Hvor mye stereoeffekt det justeres er litt forskjellig fra konsert til konsert etter hva teknikerne som gir meg linjesignalet sier.Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
e
Kan bare snakke for meg selv. Men det jeg gjør er å plassere overhead mikkene slik at lydbildet fra trommene blir slik jeg vil ha det. Og deretter panorerer jeg nærmikkene på tam-tam'er, skarptromme og hi-hat så de havner på samme sted som via overhead'ene. Bruker alltid klang på alle mikkene, men mer klang på nærmikkene som regel, bortsett fra basstromma som jeg liker å kjøre helt uten klang og dead center i lydbildet.Ja jo, jeg var nok for kategorsisk her innser jeg. Det gir jo absolutt mening å mikse med stereo oppsett i tillegg til mono på trommer f.eks, men da er det muligens en liten miks for romklang etc? For man får jo ikke samme kontrollen med plassering da. Fordelen med mange enkelt mikker er jo kontrollen og mulighetene man får i miksingen. Jeg er ingen lydtekniker som sagt selv om jeg jobber delvis med lyd (ikke avansert).Det er noen unntak her da, for vanligvis så mikker man opp trommesett med et stereo overhead mikk-par i tillegg til nærmikker. Keyboards er som regel stereo-instrumenter, og piano spilles normalt inn i stereo. Da snakker vi om opptak, ikke live/PA.
Isåfall bør du holde tungen rettere i munnen neste gang du formulerer deg… Dette var spørsmålet du svarte på (sitat svart/hvitt): "En annen ting: Spilles konserter i stereo eller (i realiteten i) mono?", og dette ditt svar: "Alt er i mono i realiteten".Virker som du missforstår litt. Jeg sier bare at mesteparten (korrigering) av den stereoen du hører på rock er kunstig laget i miksen.Begrepet (mono) mister sin betydning i den sammenhengen du velger å bruke det. At en lydtekniker kan sette en miks, eller gjøre et opptak i mono, er én ting, men å påstå at en fremførelse – og selve opplevelsen – av musikk (ie. konsert) er "mono", blir absurd.Ja, men det er jo egentlig en illusjon. Opptak og live fra hvert enkelt instrument er alltid i mono. Det var det mannen med ett øre mente. Stereoeffekt blir det først når lydteknikeren har panorert litt her og der. Alså bare at lydnivået fra ett instrument er litt sterkere i den ene kanalen fremfor den andre. Det er alt. Om noen ikke visste dette. Hvor mye stereoeffekt det justeres er litt forskjellig fra konsert til konsert etter hva teknikerne som gir meg linjesignalet sier.Vi som har to slike sanseapparater opplever selvfølgelig konserter i stereo.
e
Så poenget var å sammenligne to fenomener som ikke har noe med hverandre å gjøre?Ja, det var poenget.Da snakker du jo om to vidt forskjellige ting. Dynamisk kompresjon og datakompresjon har ikke stort med hverandre å gjøreF.eks så går det ikke utover dynamikken å komprimere dramatisk fra lossless til lav kvalitets mp3.Tydelig at jeg lite troverdighet her i denne hønsegården, men slik er det altså… Flere spor = mer informasjon = mindre "plass" (/"rom"/"luft") til enkeltelementer. Synes selv logikken er ganske innlysende.
https://mikkelschille.com/2014/04/27/hva-er-en-kompressor/
Isåfall bør du holde tungen rettere i munnen neste gang du formulerer deg… Dette var spørsmålet du svarte på (sitat svart/hvitt): "En annen ting: Spilles konserter i stereo eller (i realiteten i) mono?", og dette ditt svar: "Alt er i mono i realiteten".Virker som du missforstår litt. Jeg sier bare at mesteparten (korrigering) av den stereoen du hører på rock er kunstig laget i miksen.Begrepet (mono) mister sin betydning i den sammenhengen du velger å bruke det. At en lydtekniker kan sette en miks, eller gjøre et opptak i mono, er én ting, men å påstå at en fremførelse – og selve opplevelsen – av musikk (ie. konsert) er "mono", blir absurd.
e
e
Bra. Du kan godt ta bort ordet 'litt' ogsåSå har jeg rettet på at jeg kanskje gikk litt langt i å si alltid.