I en dunkel og kald kammersal.......

[impulse]

Manu Katches innspillinger på ECM har skikkelig trommelyd. Kanskje ikke helt overraskende....

 

[TrompetN]

Drum Recording: The Glyn Johns Technique

^ Når Glyn Johns teknikk for mikking av slagverk nevnes kan det kanskje være greit å heller gå rett til kilden (istedet for en av utallige avarter):

https://youtu.be/Fyy55ALu18Y

3 mikker – ikke 4.

espen

PS.
Legg merke til spørsmålet "Do you ever measure the distances of the microphones?", der Johns umiddelbart svarer "No, no… it's bullshit."…"There's nothing difficult about this… You can make it as complicated as you like, but it's really really simple and it's real common sense…"

My kinda guy.

Dette har han gjort før ja.

 

[TrompetN]

Hele albumet med Thelma Huston "I´ve got the music in me" finnes på Youtube: (ikke min versjon)

Tusen takk!

 

[TrompetN]

Manu Katches innspillinger på ECM har skikkelig trommelyd. Kanskje ikke helt overraskende....

Mye bra lyd på ECM ja. Hvertfall i "gamle" dager.

 

[WayAhead]

Drum Recording: The Glyn Johns Technique

^ Når Glyn Johns teknikk for mikking av slagverk nevnes kan det kanskje være greit å heller gå rett til kilden (istedet for en av utallige avarter):

https://youtu.be/Fyy55ALu18Y

3 mikker – ikke 4.

espen

PS.
Legg merke til spørsmålet "Do you ever measure the distances of the microphones?", der Johns umiddelbart svarer "No, no… it's bullshit."…"There's nothing difficult about this… You can make it as complicated as you like, but it's really really simple and it's real common sense…"

My kinda guy.

Dette har han gjort før ja.

Jo men samtidig sier han "witin an inch".... tar det på "øyemål" (øremål )

 

[The Shy]

Skammelig, mic plassering bør være innenfor 0,2 mm................bestandig

 

[TrompetN]

You crazy man;D

 

[baluba]

Hele albumet med Thelma Huston "I´ve got the music in me" finnes på Youtube: (ikke min versjon)

Tusen takk!

Også på Tidal og Spotify.

 

[TrompetN]

Her sparer Adam meg for et laaangt innlegg om musikkutdanning. Han treffer hver eneste spiker på hodet. Det er ikke like ekstremt i Norge som de største byene i USA, men det grunnleggende er det samme.

 

[Sluket]

Cool stuff! I USA er musikkindustrien SVÆR og utdanningsinstitusjonene tilsvarende og krevende. Utrolig konkurranse og nivået på gjennomsnittet er høyt. Holder ikke med "Leesha gikk til skolen" på blokkfløyte der...

 

[TrompetN]

Cool stuff! I USA er musikkindustrien SVÆR og utdanningsinstitusjonene tilsvarende og krevende. Utrolig konkurranse og nivået på gjennomsnittet er høyt. Holder ikke med "Leesha gikk til skolen" på blokkfløyte der...

Ja Norge er en nedskalert versjon, men det er flere likheter enn ulikheter. I Norge blir det vel utdannet 20 utøvende trompetister hvert eneste år. Det vil si at det er utdannet 260 slike siden jeg var ferdig og cirka 800 som skulle vært aktive. Det er cirka 35 faste trompetstillinger i Norge og på halvparten (ikke militærstillingene) kommer det søkere fra hele verden. På grunn av norske lønninger og velferd, dessuten er bransjen på vei nedover så det blir hardere og hardere å få jobb i Tyskland, England, Østerrike, Frankrike, Russland og USA. Likevel er det gjerne skandinaviske trompetister som gjør det best på auditionene.

 

[Sluket]

Det kommer av at skandinaver er et føyelig folkeslag, vant til å knipe igjen kjeften og det gir ekstra kvalitet og kapasitet til de høye tonene! Dessuten er vi tightere enn froskeræva og slipper ikke ut falsk luft når trykket bygger seg opp!

 

[TrompetN]

Hverdagen

Tenkte å skrive litt om meg sjøl og hvordan jeg havnet oppi musikk(galskapen) og litt om hvordan hverdagen ser ut.

Inngangen var skolekorps. Begynte da jeg var 10 år som er ganske sent, men følte ganske tidlig at instrumentet snakket til meg og hadde allerede bestemt meg for å satse da jeg var 12. Jeg øvde ikke mye, men var veldig interessert og favorittmusikken var Herb Alpert som 10-12 åring. Jeg fikk en god gammel lærer (tidligere musiker i radiostorbandet) som fortalte meg at dette kunne jeg bli så god i som jeg hadde lyst til. Jeg fikk eget instrument og da var det gjort.

Trompet har en egen energi som ikke noe annet instrument har. Det å produsere sin egen lyd og ligge "på toppen" av lydbildet gjerne i musikkens største utsving er noe som for meg er så vanedannende at jeg ikke klarer meg uten. Det er et adrenalinrush.

For å ta det inn i HFS atmosfære vil jeg si at alle som har drevet med musikk vet at musikkmiljøet er et svært subjektivt miljø på godt og på vondt. Det eneste vi har å forholde oss til er noenlunde riktige toner til noenlunde riktig tid og en riktig pitch. Innad i musikkmiljøet er tradisjonene mange og ofte lange, følelsene og engasjementet er veldig sterke og har man ikke sterke meninger har man ikke noe i musikken å gjøre. Det er ikke noe miljø det er lett å forstå hvis man ikke har vokst inn i det. De skrevne reglene er få og de uskrevne reglene er mange og viktige. Bryter man feil regler er man plutselig ute uten at man trenger å vite at man har gjort noe galt. Det kan være et uoversikttelig landskap.

Sykdom
Blant annet er en uskrevet regel at man ikke kan være syk. Man spøker med at eneste gyldig grunn til fravær til konsert er egen begravelse. Det er jo ikke helt sånn, men det er ganske strengt i praksis. Som et eksempel ble jeg anbefalt av en autoritet tydeligvis likte meg og som jeg spilte mer og mer sammen med. Jeg ble booket til en jobb på vestlandet hvor jeg skulle spille 2 trompet under han. Kona og jeg hadde slitt med lungebetennelse og vi hadde en nyfødt gutt. 4 dager før avreise ble kona mi så dårlig at hun ble lagt inn på sykehuset. Jeg brød meg ikke om min egen sykdom, men når kona var lagt inn måtte jeg passe ungen. Jeg ringte produsenten og forklarte situasjonen og at jeg måtte se an formen til kona noen dager om jeg kunne dra. Jeg skulle fikse vikar som skulle steppe inn hvis jeg ikke kunne reise. En halvtime senere ringte han meg og sa han hadde booket meg av jobben og fikset en annen. Siden har jeg aldri hørt noe fra produsent og trompetisten har ikke vekslet et ord med meg siden. Bransjen er ganske hard når det kommer til slike ting. Man bør levere. Dette lærer man sjelden på andre måter enn the hard way.

Kontakter
For en stor artist er det gjerne det store publikummet som gir deg jobbene, men for oss bruksmusikere så er det folkene bak som booker. Det hjelper ikke at publikum er fornøyd hvis ikke sidemannen, dirigenten eller bookingansvarlig er det. Det er såpass mange om beinet at en som booker deg gjerne gjør det fordi de liker deg som person. Oftest er det involvert et visst press når man fremfører noe så da velger mange gjerne personer som gjør deg mer komfortabel fremfor noen som objektivt sett kanskje er flinkere til å spille. Sagt på en annen måte så booker man kontaktene sine.

Som Adam sier i videoen så er det ingen som får en jobb kun på bakgrunn av at noen hører deg spille et sted. Kontaktnettet er det viktigste. Det er det ingen som forteller deg så det må man gjerne finne ut av selv. To av de mest brukte og dyktigste trompetistene i Norge er for eksempel ikke på facebook og du finner knapt en video av de på youtube heller.

Kjærligheten
I mitt liv så har jeg satt musikken opp mot kjærligheten og foreldrerollen. Jeg valgte kjærligheten. Skilsmisseraten er så høy blant musikere og det synes jeg ikke det er verdt å ha et dårlig familieforhold.

Jeg prøver derfor å lage meg en så "straight" hverdag som mulig. Dette betyr at jeg i dag nærmest aldri reiser eller jobber på natta. For 7 år siden bestemte jeg for å forsøke å bygge opp mitt eget marked i stedet for å livnære meg som vikar i korps og orkestre. Jeg finner større glede i å gjøre små jobber som jeg har eierskap til enn å "være med " på store prosjekter som en passasjer i hverdagen. Disse valgene gjør markedet enda litt mindre.

Jeg har alltid likt alle typer musikk og vært åpen, dette gjør at jeg kan gjøre mye forskjellig. Er litt som en tikjemper, ikke spesialisert på noe, men kan brukes til en del forskjellig.
Det gir en variert og fin hverdag synes jeg og hvor ikke en uke er lik den andre.

Bilen
Det blir mye farting og bilen er mitt andre hjem. For å gi et bilde, så kan jeg trekke frem et eksempel fra en travel uke før jul i fjor hvor jeg på morgenen først leverte ungen på skolen i Oslo, så kjørte til Vestfold for øvinger med en swingbasert juleturne og hadde andre konserter på kvelden i Hamardistriktet hvor jeg spilte konsert med orgel og kor. Hadde øvinger og konsert med kammermusikkensemblet mitt, spilte konsert med Discoband, spilte militære signaler på Nobels fredspris og spilte klassisk konsert i operaen. Alt på samme uke. Da går det i ett nærmest 0800-00.00 hver dag.

Dessverre og heldigvis har jeg det ikke sånn hele året. Min måte til å ha en fast grunnlønn som banken min liker er å jobbe i kulturskolen. Det har jeg gjort i 11 år nå i cirka 50% + stilling. Undervise er nesten like viktig for meg som å spille. Mange missliker å undervise nybegynnere, men jeg trives med å forme elever helt i fra starten til de går ut av videregående. Noen må gjøre jobben med å "produsere" fremtidens musikere og søkere til høyere musikkstudier også. Dessverre er det få av de dyktigste som trives med det, ellers hadde musikknorge vært bedre. Gjennom kulturskolen har jeg samme privilegier som de fleste andre tar for gitt:kolleger, pensjonsgivende inntekt, ferieepenger, kompetanseheving osv osv. I tillegg får jeg større kontaktnett for musikerjobber. Det er også hyggelig å jobbe i et kulturinstitusjon i voldsom utvikling og som alle politiske partiene er enige om å styrke.

I tillegg gjør jeg en del lydjobber mest som overordnet produsent på liveting.

Årshjulet
Årlig underviser jeg ca 100 dager og har i overkant av 100 dager betalt spilling og ca 80 dager egne spilleprosjekter. Etter fellesferien siden august i år og til nå har jeg hatt 35 spilleoppdrag. Tror snittinntekt pr oppdrag er på ca 2.500,- Det er jo en god del på tre måneder, men uten kulturskolelønna hadde det blitt magert.

Et årshjul for meg består av oppdrag med bandkonserter, dansejobber, symfoniorksesterkonserter, marsjoppdrag med militærmusikk, fanfare og signaloppdrag, brylluper, begravelser, gudtjenester, solistoppdrag med orgel eller piano, kammermusikk med tidlig og ny musikk, musikalforestillinger og teaterforestillinger. En god blanding slik jeg liker det.

Morgendagens adrenalinrush blir Bach med kor, pauker og orgel.

 

[TrompetN]

Kan legge til at for min del er det beste med dette livet folkene man jobber med. Kulturfolk er herlige mennesker. Man møter mennesker meg så stor mental kapasitet at man ofte blir litt skremt. Etter det er det lokalene man jobber i. Jeg blir aldri lei av å komme inn i et kulturhus, kirke, konsertsal eller klubb på øving tidlig på formiddagen. Det er en egen stemning. Jeg er jo ganske glad og interessert i lyd også ()og det blir som å sette bukken til havresekken å få jobbe med proffe folk og topp utstyr.
Deretter er det publikum som er min hovedmotivasjon. Å spille for folk og sette stemningen for dem føles ofte som en gave. Jeg tror dessuten det er få som får så mye skryt som musikere av å bare gjøre jobben sin. Det er et privilegium.

På nedsiden er det arbeidsbetingelsene, lønnen og konkurransen, men det er slik det bare må være. Betalingsviljen for kultur er i mange kretser lav. Et eksempel. Jeg tar 3.5000-4.000 for å spille i kirken en vielse. En av de viktigste øyeblikkene i manges liv. Det er mange som synes det er dyrt og tenker argumenter med at jeg kun jobber den drøye halvtimen vielsen tar, men det ligger gjerne 5-10 timer bak i tillegg til at det er i helgen. Skulle man leid for eksempel håndverkere en lørdag i 10 timer tror jeg prisen fort hadde blitt litt større. Det føles rart, men sånn er det bare.

 

[Karmana]

Takk for innblikket! Sjeldent har det vært så lett å trykke liker på et innlegg

 

[Sluket]

Et fascinerende innblikk i en hverdag de aller fleste ikke aner noen ting om - nemlig en genuin yrkesmusikers daglige (og nattlige) dont. Er du ikke Springsteen så får du ikke ting servert på et fat, det er den harde virkeligheten. Hats off til de som gjør dette, og det er enda mer imponerende at du også får til et anstendig familieliv samtidig - akkurat det er nok en hønsetannsjelden kombinasjon

 

[2xJ]

Imponerende lesning og at du deler! Og fint og få en bit av det store bilde

 

[TrompetN]

Takk for innblikket! Sjeldent har det vært så lett å trykke liker på et innlegg

Takk, det var hyggelig!

 

[TrompetN]

Et fascinerende innblikk i en hverdag de aller fleste ikke aner noen ting om - nemlig en genuin yrkesmusikers daglige (og nattlige) dont. Er du ikke Springsteen så får du ikke ting servert på et fat, det er den harde virkeligheten. Hats off til de som gjør dette, og det er enda mer imponerende at du også får til et anstendig familieliv samtidig - akkurat det er nok en hønsetannsjelden kombinasjon

Takk Sluk! Det er litt det jeg også føler at det er blitt så stor avstand mellom samfunnets oppfatning av musikkmiljøet og det virkelig livet at jeg ser meg nødt til å dele litt. I idretten virker det åpenbart at talenter må avles frem og at det trengs penger på flere nivåer for å få frem enere. Om musikkmiljøet vet man egentlig ikke engang hva man avler talentene til.

Jeg vet jeg er veldig heldig som klarer å kombinere småbarnspappaliv med å få penger for adrenalinkickene.
Edit: men jeg virker ikke slik som utdanningen har utdannet meg til.

 

[TrompetN]

Imponerende lesning og at du deler! Og fint og få en bit av det store bilde

Takk og takk for sist!

 

[Cyber]

Et fascinerende innblikk i en hverdag de aller fleste ikke aner noen ting om - nemlig en genuin yrkesmusikers daglige (og nattlige) dont. Er du ikke Springsteen så får du ikke ting servert på et fat, det er den harde virkeligheten. Hats off til de som gjør dette, og det er enda mer imponerende at du også får til et anstendig familieliv samtidig - akkurat det er nok en hønsetannsjelden kombinasjon

Jeg har sett Springsteen svette i 4 timer uten store pausen så det kommer ikke av sæ sjæl der heller...

 

[TrompetN]

Har nære venner i New York som spiller med flere av de største artistene der. Prince (tidligere selvfølgelig), JayZ og Marcus Miller blandt annet. Har ikke inntrykk av det er noen dans på roser det heller akkurat.

 

[TrompetN]

Tenkte å skrive litt videre om kvalitet blant musikere, håndverk og utfordringer sånn jeg ser det.

Når det gjelder kvalitet på musikere, så vil jeg si at kontroll er en viktig faktor. De beste kan gjøre det samme om og om igjen helt likt nærmest som en robot etter at de har bestemt seg, men samtidig være fleksible i øyeblikket og åpne for ytre og indre inspirasjon.

Mange er opptatt av vanskelighetsgrad og sammenligning mellom pop/rock, klassisk og jazz.

Jeg vil si at for de instrumentene som ikke har fast pitch så er intonasjon eller evnen til å spille å synge klokkerent livedet aller vanskeligste. I popverdenen er det nå en standard å bruke autotune i mer eller mindre grad, så de slipper billigere unna der. Forholdene på scenen er ofte ikke så gode som man skulle tro og ting går ofte mer eller mindre galt med teknikk. Ofte er det veldig høy lyd og det kan være krevende å orientere seg både på timing balanse og pitch.
Når jeg har spilt større slike konserter vil jeg si at jeg er veldig happy hvis jeg har 50% av lyttingen jeg hadde på øvingslokalet. Det er heller ikke helt uvanlig at jeg i en blåserekkesituasjon går gjennom en konsert uten å høre et kvekk av hverken meg eller de andre blåserene. Hvis man for eksempel spiller med noen for første gang rett på konsert uten øving i forkant kan det være litt utfordrende.

Generelt vil jeg si det krever mye mer å lage sin egen lyd akustisk enn de som bruker mikrofon eller plugger instrumentet rett i linje. For en operasanger eller en klassisk musiker er jo selve produksjonen av lyden en vesentlig del av faget og krever mye arbeid i å mestre mens popsangere kan ganske tidlig konsentrere seg om særpreg og timing. Deres utfordring ligger jo mye i det å skille seg ut i fra mengden med særpreget.

For en som skriver sine egne låter kan man skrive låter som passer stemmen og eller bandet. Man velger toneart og stemmeleie etter hva som fungerer best. Har spilt i egne band hvor vi har laget alt fra bunnen og det er utrolig deilig å spille ting ingen andre gjør og tilpasse dette til egne særegenheter.

Den rake motsetningen er når man som klassisk musiker skal urfremføre et verk som en komponist har programmert på en datamaskin. Da skal man gjerne spille det som står på notene og komme så nærme det komponisten har hatt i sitt hode og tolke det utifra notebildet. En datamaskin tar gjerne ikke hensyn til om ting er skrevet idiomatisk for instrumentene. Slike verk kan også gjerne bli ferdig i siste liten så man har gjerne kort tid på å øve det inn.

For egen del så er jeg dypt fascinert over de beste jazzmusikerene. De har så oversikt over tonearter og stilarter at de nærmest kan hoppe inn i hva som helst og på null innøvingstid kan levere genial kreativ musikk med eget særpreg. I mitt neste liv vil jeg bli jazzmusiker.

Tidspress er gjerne en viktig del av bransjen og kanskje aller mest i studiobransjen. Sessionmusikere som blir leid inn for å spille inn ting i studio er gjerne musikere som spiller ting "rett inn" på veldig få takninger. Hvertfall var det det før i tiden når man fysisk måtte møte opp i studio.

Når London symphony for eksempel spiller inn filmmusikk blir gjerne musikken skrevet om der og da og musikerene får aldri notene på forhånd. Mye av filmusikken er spilt rett inn uten at musikerene har sett notene før. Dette er forresten kveldsjobb i tillegg til vanlig arbeidstid for London symphony. Klokken tikker fort når man har musikere på timebetalt i studio og kvaliteten måles gjerne i antall innspilte minutter pr time.

Mange av dere har et forhold den vakre trompetisten Alison Balsom. Hun spilte eller spiller ofte inn filmmusikk som freelancer og hun forteller at de velger stemme når de kommer. Da er det gjerne om å gjøre å komme først så man kan sette seg på så lav stemme som mulig. 1 stemme har den tyngste jobben så den tilfaller da den som kommer sist.

 

[Olav2]

For en som skriver sine egne låter kan man skrive låter som passer stemmen og eller bandet. Man velger toneart og stemmeleie etter hva som fungerer best. Har spilt i egne band hvor vi har laget alt fra bunnen og det er utrolig deilig å spille ting ingen andre gjør og tilpasse dette til egne særegenheter.

Den rake motsetningen er når man som klassisk musiker skal urfremføre et verk som en komponist har programmert på en datamaskin. Da skal man gjerne spille det som står på notene og komme så nærme det komponisten har hatt i sitt hode og tolke det utifra notebildet. En datamaskin tar gjerne ikke hensyn til om ting er skrevet idiomatisk for instrumentene. Slike verk kan også gjerne bli ferdig i siste liten så man har gjerne kort tid på å øve det inn.

Veldig interessant innlegg, TrompetN! Stor takk for at du tar deg tid til å skrive slike tekster her

Sitatet over kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg fusker med å skrive enkle poplåter selv i blant, og når jeg tar opp meg selv synge synes jeg at det låter ganske bra faktisk. Men så går jeg også til sanglærer for å bli en bedre klassisk sanger. Når jeg tar opp meg selv synge klassisk og hører på det etterpå, får jeg lyst å gjemme meg under dyna og ikke komme fram på noen timer... hjelpes. Det er nettopp fordi jeg at når jeg lager noe selv så tilpasser jeg det automatisk og intuitivt til min egen stemme og måten jeg er komfortabel med å synge. Mens når jeg synger klassisk er det en helt annen greie, som er vanskelig å mestre.

To liknende eksempler (uten noen som helst sammenlikning forøvrig): Jeg synes den svenske rapperen Timbuktu har et friskt og musikalsk uttrykk på sine egne låter, både når han rapper og når han synger. Men så hørte jeg han fremføre Paul Simons "You can call me Al" på en nobel-konsert eller noe. Det var gresselig. Han var ikke i nærheten av å få det til bra, og det var tydelig at han var nervøs og forsøkte seg på noe han ikke var komfortabel med.

Eller Joni Mitchell: Stemmen hennes passer perfekt til hennes egne låter. Men jeg har et par ganger hørt henne fremføre coverlåter, og det har ikke funka i det hele tatt. Det er nettopp forskjellen på å synge egne ting, og å mestre ting som ikke er skrevet som uttrykk for egen individualitet.

Så finnes det jo noen popvokalister som likevel mestrer mye annet enn sine egne låter. George Michael feks, RIP. Fabelaktig vokalist som mestret det meste.

På den annen side vil det ofte høres rart og overlesset ut når rene klassiske sangere prøver å synge pop!

Igjen er jazz-sangere ofte dem som klarer å gjøre det bra i veldig ulike sjangre.

 

[TrompetN]

He he, har fått lyst til å stikke hodet i sanden mange ganger jeg og...

I mitt hode er det så enkelt som at man gjerne synger bra når man mestrer teknikken. Når du synger poplåter så mestrer du sikkert den teknikken bedre enn når du skal synge klassisk.

Gode sangere er gjerne gode sangere, men når de skal synge andre genre så må de jo lære teknikken der også før det låter bra. Det er jo veldig individuelt hvor mye de har gjort av det. Når operasangere forsøker å synge pop på samme måte som de synger når de skal fylle et operahus med klang så blir det ofte litt rart ja, men mange av de har parralelt sunget masse pop og andre ting og de er gjerne helt rå.
Ser alltid på "Stjernekamp" på NRK når de har operauke. Synes det er morsomt når Solveig Kringlebotn kommer på besøk. Det likner veldig på sånn jeg underviser med masse "rare" isolerte teknikker. Overraskende mange artister som aldri har hatt skikkelig stemmetrening synes jeg.

Fant en versjon med Timbuktu på Polarpriset og det første jeg tenkte på var at det hørtes ut som han hadde dårlig lytting. Når han kom litt over halvveis dro han ut den ene in-ear proppen sin, og synes det låt litt bedre da, så det kan tyde på dårlig lydteknikk som jeg var inne på i innlegget over. Man kan jo høre for seg hvordan det låt i de proppene når han foretrakk og sang bedre uten.

 

[Sluket]

Forskjell på ekte håndtverkere (Krngla) og døgnfluer/popartister i underholdningsavdelingen.... mye av stemmetreningen er nok heller å stå foran speilet og gaule og sjekke movsa...

 

[Sluket]

BTW, ekte jazzmusikere er de EKTE musikerne Tenk på femti- og sekstitallet, da hadde enhver jazzmusiker med litt respekt for seg selv 2-300 standard låter på repertoaret, og du kunne få de i hvilken som helst toneart nesten. Pluss improvisasjon i tillegg!

 

[Sluket]

Et fascinerende innblikk i en hverdag de aller fleste ikke aner noen ting om - nemlig en genuin yrkesmusikers daglige (og nattlige) dont. Er du ikke Springsteen så får du ikke ting servert på et fat, det er den harde virkeligheten. Hats off til de som gjør dette, og det er enda mer imponerende at du også får til et anstendig familieliv samtidig - akkurat det er nok en hønsetannsjelden kombinasjon

Jeg har sett Springsteen svette i 4 timer uten store pausen så det kommer ikke av sæ sjæl der heller...

Men for de INNTEKTENE de fire timene representerer så er det faktisk en dans på roser.

 

[TrompetN]

Tror nok det er mye sant i at musikken ikke er eneste fokus for popbransjen. Det er jo også en vanvittig konkurranse om å skille seg ut. Image og personlighet is everything, men skal de lykkes må de kunne musikken sin til fingerspissene også. Fordelen er at de ikke trenger å kunne alle andres musikk i tillegg.

Jazzmusikere som Pat Metheny, Herbie Hancock eller Chick Corea er for meg fantastisk imponerende. Husker da Erlend Skomsvoll skrev arrangementer til musikken til Corea til det ugjenkjennelige i han og Coreas samarbeid med Trondheim Jazzorkester på Molde jazz. Corea var årets artist og rakk ikke spille gjennom hele repertoaret på øvingen. Konserten fikk terningkast 6 på forsiden av VG og en fin cdutgivelse av livekonserten. Det er ikke mulig å høre at Corea nærmest bare hoppet inn som hovedperson på konserten midt mellom alle de andre konsertene han gjorde.

En liten digresjon så gjorde forresten samme prosjektet i NY på Blue note under Coreas jubileum i fjor var det vel.

 

[Sluket]

For musikk med "nerve" og imponerende samspill, søk etter jazz med s.k. "unrehearsed" materiell, enten live (best, vanligvis) eller regulære studioopptak. De beste utøverne hadde nærmest telepatiske evner hva kommunikasjon gjaldt.

 

[TrompetN]

Woven brass

Så har det skjedd igjen. En god venn av meg (Haltia) tipser om cd han er aktuell med på grunn av den gode lyden. Denne gangen på 2L

Sjekk den ut.


WOVEN BRASS spinner ut av et musikalsk vennskap mellom Christophersen og Haltia i form av virvlende overtonespektre, virtuose krumspring, vakker melodisk tvetydighet og absolutt stillstand, som musikalske øyeblikk og større strukturer – vevet sammen til en timelang musikalsk fortelling. Bjørn Morten Christophersen (1976) søker alltid etter musikalske fortellinger. Om mediet er kor, orkester, kammerensembler eller TV-drama er han på jakt etter en klar fortellerstemme. Musikken hans er framført i Skandinavia, Tyskland og USA og spilt inn på flere plater. Han har jobbet med flere av Norges ledende kor og orkestere og skrevet en mengde orkesterarrangementer. Til daglig er han førstelektor i komposisjon og arrangering ved Universitetet i Oslo. Alle de seks musikerne som ble samlet til denne platen er fast ansatte i Oslo-Filharmonien og spiller sammen i Norwegian Brass Expo. De er blant Skandinavias beste og mest erfarne messingblåsere og har alle vokst opp med den nordiske messingtradisjonen med sitt homogene og vakre klangideal.

 

[Sluket]

Mer blås; et knippe kjente musikere fra USA's største orkestre, små stykker skrevet om for å passe
hele rekka med fagotter - seks stykker i alt. Flotte arr. med mye humor, knallbra lyd!

 

[ottone]

Hehe, husker den der ja.
Det kan virke litt rart, men det låt faktisk veldig bra med bare fagotter.
Sysler litt med denslags ensembleøvelser selv også, på et moderat kjellernivå

 

[Sluket]

Topp musikere i fri dressur, som spiller etter eget fagottbefinnende! Må jo bli bra..

 

[TrompetN]

Skal sjekkes ut den fagottplata der. Vet ikke hvorfor, men fagott er et instrument som virkelig fascinerer meg når jeg hører det. Er det litt undervurdert mon tro?

 

[TrompetN]

Den magiske frekvensen 432

Dette dukker opp i ujevne mellomrom. Også i Hi-Fi.

Endelig finnes en fullgod forklaring på hvorfor musikk avspilt i 432hz låter så mye bedre enn 440.

 

[Sluket]

Re. Fagott

Min fascinasjon i forhold til dette instrumentet tror jeg startet med NRK i sin tid, da de sendte barne-tv "Ivor The Engine" eller Tøffe, det lille lokomotivet som det ble fornorsket til. Der er det en fin fagott i signaturmusikken Rart hvordan enkelte lyder (enten det er musikkinstrumenter eller helt andre typer lyd) har den evnen at de fenger spesielt.. Fagott, Hammond B3, cello osv. osv., fløyte på dampskip, semidiesler.... toghjul som taktfast slår mot skinneskjøter...


Anyway.. I give you; Ivor the Engine!
(rykter sier at Lagga har originallokomotivet i samlingen sin, og at han var modellen til Snillesen, lokføreren)

 

[Bergfinn]

Re. Fagott

Min fascinasjon i forhold til dette instrumentet tror jeg startet med NRK i sin tid, da de sendte barne-tv "Ivor The Engine" eller Tøffe, det lille lokomotivet som det ble fornorsket til. Der er det en fin fagott i signaturmusikken Rart hvordan enkelte lyder (enten det er musikkinstrumenter eller helt andre typer lyd) har den evnen at de fenger spesielt.. Fagott, Hammond B3, cello osv. osv., fløyte på dampskip, semidiesler.... toghjul som taktfast slår mot skinneskjøter...


Anyway.. I give you; Ivor the Engine!
(rykter sier at Lagga har originallokomotivet i samlingen sin, og at han var modellen til Snillesen, lokføreren)

Wow, kjente igjen melodien umiddelbart.
Denne er det lenge siden jeg har hørt (og sett, i svart/hvitt)

 

[bjarnetv]

Kan komme med min veldig faglige vurdering og si at Ivor the Engine var dritbra!

 

[Sluket]

Klassisk barnetv, bjarnetv! Fra en periode da barnetv var uskyldig. Tøffe, Romlingane, Lille Rosin osv.