Hvis dette var et svar til meg så synes jeg du bør lese gjennom en gang til. Er redd det blir for mye epler og pærer, men det er nok naivt av meg å begynne å diskutere akustikk i atmosfæren i en kabeltråd.Dette høres rett og slett snålt ut.
Rom på rom er mer rom, jeg klarer ikke se noe annet.
Hvor mye romklang man har påvirker allslags musikk enten det er levende eller reprodusert. Jeg har hatt den delte glede å høre både frelsesarmeens messingblåsere og poporkestre i samme spektakulært levende lokalet, jeg har hørt perkusjonsstudentene fra musikkhøyskolen i et lokale som er nesten like levende, jeg har hørt pop og jazz ute mellom murvegger med et ekko som kommer så sent at det høres ut som bandet har en full og en edru trommis, jeg har flyttet på ti adresser med samme 'apekister' voldsomme forskjeller i resultatet.
Jeg klarer ikke å finne et eneste holdepunkt i min egen erfaring som lytter, til verken levende eller reprodusert musikk, for noe annet enn at akustikk er kritisk viktig.
Det er neppe en tilfeldighet at kor og orgel fungerer fantastisk i steinkirker, men at mer transient og perkusjonsdrevet popmusikk blir mudrete, indistinkt, og bråkete. Det er heller neppe noen tilfeldighet at pianotrio er den dominerende musikkformen på hifimesser, eller at det er de enkleste, roligste, sparsomst arrangerte låtene som kommer fram fra bunken når selgeren skal demonstrere hvor bra alt er.
Men hvor sensitiv den enkelte er for enda et lag med klang, det kan jo ha noe med stilpreferanser å gjøre. Liker man stort sett innspillinger av instrumenter med lite transienter, blås, strykere, sang, og hvor det allerede er masse klang, så vil naturligvis stua påvirke det i mindre grad enn om man liker kompleks og tørt innspilt musikk med masse perkusjonsinstrumenter. Etterklangstiden øker jo med rommets størrelse, så vel som materialvalg i vegger, tak og gulv, og få av oss bor i helt umøblerte kirkestore hus. Litt romklang lagt på toppen av mye vil naturligvis være mindre påfallende enn litt romklang lagt på litt romklang, men et tillegg er det, og blir det, og det er ikke nøytralt i noe tilfelle.
Nei. Dette var rart.
Men det er klart. Det skal lange høyttalerkabler til før det blir hørbar etterklang i dem.
Ok. Et forsøk.Eller, en annen vri, som er prøvd med vel så stor suksess som å be andre om å 'ta deg sammen og skjønn hva jeg mener': Let opp misforståelsene, og tydeliggjør ditt eget budskap på akkurat de punktene.
Nei, det er sant.Ikke noe mer idiotisk enn annen urtebasert medisin.
Nokså enig. Det relative nivået på direktelyd vs førsterefleksjoner fra siden vil også i stor grad påvirke stereoperspektivet, spesielt i hvilken grad det oppleves å gå mellom høyttalerne eller også utenfor dem. I motsetning til høyt oppskrytte kabelmirakler er dette helt reelle effekter som har stor påvirkning. ("Trollteorier"?)Ok. Et forsøk.Eller, en annen vri, som er prøvd med vel så stor suksess som å be andre om å 'ta deg sammen og skjønn hva jeg mener': Let opp misforståelsene, og tydeliggjør ditt eget budskap på akkurat de punktene.
1. Så lenge lytterommets refleksjoner er lavere i nivå enn opptaksrommets vil lytterommet bli maskert nok.
2. Law of the first wavefront gjør at akustikken i et større rom påvirker mindre enn et lite. Hvor forstyrrende akustikken oppleves avtar med økt tid etter hovedpulsen. Er dette i tillegg gjort i et stort rom vil rommet bli maskert i enda større grad. Er opptaket gjort i samme rom vil aldri opptaket drukne i det diffuse lydfeltet så lenge lyden blir avspilt lavere enn opptaket.
3. Vinkel på refleksjoner er viktig for opplevelsen av rom, derfor vil avspillingen i samme rommet komme tettere på enn eksempelvis samme opptaket spilt av utendørs eller i et tørt lokale fra to høyttalere.
4. Bassenvelopment er vanskelig å få til i et lite rom pga bassressonansers lave partikkelhastighet.
5. Jeg har ikke skrevet at akustikk ikke er viktig. Heller tvert i mot. Jeg mener bare at akustikken i høyere frekvenser og lavere frekvenser gjør det umulig å ha Hi-fi som et fast objektivt mål mye på grunn av punktene 2 og 3 over og den akustiske strålingsimpedansens påvirkning på opplevelsen.
Er det fremdeles like snålt og rart? En av mine hovedprioriteringer de siste årene har vært å finne ut hvordan man kan oppnå en troverdig opplevelse av opptaksrommet. Derfor har jeg gjort eksperimenter med egne opptak og avspilling i små og store rom.
Veldig klokt. Stemmer på en prikk med mine intuitive erfaringer: den viktigste egenskapen et rom kan ha for musikkreproduksjon er å være stort nok.Ok. Et forsøk.Eller, en annen vri, som er prøvd med vel så stor suksess som å be andre om å 'ta deg sammen og skjønn hva jeg mener': Let opp misforståelsene, og tydeliggjør ditt eget budskap på akkurat de punktene.
1. Så lenge lytterommets refleksjoner er lavere i nivå enn opptaksrommets vil lytterommet bli maskert nok.
2. Law of the first wavefront gjør at akustikken i et større rom påvirker mindre enn et lite. Hvor forstyrrende akustikken oppleves avtar med økt tid etter hovedpulsen. Er dette i tillegg gjort i et stort rom vil rommet bli maskert i enda større grad. Er opptaket gjort i samme rom vil aldri opptaket drukne i det diffuse lydfeltet så lenge lyden fra opptaket blir avspilt lavere enn den orginale lyden.
3. Hvilken vinkel refleksjoner kommer fra er viktig for opplevelsen av rom, derfor vil avspillingen i samme rommet komme tettere på enn eksempelvis samme opptaket spilt av utendørs eller i et tørt lokale fra to høyttalere.
4. Bassenvelopment er vanskelig å få til i et lite rom pga bassressonansers lave partikkelhastighet.
5. Jeg har ikke skrevet at akustikk ikke er viktig. Heller tvert i mot. Jeg mener bare at akustikken i høyere frekvenser og lavere frekvenser gjør det umulig å ha Hi-fi som et fast objektivt mål mye på grunn av punktene 2 og 3 over og den akustiske strålingsimpedansens påvirkning på opplevelsen.
Er det fremdeles like snålt og rart? En av mine hovedprioriteringer de siste årene har vært å finne ut hvordan man kan oppnå en troverdig opplevelse av opptaksrommet. Derfor har jeg gjort eksperimenter med egne opptak og avspilling i små og store rom.
Ja det kalles jo ofte medisin og mye medisin er basert på urter når det skal produseres. Effekten kan være lik.Nei, det er sant.Ikke noe mer idiotisk enn annen urtebasert medisin.
Hvis alternativ medisin hadde fungert, hadde det ikke vært alternativ medisin. Da hadde det vært «medisin».
@Trompeten, først og fremst:Veldig klokt. Stemmer på en prikk med mine intuitive erfaringer: den viktigste egenskapen et rom kan ha for musikkreproduksjon er å være stort nok.Ok. Et forsøk.Eller, en annen vri, som er prøvd med vel så stor suksess som å be andre om å 'ta deg sammen og skjønn hva jeg mener': Let opp misforståelsene, og tydeliggjør ditt eget budskap på akkurat de punktene.
1. Så lenge lytterommets refleksjoner er lavere i nivå enn opptaksrommets vil lytterommet bli maskert nok.
2. Law of the first wavefront gjør at akustikken i et større rom påvirker mindre enn et lite. Hvor forstyrrende akustikken oppleves avtar med økt tid etter hovedpulsen. Er dette i tillegg gjort i et stort rom vil rommet bli maskert i enda større grad. Er opptaket gjort i samme rom vil aldri opptaket drukne i det diffuse lydfeltet så lenge lyden fra opptaket blir avspilt lavere enn den orginale lyden.
3. Hvilken vinkel refleksjoner kommer fra er viktig for opplevelsen av rom, derfor vil avspillingen i samme rommet komme tettere på enn eksempelvis samme opptaket spilt av utendørs eller i et tørt lokale fra to høyttalere.
4. Bassenvelopment er vanskelig å få til i et lite rom pga bassressonansers lave partikkelhastighet.
5. Jeg har ikke skrevet at akustikk ikke er viktig. Heller tvert i mot. Jeg mener bare at akustikken i høyere frekvenser og lavere frekvenser gjør det umulig å ha Hi-fi som et fast objektivt mål mye på grunn av punktene 2 og 3 over og den akustiske strålingsimpedansens påvirkning på opplevelsen.
Er det fremdeles like snålt og rart? En av mine hovedprioriteringer de siste årene har vært å finne ut hvordan man kan oppnå en troverdig opplevelse av opptaksrommet. Derfor har jeg gjort eksperimenter med egne opptak og avspilling i små og store rom.
Deretter blir det fort snakk om preferanser. For min del har jeg funnet ut at jeg liker bedre "myke" enn "harde" rom. Dersom høyttalerne har jevn spredning og/eller man sitter nærme høyttalerne i et stort nok rom, kommer jeg egentlig langt på vei for min del med et tjukt teppe på mesteparten av gulvet, og tunge gardiner langs vinduene.
+ 1Akkurat nå er jeg mest av alt usikker på om vi snakker om det samme, forbi hverandre, eller hva.
Hvorfor trekker du inn dette her?Klarer dere ikke å holde dere i en vanlig tråd?
http://www.hifisentralen.no/forumet/bransjenyheter/90025-audiofile-usb-kabler-er-de-verdt-prisen-se-videoen-med-bl-ifi-audio-mercury.html
For øvrig, billig usb kabel dette. Kun 1100,-
Det mest sannsynlig en kombinasjon av begge.@Trompeten, først og fremst:Veldig klokt. Stemmer på en prikk med mine intuitive erfaringer: den viktigste egenskapen et rom kan ha for musikkreproduksjon er å være stort nok.Ok. Et forsøk.Eller, en annen vri, som er prøvd med vel så stor suksess som å be andre om å 'ta deg sammen og skjønn hva jeg mener': Let opp misforståelsene, og tydeliggjør ditt eget budskap på akkurat de punktene.
1. Så lenge lytterommets refleksjoner er lavere i nivå enn opptaksrommets vil lytterommet bli maskert nok.
2. Law of the first wavefront gjør at akustikken i et større rom påvirker mindre enn et lite. Hvor forstyrrende akustikken oppleves avtar med økt tid etter hovedpulsen. Er dette i tillegg gjort i et stort rom vil rommet bli maskert i enda større grad. Er opptaket gjort i samme rom vil aldri opptaket drukne i det diffuse lydfeltet så lenge lyden fra opptaket blir avspilt lavere enn den orginale lyden.
3. Hvilken vinkel refleksjoner kommer fra er viktig for opplevelsen av rom, derfor vil avspillingen i samme rommet komme tettere på enn eksempelvis samme opptaket spilt av utendørs eller i et tørt lokale fra to høyttalere.
4. Bassenvelopment er vanskelig å få til i et lite rom pga bassressonansers lave partikkelhastighet.
5. Jeg har ikke skrevet at akustikk ikke er viktig. Heller tvert i mot. Jeg mener bare at akustikken i høyere frekvenser og lavere frekvenser gjør det umulig å ha Hi-fi som et fast objektivt mål mye på grunn av punktene 2 og 3 over og den akustiske strålingsimpedansens påvirkning på opplevelsen.
Er det fremdeles like snålt og rart? En av mine hovedprioriteringer de siste årene har vært å finne ut hvordan man kan oppnå en troverdig opplevelse av opptaksrommet. Derfor har jeg gjort eksperimenter med egne opptak og avspilling i små og store rom.
Deretter blir det fort snakk om preferanser. For min del har jeg funnet ut at jeg liker bedre "myke" enn "harde" rom. Dersom høyttalerne har jevn spredning og/eller man sitter nærme høyttalerne i et stort nok rom, kommer jeg egentlig langt på vei for min del med et tjukt teppe på mesteparten av gulvet, og tunge gardiner langs vinduene.
Da savner jeg for det første kontekst litt lenger tilbake enn til mitt svar på det jeg leste som svar til mitt innlegg enda lenger opp i tråden, i sin tur en kommentar til Kule-Trygves merkverdige akustiske omgivelser.
Jeg er fullt og helt med på at det er for det første uunngåelig med romklang i en normal stue, for det andre at moderate mengder er tatt høyde for/planlagt med i studio. Sånn sett er det naturligvis også ønskelig.
Men, jeg fastholder at romklang i all min erfaring er additiv. Når man setter et 'normalt' anlegg inn i en sånn stue som på bildet til K-T, så får man mye mer enn det som er ideelt.
Jeg har av nødvendighet brukt høyttalere med lignende spredningskarakteristikk i rom med lignende reflekterende, udempede og plane flater. Det låt kraftig annerledes etter hvor jeg plasserte høyttalere og meg selv i rommet, men aldri bra. Det hele tiden i overkant 'våt' akustikk, og alltid med ujevn frekvensrespons.
Jeg skrev vel allerede i mitt første innlegg at det fortsatt er et visst rom for subjektivitet, innenfor det som i mine øyne er hifi. Men avstikkeren til komplett symmetri og plane reflekterende flater er klart ikke hifi i mine øyne og ører.
Når det gjelder det subjektive, så blir det til syvende og sist først og fremst å velge hvilke avvik fra nøytralitet man kan leve med, og hvilke man må kvitte seg med. Objektiv likt begivenheten som en gang ble tatt opp blir det jo aldri uansett.
Men presis plassering av instrumenter og denslags, aldri hørt, verken i eget eller andres anlegg, med eller uten kabler med utklining eller utlinging eller utklingning. Aldri har hifi klart å lure meg ti lå tro på akkurat den illusjonen. Vage antydninger om plassering, og av rommets beskaffenhet, ja. Men det er også alt.
Akkurat nå er jeg mest av alt usikker på om vi snakker om det samme, forbi hverandre, eller hva.
Fordi flere klarer ikke la være.Hvorfor trekker du inn dette her?Klarer dere ikke å holde dere i en vanlig tråd?
http://www.hifisentralen.no/forumet/bransjenyheter/90025-audiofile-usb-kabler-er-de-verdt-prisen-se-videoen-med-bl-ifi-audio-mercury.html
For øvrig, billig usb kabel dette. Kun 1100,-
Når du først er inne på det, tenker jeg denne gjør nøyaktig det samme:
USB cables A/B PREMIUM+ with 2x ferrite | USB cables AB | USB Cables + Accessories | partsdata.co.uk
Det er det eneste problemet med biltemakablene mine, vokalisten synger ikke i takt med musikken.^ Enig, ikke noe som er verre enn kabler som gjør at timingen mellom f.eks
bassist/trommeslager blir forskjøvet
Jo, men du skal være veldig heldig for å få det til å groove. Med litt for rent metall eller gal kabellengde blir det bare off.Jeg liker synkoperte rytmer, så litt utakt er bare icing on the cake
Du har din mening. Vi har vår.Noen som har tenkt over at signalhastigheten i en kabel er 60-90 % av lyshastigheten? Det tar 12-13 nanosekunder for signalet å gå fra den ene til den andre enden av en 3 m lang høyttalerkabel. Den forsinkelsen tilsvarer at høyttaleren står ca 4 mikrometer lengre unna lytteren, eller en fasedreining på 0,009 grader ved 20 kHz. Med Nordost-kabler som skryter av "85 % av lyshastigheten" blir det enda et par nanosekunder mindre. Altså: Kabeleffekter "i tidsdomenet" kan man i prinsippet bare glemme.
Selvsagt...De som i stedet vil betale en halv million eller så for samme opplevelse må selvsagt få lov til å gjøre det.
???Men det er disse utskjelte små eq-effektene som de kabeltroende ikke liker å høre snakk om
Ellers bør vi komme forbi denne diskusjonen om det i det hele tatt kan være hørbare forskjeller ved kabelbytter. Det kan det, under visse forhold. Som du skriver vil dette være avhengig av anlegget, siden kablene under visse forhold kan få en annen hørbar effekt. Da betyr det vel at apparatene som kablene kobler sammen har ulike elektriske egenskaper som vil gi ulike utslag i frekvensrespons, og er avvikene store nok, vil det gi hørbare utslag. Vi har jo en egen tråd om dette.Koblet opp de nye kablene i dag. Utrolig fornøyd med de små eq-effektene med de nye kablene!
Mulig du bare uttrykker deg litt upresist, men du tror ikke rytmen er bundet til visse frekvenser vel? All vokal, instrumenter, trommelyder, cymbaler osv, kort sagt alt en hører på en innspilling, er organisert (i tid) i forhold til den samme rytmen. Om du fjerner alt ved 100 Hz, er rytmen der like mye som før.litt mer nivå rundt 100 Hz, der mye av rytmen holder til
Antagelig vil alle signaler gå raskt nok i alle kabler målemessig, men musikken føles tightere med de bedre kablene, med mer definert start- stopp. Med de dårlige kablene blir tingene mer tværet ut og sidrumpa, og det føles mindre tight. Dermed gir de bedre kablene en bedre dynamikk fordi de klarer å gjengi impulser momentant, eller det er i hvert fall det det høres ut som. Rett og slett en mer nøyaktig gjengivelse av signalet, og dette korrelerer vel med en målt "x antall prosent av lyshastigheten" målemessig.Hvor gal kan timingen bli med uheldig kabelvalg? Kan det være snakk om en hel takt i de verste tilfellene, eller er det mer snakk om at f.eks. basstrommemarkeringen kommer på "1-og" i stedet for enern?
Jeg har et liveopptak av et band med gode låter, men de spiller så lite tight. Tips til kabel som kan avhjelpe problemet ønskes!
dette korrelerer vel