Jeg er faktisk litt nysgjerrig på det faglige er. Jeg er ikke veldig belest i disse modellene, men har skummet en del artikler. Tar gjerne innspill/korreksjon på det jeg her skriver.
STATISK MODELL
Modellen som innvandringsregnskapet baserer seg på – statisk modell.
Denne modellen som er brukt av Holmøy (Og som også brukes i veldig mange andre fremskrivninger )
Denne modellen kan vel nærmest beskrives som et stort Excel ark, hvor de ulike faktorene estimeres for fremtiden. I det aktuelle eksempelet (innvandringsregnskapet) så legger man inn ulike faktorer:
• Ulike grupper i eksisterende befolkningen legges inn med forventet levealder, forventet pensjonsalder, yrkesdeltakelse, gjennomsnittsinntekt osv.
• For hver faktor brukes beste estimat – gjerne basert på historiske data.
• For innvandring er det laget flere scenarier
Modellen gir svar av typen:
Gitt at skattesystemet, yrkesdeltakelsen, pensjonsalderen, innvandring etc etc blir slik – så vil konsekvensen for budsjettbalansen bli slik. Altså den sier noe om hva konsekvensen av å fortsette uendret blir hvis ulike faktorer endrer seg.
DYNAMISK MODELL
Disse dynamiske modellene er litt annerledes bygd opp. Her er på en måte alle disse faktorene som er estimert i den statiske modellen, funksjoner av ulike parametere i den dynamiske modellen.
Altså – yrkesdeltakelse vil ikke bli estimert med en prosentsats som i den statiske modellen, men som en funksjon av for eksempel skattenivå, minstelønn, sosiale ytelser, osv.
Men det er selvsagt mange eksterne faktorer som må vurderes også i en slik modell – innvandring er en slik ekstern faktor.
Kritikk av den statiske modellen:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks...r-kollegaens-innvandringsregnskap/a/24191020/
Befolkningsprognoser – herunder dødelighet, fruktbarhet, utvandring, innvandring.
Jeg har vanskelig for å se at man får mindre usikkerhet i en dynamisk modell. Jeg vil også anta at man har såpass gode tall på fruktbarhet og dødelighet at dette skal skape stor usikkerhet. Dette er uansett en faktor som er utenfor problemstillingen man ønsker å analysere. Innvandring er jo nettopp faktoren man er på jakt etter – så da blir det jo litt teit å hevde at man ikke kan si – «gitt at innvandringen blir slik – så hender dette» fordi det er usikkerhet om hva innvandringen er for stor.
https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/11/her-er-kritikken-mot-holmoys-regnskap
1) Usikkerheten knyttet til befolkningsfremskrivningene blir ikke adressert grundig nok. Disse fremskrivingene har vist seg å bomme selv på svært nær fremtid. Sommeren 2016 anslo SSB nettoinnvandringen for 2016 til 11 600 flere personer enn det viste seg å bli.
Det er vel ingen grunn til å tro at disse endringene blir bedre fanget opp i en dynamisk modell. Og det er vel heller ikke noe problem at det er usikkerhet når man det regnskapet sier er at denne gruppen mennesker koster masse penger.
2) I Holmøys modell har innvandring ingen effekter på produktivitet eller produktivitetsvekst, og ingen effekter på relative priser.
I den statiske modellen, så er blir ikke produktiviteten endret av økt innvandring. I den dynamiske modellen – så vil folk endre adferd, men er det grunn til å tro at vi i Norge skal bli mer effektive som følge av økt innvandring fra Afrika og Midtøsten..? Økt ressurser på terror, ofte dårlige språk, de kommer fra stammesamfunn og æreskulturer. Ghettofisering, utenforskap, sviktende tillitt i samfunnet – overrepresentasjon på stort sett alle negative parametere. Det er vel mer nærliggende å tenke at en påvirkning på produktiviteten er negative snarere enn positiv.
Hvis vi skal behold minstelønnskrav, og samme rettigheter for som ligger i AML i dag – såer det heller ingen grunn til å se for seg store endringer i relative priser.
– Når vi ser for oss store endringer i befolkningens størrelse og sammensetning, så vil vi forvente at endringene har innvirkning på hva som produseres og hvordan det produseres. Slike tilpasninger er det ikke rom for i Holmøys rammeverk, sier Vestad.
Hva mener han egentlig her…? Det er muye snakk om roboter om dagen, jeg ser ikke at denne gruppen har nevneverdig på bidra med.
3) Andelen sysselsatte i de ulike befolkningsgrupper holdes konstant på 2013/2014-nivå.
Som tidligere nevnt så vurderes jo barna i den statiske modellen som etnisk norske – no statistikken viser at de er nærmere sine foreldre. Er det noen grunn til å tro at sysselsetting skal øke...? I et stadig mer krevende og kunnskapsbasert samfunn - hvrodan skal det bli letter for noen som ikke kan språket og som kommer fra et middelaldersamfunn å lykkes...?
4
) Det er ingen adferdsresponser i regnskapet – det vil si at folk ikke tilpasser for eksempel arbeidstilbudet sitt til endringer i lønnen.
– For eksempel er det ikke slik i denne modellen at yngre alderskull ønsker å jobbe lenger eller mer fordi pensjonsreformen fører til at de vil få lavere pensjon hvis de går av tidligere, forklarer Vestad.
Dette er jo hele poenget i den dynamiske modellen. Her kan man endre pensjonssatser, arbeidsledighetspenger og andre stønader som gjør at folk tvinges ut i arbeid – og da går plutselig regnestykket opp.
Nå finnes det selvsagt mye forskning ute i verden på dette, men hvor relevant er egentlig dette, når ingen andre land har samme nivå på støtteordninger som vi har i Norge.
Og igjen – Holmøy sier alt annet likt, så blir resultatet slik.
Har det mer verdi hvis man sier hvis vi øker inntektsskatten, reduserer sykelønnen, øker pensjonsalderen, kutter sosialstønad og minstelønn – så vil vi få så og så mye sysselsetting og budsjettet vil være i balanse, gitt innvandring på dette nivået.
5) Modellen er heller ikke blitt testet ved at Holmøy har prøvd den ut på historiske data for å se hvor godt spådommene stemmer med utviklingen de siste årene. En slik test burde være høyt på prioriteringslista, gitt at forfatterne ønsker å fortsette med å levere analyser basert på denne modellen, skriver Vestad i sitt interne notat.
Nei, og det har heller ingen av de andre modellen.
Hva er så disse dynamiske effektene som Holmøy ikke bruker – jo det er disse markedskreftene som høyresiden til stadighet forfekter:
• Økt skatt – gir lavere arbeidstilbud, fordi det er noen som velger økt fritid isteden.
• Lavere minstelønn – færre arbeidsledig – fordi noen med lav arbeidsevne vil begynne å jobbe
• Laver sosialhjelp, attføring, sykelønn – reduksjon av alle former for stønader vil gjøre at foll jobber isteden.
• Redusert formueskatt og andre skatter – økt aktivitet, flere i jobb og mer inntekter.
Men igjen – hvis Holmøy sitt utgangspunkt er at hvis vi beholder skatt, sosialhjelp, minstelønn, pensjonsalder og sykelønn som i dag – så vil jo ikke disse dynamiske effektene ha noen betydning.
Mvh
OMF