1. Om diskrimineringen i arbeidslivet ikke fantes ville den mediane fjerkulturelle migrant vær like langt unna å bli ansatt i en jobb som ga norsk middelklasselivsstil.Nå vet jeg ikke om jeg går med på begrepsbruken fjernkulturell underklasse. Fattige og vanskeligstilte, utenforstående. Diskriminering bidrar helt klart. Er det eneste faktor? selvsagt ikke. Verden er komplisert. Holder man folk utenfor fellesskapet så kan man ikke regne med annet enn at gruppen får problemer. Og arbeid er hjørnesteinen i vårt samfunn.Mener du på fullt alvor at det er slike historier, eller i det hele tatt diskriminering på bakgrunn av utseende og navn, som i stor grad har skapt den fjerkulturelle underklassen, og ikke andre forhold?Og har du Omer med foreldre fra Kongo og Thomas med foreldre fra Tyen så er det 25 % sjans for at Omer blir diskriminert vekk, fordi de som ansetter har fordommer mot "folk som han".
Enkelte aktører i media maser fælt om arbeidsviljen, enten det er uføre, arbeidsledige, syke eller flyktninger. Det er ikke i viljen det står på, men mulighetene. Folk ønsker å stå i jobb. Og så har du kanskje 1 % som sliter med viljen som gjør at 99% skal tas. og tas hardt.
2. Jeg kjenner mange, trolig gjelder det de fleste jeg kjenner, som jobber i de forskjelligste bransjer og som hadde sluttet å jobbe på dagen om det ikke var for avhengighet av lønna. At dette skulle forholde seg så annerledes for innvandrere i all sin forskjellighet er vanskelig å tro. Om jeg hadde en norsk, mager stønad og kunne bytte denne med en jobb og kun marginalt bedre lønn hadde jeg dratt på sykkeltur.
Ja, det er derfor man har jobb. Til å nedbetale huslånet man er forpliktet til. Kanskje greit å legge seg på et lavt forbruk slik at man faktisk kan gi sjefen fingeren når han oppfører seg som en drittsekk, og se etter annen jobb.
En norsk mager stønad er nettopp mager. og den har tonnevis av krav til seg. Så den sykkelturen kan du drømme om. Da har du ikke stønaden din lenger.