Klassisk; hva hører du på nå?

[otare]

Bøhm er fantastisk i Valkyrien. Live fra Bayreuth 1967.
Jeg tror jeg ville kjørt Karajan i Rheingold og Bøhm i Valkyrien. I Siegfried og Götterdämmerung har jeg ingen favoritter.

Jeg var forøvrig i Bayreuth i 2002 og så hele ringen. Det var vel Adam Fischer som dirigerte. Fantastisk opplevelse.

 

[Sluket]

Herlig! Wagner fan vet du, tar gjerne turen!

Styr unna Karajan's Wagner boks (eller del elementer av denne) - han dirigerer bl.a. Siegfried som om det skulle være en marsj - for raskt, ingen forståelse for dramaet i introen, denne suggererende bruk av vekslende tempi og styrke. Levine er den som gjør dette skikkelig, i moderne tid.

Apropos smed og lyd - prøv nevnte Levine's Met innspilling - der skal dere få høre en skremmende autentisk smiiing av Notung....

Her er et kutt fra nevnte opera - jeg så denne live fra the Met - overført til Ringen cool:) kino samme dag.

https://www.youtube.com/watch?v=iOot4FBt8vo

 

[otare]

Jeg får høre på Levine, da (har den på CD). Sangerne i Karajans utgave er fantastiske. Kelemen, Fischer-Dieskau, Ridderbusch, Donath, Moser, Stoltze. Spesielt er Stoltze fantastisk som Mime.

 

[Sluket]

Ja, for et ork...

 

[ch]

Solti er den eneste innspillingen jeg har - alltid syntes den var bra, spesielt den siste versjonen - men det er live som gjelder.
Var I Leipzig i år, og skal tilbake neste år. Vorspiel i Dresden - Fidelio i Semper operaen neste år.

 

[otare]

Jeg er nesten redd for å liste opp mine.

Solti, Bøhm, Levine, Furtwängler, Janowski, Sawallisch, Barenboim, Karajan og en nesten komplett Keilberth

 

[Audiophile-Arve]

Har ikkje kjøpt noko av Ringen så langt, så er Solti ein fornuftig plass å starte? Bør ein halde seg til same dirigent heile vegen, eller plukke beste versjon av dei ulike bitane?

 

[Gunzi]

Hele Ringen i et jafs! Schtønn.
Jeg er tilhenger av - og henfallen til mange typer selvplaging, men ett sted går grensen.
Blir nesten suicidal bare av tanken, men min dypeste beundring for dere som går løs på slike prøvelser.

 

[otare]

Ja, det er tøft. I Bayreuth bruker de en uke. Rheingold på mandag og Valkyrien på tirsdag. Så Siegfried på torsdag og Götterdämmerung på lørdag. Da jeg var der i 2002 begynte Götterdämmerung kl 1600 og var ferdig ca. 2330. 1 times pause mellom hver akt. Man må ha tid til litt mat og drikke mellom aktene.

 

[Gunzi]

Har vært i Bayreuth, og på Wagners grav like ved, uten å latt meg utsette for det dere planlegger. Jeg reiste med historikere og forfattere, og det ble hevdet at siden gjestelistene og invitasjonene til festspillene er private ( les hemmelige ) så sies det at det likevel er velkjent i operakretser at etterkommere av nazikoryfeer fortsatt er blant de spesiellte inviterte gjester.

 

[Sluket]

WTFC - Wagner var jo ikke nazist - begrepet var ikke engang oppfunnet da han virket som komponist. Ikke hans feil at han ble Doffens favoritt. Han spilte Wagner på alle partimøtene tidlig på trettitallet - så det kom da NOE godt ut av faenskat uansett...

 

[otare]

Har vært i Bayreuth, og på Wagners grav like ved, uten å latt meg utsette for det dere planlegger. Jeg reiste med historikere og forfattere, og det ble hevdet at siden gjestelistene og invitasjonene til festspillene er private ( les hemmelige ) så sies det at det likevel er velkjent i operakretser at etterkommere av nazikoryfeer fortsatt er blant de spesiellte inviterte gjester.

Var du inne i villa Wahnfried? Litt spesielt sted.
Wagner var nok en ufyselig type (ekstremt selvsentrert, helt klart jødefiendtlig, overbevist om den tyske rases overlegenhet, økonomiske fiksfakserier med mere), men musikken er spesiell. En eller annen skrev en gang "How can such wonderful music come from such a warped man?"

Det er jo vanskelig å få billetter til Bayreuth, man står gjerne i kø i mange år. Jeg var heldig nok til å bli spurt om jeg ville ha (invitert!), siden de som jobber med å sette opp operaen får tilgang til billetter hvis de vil, og datteren til en som har vært med i arrangementskomiteen i mange år jobber i Trondheim, og jeg fikk billetter av henne gjennom noen venner.

 

[erato]

"How can such wonderful music come from such a warped man?". Ikke så vanskelig å være enig i dette. Legg til at han gjerne sto i med trofaste venner og støttespilleres koner. Fyren er så gjennomført ekkel at for meg representerer det en barriere for å kunne gi musikken den oppmerksomhet den fortjener.

I mellomtiden en ekstremt fin plate med musikk i området sen Mozart/tidlig Beethoven, i en flott innspilling på originalinstrumenter:

En rolig formiddag med kryssord, kaffe og ripping av CDer til bilen. På tide å få seg litt Radiohead i Mercedesen! Og denne bilen er faktisk så tyst at jeg for første gang vurderer å legge inn litt klassisk på driven i bilen.

 

[ch]

Har ikkje kjøpt noko av Ringen så langt, så er Solti ein fornuftig plass å starte? Bør ein halde seg til same dirigent heile vegen, eller plukke beste versjon av dei ulike bitane?

Solti sin innspilling er en av de mest kjente innspillinger overhodet uansett genre, og blir vel fortsatt generelt regnet som den beste Ringen, så ja, start der.

 

[ch]

Ja, det er tøft. I Bayreuth bruker de en uke. Rheingold på mandag og Valkyrien på tirsdag. Så Siegfried på torsdag og Götterdämmerung på lørdag. Da jeg var der i 2002 begynte Götterdämmerung kl 1600 og var ferdig ca. 2330. 1 times pause mellom hver akt. Man må ha tid til litt mat og drikke mellom aktene.

Overhodet ikke tøft - eller er dette ironi?
I Leipzig i år gikk det på 5 dager, onsdag, torsdag, lørdag og søndag. Neste år blir det 4 på rad.
Med Gewandhaus orkesteret som spilte, var det så mye vellyd at timene fløy avgårde. Og så får en sangerne og dramatikken i tillegg. Og så må en jo benytte seg godt av pausene.
For en Wagner fan er Ringen live det absolutte musikalske høydepunkt.

Re Bayreuth; i fjor sommer søkte jeg på nettsiden deres og oppdaget at de hadde noen få ledige gode billetter til en syklus i August. Imidlertid kostet de 1200 euro så jeg stod over den gang. Men har som mål å komme der en gang.

 

[erato]

Det tror jeg nok er ironi ja. Festspillene i Bergen begynte på en syklus (med en eller annen baltisk opera IIRC) med en opera hvert år. Rhingullet var strålende, men så ble samarbeidet brutt.

 

[erato]

Krenek er en undervurdert mester. En fin reisedagbok dette:

 

[otare]

Ja, Ernst Křenek bør man høre på. Enda en tsjekkisk komponist (selv om han ble født i Wien - tsjekkisk far). Gift med Gustav Mahlers datter, Anna Mahler (selv om ekteskapet ikke varte et år en gang).

 

[baluba]

Wagner levde ikke lenge nok til å kunne bli nazist, men hans svigerdatter Vinifred (som han aldri møtte for hun ble født etter at han døde) var en knallhard nazist som styrte Bayreuther Festspiele fra 1930 og gjorde det til en nazifestival fram til krigens slutt. Det går historier om at hun nektet å installere en form for minnesmerke til de utryddede jødenes minne helt til sin død på syttitallet. Etter at hun døde kom det opp en minneplakett eller noe slik i Bayreuth. Uansett så er musikken vidunderlig, nasjonalisme og antisemittisme var langt fra uvanlig på attenhundretallet, da Wagner levde. At han nok var en ufyselig type tviler jeg ikke på, jeg har møtt ufyselige men dyktige kunstnere også i vår tid.

Har lett litt i Masters på Tidal og funnet Vilde Frangs siste album, Homage. I 2010 var jeg så heldig å overvære den konserten som ble hennes overgang fra barnetalent til en "voksen" utøver av høy klasse. På Lysøen holdt hun en konsert med musikk av Ole Bull, Schubert og Strauss, kompet av Christian Ihle Hadland på piano.

 

[awe]

Wagner vekker sterke følelser i mange retninger. Enig med baluba i at det er nødvendig å skille mellom person og verk. Barenboim har blitt møtt med stygge streker av både sionister og nasjonalistiske tyske fleskenakker, men nekter å bøye av av artistiske og kunstneriske prinsipper. Det er integritet! Han vet hvor stor Wagners musikk er, og er en av de betydelige Wagner-dirigentene gjennom tidene.

Jeg har også mange Ringer, og heller nok mer og mer mot Karajans lyriske, tekstorienterte og sangervennlige tilnærming enn satyren Soltis norrøne villskap - selv om den skaper enorm spenning og ekstatiske høydepunkter. De to er motpoler.

Dagens overraskelse her til hus har vært et møte med Saint-Saens sonate for klarinett og klaver op. 167 fra dødsåret 1921. Ny for meg, og igangsatt uten de helt store forventningene, men denne musikken gikk rett inn.

Gedigent fremført, sammen med mye annen fin musikk. Ikke minst en annen, aldrende franskmann som jeg er svak for, Francis Poulenc, og hans ditto sonate fra 1962. Du verden hvor uttrykksfull en klarinett kan være, og Ronald van Spaendonck er ideell i mine ører i dette repertoaret. Produksjonen er super.

 

[otare]

Ja, det er tøft. I Bayreuth bruker de en uke. Rheingold på mandag og Valkyrien på tirsdag. Så Siegfried på torsdag og Götterdämmerung på lørdag. Da jeg var der i 2002 begynte Götterdämmerung kl 1600 og var ferdig ca. 2330. 1 times pause mellom hver akt. Man må ha tid til litt mat og drikke mellom aktene.

Overhodet ikke tøft - eller er dette ironi?

Nei, det er faktisk ikke ironi. Det er slitsomt å sitte 7 timer i en operasal, uansett hvor flott musikk er. Jeg har også hørt Parsifal i Praha. Slitsomt det også. Flott, men slitsomt.

 

[otare]

Har ikkje kjøpt noko av Ringen så langt, så er Solti ein fornuftig plass å starte? Bør ein halde seg til same dirigent heile vegen, eller plukke beste versjon av dei ulike bitane?

Solti sin innspilling er en av de mest kjente innspillinger overhodet uansett genre, og blir vel fortsatt generelt regnet som den beste Ringen, så ja, start der.

Det er vel mest det at dette er den første komplette innspillingen av ringen noen sinne. Påbegynt i 1958. Jeg har ingen tro på at det er den beste, men den har en spesiell historisk betydning.

 

[awe]

Det er flere komplette Ringer før Solti, men hans er vel den første der alle operaene er i stereo-opptak. Soltis Ring er like mye Culshaws. John Culshaws ideer om produksjon, hans kontaktnett med kunstnere og hans visjon av Wagners Gesamtkunstwerk. Solti og Culshaw hadde gjensidig nytte av hverandre, for med wienerfilharmonikerne visste de at de kunne lage et høydramatisk adrenalin-kick av et gudedrama som verden ikke hadde hørt maken til. Resultatet ble spektakulært. Operaverdenens svar på Ben Hur har ikke mistet sin appell og urkraft, og leder fremdeles feltet når det gjelder rå styrke og energi.

Karajans Ring ble på mange måter et antiklimaks etter Solti. Hans versjon er mer psykologisk, symbolistisk og humanistisk individorientert, og dermed langt mer moderne og forut for sin tid. Meta-Wagner. Kanskje er det Wagners (og Karajans?) tilkortkommenhet, gapet mellom ytre storhet og indre svakhet og hjelpeløshet som kommer frem her. Det å skulle forvalte sitt ansvar og sine oppgaver uten å klare det. Gudene faller. At Karajan får orkesteret til faktisk å spille piano og pianissimo, gir sangerne mulighet til å uttrykke et annet, sårbart og intimt følelsesregister.

De nyeste Ringene har jeg ikke fått med meg, så det gjelder å ikke ta munnen for full. Jeg ramler snarere bakover i tid, til Furtwängler og Knappertsbusch (kan være helt strålende) for eksempel. Wagner var en skurk, løgner og hensynsløs egoist, men han skrev musikk med en unikt dragende virkning som jeg ikke ønsker å være uten.

 

[otare]

Jeg siterer fra Wikipedia:

"Known in his early years for the intensity of his music making, Solti was widely considered to have mellowed as a conductor in later years. He recorded many works two or three times at various stages of his career, and was a prolific recording artist, making more than 250 recordings, including 45 complete opera sets. The most famous of his recordings is probably Decca's complete set of Wagner's Der Ring des Nibelungen, made between 1958 and 1965 with the Vienna Philharmonic. Solti's Ring has twice been voted the greatest recording ever made, in polls for Gramophone magazine in 1999 and the BBC's Music Magazine in 2012. Solti was repeatedly honoured by the recording industry with awards throughout his career, including a record 31 Grammy Awards as a recording artist. In addition, Solti and producer John Culshaw received the first NARAS Trustees’ Award in 1967 for their “efforts, ingenuity, and artistic contributions” in connection with the first complete recording of Wagner’s Ring. Solti also received the Academy’s 1995 Lifetime Achievement Award."

Alle operaene i Ringen hadde vel vært spilt inn før, men ikke som en komplett syklus. Jeg har blant annet Keilberth i 3 av operaene innspilt i 1952 og 1953. Uansett tror jeg at grunnen til at Soltis Ring er så anerkjent er nettopp at det er den første moderne innspillingen som så på verket som en helhet, ikke som 4 enkeltstående operaer.

 

[Olav2]

Dagens overraskelse her til hus har vært et møte med Saint-Saens sonate for klarinett og klaver op. 167 fra dødsåret 1921. Ny for meg, og igangsatt uten de helt store forventningene, men denne musikken gikk rett inn.

Vis vedlegget 469612

Gedigent fremført, sammen med mye annen fin musikk. Ikke minst en annen, aldrende franskmann som jeg er svak for, Francis Poulenc, og hans ditto sonate fra 1962. Du verden hvor uttrykksfull en klarinett kan være, og Ronald van Spaendonck er ideell i mine ører i dette repertoaret. Produksjonen er super.

Mer Poulenc-drodling: Slumpet over en plate på Tidal med intervjuer med Poulenc som ble sendt på fransk radio i 50-årene:

På fransk, da. Men veldig interessant. Det som var artig for meg var at Poulenc hørtes veldig lik ut i personlighet, være- og snakke-måte som i musikken sin! Veldig spesielt. Full av innfall, veldig ekspressiv, til tider ironisk og lett distansert, i blant lattermild, samtidig som man ofte kunne ane noe dypt melankolsk bak fasaden.

Synes det var interessant, fordi det ikke er alltid at jeg opplever at det er sammenfall mellom musikken og personligheten/væremåten hos de komponistene og låtskriverne jeg kjenner i dag. En av de mest lovende unge norske komponistene jeg vet om skriver ofte dissonerende og dramatisk, feks, men er som person avbalansert og fredfull. Men Poulenc fremstod derimot nøyaktig slik jeg ville forvente ut fra musikken hans. Da jeg hørte ham prate, tenkte jeg også: "Denne mannen MÅ da ha vært homofil?" Gaydaren min blinket for fullt. Og ja, etter litt googling viste det seg å stemme

 

[awe]

Litt av et innlegg, Olav2. Det ble lest med glede. Dessuten er jeg helt enig i betraktningene dine. Poulenc var generøs og bød på seg selv i musikken og i livet, hans opp- og nedturer ble kommentert både negativt og positivt i det offentlige rom.

Tenk om vi kunne hørt og sett Bach, Haydn eller Beethoven snakke og spille. Pianisten Sviatoslav Richter sa etter et besøk av Shostakovitch at det var nesten som å ha møtt Tschaikovsky. Det gjør inntrykk og gir en ekstra dimensjon å se Poulenc spille (flere fine klipp på Youtube) og å høre ham snakke. EMI-opptakene med hans gode venn og duo-pianist Jacques Fevrier i kammermusikken hans gir også et inntrykk av tiden og stemningen.

 

[Olav2]

Takk Awe - den platen er herved satt på spillelista!

 

[baluba]

Der Ring des Nibelungen på Decca med Solti og wienerfilharmonikerne er å finne i Masters på Tidal for de som ikke har det på vinyl eller sølvskive. Men Wagner til side, interessant at det dreide seg i retning av Poulenc i tråden. En av disse dagene denne uken skal jeg finne fram et av mine favorittverk fra etterkrigstiden, Poulencs enakters monodrama La voix humaine, med libretto av Jean Cocteau.

Fant den ved en tilfeldighet på Akers Mic en gang i forrige århundre, og den passet midt i blinken for en som nylig hadde studert teatervitenskap.

Edit: I latskapens navn sjekket jeg Tidal for også den innspillingen, og sannelig finnes den der også. Med et annet cover, men alt annet stemmer så da er det nok samme innspilling.

 

[rama]

Solti?

Smedscenen i Rhingullet er fantastisk i Karajans innspilling.

Ja Solti.
Full boks, har den i flere utgaver, og liker lyden og klangen av de opptakene.

Karajan skal sjekkes, har hørt flere som anbefaler disse.
Operaboksen er den eneste av de store DGGboksene jeg mangler, kanskje til jul?

Vi er noen få entusiaster som planlegger en full Ring lytting her, men innspilling er ikke valgt. Og vi diskuterer om det er akseptabelt å dele i to. Denslags kompromiss kler ikke Wagner, men Ringen er jo komponert for å nytes over flere kvelder, så det blir gjerne to operaer på en lørdag.
Vi vurderer også om det bør være på video. Jeg heller mot det, hvis den tekniske kvaliteten er topp, og tar imot anbefalinger.

komplett ringen i et strekk samme dag er ikke å anbefale.
jeg har prøvd, sto opp tidlig en søndag, ble helt koko i hodet et sted uti siegfried.
regelrett utmattet.
tror ikke wagner så for seg at dette monumentale verket skulle inntas på denne måten.
bør helt klart deles opp i 3-4 kvelder, selv om man bare hører på musikken uten å se bilder.

går dere for video (og det burde dere jo gjøre hvis dere er mange som skal oppleve dette sammen), så kan enten barenboim (bayreuth) eller levine (met) anbefales på det varmeste.
begge har fantastisk lyd på blu-ray, og fremførelsen/scenografien faller i smak i alle fall hos meg.
liker forsåvidt boulez (bayreuth) også, men den har jeg ikke funnet på blu-ray.
må nesten ha blu-ray når stereoanleggene beveger seg på det nivået som vi asylantene holder på med.
dvd-lyd er ikke allverdens.

viktigste er å styre unna zubin mehta, hehe.

 

[rama]

Har ikkje kjøpt noko av Ringen så langt, så er Solti ein fornuftig plass å starte? Bør ein halde seg til same dirigent heile vegen, eller plukke beste versjon av dei ulike bitane?

solti er riktig sted å starte, synes jeg.

en musikerkompis av meg spurte professoren sin om råd da han gikk på konservatoriet på nittitallet og skulle kjøpe sin første ringen.
ble bedt om å møte på kontoret etter skoletid.
døra ble ettertrykkelig lukket, gardiner trukket for.
der satt de i halvmørket.
professoren skjenket brunsprit i to glass og tente pipen sin.
- du torben, du torben... (minutter med stillhet) aaaah... hmmm (ytterligere minutter med stillhet).
- så du er klar for å skaffe deg din første ringen? (stillhet) dette kan vi ikke ta lett på... hmmmrph... (sukking, stønning, taktfast pusting og andre vellystige lyder)".
to timer gikk, før konklusjonen bunnet ut i noe så opplagt som solti...

 

[awe]

Jeg må korrigere meg selv:

For noen poster siden skrev jeg at Soltis Ring var den første komplette i stereo. Det stemmer ikke. Den første komplette stereo-Ringen var Joseph Keilberths, den første av to Bayreuth-Ringer i 1955 og spilt inn live av Decca. Imidlertid ble opptakene lagt på is på grunn av Solti/Culshaw-prosjektet, og først utgitt i 2007 av Testament, ifølge Presto Classical. Solti kan gjøre krav på den første Ringen innspilt i stereo i studio.

Keilberths 1955-Ring har fått glitrende anmeldelser, besetningen kan måle seg med hvem som helst, men den har alltid vært relativt kostbar. Dette hullet i både kunnskap og samling gjør at jeg får se å slå til, koste hva det koste vil. Kanskje finner jeg en vinner.

 

[rama]

solti på blu-ray audio (altså kun lyd) er forresten gullegode greier.
mer dynamisk og atmosfærisk lyd enn cd.
hvordan den står seg mot esoteric sacd-boksen som audiofile er villig til å veksle inn sin bestemor for, aner jeg dog ikke.

 

[awe]

Jeg vet det, mesut. Vår venn ottone liker også BD.

Altså: Jeg vil ha Keilberths Ring fra 1955, som også finnes på 180g Testament-vinyl, BD-spiller og trolig også Ringen på spolebånd. Psyko-audiofilen i meg røsker allerede i kjettingen, men jeg håper den sindige samleren vinner til slutt. Litt Gollum her nå.

 

[Sluket]

Poulenc skrev noe av det vakreste som noensinne er skrevet av musikk. Denne boksen her har jeg spilt mye!
Pianostykkene hans er også bra - men det er noen sanggreier jeg IKKE helt får taket på....

 

[Sluket]

Denne er også til å høre på

 

[rama]

upløyd mark for min del.
skal sjekke ut... neste gang jeg er innom slukoteket!

 

[Sluket]

Hu sa så, brura...

 

[awe]

Etter en god natts søvn ble Keilberths 1955-Ring bestilt på CD fra MDT for £80. Kanskje den mest beskjedne julepresangen til meg selv på lenge.

 

[otare]

I det hele tatt finnes det mye spennende fransk musikk. Vi er veldig fokusert på den tyske, italienske og til dels den engelske tradisjonen her i Norge, og glemmer de franske/belgiske/nederlandske med unntak av Debussy og Ravel.
Man bør lytte litt til komponister som

Frankrike: Poulenc, Chabrier, Chausson, Françaix, Dutilleux, Honegger, d'iIndy, Roussel, Fauré, Satie, Magnard, Tansman, Ropartz, Severac, Chaminade, Ibert, Pierné, Boulanger, Milhaud, Dukas, Auric, Jolivet, Langlais, Cras, Koechlin

Nederland: Diepenbrock, Badings, Andriessen, Röntgen,Vermeulen

Belgia: Lekeu, Jongen

bare for å nevne noen av de mest kjente av de ukjente. Alle nevnt over er født etter 1830 - det blir for mange hvis jeg skal ta med de eldre komponistene.

 

[erato]

Ja og amen til siste innlegg. En personlig favoritt er Faure, og særlig Cras (Timpani), Koechlin (Profil) og Pierne (Timpani) har gitt meg store gleder i tillegg til mer kjente navn som Honegger og Poulenc. Sleng gjerne også på Schmitt (som otare glemte) og Roussel blant favorittene.

Franske sanger er en spesiell interesse for meg. der hører også spesielt Chausson og Duparc hjemme i mitt pantheon av store navn ved siden av Faure, Ravel og Debussy.