Fortsetter med noen egne tanker rundt kulturlivet.
Hvis man leser alle tekstene jeg har skrevet hittil så håper jeg det skinner igjennom at jeg mener at seriøse aktører som bruker livet sitt til å dykke inn i kunsten for kunstens skyld er en av bærebjelkene i samfunnet. Jeg håper også at det tydelig viser at gjennomsnittet av disse som viderefører kulturarven ikke tjener altfor godt.
Akkurat som i idrett så er kompetanse viktig. Enda viktigere er kanskje videreføring og bygging av kultur. Det er eksempelvis gode grunner til at vi er gode i skisport og kvinnehåndball. Hvis man fjerner Olympiatoppen så forsvinner først videreføringen av kompetansen og på sikt blir det vanskelig å heve niået ytterligere.
Akkurat som med jordbruk og andre sibsidierte næringer synes jeg en diskusjon om graden av sibsidiene er velkommen, men drastiske endringer er skumle. Kulturlivet er nok mer sårbart enn mye annet her.
I Norge er vi i den situasjonen at vi har satset knallhardt på nye bygg for klassisk musikk. Operahuset i Oslo, Kilden i Kristiansand, Stavanger konserthus og Stormen kulturhus i Bodø.
Ta operaen som eksempel så er det vanskeligheter med innholdet i bygget. Det er et sterkt signal når den nye musikksjefen Karl-Heinz Steffens etter åtte måneder velger å ikke forlenge kontrakten på grunn av kunstneriske årsaker.
Norges musikkhøyskole og orkestrene har sendt ut varsko om at norske musikere taper i konkurransen mot utenlandske søkere både til orkestrene og studieplasser.
Dette er ikke noe som er lett å snu over natten, men krever langsiktig og god satsning.
I mitt hode burde det være selvsagt at man ønsker å fylle de nye byggene med kunstnerisk kvalitet og ikke kveler det med manglende driftsbudsjett.
Norske symfoniorkestere med flertall av utenlandske musikere kan bli en realitet hvis man skal konkurrere internasjonalt og dette vil gi manglende forankring i folket.
I kulturskolen har man tatt varskoet på alvor og laget ny rammeplan som man forsøker å lokalt få godkjent i kommunene som sikrer bedre opplæring og bedre talenttilbud.
Samtidig ønsker man at kulturskolene i fremtiden skal ta over musikkfagene i skolen. Blir kulturskolen en attraktiv arbeidsplass for de med høy kompetanse da?
Det er bare et salig rot for tiden.
