Mat, drikke og røyk MAT

[Pink_Panther]

.............

Den er dyr nok i Norge om den er. Oppskjært på Rema 1000 er det ikke uvanlig å se den til 7-8-900 kr kg. Bra for spanske bønder og produsenter da. Og kanskje en oppmuntring her også til å satse på spekemat av høy kvalitet.

Tror neppe spanske bønder og produsenter får noe særlig av disse prisene.

 

[Audiophile-Arve]

Nå har kineserne dessverre oppdaget kvalitetsskinke fra Spania. Prisene skyter i været.

https://www.dagbladet.no/mat/skinke...---kineserne-har-oppdaget-kvaliteten/68920980

Den er dyr nok i Norge om den er. Oppskjært på Rema 1000 er det ikke uvanlig å se den til 7-8-900 kr kg. Bra for spanske bønder og produsenter da. Og kanskje en oppmuntring her også til å satse på spekemat av høy kvalitet. Alt for mye spekemat her hjemme er ungt og ramsalt.

Mer troen på disse, selv om de slett ikke er rimelige. Men kanskje litt til jul likevel.

https://www.askgard.no/produkter/kategori/spekemat

Eg kjøper gjerne ei skinke av ein slaktar eg kjenner i Ciudad de Rodrigo når eg køyrer gjennom Spania på tur i samband med besøk på sommarhuset i Portugal.
Når eg får bellota-kvalitet (svartfot fora opp på eikenøtt), er det av det beste eg får av spansk skinke, betre enn alt eg har laga sjølv - og det har med beite og råvaren å gjere, og det kostar. Har bytta litt røykelaks, men no er det såpass dyrt at det ikkje er aktuelt.
Skinka i Portugal er ikkje så "straumlinjeforma", men du får bellota der også, og du kan gjere eit betre kjøp. Men det har ikkje lukkast meg å finne ein slaktar som er "min" - relasjon til produsenten har mykje å seie.
Skal du gjere endå betre kjøp, kan du også få bog av bellota. Litt mindre knoke og endå mindre kjøt, men det er same smaken, og sikkert nok for mange av oss.

Eg har laga eiga spekeskinke fleire gongar, og det har vorte ganske bra. Men kvar får vi tak i gris som har beita eikeneter her.

 

[Gjestemedlem]

Ok, har ikke alltid snaket varmt om Tine, og jeg vet at ikke alle liker geitost.

Men Stølstypen de selger nå er helt genial.

Innertier.

 

[totte]

Kjipt for norske fjorder som forurenses av dette svineriet og vill laksen som vi utrydder.

Hehe, nesten som å høre Holmboe Bang.

 

[totte]

Eg har laga eiga spekeskinke fleire gongar, og det har vorte ganske bra. Men kvar får vi tak i gris som har beita eikeneter her.

Importer et tonn nøtter. Problemet løst.

Men fettmarmoreringen blir nok uansett vanskelig å få til med en norsk gris, så du må nok importere en liten iberisk grisunge også.

 

[weld77]

Hentet gris i dag. Tarm er på vei i posten. Hvor får jeg kjøpt nitrittsalt i Oslo?

 

[totte]

Hørt om Strøm-Larsen selger?

 

[weld77]

Skal ta en ringerunde til noen usual suspects i morgen, type de, jacobs og lignende. Men om noen vet om et sted så fyr løs.

 

[cruiser]

På feil side av byen for deg og litt til.. men jeg pleier å kjøpe her https://godmiddag.net/butikk/smaker/tilsetninger

 

[Gjestemedlem]

Gå til en lokal slakter/pølsemaker. Jeg kjøpte 5kg (ferdigutblandet) hos en slik her i Bergen.

 

[Audiophile-Arve]

Sukker då?

 

[Wergeland]

Hentet gris i dag. Tarm er på vei i posten. Hvor får jeg kjøpt nitrittsalt i Oslo?

De fleste ferskvaredisker har om du spør. Men det ligger ikke ute til salgs. Jeg kjøper på Coop Mega. Merkes og prises som stekt løk eller lignende.

 

[weld77]

Jeg ringte Jacobs, de hadde på pølsemakeriet og skulle gjøre klar en boks med et par kilo til meg.

Jeg har dog slått fra meg planen om å speke av den glade grisen jeg kjøpte siden det er en ung gris. Virker som konsenus er at for spekemat er det fullvoksne dyr som gjelder.

 

[Gjestemedlem]

Sukker då?

Det får du på Samvirkelaget, rett ved siden av piasavakostene og spenevasken. Tredje rad og til høyre.

 

[Audiophile-Arve]

Sukker må vi ha når skinka skal spekast. Eg har ikkje gidda lage skinke på ti år, men sukker høyrer til. Det sa bestefaren min.

 

[cruiser]

Sukkeret kan også gjerne være brunt.

 

[Hardingfele]

Er man på vei fra øst til vest eller omvendt i landet, så er Munkekroen på Fagernes en god grunn til å ta den veien. Bladet Motor kåret dem til landets nest beste veikro. Den drives nå av svensken Per Hvitlock, som virkelig legger sjel og begeistring i det å lage mat. I sommer satt jeg mange timer utenfor og nøt både god drikke og utsøkt mat. Han og hans ansatte lager egentlig langt bedre mat enn man betaler for, så jeg håper det går godt.

På solrike dager er det herlig å sitte utendørs og kikke ut på vannet. Og har man tid bør man ta en tur innom museumssamlingen av bygg helt tilbake til 1100-tallet.

Om vinteren er det fin stemning inne i restauranten. Om de hadde en peis eller stor ovn ville det vært perfekt. Hvitlock arbeider med saken.

https://www.oa.no/mat-og-drikke/nyh...isesteder-til-topps-i-matkaring/s/5-35-464385

 

[weld77]

På feil side av byen for deg og litt til.. men jeg pleier å kjøpe her https://godmiddag.net/butikk/smaker/tilsetninger

Da har jeg fått tak i nitrittsalt. Ser at det stort sett anbefales å bruke noe som også inneholder nitrat (med a) for ting som skal speke lenge. Er dette å oppdrive i Norge eller er det bare å gi balla og bruke nitrittsalt til spekemat av gris?

Det som gjerne nevnes i oppskrifter / fremgangsmåter er cure / Prague Powder 1 og 2. 1 er det samme som nitrittsalt, 2 har i tillegg nitrater som visstnok gjør at prosessen varer lengre og anbefales da som sagt på ting som skal henge lenge. I gamle dager brukte de salpeter.

 

[cruiser]

Har kjøpt salpeter eller kaliumnitrat om du vil i krydderhylla på vanlige matbutikker i sverige men har droppet å bruke det. Nitritt funker helt fint. Har ungått botulisme og whatnot og fått fin farge med det. Jeg er ingen ekspert men har forstått det slik at faremomentet øker betraktelig når man begynner å sprøyte saltlake inn i kjøttet.. noe jeg ikke gjør. Uansett så driver jeg i så små kvanta at om jeg må pælme det til slutt betyr det ikke allverden. Mitt tips er å bare holde seg til nitrittsaltet.

 

[weld77]

Ok, da kjører jeg nitritt om jeg ikke får tak i noe annet. Er snakk om coppa i første omgang og spekteiden er uansett ikke SÅ lang. Fikk kjøpt en fin svinenakke uten ben fra Jæren Smak i dag til 80 kroner kiloen pga kort dato, så prøver med den. Grillet et par skiver til "kvelds" i dag og kjøttet var i alle fall bra.

Fenalårene jeg har hatt hengende i kjelleren noen uker nå ble bra. Tok ned det første her om dagen. Fin, mild saltsmak av det. De aller fleste i butikken er altfor salte synest jeg. Kjørte tørrsalting i ca 0.8 døgn pr. kilo kjøtt. Lot de ligge ca tre uker i kjøleskapstemperatur for å få bedre saltfordeling.

 

[cruiser]

Gabagool er snadder, stort sett alltid fast inventar i spekeskapet her.

 

[Audiophile-Arve]

Gabagool er snadder, stort sett alltid fast inventar i spekeskapet her.

Måtte gugle dette framandordet, og skjønar det er ei spesiell skinke frå Korsika/Italia. Men korleis skil denne seg frå Parmaskinka?
(er sjølv mest gira på Bellota frå Spania, men ein skal utvide sin horisont....)

 

[weld77]

Det er vel slang for coppa, speket svinenakke

 

[cruiser]

Flittig brukt i sopranos

 

[Hardingfele]

Villsau fra Agder Kystbeitelag. En fin gjeng som har gang i gode ting. Pinnekjøttet føk ut på to dager, vi kunne tatt inn fem ganger så mye. Fenalåret har de virkelig fått til. Ingen salt ettersmak, herlig duft, smak og konsistens, jeg tygger fryd. Nå gjelder det at kineserne ikke oppdager dette -- i Frankrike er de alt i gang med å importere fenalår.

Litt om produsenten:
https://www.mollerensylvia.no/blogs/news/agder-kystbeitelag-gjor-en-fantastisk-jobb

 

[Audiophile-Arve]

Ser på feittet at dette er utegangarsau - 99% sikker...
Men kva med kystgeita på Sørlandet, er den genetisk (og kvalitetsmessig) identisk med min vestnorske julemat?

Elles såg det spennande ut, dette med speka svinenakke. Det burde vi kunne fått til her også. Nakkekotelettane er alltid marmorerte, så det kan vere eit spennande felt å rykkje inn på.

 

[cruiser]

Når jeg vokste opp i Kristiansand på 80 tallet var vi mye på bragdøya, også i skoleregi, da dreiv vi med sausanking og frakting fram og tilbake med båt. Gode minner!

 

[Hardingfele]

Ser på feittet at dette er utegangarsau - 99% sikker...
Men kva med kystgeita på Sørlandet, er den genetisk (og kvalitetsmessig) identisk med min vestnorske julemat?

Elles såg det spennande ut, dette med speka svinenakke. Det burde vi kunne fått til her også. Nakkekotelettane er alltid marmorerte, så det kan vere eit spennande felt å rykkje inn på.

Ja, dette er utegangar og gjengen i Agder gjør en kjempejobb. De rekrutterer flere til laget, har klok avlspolitikk og går inn for å bevare den norske villsauen - den er nok genetisk identisk med din. Står litt om arbeidet i linken.

Vi tipser kundene om å ta vare på fettet (som faktisk smaker godt helt for seg selv, men det skal litt til å få folk flest til å ta en bit). Foreslår at de bruker det i pannen i stedet for smør eller annet fett når de skal steke speilegg o.a., eller blande det i kjøttboller.

 

[Audiophile-Arve]

Eg har smakt austevollsau, og tykkjer det liknar svært på kystgeit, som er det eg er vant til som julemat. Altså ikkje sau. Men eg veit at det har vore satsa på kystgeit også på Sørlandet, så det hadde vore svært interessant å både smake på og vite om korleis desse dyra er.
Geit er større enn sau, og gjeldar du bukkane, slik at dei kan leverast som treåringar, får du eit utruleg flott produkt. Men det vil naturlegvis verte svært dyrt om det må gå ute i to-tre-fire år, samanlikna med kje.
Geit er også langt tøffare som beitedyr enn kvitsau (og truleg også villsau). Kan beite på 70% lyng, og treng nesten ikkje gras. Det unike med "mine" dyr er nok at dei både beitar på lyng om sommaren, og på tang/tare om vinteren. Dette skapar ganske sikkert den spesielle smaken, og då trengs det meir enn eitt år for å verte "ferdigutvikla". Kjekjøt er godt, men manglar den flotte karakteren på spekematen.

 

[Hardingfele]

Merkelig utvikling -- her applauderes det for at "hard sluttfôring" gir vektøkning pr dag på 664 gram. Det stappes kraftfôr i sauene. Flere bønder vurderer å ha norsk kvitsau gående hele året på fjøset i stedet for å sende dem på beite. Lammene øker med 800g/dag.

I blandinga frå den nye fôrmiksaren har Myromslien gitt lamma ein god dose kraftfôr.

– Dei tre første dagane fekk dei ein halv kilo kraftfôr, så auka eg til ein kilo og etter ei veke var dei oppe i ein rasjon på 1,4 kilo kraftfôr om dagen, fortel han.

Oppgjeret frå Furuseth viser ei middelvekt på 22,1 kilo, noko som er heile 2,5 kilo over snittet frå i fjor, og godt over landsgjennomsnittet, som er på 19,1. Myromslien leverte vêrlamma med ei minimumsvekt på 45 kilo og sauelamma på 42 kilo.

"Snart smaker sau som gris," kommer det tørt fra folk som er kritiske til hvor sauebøndene er på vei. Skulle tro Norge var ørken og stein.

Norsk landbruk – fagbladet for profesjonelle gårdbrukere

 

[weld77]

Etter en konversasjon med pølsemakeren på Strøm-Larsen ble jeg informert om at Nitrat knapt brukes i Norge (han barn usikker på om det i det hele var tillatt brukt) så da har jeg bestilt fra England. Billig, der jeg kjøpte kan speke i alle fall hundre kilo kjøtt.

Han sa også at natriumnitrat var unødvendig, det holdt med natriumnitritt.

Tarmen ligger på posten så her skal det spekes. Kjøpte syntetisk tarm siden den er sterkere og holder veldig lenge. Fikk skjemt tarm en gang vi skulle lage pølser. Det luktet ikke spesielt godt.

 

[Gjestemedlem]

Merkelig utvikling -- her applauderes det for at "hard sluttfôring" gir vektøkning pr dag på 664 gram. Det stappes kraftfôr i sauene. Flere bønder vurderer å ha norsk kvitsau gående hele året på fjøset i stedet for å sende dem på beite. Lammene øker med 800g/dag.

I blandinga frå den nye fôrmiksaren har Myromslien gitt lamma ein god dose kraftfôr.

– Dei tre første dagane fekk dei ein halv kilo kraftfôr, så auka eg til ein kilo og etter ei veke var dei oppe i ein rasjon på 1,4 kilo kraftfôr om dagen, fortel han.

Oppgjeret frå Furuseth viser ei middelvekt på 22,1 kilo, noko som er heile 2,5 kilo over snittet frå i fjor, og godt over landsgjennomsnittet, som er på 19,1. Myromslien leverte vêrlamma med ei minimumsvekt på 45 kilo og sauelamma på 42 kilo.

"Snart smaker sau som gris," kommer det tørt fra folk som er kritiske til hvor sauebøndene er på vei. Skulle tro Norge var ørken og stein.

Norsk landbruk – fagbladet for profesjonelle gårdbrukere

Meningsløse greier. Er det noe verre enn å spise fos kjøttmasse? Som kalkunkjøttdeig eller turbogriser?

Gi meg heller tofu.

 

[Daniel62]

Ok, har ikke alltid snaket varmt om Tine, og jeg vet at ikke alle liker geitost.

Men Stølstypen de selger nå er helt genial.

Innertier.

Du har vel aldri snakket varm om Tine. Kudos for at du gjør det nå

 

[Daniel62]

Når jeg vokste opp i Kristiansand på 80 tallet var vi mye på bragdøya, også i skoleregi, da dreiv vi med sausanking og frakting fram og tilbake med båt. Gode minner!

Apropos Bragdøya:
Sauesankning 10. juni - se video her! - Bragdøya kystlag

 

[Audiophile-Arve]

Etter en konversasjon med pølsemakeren på Strøm-Larsen ble jeg informert om at Nitrat knapt brukes i Norge (han barn usikker på om det i det hele var tillatt brukt) så da har jeg bestilt fra England. Billig, der jeg kjøpte kan speke i alle fall hundre kilo kjøtt.

Han sa også at natriumnitrat var unødvendig, det holdt med natriumnitritt.

Ved sida av det før nemnde sukkeret, brukar eg ikkje anna enn natriumklorid. Det går heilt fint

 

[totte]

Merkelig utvikling -- her applauderes det for at "hard sluttfôring" gir vektøkning pr dag på 664 gram. Det stappes kraftfôr i sauene. Flere bønder vurderer å ha norsk kvitsau gående hele året på fjøset i stedet for å sende dem på beite. Lammene øker med 800g/dag.

I blandinga frå den nye fôrmiksaren har Myromslien gitt lamma ein god dose kraftfôr.

– Dei tre første dagane fekk dei ein halv kilo kraftfôr, så auka eg til ein kilo og etter ei veke var dei oppe i ein rasjon på 1,4 kilo kraftfôr om dagen, fortel han.

Oppgjeret frå Furuseth viser ei middelvekt på 22,1 kilo, noko som er heile 2,5 kilo over snittet frå i fjor, og godt over landsgjennomsnittet, som er på 19,1. Myromslien leverte vêrlamma med ei minimumsvekt på 45 kilo og sauelamma på 42 kilo.

"Snart smaker sau som gris," kommer det tørt fra folk som er kritiske til hvor sauebøndene er på vei. Skulle tro Norge var ørken og stein.

Norsk landbruk – fagbladet for profesjonelle gårdbrukere

Det er sånn man vil ha det: 600 vinterfora "norsk hvit" som skal produsere lam som vokser fort nok til at det blir kilo av det og som er feite nok til at alle kommer i riktige nominelle kjøttklasse, og med det skal om ikke landet bygges, så i det minste gjelda på det digre fjøset betjenes. Enkelt & Greit.

Fjellbeitingen fortsetter kanskje noen år til, men vi er tydeligvis i ferd med å kvitte oss med dette:



til fordel for dette:


Edit: Men jeg er generelt begeistret for skipsfart.

 

[weld77]

Brødene er sikkert veldig gode de, men jeg detter litt av når du snakker om tid osv. Har du noen gang bakt med surdeig selv? Det tar tid. Og tid brukt i seg selv er ikke noen kvalitetsmålestokk. Fra jeg starter til noe er ferdig stekt går det typisk fort 24 timer. Ikke fordi 24 er spesielt bra eller fordi 20 eller 40 er bedre, men det tar den tiden det tar. Produksjonskost på et surdeigsbrød på en kilo er kanskje 10 kroner om man gjør det selv. Det tar ikke mer tid å bake med surdeig enn med gjær, det er bare mer venting. Tiden man faktisk bruker er ganske invariant for om det gjæres med surdeig eller gjær. For næringsvirksomhet stiller det seg selvagt annerledes, da er hevetid høyst relevant.

Jeg setter fordeig på ettermiddagen, elter om kvelden, slår de opp/bretter neste morgenen og steker om ettermiddagen. Effektiv arbeidstid er noen ganske få minutter for å lage surdeigsbrød eller andre brød. Tar nesten mer tid å vaske opp etterpå.

Så foresten det hippeste surdeigsbakeriet i San Francisco på TV her om dagen. De hadde ikke engang vedfyrt ovn! Skandale!

Ja, det tar tid. Men det meste av det som er av surdeigsbrød i byen er dårlig i sammenligning, f.eks. det fra Handwerk. Tiden går med til forskjellig, som Fjeld med glede deler på både i bok og kurs, blant annet hvordan deigen bearbeides etappevis.
Her snakker vi om en baker med Asperger-fokus på prosessen og det er et åpent spørsmål om det lar seg kommersialisere å produsere nok brød på dette nivået. Det er jo der andre "surdeigsbakerier" til slutt må gi etter. De tar seg ikke tid og bearbeider ikke deigen manuelt og i etapper. (Schakenda er fortsatt et unntak i så måte.)

cruiser har ved gjentatte anledninger vært negativ til "hipstere" innen bransjen. Det skjer ting på restaurant/matfronten i Gnore, at etablerte fnyser får man leve med. Plus ça change, plus c'est la même chose.

Da var jeg innom Mølleren Sylvia i dag og tok med meg ett av disse brødene, samt en flaske uhomogenisert melk av nysjerrighet og et frossent oksehjerte jeg tenkte å lage meg en tartar av. Melken var fin den -fet og ren i smaken, men jeg drikker strengt tatt ikke melk til daglig, så det var mest for å smake det. Oksehjertet ligger i fryseren.

Brødet spiste jeg av til lunch i dag. Forsåvidt et godt brød - saftig og fint med god skorpe - grovhet på linje med hva jeg selv liker. Personlig foretrekker jeg de noe syrligere, men det er jo smak og behag. Men om sosiale medier går i fistel over det skjønner jeg ikke helt hvorfor. Jeg synsest også formen på det er svært upraktisk - stort, rundt og veldig flatt. Det medfører at en stor del av skivene får en dårlig ratio mellom krumme og skorpe, blir nesten bare skorpe i ytterkanten.

Handwerk sine surdeigsbød er dårlige. Skikkelig dårlige - der er vi i det minste enige.

 

[cruiser]

Jeg bruker ovale og/eller rektangulære hevekurver hjemme av nettopp den grunnen. Mer håndterbart når ungene skal lage seg ei skive selv også

 

[Hardingfele]

Brødene er sikkert veldig gode de, men jeg detter litt av når du snakker om tid osv. Har du noen gang bakt med surdeig selv? Det tar tid. Og tid brukt i seg selv er ikke noen kvalitetsmålestokk. Fra jeg starter til noe er ferdig stekt går det typisk fort 24 timer. Ikke fordi 24 er spesielt bra eller fordi 20 eller 40 er bedre, men det tar den tiden det tar. Produksjonskost på et surdeigsbrød på en kilo er kanskje 10 kroner om man gjør det selv. Det tar ikke mer tid å bake med surdeig enn med gjær, det er bare mer venting. Tiden man faktisk bruker er ganske invariant for om det gjæres med surdeig eller gjær. For næringsvirksomhet stiller det seg selvagt annerledes, da er hevetid høyst relevant.

Jeg setter fordeig på ettermiddagen, elter om kvelden, slår de opp/bretter neste morgenen og steker om ettermiddagen. Effektiv arbeidstid er noen ganske få minutter for å lage surdeigsbrød eller andre brød. Tar nesten mer tid å vaske opp etterpå.

Så foresten det hippeste surdeigsbakeriet i San Francisco på TV her om dagen. De hadde ikke engang vedfyrt ovn! Skandale!

Ja, det tar tid. Men det meste av det som er av surdeigsbrød i byen er dårlig i sammenligning, f.eks. det fra Handwerk. Tiden går med til forskjellig, som Fjeld med glede deler på både i bok og kurs, blant annet hvordan deigen bearbeides etappevis.
Her snakker vi om en baker med Asperger-fokus på prosessen og det er et åpent spørsmål om det lar seg kommersialisere å produsere nok brød på dette nivået. Det er jo der andre "surdeigsbakerier" til slutt må gi etter. De tar seg ikke tid og bearbeider ikke deigen manuelt og i etapper. (Schakenda er fortsatt et unntak i så måte.)

cruiser har ved gjentatte anledninger vært negativ til "hipstere" innen bransjen. Det skjer ting på restaurant/matfronten i Gnore, at etablerte fnyser får man leve med. Plus ça change, plus c'est la même chose.

Da var jeg innom Mølleren Sylvia i dag og tok med meg ett av disse brødene, samt en flaske uhomogenisert melk av nysjerrighet og et frossent oksehjerte jeg tenkte å lage meg en tartar av. Melken var fin den -fet og ren i smaken, men jeg drikker strengt tatt ikke melk til daglig, så det var mest for å smake det. Oksehjertet ligger i fryseren.

Brødet spiste jeg av til lunch i dag. Forsåvidt et godt brød - saftig og fint med god skorpe - grovhet på linje med hva jeg selv liker. Personlig foretrekker jeg de noe syrligere, men det er jo smak og behag. Men om sosiale medier går i fistel over det skjønner jeg ikke helt hvorfor. Jeg synsest også formen på det er svært upraktisk - stort, rundt og veldig flatt. Det medfører at en stor del av skivene får en dårlig ratio mellom krumme og skorpe, blir nesten bare skorpe i ytterkanten.

Handwerk sine surdeigsbød er dårlige. Skikkelig dårlige - der er vi i det minste enige.

Flaks. Hørte det var to brødleveranser idag og at alt var solgt i totiden. Du må ha vært der tidligl Siden du baker eget surdeigsbrød har du godt sammenligningsgrunnlag, tenker jeg. Håper du fikk med deg noen av grønnsakene til Alm Østre. Pierre der er utrolig til å både dyrke og lagre dem, så de forblir friske og gode.

 

[weld77]

Var der litt før ett. Kjøpte ikke noe utover det jeg sa - besøker var ikke planlagt og ukens meny var lagt allerede.

Men jeg stusser litt når du blir nesten religiøs av er relativt ordinært surdeigsbrød. Er resten du misjonerer for også i kategorien «i beste fall litt bedre enn hva man får omtrent hvorsomhelst» ? Kjøpte for en tid tilbake surkål. 200 spenn for et glass for noe enhver tysk bule gjør minst like bra. Nora er ingen relevant målestokk. Blir heftig skatt på latskap. Batchen som fermenterer i kjelleren kostet en tier i kål.

Min siste batch brød ble bakt med en del mel gått ut på dato. Ikke et gram økologisk mel i deigen - en fin kombo Av rema 1000 og harryhandel. Salt fra rema. Egenbrygget øl i deigen. Å spise brød fra ille brød var ikke en åpenbaring i forhold.