And now... for something completely different
Hepp folkens. Her kommer et innlegg med nyheter i tråden!
Er mange som har lurt på "når kommer disse rundstrålerne da?", som jeg
annonserte i tråden for over et halvt år siden (og begynte å betale gradvis ned på fordi jeg ikke hadde lyst å kjøpe noe på krita).
De ble nedbetalt for noen uker siden, men produsent D. Morrison hørte ikke av seg på et par uker. For noen dager siden fikk jeg endelig forklaringen: Han holder på å utvikle en ny og enda bedre modell, og ønsket egentlig å vente med å sende til meg fram til den nye modellen blir ferdig. Han virker som en perfeksjonist til fingerspissene. Kortversjonen er at han har fått samarbeidspartneren sin Kravchenko Audio til å utvikle en enda bedre bass/mellomtone-driver, som har enda lenger slaglengde (fra 28 mm til 30 mm), høyere følsomhet, og som oppfører seg enda mer "dynamisk homogent" - altså at den gjengir signalet så godt som helt likt, uavhengig av hvor mye bevegelse og kraft som er i sving.
Så: Da ble det til å smøre seg med tålmodighet enda noen måneder!
Men jeg kjente at det begynte å bli vel lenge å leve uten ordentlig anlegg hjemme. Nå er det bare sonos-oppsettet på kjøkkenet som spiller musikk, og uansett hvor stor fan jeg er av sonos (kilden i hovedsystemet er og blir en sonos connect, og slik vil det alltid forbli), så er det ikke helt det samme.
What to do?
Denne Monty Python-videoen er passende tror jeg:
Jeg har vel skrevet noen ganger at jeg er litt schizofren hifi-messig. Jeg liker rundstråling. Er jo derfor jeg har kjøpt Morrison-høyttalerne. Men jeg liker
også det stikk motsatte - høyttalere med relativt kontrollert og smal spredning slik som horn, eller Beolab 50 i narrow mode. Lett skal det ikke værra.
Min erfaring hittil er at jeg liker ulike typer oppsett for ulike typer musikk/opptak. Da jeg hadde AVI-monitorene stående i stua, merket jeg at jeg lyttet forskjellig på ulik musikk. På moderne tørr og rytmisk studiomusikk likte jeg best å lytte i nærfelt, for å få så lite refleksjoner som mulig. Da opplevdes det kunstig å tilføre alt for mye romklang. MEN på klassisk og akustisk jazz var det ofte nøyaktig omvendt! Da foretrakk jeg å bevege meg et godt stykke unna, og slik få et mer omsluttende og holografisk lydbilde med så mye romklang som mulig.
Jeg begynte derfor å lure på om jeg måtte satse på
to anlegg for å bli helt fornøyd. Sånn på sikt i hvert fall. Et rundstrålende, og et mer kontrollert og begrenset direktivitet.
Og så begynte jeg å sikle på et par høyttalere som jeg egentlig slett ikke hadde råd til, ikke under noen omstendighet... Dutch & Dutch 8C som jeg har skrevet om i tråden tidligere.
Det er mye som gjør dem veldig spennende. En ekstremt original kardiode-løsning, der kassen slipper ut lyd i motfase på sidene, som er konstruert slik at den kansellerer lyden på sidene helt nøyaktig, slik at lyden stort sett bare går fremover. Større kasse og mer membrananeral enn konkurrenten Kii Three. 8-tommer i mellomtonen og større baffel, som jeg har sans for. To separate 8-tommere for bassen under 100 hz. DSP-styring (selvsagt!). Masse krefter og dynamikk. Konstruert med vilje for å stå inntil frontveggen. Roon ready! M.m. De foreløpige lytteinntrykkene jeg har lest på nettet tilsier at de likner på Kii Three, men at en del av de som har hørt begge ofte likte D&D enda bedre. Så når jeg allerede hadde stor sans for Kii Three, hva ville jeg da tenkte om disse...?
Jeg meldte litt frem og tilbake med distributøren Glenn i Audiodistribution. Mest fordi jeg var nysgjerrig. Jeg siklet på dem, men skulle
selvfølgelig ikke kjøpe. Men plutselig ga han meg
a offer I couldn't refuse. Han var ivrig etter å få dem ut i det fri, rett og slett, for å skape interesse for dem. Så hvis jeg sa ja til å bli "referansekunde" kunne jeg få dem nærmest til kostpris. Det innebar å være villig til å ta i mot folk på demo når han sender noen til meg, ettersom Dutch & Dutch så langt ikke har havnet i noen butikker. Og det var jo ikke noen stor omkostning, tenkte jeg.
Så, drumroll drumroll... plutselig var avtalen gjort. Og i løpet av noen uker vil det som antakelig blir det første private Dutch & Dutch-paret i Norge være på vei til meg. Jeg er nok litt sånn skrudd sammen, jeg, at jeg dras mot det som er nytt og nyskapende og interessant. Morrison-høyttalerne finnes så langt ikke utenfor USA og Canada. Om noen måneder i min stue. Og snart også Dutch & Dutch, som nesten ikke har blitt satt i ordentlig produksjon en gang.
------------
Det føles litt
crazy. Jeg som er statsansatt og lever på en moderat akademikerlønn.
To dyre stereo-oppsett? Virkelig? Vi får se om begge to blir værende på sikt. Jeg håper og tror det. For jeg har erfart ganske tydelig at det ikke er
one size fits all med musikkgjengivelse - det som passer for noen sjangre og noen typer opptak passer ikke nødvendigvis like godt for andre ting. Og jeg kan på en og samme dag høre på alt fra Justin Timberlake til Dimmu Borgir til Händel til Jan Garbarek. Så: I fremtiden, hvis folk vil komme på besøk, kan det være det blir mulig å høre på musikk på to vidt forskjellige anlegg og sammenlikne dem mot hverandre.
