Jadda, jeg har vært på besøk hos Puristen(OP)!
Og maken til gjestfrihet. Ble plukket opp på togstasjonen med OP`s mercedes, og trillet oppover til hans ringe bolig, hvor gryteretten stod og putret. Fikk i samme anledning treffe hans meget trivelige kone, som nok var mer interessert i geografi og yrkesliv, enn musikk og stereo. Mange av oss har det slik, i større eller mindre grad
Etter hvert fikk vi rullet unna tv-skjermen og fokus ble rettet mot husalteret. Geir Fredriksens kreasjoner er ikke til å ta feil av, og jeg har ved tidligere anledning i Horten hatt gleden av å høre høyttalerne! OP`s høyttalere er som seg hør og bør en større versjon enn de jeg har hørt før. Selvfølgelig spent opp med det fineste av forsterkeri og signalkilder. Være seg analogt som digitalt. I stor grad MSB og Musical innovation. Strømmen er det også tatt hensyn til. Egen kurs, nettfiltere osv, uten at jeg skal utdype mer enn hva jeg har vett til her. Jo, og akustikk. Runde søyler er sirlig dandert rundtom, og resten av veggene er i stor grad dekket av bokhyller med innhold. Stuen er vel omtrent 25kvm, eller hva OP?
Nok om alt rundt, nå til lyd. Først ut er en cd-plate jeg har med for anledningen; Abdullah Ibrahim`s «Sotho Blue». Det blir fort ganske klart at her finnes ikke tegn til farging av lyd. Det låter så åpent og uanstrengt at jeg ikke kan si å ha hørt noe lignende. Tindrende klart, og et hav av detaljer. Musikerne blir brettet ut, og for meg er det en ny måte å høre musikk på. Dette skyldes uten tvil Geir Fredriksen`s høyttalerkonstruksjon, og høyttalerne er jo også mye høyere enn hva man er vant med, slik at lydbildet blir voldsomt i forhold til hva de fleste har hørt tidligere, vil jeg tro.
Det blir fort ganske klart for meg hva som er OP`s mål med denne hobbyen. Alle dører skal sparkes opp, og det skal ikke finnes en stein på hans vei som ikker snudd. Alt som har spor av støy skal avlives på stedet.
Videre mener jeg å erindre at vi gikk løs på en innspilling av et kirkeorgel i en katedral. Og her kommer man inn på temaet musikk. Mine referanser er ikke akkurat i samme leir som OP sine, og jeg hører at det låter stort og uanstrengt, men vi hopper videre. Det blir endel jazz, og det er helt fint. De fleste av typen trio eller kvartet hvor kontrabass ofte blir instrumentet jeg henger meg opp i! Jeg er trommeslager, så det blir liksom mitt domene å lytte etter komp og driv. Og dette kan også være litt av ankepunktet i lytteseansen, og som jeg gjerne skulle hatt mer tid til å sjekke ut! For anlegget til OP blir litt som 3D kino. Det er mye mer enn hva man er vant med, og kildematerialet må derfor tilpasses litt til utstyret. Vi testet etter hvert litt 80-talls Genesis, og det er for å si det mildt, jævlig urettferdig for et slikt førsteklasses anlegg
I så måte må man være tilhenger av plater med god eller fantastisk lydkvalitet for å få glede av anlegget. Det er jo egentlig en selvfølge, men i anlegget til OP er det ikke rom for annet enn det beste, på lik linje med OP`s mål! Ingen drar hobbyen lenger enn Puristen. Man ender i så måte opp hestehoder foran hva man kan oppleve av lyd i andre hjem i Norge. Men «best» kan selvfølgelig i noen tilfeller også diskuteres. I mitt hjem kunne jeg nok ikke hatt Geir Fredriksens høyttalere, men alt de er koblet opp til, hadde jeg tatt i mot med åpne armer!
Ok. Vi får spore innpå igjen. Man er ikke på besøk hos Puristen for å høre på øl-musikk og shoegaze. OP hopper over til annet kildemateriale. Denne gangen DXD, og opptak av diverse norske vokalister m/band. Var det også snakk om 2L, mon tro? Uansett, vokal har aldri vært tydeligere og med mer detaljer enn her. Piano og xzylofon låter så troverdig at vi spiller gjennom et par låter uten å si et ord. Ståpels. Hurtigheten i høyttalerne har her helt klart sine fordeler, og dynamikk/attack i anslag er hinsides. Det låter rett og slett som xzylofonen står i stuen foran oss.
Mot slutten er vi nødt til å skrense innom platespilleren også. Om jeg ikke husker feil er det snakk om et live-opptak av danmarks radio gjort i 1978. Artisten trur jeg var Stan Getz. Opptaket låter fantastisk, men her er det også elementer i opptaket som sier noe om hva som bor i anlegget. Artistens småprating mellom låtene, prating i publikum og ikke minst applaus. Og når nevnte applaus runger ut gjennom høyttalerne som avslutning på siste låt denne ettermiddagen, da føles nesten applausen like mye berettiget til artisten som til anlegget. Maken til opplevelse!
For å runde av, så må man nesten gå til billedspråket for å plassere anlegget til OP i en sammenheng. Det blir formel 1 mot rally, og fbi`s skarpskyttere mot elgjakt m/knert i trysil. Alt til sitt bruk, men det er liten tvil om at en skikkelse som OP betyr mye for miljøet vårt. På mange måter tråkker han opp løypa for oss andre. Han er både motivator og en beinhard general på samme tid. I tillegg er han godheten selv, og setter ofte andre foran seg selv!
Tusen takk for seasen, OP. Jeg kommer igjen. Så får vi heller spise pizza og lure nedpå en øl når du kommer hit