Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Asbjørn]

Innvendingene fra KrF og SP gjør meg ikke mindre fornøyd, egentlig: https://www.aftenposten.no/norge/po...a-valget-om-a-sta-utenfor-regjeringssamarbeid

 

[WayAhead]

Det haster med å nyte "friheten" forhåpentligvis de neste 3.5 årene. Mørkemennene kan være tilbake før en aner.

Erna vs Hareide, hun sa det vel ikke akkurat slik kanskje ... men....

 

[Larson]

Vi kan bare håpe KrF tar til vettet når de nå ser hvor høyredreid samarbeidspartnerne deres virkelig er og titter dit de får best gjennomslag for politikken sin.

 

[WayAhead]

Joda både KRF og SP har jo ridd AP regjeringene med mareflertallet sitt de siste 40 - 50 år og med det fått innfridd sine sære krav til hvermannens fortvilelse så det er bare å folde hendene og be.....

 

[Asbjørn]

Ditto med borgerlige regjeringserklæringer: Det har sett fornuftig ut et godt stykke nedover, men så kommer punktene om at skolebarna skal indoktrineres i kristendommen, butikker holde stengt på sabbaten, og alt desentraliseres til den ytterste nøgne ø. En høyskolepolitikk med en professor på hver holme kan ikke bli veldig bra. Det er forfriskende å slippe det denne gangen.

Det er tre og et halvt år til neste valg. Man skal ikke se bort fra at dette kan bli såpass bra at den blågrønne regjeringen får et rent flertall bak seg neste gang. Eksemplet med sukkervareavgiften, idiotisk som den er, viser at det er ikke helt risikofritt for stortingspartier å "vinne frem" med sine sære krav i full offentlighet heller. Den saken eier KrF på godt og vondt.

Kommentar i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger...olbergs-drom-er-gjenoppstatt--Trine-Eilertsen

 

[erato]

Bra med avvikling av pelsdyrnæringen, men lykke til med å betale for løsninger der kontonummer følger kunden! Den virker like veloverveid som en del andre "seiere" som V står bak. Hvor vanskelig er det egentlig å bytte bank?

 

[WayAhead]

Bitcoin?

Generelt har særinteressepartiene hatt alt for stor innflytelse opp igjennom årene. Gad vite hva det har kostet samfunnet og nationen....

 

[Larson]

Bra med avvikling av pelsdyrnæringen, men lykke til med å betale for løsninger der kontonummer følger kunden! Den virker like veloverveid som en del andre "seiere" som V står bak. Hvor vanskelig er det egentlig å bytte bank?

jaggu på tide! Folk bytter ikke bank, fordi folk må lære seg det nye kontonummeret og må oppgi kontonummeret til alle og enhver på nytt.

Jeg kunne fint spart noen hundrelapper i året, men har ikke gjort det av nevnte årsak for å bruke anekdotisk bevis.

Folk beholder telefonnummeret sitt når de bytter abonnementtilbyder. Smal sak å innføre likt for bankvesenet.


Pelsdyrnæringen er bare symbolpolitikk. Arbeidsplasser som nå går tapt. Hvis politikerne virkelig brydde seg om dyrevelferd ville de sett nærmere på landbruket, kyllingproduksjon etc. Å gå etter pelsdyrnæringen er hykleri.

 

[weld77]

Smal sak å innføre likt for bankvesenet.

Dette kan du mye om skjønner jeg...

For øvrig blir det langt på vei irrelevant grunnet PSD2.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Payment_Services_Directive

 

[Larson]

Smal sak å innføre likt for bankvesenet.

Dette kan du mye om skjønner jeg...

For øvrig blir det langt på vei irrelevant grunnet PSD2.

Hvis televesenet fikk det til, så får bankvesenet det til også. Det er selvsagt ikke gjort på 1-2-3 da datasystemene må oppgraderes. Og selvsagt ikke gratis. Burde vært gjort for lenge siden! En løsning er å innføre et nytt lag utenpå det gamle. Systemene går fortsatt på det gamle der bankene har hver sin kontonummerrekke, mens kunden bare ser sitt kontonummer som ligger utenpå.

Det viktigste er at kunden får ett kontonummer å forholde seg til, uansett hvem som leverer banktjenesten.


PS! sitatteknikken din kunne vært bedre.

 

[weld77]

Hvorfor skulle datasystemene vært oppgradert for lenge siden? De funker fjell og er debugget over flere tiår. De styrer relativt kritisk infrastruktur som betalinger, kontoføringer og dets like. Dette er en verden hvor utviklingskostnadene er enorme og det at noe slutter å virke simpelthen ikke er et alternativ. Når eksempelvis nettbanken er ute av drift er det typisk kun nettbanken og ikke de underliggende kjernesystenemene som feiler.

Dette er gamle saker, gjerne skrevet i COBOL og kjører på en IBM mainframe. Dette er ikke en verden hvor man bytter fordi det har kommet et nytt programmeringsspråk eller fordi det kanskje kunne gått litt raskere i et annet språk. Det viktigste er at det funker dag ut og dag inn, noe det også i all hovedsak gjør.

Det er mange som bytter bank i Norge hver år, i praksis følger man boliglånet. Utover det er det svært enkelt å ha flere kontoer i ulike banker om man vil og lønnskontoen står det stort sett uansett så lite på at det neppe spiller noen rolle hvor den ligger (men det er vel vanlig å kreve at man har den i samme bank som gir boliglån ?)

Det er komisk enkelt å bytte strømleverandør og man har samme målenummer så lenge man blir boende. Likevel er det ganske få som bytter hvert år.

Det har relativt liten verdi for den enkelte eller samfunnet om man kan bytte bank veldig ofte. For en privatperson er det stort sett betingelsene på boliglånet som er styrende, for bedrifter helt andre ting som styrer valg av bankforbindelse. Om man vil flytte boliglånet fra bank A til B tar bank B stort sett hele jobben for en, særlig enklere kan det strengt tatt ikke bli. Mitt kontonummer er det under 10 aktører som trenger jevnlig. Det er så vidt jeg kan det utenatt.

 

[erato]

Bra med avvikling av pelsdyrnæringen, men lykke til med å betale for løsninger der kontonummer følger kunden! Den virker like veloverveid som en del andre "seiere" som V står bak. Hvor vanskelig er det egentlig å bytte bank?

jaggu på tide! Folk bytter ikke bank, fordi folk må lære seg det nye kontonummeret og må oppgi kontonummeret til alle og enhver på nytt.

Jeg kunne fint spart noen hundrelapper i året, men har ikke gjort det av nevnte årsak for å bruke anekdotisk bevis.

Folk beholder telefonnummeret sitt når de bytter abonnementtilbyder. Smal sak å innføre likt for bankvesenet.

35 år innenfor bank og IT, inkl 10 år som IT sjef i en relativt stor bank, 7-8 år som styremedlem i 2 aksjeselskap eid av bankforenningene (nå Finans Norge), en årrekke som medlem i en rekke faggrupper under Finans Norge eller Bankenes Standardiseringskontor, samt 12 år som daglig leder av en bankleid underleverandør av teknologi til en større gruppe banker, skulle kanskje tilsi at jeg vet noe mer om dette enn Trine Skei Grande. Og joda, dette får vi til, men lykke til med å lulle deg inn i forestillingen om at det er noen andre enn deg og andre bankkunder som betaler for symbolpolitikken. Og DYRT blir det.

weld 77 har helt rett i det han skriver inkl det han skriver om PSD2. Dette blir DYRT og det løser et uhyre marginalt problem.

 

[WayAhead]

weld 77 har helt rett i det han skriver inkl det han skriver om PSD2. Dette blir DYRT og det løser et uhyre marginalt problem.

Ubegripelig at dette skal være et problem i 2018 når folk flest likevel bruker de fleste banktjenester på internett.

Kuriositet, hadde ansvar for mye av prosjekterings- og oppfølging av strømforsyningssystemene for "mainframene" under byggingen av den store bank-tanken da NCR vant Bank-Norge på begynnelsen av 80 tallet. Ser jo ut som generasjonsskiftene på den distribuerte maskinsiden har gått greit siden.

 

[erato]

Det er derfor det heter distribuert. Den disyribuerte delen lever sitt eget liv. Jeg var god venn med Olaussen og Ottesen i hine hårde dager,.

 

[weld77]

Det er gode grunner til at mainframes fortsatt er kongen på haugen innen bank/finans/forsikring. Dette er systemer som er designet fra bunnen av med sikkerhet og høy tilgjengelighet som mål. De er transaksjonsonsorienterte og databasesentriske. Fun fact: COBOL er ett av de eneste programmeringsspråk som har en native datatype med eksakt to desimaler. Det er også omtrent det eneste området hvor kode som er flere tiår gammel kan kjøres på moderne hardware uten noe videre filsfakseri.

 

[WayAhead]

Det er derfor det heter distribuert. Den disyribuerte delen lever sitt eget liv. Jeg var god venn med Olaussen og Ottesen i hine hårde dager,.

Kjente navn det der ja

 

[Larson]

Ja, det er en smal sak. Det koster selvsagt penger. Slik det kostet da datasystemene til telefoni måtte oppgraderes for å få reell konkurranse. Er det noen som nå klager over at man nå beholder telefonnummeret sitt? Tar folk det som en selvfølge å beholde telefonnummeret sitt? Det var mange som kjempet imot da også. Dyrt ble det, sa de. Ikke verdt det, sa de. Politikerne skulle gjort det samme med bankvesenet da de bestemte dette på 90-tallet.

At folk ikke får beholde kontonummer er til hinder for fri konkurranse. Det ser dere også. Folk velger ikke det beste tilbudet, fordi de må ta kostnaden og risikoen med å skifte kontonummer. De etablerte bankene er fornøyd, for da kan de tilby dårligere betingelser og slippe unna med det. Så da slipper banker som dnb og co unna med å ha 0,05% rente på brukskontoen, 2% valutapåslag på debitkortet (mot 1,75% andre steder), gebyrer osv. Folk bytter ikke til de som har 1,0% rente, f.eks yabank for lusne 300 kr i året. Ja, det er ikke unormalt at folk har 30k på brukskontoen sin. De vil ha kontonummert de husker og slippe å spre det nye kontonummeret. Husker du feil nummer så taper du penger.

Fortell meg weld. Hvor mange personer oppgir du ditt strømavlesernummer til? For en patetisk sammenlikning. Hva blir konsekvensen hvis du oppgir feil nummer? lar det seg fikse hvis skaden har skjedd? Nettopp! Risikosenkende tiltak må innføres. Å beholde kontonummeret er et risikosenkende tiltak. Men hvem bryr seg om kostnader kunden må bære ved å skifte leverandør. Det er et "fritt" marked. på papiret.

Men fri konkurranse på like vilkår der kunder trygt kan skifte mellom leverandører... nope. ikke viktig! Gamle system. Kan så absolutt ikke oppdateres ved å legge et lite lag utenpå det gamle. Konto 1234.56.78901 linkes til 1234.56.78901 og når noen bytter bank så bytter man bare link til konto 2345.67.89012 tilhørende den nye banken. Kunden forholder seg til samme tallrekke. Ingen i landet er i stand til å skrive COBOL i disse dager! Klin umulig!

Hvis PSD2 fikser dette, så er det bare bra. To fluer i én smekk.


edit:
Flere og flere banker reklamerer med at de er gebyrfrie, og så øker de valutapåslaget på VISA-kortet sitt. 1,75% har vært gjengs, men nå er det 2,0 % hos flere og flere. Det er 3 kr per 1000-lapp, rett i lomma på banken. Og bankene slipper unna, fordi det er for mye bry for kunden å skifte bank.

 

[erato]

Hvis diu tror dette ble bestemt på 90 tallet så viser det bare hvor lite du vet om dette. Kontonr strukturen er gammel og lå i hvert fall fast allerede i 1982. Og hvordan du kan benytte telefonsystemstrukturen som referanse for noe du åpenbart vet ingen ting om er way beyond me.

 

[erato]

Og paradoksalt nok er det forhatte EU som åpner opp det hele gjennom PSD2 og en rekke andre direktiver som jeg har fornøyelsen av å lese og arbeide med.

 

[weld77]

Psd2 er noe helt annet og en mye mer dyptgripende endring enn er portabelt kontonummer.

Det er ikke vanskelig å bytte bank om man vil. Bytte initieres typisk av boliglån som er den suverent viktigste faktoren, ikke av alt det andre.

For øvrig er det svært vanskelig å taste feil men gyldig kontonummer, ditto for kredittkortnummer.

Siden du er så glad i konsekvensanalyser: hva har mest å si av at du ikke kan ringe noen eller ringer feil nummer eller at betalingssystemer feiler? Dette er ikke et lite lekepeogram hvor det er fort gjort å endre ting. Det er selvsagt mulig men vil koste et svært stort antall millioner kroner. Som vil bli dyttet over på kundene på en eller annen måte. For å oppnå nesten ingen ting. I motsetning til hva som er populært å tro er der svært effektiv konkurranse i banknæringen. Om Nordea eller Dnb endrer renter på boliglån følger den andre etter i løpet av noen timer stort sett. I en verden uten konkurranse hadde ingen av de satt ned rentene.

Jeg tror ikke du bør søke på jobb som systemarkitekter i et stort og komplekst IT-system noen gang.

Spør NAV eller folkeregisteret hvor lett det er å utvide personnummer med ett ekstra siffer. «Er jo bare er tall» som du sikkert ville beskrevet problemet som.

 

[Anonym]

Nå er det ganske smertefritt å bytte til ny bank med nytt kontonummer, banken sørger for at alle avtaler blir videreført.

Jeg byttet bank i 2014 og det gikk helt knirkefritt. Forøvrig får man gjerne konkurrentens betingelser hvis man spør så behovet for hyppige bankbytter er vel en tenkt problemstilling.

 

[weld77]

Nå er det ganske smertefritt å bytte til ny bank med nytt kontonummer, banken sørger for at alle avtaler blir videreført.

Jeg byttet bank i 2014 og det gikk helt knirkefritt. Forøvrig får man gjerne konkurrentens betingelser hvis man spør så behovet for hyppige bankbytter er vel en tenkt problemstilling.

Vennligst ikke forvirr Larson med faktisk informasjon.

 

[Fenalaar]

Ingen i landet er i stand til å skrive COBOL i disse dager! Klin umulig!

Joda, det finnes COBOL-folk i dag også. De kan stort sett kreve hva pokker som helst i lønningsposen, og forvente å få det.

Disse folka er det ekstremt få av og de er ekstremt ettertrakta. Bare synd det ble med leflinga i Cobol på meg på 80-tallet...

Johan-Kr

 

[erato]

Skrev min siste COBOL snutt i 82. Da jobbet jeg forøvrig med digitalisering av Telenettet på Kjeller.

 

[Larson]

Vanskelig å taste feil kontonummer? Sålenge du har tastet 11 siffer så er du gjennom. KID sikrer deg, men privatpersoner har ikke KID. Kredittkortnummer har ekstra sikkerhet ved å ha 3 tallrekker som må være korrekt. Kontonummer har kun 1 tallrekke.

her er et eksempel på når det går galt:
https://www.abcnyheter.no/penger/2013/10/30/185490/tastefeil-i-nettbanken-kan-koste-deg-dyrt

Når det kommer til brukskonto så er konkurransen meget så som så. DnB og co gir så vanvittig dårligere betingelser enn alle andre. Og de slipper unna med det. Konkurransen fungerer ikke på brukskontomarkedet.

Konkurransen på boliglånsmarkedet derimot fungerer bra, som du er inne på.

Personnummereksempel ditt er tåpelig og urelevant. Hvor vanskelig er det å legge et nytt lag utenpå det gamle systemet som oversetter kontonummer?

 

[weld77]

Nei. Siste siffer er et konteollsiffer som er beregnet utfra de 10 sifrene før. Det er en grunn til at du nesten aldri hører tåredryppende historier om tasting av feil kontonummer.

Samme for kredittkort.

Hvorfor skulle det, i din verden være så vanskelig å starte med nye 12-sifrede personnumre? Alle som har 11 kan fortsette med det og så får nye 12 sifre. Er jo bare å legge til et tall. Never mind at et tårn av systemer har 11 siffer som er krav for personnummer. Det er jo bare å endre!

Det som er tåpelig er at du tror det er lett å endre hele kontostrukturen i Norge. «bare å legge et lag oppå». Jeg antar du ikke skjønner hvor tåpelig den påstanden er.

 

[Anonym]

DNB gir vel 1.99 eller bedre på boliglån til SAGA kundene så det lille man taper på rente på lønnskonto en tjener man fort inn.

 

[Larson]

Nei. Siste siffer er et konteollsiffer som er beregnet utfra de 10 sifrene før. Det er en grunn til at du nesten aldri hører tåredryppende historier om tasting av feil kontonummer.

Samme for kredittkort.

Hvorfor skulle det, i din verden være så vanskelig å starte med nye 12-sifrede personnumre? Alle som har 11 kan fortsette med det og så får nye 12 sifre. Er jo bare å legge til et tall. Never mind at et tårn av systemer har 11 siffer som er krav for personnummer. Det er jo bare å endre!

Det som er tåpelig er at du tror det er lett å endre hele kontostrukturen i Norge. «bare å legge et lag oppå». Jeg antar du ikke skjønner hvor tåpelig den påstanden er.

Selvsagt har det en kostnad å legge et lag utenpå. Det må testes i n-te og gjøres effektivt og teste i n-te på nytt. De fikk det til i telefoniverden, så da bør de få det til i bankvesenet også. Og det blir ikke billigere, jo lenger man venter. man skulle gjort det før årtusen-skiftet da de allikevel holdt på med systemene sine.

Å gå fra 11 siffer til 12-siffer vil ha så stor innvirkning på så mange forskjellige systemer at kostnaden er av en helt annen verden. Systemene er designet for 11 tall.

 

[weld77]

Norge har en svært liten håndfull teleleverandører men et ganske stort antall banker. Kostnaden for Dnb, Nordea og danske bank er en ting, men hva med indre Sogn sparebank eller sparebanken Helgeland eller melhus-banken? I hvilken grad mindre banker har egne systemer eller har outsourcet det til felles plattform aner jeg ikke, men uansett er det mange som må endre mye for liten til ingen nytte for forbrukeren.

Og med psd2 kan man strengt tatt drite i banken sin og se på den kun som en som holder pengene sikkert mens alt av tjenester leveres av andre. Kredittgiving vil dog fortsatt banken stå for, der er mye mer fundamentalt enn en kul nettbank eller fin brukervennlighet for styring av daglige betalinger osv.

 

[weld77]

Nei. Siste siffer er et konteollsiffer som er beregnet utfra de 10 sifrene før. Det er en grunn til at du nesten aldri hører tåredryppende historier om tasting av feil kontonummer.

Samme for kredittkort.

Hvorfor skulle det, i din verden være så vanskelig å starte med nye 12-sifrede personnumre? Alle som har 11 kan fortsette med det og så får nye 12 sifre. Er jo bare å legge til et tall. Never mind at et tårn av systemer har 11 siffer som er krav for personnummer. Det er jo bare å endre!

Det som er tåpelig er at du tror det er lett å endre hele kontostrukturen i Norge. «bare å legge et lag oppå». Jeg antar du ikke skjønner hvor tåpelig den påstanden er.

Selvsagt har det en kostnad å legge et lag utenpå. Det må testes i n-te og gjøres effektivt og teste i n-te på nytt. De fikk det til i telefoniverden, så da bør de få det til i bankvesenet også. Og det blir ikke billigere, jo lenger man venter. man skulle gjort det før årtusen-skiftet da de allikevel holdt på med systemene sine.

Å gå fra 11 siffer til 12-siffer vil ha så stor innvirkning på så mange forskjellige systemer at kostnaden er av en helt annen verden. Systemene er designet for 11 tall.

Når du påstod at ethvert 11-sifret tall er et kurant kontonummer har du strengt tatt diskvalifisert deg for videre deltagelse i diskusjonen.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/MOD11

Ok y2k er selvsagt nesten det samme som å redesigne hele kontosystemet så det kunne man tatt i samme slengen. Flere artige ideer?

 

[Larson]

Høres ut som PSD2 er en god løsning på det hele.

 

[weld77]

Høres ut som PSD2 er en god løsning på det hele.

Hvilket illustrerer det tåpelige i forslaget du ivret slik for. Symbolpolitikk for et problem som ikke eksisterer, subsidiært løses av EU-pålegg. En ide fremlagt av politikere med null forståelse for hva forslaget betyr og ukjente med hva som skjer i banksektoren. Trine skei-grande er sikkert dypt inne i materien. Not.

Jeg antar du ikke hadde hørt om psd2? Det har neppe venstre heller. (Ikke ment som en spydighet, det er enn så lenge for spesielt interesserte)

 

[Geir Kristiansen]

CDV-kontroll fra wikipedia

Kontrollsiffer benyttes for å oppdage feil ved inntasting av f.eks. KID, kontonumre og fødselsnumre. Det benyttes i all hovedsak to algoritmer for dette, MOD10 og MOD11. Disse kontrollsifrene kontrolleres maskinelt ved OCR-lesing i skranken hos banker. En del IT-systemer kontrollerer også disse kontrollsifre for å sikre at brukere ikke har tastet feil. Dette inkluderer nettbanker, lønnssystemer, etc.

Dersom to eller flere siffer i det inntastede felt er feil øker sjansen for at kontrollsifferet beregnes til det samme, og at feilen ikke oppdages. Den vil likevel ikke være mer enn om lag 9 % for mod11 – og 10 % for mod10. Dersom en tilfeldig tallrekke kontrolleres er sannsynligheten om lag 9 % for at siste siffer stemmer med kontrollsiffer beregningen (mod11 bruker også tegnet «-» som et kontrolltegn, så det blir 11 varianter).

Denne kontrollsifferalgoritmen er også designet til å oppdage ombytting av sifre. Det er noe økt sjanse for at brukere taster inn f.eks. en KID der to sifre har byttet plass. Derfor brukes et prinsipp med varierende vekttall for hvert siffer i algoritmen nedenfor. I modulus-10 kan det oppdages om to påfølgende siffer har byttet plass, men ikke første og siste i gruppe på tre. Modulus11 vil også oppdage det.


Kundenummer er ikke nøkkelfelt i banksystemer, mens kontonummer er det. Det blir dermed adskillig vanskeligere å gjøre endringer på dette. Så å si alle systemer må redesignes fra grunn av eller rett og slett byttes ut. Det å utvikle kjernesystemer i bank tar år og mange banker i norge knyttet til Evry holder på med dette. Har holdt på med datavarehus i bank siden 90-tallet og bare tanken på kontonummer i fri flyt gir meg frysninger. PSD2 er en helt annen sak og har hovedsakelig med informasjonsflyt å gjøre.

 

[Larson]

Høres ut som PSD2 er en god løsning på det hele.

Hvilket illustrerer det tåpelige i forslaget du ivret slik for. Symbolpolitikk for et problem som ikke eksisterer, subsidiært løses av EU-pålegg fremlagt av politikere med null forståelse dor hva forslaget betyr. Trine skei-grande er sikkert dypt inne i materien. Not.

Jeg antar du ikke hadde hørt om psd2? Det har neppe venstre heller.

Konkurransen i brukskontomarkedet fungerer ikke og det trengs en løsning. Å gi kunden ett kontonummer som er hans uansett bank er et løsningforslag. Andre løsningsforslag kan også fungere, hvorav PSD2.

Grande hadde gjort seg best som (selv)avskiltet lærer, men en del Høyre-velgere ville det ikke slik.

 

[weld77]

Jeg har aldri mer enn 100k på min brukskonto. Om jeg får 0 eller 0.5% rente på den driter jeg i. Det er bare en praktisk innretning for håndtering av betalinger. Jeg får lønn den 10. - samme dag går boliglån, MasterCard-regningen, reperende aksjefondskjøp og så burtetter. Det er lite jeg har er mindre sentimentalt forhold til en brukskonto. Nettbanken har en del ekstrafunksjoner jeg aldri bruker. Mine kostnader og bankens inntjening er knyttet til boliglån, forsikring og denslags. Ikke gebyrer ved veksling.

For kortbruk i utlandet/transaksjoner i valuta er det først og fremst VISA og MasterCard som tar valutagebyr. I all hovedsak er dog min økonomi i norske kroner så det plager meg også lite. For den som tror det er fritt frem her minner jeg om at selv Dnb betaler hundrevis av millioner i året til visa ifm vipps.

 

[Larson]

mao så bryr du deg ikke om 500-lappene du kunne spart i året ved å skifte brukskontoleverandør. Perfekt kunde for banken. Greit nok det.

Som du trolig vet, når det kommer til kortbruk i utlandet så gir VISA/Mastercard en vekslingskurs. Der henter de sine penger. Banken legger ytterligere på 1,75% (eller høyere) på denne vekslingskursen. Det gir ingen mening at VISA/Mastercard beholder dette, for de kunne bare bakt det inn i vekslingskursen. Dette er penger som går til banken.

Banker skulle ha tilbudt bankkort med kun bankaccept, så hadde bankene spart alle avgiftene til VISA/Mastercard, og (deler av) årsavgiften på 250-300kr. Nordmenn flest har ikke behov for VISA på debitkortet sitt. De bruker kredittkort.

 

[Fenalaar]

Norge har en svært liten håndfull teleleverandører men et ganske stort antall banker. Kostnaden for Dnb, Nordea og danske bank er en ting, men hva med indre Sogn sparebank eller sparebanken Helgeland eller melhus-banken? I hvilken grad mindre banker har egne systemer eller har outsourcet det til felles plattform aner jeg ikke, men uansett er det mange som må endre mye for liten til ingen nytte for forbrukeren.

Og med psd2 kan man strengt tatt drite i banken sin og se på den kun som en som holder pengene sikkert mens alt av tjenester leveres av andre. Kredittgiving vil dog fortsatt banken stå for, der er mye mer fundamentalt enn en kul nettbank eller fin brukervennlighet for styring av daglige betalinger osv.

Det er nok ingen småbanker som sitter med egenutviklede systemer samt en bunke programmerere for å vedlikeholde. Det er for høy risiko og for høye kostnader. Til nød har de innkjøpte systemer som går på minimaskin eller mainframe, og så noe tilpasninger på toppen av standardprogramvare. Det er stort sett outsourcet alt sammen - via de forskjellige banksammenslutningene.

Johan-Kr

 

[Valentino]

^Jeg forundres stadig over argumenteringen for en topartiløsning i dette landet.

 

[Fenalaar]

mao så bryr du deg ikke om 500-lappene du kunne spart i året ved å skifte brukskontoleverandør. Perfekt kunde for banken. Greit nok det.

500 kr utgjør ikke spesielt god timesbetaling for den tida du bruker på å shoppe rundt etter best mulige tilbud på akkurat lønnskonto samt jobben med å bytte. Som Weld sier, så er det lån, forsikringer og slik som utgjør de store kostnadene. For eksempel, så sparte sameiet vårt ca 10 000 å året på å skifte forsikring til et annet selskap, i forhold til første fornyelsesregninga. På akkurat dette med forsikringer er det verdt å sjekke litt rundt ved hver årsfornyelse, siden selskapene har en tendens til å jekke opp litt og litt for hvert år...

Før i tida, så var det verdigfullt å ha et veletablert kundeforhold i banken. Visste banken at noen alltid gjorde opp for seg, så var aldri lån noe problem. Nåtildags er det uansett formalisert med kredittsjekk, lånegrenser osv, så dette er ikke verd så mye nå som før.

Johan-Kr

 

[BT]

Tvangsammenslåing av kommuner/fylker vitner ikke om frihet. Dette pratet om Høyres ønske om enkeltindividets frihet er svada, selv Rødt vil ikke innskrenke den friheten vi har.

Jeg visste ikke en gang at kommuner/fylker var enkeltindivider.