Vinsmakingen hos Tikves var forøvrig noe jeg husker. Etter en omvisning på området og slikt, ble det en tur ned i kjelleren. Men her var det to reisefølger. Jeg reiste med noen dansker, 10-20-stykker, litt opp i årene, og de lar seg ikke plukke på av noen. Der nede var det et etablert bord med noe jeg tenker må ha vært lokale. En grei gjeng runt et bord som snakker, bråker og røyker ... (ikke populært hos danskene), og med en artig dynamikk. En gubbe, sjef, leder på enden av bordet som har 4-5 mobiltelefoner på bordet foran seg som ringer støtt og stadig. Det hele så litt regissert ut, men .. hva vet jeg. Etterhvert mye knissinger mellom danskene og de lokale... men ble aldri noe mer.
Men ... fikk litt samme vibber i Ohrid. På et bort på gaten sitter det en gubbe med noen folk rundt og prater ved det bord. Jeg sitter der en stund og observerer. For .. støtt og stadig er det folk bortom bossen og sier noe og går videre. Så lang tid at det er respekt og så kost tid at det ikke er familie eller vennskap. Så rart, så .. uvant, og litt interessant. Jeg vet jo ikke, men fikk litt tanker til Emir Kusturica og hans fantastiske filmer fra distriktet.