5: Et av argumentene er at "dette er ikke et problem i Norge, men med tanke på alle grusomhetene som har skjedd i USA i det siste ser vi oss nødt til å gjøre noe."
Hæ? Fordi amerikanerne fryser, må VI ta på oss genser? Det hjelper ikke amerikanerne, og det hjelper ikke oss. Veldig rar argumentasjon som ikke burde komme fra voksne høyt utdannede mennesker.
I beg to differ. Jeg mistet en ganske nær slektning på Utøya i 2011. En kollega fikk hjem datteren i live, men full av huller. Den ene gangen holder i massevis. Jeg legger merke til at du skriver et langt og irritert innlegg uten engang å nevne bakgrunnen for lovendringen med ett ord.
Grunnen til at det er H og FrP som fronter dette er at det er nå forslagene fra Gjørv-kommisjonen hadde kommet gjennom kvernen med høringer etc og var klare for politisk behandling. Det var lite aktuelt for en borgerlig regjering å begrave den saken i en skuff.
Med fare for å virke følelsesløs: Stort sett alle mistet noen på Utøya og i Regjeringskvartalet. Hendelsen var så omfattende at det berørte oss alle på en eller annen måte. Jeg ønsker ikke gå inn på detaljer om hvordan massakren ødela mennesker jeg satte stor pris på, og som ble sittende med skyldfølelese over å fremdeles være i live. Slike ting burde ikke være relevant for utformingen av nye lover.
Bakgrunnen for lovendringen er flere:
1: Breivik som viet livet sitt til å ødelegge nasjonen. Han brukte blant annet flere år på å late som at han var bonde for å kunne kjøpe ingredienser for å lage en gigantisk bombe. Han begikk en del lovbrudd og la inn mye hardt arbeid i forberedelser og ville ikke ha blitt stanset ved et symbolsk forbud mot en konkret jaktrifle.
2: Gjørv-kommisjonens rapport ble brukt som grunnlag for utforming av fremtidig politikk til tross for at den beviselig var et makkverk rent faglig sett, og et par steder står det tilogmed i rapporten at konklusjonene de har kommet til er styrt av den som førte pennen, ikke av hva gruppen som helhet kom frem til.
3: EU's våpendirektiv som ble forsøkt innført stikk i strid med samtlige retningslinjer om hvordan man utarbeider et direktiv, og argumentet om at "om du stemmer mot dette forslaget støtter du terroristene" ble kjørt knallhardt til tross for at det ikke fantes noen konsekvensutredning, og om den hadde eksistert ville den vist at de foreslåtte tiltakene ikke ville ta hånd om problemområdene. Etterhvert som dette ble påpekt ble direktivutkastet kraftig amputert, og det ble ikke lenger flagget som et antiterror-tiltak, men bare et "vi må begrense den generelle våpentilgangen"-tiltak.
Som vi vet er Norge verdensmestre i EU-direktiver, og vi hadde politikere og byråkrater som var veldig støttende til førsteutkastet av direktivet, det som det aldri ble noe av. Dermed var det ingen overraskelse at norske politikere ønsker å gå lengre enn resten av EU nå kommer til å gjøre.
4: Allerede før 22.juli terroren var det arbeid med en ny våpenlov, men dette ble stanset opp for å kunne være sikker på at prosessen ikke ble avgjort i affekt.
Det ble blant annet en midlertidig stans i å innvilge søknader om halvautorifler, spesielt Mini 14 umiddelbart etter, da man ikke ønsket å innvilge søknader på noe man var usikker på om kom til å være lovlig om kort tid. Denne pausen ble etter noen måneder opphevet, og man gikk tilbake til normal prosess igjen.
Nå, snart syv år senere, skal man istedenfor handle i affekt med forbud som kun har følelsemessige grunner. Er det logisk?
En lovendring bør ha et solid fundament i logikk, fornuft, og først og fremst ha en klar og tydelig målsetning. En hensikt.
Selv i dagens runde på Stortinget var det ikke forsøk på å skjule at ønsket om å forby "utøyariflen" var basert på noe annet enn følelser.
Prøv å tenk sammen med meg her. Dette er et forbud som knytter seg mot EN spesifikk modell av en halvautomatisk jaktrifle, men i all omtale, både pressemeldinger og uttalelser fra talerstolen selv (med et hedelig unntak) blir det forsøkt formidlet at det aktuelle våpenet er et militært våpen, opprinnelig laget for helautomatisk ild og derfor må forbys på lik linje med alle andre miltære våpen designet rundt en mekanisme for helautomatisk ild. Sivile halvautomatiske jaktrifler derimot, skal ikke omfattes av forbudet. Dette fører til at "Utøyarifla" , Ruger Mini-14 forbys. Dette gjentas til det kjedsommelige. Alle vet nå at Rugern aldri har vært et militært våpen, at den aldri har hatt fullauto og at den alltid har vært laget for det sivile jaktmarkedet. Så å trekke frem denne er ren symbolpolitikk, og hjelper ingenting annet enn et par politikeres ønske om å vise handlekraft.
Hadde det vært et generelt halvautoforbud kunne man sagt at det ga mening. Eller om det var andre helt konkrete egenskaper som man ønsket å forby. Men å forby noe fordi "dette er en barnedrapsrifle" er rett og slett ikke noe annet enn tull. Jeg er fullstendig overbevist om at de som ikke lenger er blant oss, og de som sitter igjen med både fysiske og psykiske arr etter å ha blitt skutt på Utøya, ikke ville ha følt seg noe bedre om våpenet hadde vært av en annen modell, eller fra en annen produsent.
Ellers er det aldri snakk om å forby "Utøya-Glocken" selv om den sannsynligvis har hatt like mange ofre på samvittigheten. Er ikke det litt rart?
Og om man først er i det landskapet, er noen klar over hvor mange tusen norske liv som har blitt revet bort på feil side av munningen på en Mauser? Den som ble standardutrustning hos HV, og som etterhvert ble et helt vanlig jaktvåpen? Altså et jaktvåpen som har drept sannsynligvis flere tusen nordmenn, som var utelukkende produsert for militært bruk, som tilogmed ofte er dekorert med hakekors, men som i dag allikevel er helt akseptabelt til jakt.
Jeg håper det er helt klart at det jeg vil frem til er at nye lover, og spesielt nye forbud, skal være basert på fakta, og ikke på irrasjonelle følelser.
Slik det ligger an med lovforslaget hittil er det så mye mangler og hull at juristene som skal gå igjennom dette før det faktisk kan skrives til lov, vil ha store problemer med å få det til. Ønsket om å forholde seg til fakta har rett og slett ikke vært tilstedeværende i denne prosessen.
Og det synes jeg er skummelt. For hva når den samme gjengen skal ta seg av lovforslag innen fagfelt hvor jeg ikke har et fnugg kompetanse selv? Hvor mye renspikka meningsløs idioti går igjennom? Tydeligvis kan det være enorme mengder som jeg bare regner med har god begrunnelse, men som sannsynligvis bare er resultat av hastverksarbeid og motvillige politikere.
(nå må det påpekes at dette ikke er et rent blåblå-fenomen. Arbeiderpartiet har for eksempel gått knallhardt inn for å støtte sjokk-ransakelses-punktet som jeg nevnte i mitt forrige innlegg som andre hevder ikke er et tema. Det er ikke avgjort ennå, og det arbeides tydeligvis hardt for å "overføre dette til forskrift" som veldig enkelt kan endres av den til enhver tid bestemmende part)
[Edit: etter å ha lest innlegget mitt på nytt ser jeg at det er enormt mye dårlig setningsoppbygging og generelt en del rot. Jeg burde sannsynligvis ikke skrevet noe så trøtt som jeg er nå, men jeg endte opp med å føle meg forpliktet til å svare, og da blir det litt... usammenhengende til tider. Beklager dette. Jeg håper at budskapet mitt skinner litt igjennom alt rotet. At jeg vil ha skikkelige lover, og ikke bare tull og rør]
