Bårdsgård i Nationen er ute med en god kommentar, som jeg simpelthen legger inn her. Sp var tidlig ute og meldte at de støtter mistillitsforslaget og kommentarer gir et innblikk i hvordan man tenkte i den delen av politikken.
Mange er begeistret for Listhaug. Men hva har hun egentlig oppnådd, annet enn å lage ståk?
=====
Stortingspresident Tone Trøen er trolig landets mest lettede. Hun slapp å debutere som ordstyrer for en mistillitsdebatt med påfølgende kabinettsspørsmål. Justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) trakk seg, og reddet regjeringen fra enten å gå av eller bli redusert til en dysfunksjonell slagmark.
Trøen vil likevel neppe få sove i natt. En såret populist med utestemme er på vei inn i Stortinget. Sylvi Listhaug skal ta fast sete i forsamlingen for første gang. Shit just got real, som de sier på Vestlandet.
Det lå i kortene. For å fastslå at Sylvi Listhaug var uegnet for regjeringsplass er det nok å observere hvordan hun i dag trakk seg. Hun beskrev spillet om det absurde unnskyld-opptrinnet i Stortinget i forrige uke slik: Debatten er en barnehage, og jeg er voksen.
I virkeligheten hadde statsministeren og Listhaug i forrige uke blitt enig om hva Listhaug skulle si. Likevel satt Listhaug, fanget i DNs kameralinse, og strøk og endret i manuskriptet før fremføring. Deretter måtte Jan Tore Sanner ta affære, og fortelle Listhaug at hun måtte ta en tur til opp på talerstolen.
En 10-åring ville også kjenne igjen hva som skjedde: At det er vondt å si unnskyld. Barn reagerer med å stritte mot, fremføre unnskyldning med jugekors og si at det er de andre som er dumme. Det samme gjorde Listhaug.
Listhaug er en vandrende inkonsekvens, en løskruttet kanon der intet prosjektil finnes inni all den flotte røyken og støyen som publikum hoier og klapper for. Hun presiserte at alle partier som ikke er i regjering, inkludert KrF, knebler ytringsfriheten hennes i en sak hun mener er viktig. Minutter senere avviste hun å gi intervjuer.
Listhaug hevder i dag at Jonas Gahr Støre har stemplet hennes holdninger for å være de samme som Utøya-terroristens, men klarte ikke å underbygge påstanden.
Etter at Sylvi Listhaug gikk av, står Erna Solberg fritt til å ta avstand fra en strøm av uttalelser Sylvi Listhaug har kommet med, om Ap-knebling og knefall for terrorister, om barnehage, om veike KrF. Det må føles godt. Solberg brukte muligheten flittig allerede tirsdag morgen.
Mens regjeringsluften er klarnet, kan Stortingets nyvalgte president gå til innkjøp av luftrenser og større klubbe først som sist. Dersom Listhaug hadde levert ordene fra tirsdagens pressekonferanse fra Stortingets talerstol, ville hun blitt klubbet ned for uparlamentarisk språkbruk raskere enn Carl I. Hagen blir forurettet.
Listhaug har aldri fått noe godt forhold til Stortinget. Det skyldes også en ganske dårlig gjennomslagsrate. Den første jordbruksavtalen hun forhandlet fram, ble skrotet i Stortinget. Det brede stortingsvedtaket som strammet inn asylpolitikken under flyktningkrisen i 2015, ble forkludret av et lovforslag Listhaug trakk mye lengre. Realpolitikeren Listhaug har fått til ganske lite.
Hva har skjedd i dag? KrF og stortingsflertallet har ikke tillit til Listhaug, og Listhaug har tatt konsekvensen og gått av. Aggresjonen til Frp-ere beviser at det er Frp og Sylvi som har tapt. Christian Tybring-Gjedde spekulerte onsdag morgen på om KrF-leder Knut Arild Hareide egentlig jobber for Norge og nordmenn, slik Sylvi Listhaug gjør. Det er nøyaktig den samme debattfiendtlige, samfunnsskadelig farlige tilsmussingen som Sylvi Listhaug ble felt for å ha bedrevet.
Etter å ha forsøkt seg i to statsrådsposisjoner er Sylvi Listhaug – enn så lenge – en kandidat som Frps Jeanne d'Arc. Et skinnende offer som skaffet seg navn, men fikk gjennom lite.