Litt pussig dette; Det dukket opp en annonse på Finn i går og i teksten var det opptil flere faktafeil. Jeg sendte vedkommende en melding med litt info om produktet og litt mer rundt det, alt i beste mening. Fikk bare kjeft igjen og dette hadde ikke jeg noe med. Ja ja, sånn går no dagan her i Indre Enfold (Jeg er født og oppvokst i Oslo!, innflytter for ni år siden)
Huff da, hadde du den fryktelige frekkhet å informere om noe så uønsket som fakta? Og i tillegg på en høflig og hyggelig måte? Når skal vi lære at fakta bare er brysomme, og at livet blir så mye bedre hvis vi kan få selge våre saker på feile premisser?
For slik er det noen som tenker. Fakta er bare brysomt for dem. Tror det beste er å overse slike annonser, for de som står bak slikt har ofte gjort det med vilje. Det med salg av produkter på falske premisser har jo du ikke akkurat noen sans for, men den holdningen er det dessverre ikke alle som deler med oss. I tillegg har du de som foretrekker myter framfor sannheter. Akk ja...
Får gi deg litt tid til å finpusse på den teksten. Husk at det er historiefortellingen som er viktig, ikke det å få en Nobelpris i litteratur.
Litt pussig dette; Det dukket opp en annonse på Finn i går og i teksten var det opptil flere faktafeil. Jeg sendte vedkommende en melding med litt info om produktet og litt mer rundt det, alt i beste mening. Fikk bare kjeft igjen og dette hadde ikke jeg noe med. Ja ja, sånn går no dagan her i Indre Enfold (Jeg er født og oppvokst i Oslo!, innflytter for ni år siden)
Det gjorde jeg også til en kar på Finn,så ut som Nad anlegget var dynket i Cola. Jeg sa han burde vaske litt å ta noen nye bilder men han ble også forbannet,verden kan være rar til tider
Det er mye forstårsegpåere og sannhetsvitner på forumet om dagen, om natten også for den sakens skyld. Ikke mye glede å spore, men heller triste innlegg som sprer edder og galle. Slikt gjør ikke stemningen særlig hyggelig. Får si som HCS sier i en annen tråd. Gå heller ut i sola! Ha en flott søndag godtfolk og nyt dagen!
I serien spesielle instrumenter, har jeg nå kommet til den urnorske langeleiken, som i århundrer har underholdt folk og da spesielt folk på indre østlandet og gjerne i grensetraktene mot Sverige. Svenskene hadde sin egen som på folkemunne ble kalt kärleiken, men den var i en litt annen variant, bygget på Wasa Knäcke og sûrströmming. Selvoppnevnte huldra fra Finnskogen (Grue Finnskog), Sinikka Langeland tok tidlig dette instrumentet til sin fagre barm og utviklet låter eller sk stev laget på gamle finneviser og sagn blant finnene som hadde bosatt seg langs grensen mot Sverige på 1700 tallet og utover. Skogen var gjerne en stor inspirasjonskilde til sagn og vers om det overnaturlige.
Selve instrumentet eller kassen var laget av esker til tidligere tiders Crocs, altså den gangen disse ble flettet i never fra hengebjørk, strengene er av sauetarmer, helst fra søye og smurt med melk fra hanngeit. Eskene var derimot av edelfuru, produsert på Dikemark i Buskerud av billig arbeidskraft, men enkelte forteller at det også ble produsert slike esker ved Gaustad Asyl allerede på 1850 tallet, men disse kildene er litt usikre.
Det viktigste var uansett å få en så bra resonanskasse som overhode mulig etter at skoparet hadde forsvunnet fra esken. Det ble forsøkt fylt med røsslyng, never og blader fra Mogopp, men til slutt ble man enige om at Geitramsris var det beste.
Disse inneholder lav fuktighet og skadet kassen minimalt ved normal tørking. Spiker var ofte vanskelig og dyrt å få tak i, så på de ekte langeleikene ble det benyttet tenner fra gjedde som spiker. Disse langeleikene blir som oftest omtalt som finneleiker, da de er urleiker.
Det har tidligere vært Langeleikstevner der man både har sparket etter hatt og frakk, men i senere tid har det blitt mer og mer spark etter spaserstokker. Disse blir holdt av aktørene i spillet og en bunadskledd danser har passet på. Da har det vært opp til publikum å sparke stokken fra deltakerne. Det har vanligvis vært mest poeng å hente når man sparker hvit stokk.
Langeleiken har med sin resonanskasse, spesielle bue og strenger, en særegen lyd, som kan i mange sammenhenger sammenlignes med når man klemmer en finger i en dør. Altså en trist, sammenhengene enerverende tone, som kan vekke enhver morsinstinkt. En jammerdal av melankoli og nerve som ofte vekker de mest tungtsovende rovdyr. Noe særlig mer er det vel ikke å si om langeleikene
Dette har blitt skolen for oss forvokste barn, der vi endelig kan lære noe nyttig. ;D
Jeg har forresten spilt endel langeleik i vinter, bestilte jo Langsomt Mot Nord-boksen som Christer Falck har gitt ut på CD. Synd han ikke fikk råd til å gjøre det på vinyl, men CD er ikke verst det heller. Dessverre finnes ikke den boksen eller enkeltalbumene på strømmetjenester enda, så det er ikke mulig å henvise til Tidal og Spotify. Finnes noe på YouTube, men ikke all verden der heller. Synd, for dette kunne ha økt interessen for vår folkekultur blant mange, det er jo ikke alle som vil kvitte seg med flere hundrelapper for å få høre noe de aldri har hørt før.
Jeg hoppet på så kjapt som faen i frykt for at den skulle blir utsolgt kjapt, det er jo tross alt trykket bare 500 eksemplarer av den. Men jeg ser at de fortsatt har den inne både fra PK og forlaget selv til rundt 500, og på CDON har den fortsatt til små 400 kroner. Du bør nok slå til ganske kjapt, for plutselig er alle 500 eksemplarene borte. Til nå er det nok oss gamle fans som har kjøpt det, men så snart vi får spilt det for yngre venner så kan de siste boksene fort få bein å fly på.
Opprydding i kriker og kroker i ettermiddag. Fjøset blir saumfart etter ting å kaste, men en halv beholder restavfall ble det iallefall. Vinterstid blir alt som hentes i Fjøset bare kastet inn igjen, da det er for kaldt å stå og rydde. Nå har dessuten Raunaene i Fjøset blitt kikket på og jeg er i startgropa med en plan! Batteriskift på samtlige røykvarslere i huset er blitt foretatt også. Skulle vært gjort i desember, men fikk først ånden over meg nå! Bilde kommer om noen minutter
Noen er det. Jeg prøvde å bikke på det originale diskantelementet, men skrutrekkeren bøyde seg. Elementene er festet kun med silikon! Får bruke ståltråd
Noen er det. Jeg prøvde å bikke på det originale diskantelementet, men skrutrekkeren bøyde seg. Elementene er festet kun med silikon! Får bruke ståltråd
Noen er det. Jeg prøvde å bikke på det originale diskantelementet, men skrutrekkeren bøyde seg. Elementene er festet kun med silikon! Får bruke ståltråd
paret som står i Tesalongen, brukte jeg en hel kveld bare for å fjerne gammel silikon før de nye elementene ble festet med acrylmasse. Som avdanket vvsmann, har jeg aldri likt silikon, ei heller som dette
Noen er det. Jeg prøvde å bikke på det originale diskantelementet, men skrutrekkeren bøyde seg. Elementene er festet kun med silikon! Får bruke ståltråd
paret som står i Tesalongen, brukte jeg en hel kveld bare for å fjerne gammel silikon før de nye elementene ble festet med acrylmasse. Som avdanket vvsmann, har jeg aldri likt silikon, ei heller som dette
Noen er det. Jeg prøvde å bikke på det originale diskantelementet, men skrutrekkeren bøyde seg. Elementene er festet kun med silikon! Får bruke ståltråd
paret som står i Tesalongen, brukte jeg en hel kveld bare for å fjerne gammel silikon før de nye elementene ble festet med acrylmasse. Som avdanket vvsmann, har jeg aldri likt silikon, ei heller som dette
Det er jeg helt enig i TT,dessverre har den kommet bort i løpet av årene.
Nesten hele vinyl samlingen ble gitt bort på 90 tallet da cden kom,tror du jeg er litt forbannet på meg selv?
DP har ikke vært lyttet til i heimen, men husker søstern min (+8år eldre) hadde «In Rock» i riktig gamle dager. Alle kompisene mine spilte Deep Purple, Uriah Heep, Tin Lizzy, Rainbow, AC/DC osv, men ikke jeg. Fikk tom kallenavn pga musikksmaken min, noe som noen ganger ble litt slitsomt, men jeg overlevde det også.
DP har ikke vært lyttet til i heimen, men husker søstern min (+8år) hadde «In Rock» i riktig gamle dager. Alle kompisene mine spilte Deep Purple, Uriah Heep, Tin Lizzy, Rainbow, AC/DC osv, men ikke jeg. Fikk tom kallenavn pga musikksmaken min, noe som noen ganger ble litt slitsomt, men jeg overlevde det også.