Jeg sier generetlt til skeptikerne at folk bør teste eller låne selv før de dømmer nord og ned og snakker om tyngdekraft og Spikes..
Vi kan nok gå ut fra at tyngdekraften eksisterer nokså uavhengig av subjektiv oppfatning.
Rådet om å «teste selv» er i utgangspunktet fornuftig, men spørsmålet er hvor langt man bør trekke det før det ikke er fornuftig lenger. Vi har hele tråder her inne med tweaks fra helvete, de fleste så absurde at det skal en uvanlig kombinasjon av betalingsvilje og godtroenhet til for å «teste» dem. Hvor går grensen mellom hva man bør «teste selv» og hva man kan avfeie som vrøvl?
Når noen fra «Microsoft» ringer for å «hjelpe meg» med påståtte PC-problemer ber jeg dem dra til helsike uten ytterligere personlig testing på egen PC. Da støtter jeg meg på forståelsen av at det ekte Microsoft aldri ville tatt en slik telefon og på omfattende mediedekning av fenomenet. Teorier jeg har lest meg til, om du vil. På samme måte går epostspam om alt fra slankemidler til produkter mot håravfall i søppelbøtten automatisk og ulest. Jeg ser ikke noe behov for å teste alt i hop personlig for å kunne mene at det bare er vås, tildels direkte helsefarlig, kokt ihop for å skille middelaldrende menn fra pengene sine.
Hvis man skal trekke argumentet med «må teste selv» til sin ytterste konsekvens, betyr det at alt fra barneoppdragelse til biblioteker og internett er verdiløst og bør avskaffes. Den eneste gyldige kilde til kunnskap er personlig, subjektiv erfaring. Andres erfaring formidlet som boklig lærdom er i beste fall tvilsomt eller direkte ugyldig. Det tror jeg ikke du mener, egentlig.
På et eller annet punkt vil forhåpentligvis selv du si at «nei, det der er bare tull» uten å måtte teste det selv først. I motsatt fall kan du få kjøpe noen antigravitasjonspiller av meg. Veldig billig, bare en tusenlapp pr pille. (Ikke bry deg om at det står «Bayer Aspirin» på boksen, det er bare for å gå under myndighetenes radar. De ville forbudt produktet for privatpersoner hvis de fikk vite om det.)
