Ja, det hadde vel vært rimelig å anse dette som en sak med "rimelig tvil" og kalt inn til full nemndbehandling. Men det er hjemmel for dette i regelverket, så da får noen anke det inn for ny domstolsbehandling, da. Legg forøvrig merke til at nemndlederen er en ansatt jurist med dommerkompetanse, ikke en legmann oppnevnt av hverken den ene eller andre.
Edit: Det som gjør meg litt skeptisk til hele denne saken er at all argumentasjon er basert på saksbehandlingsfeil og føleri, lite på realiteter. Jeg har ikke satt meg spesielt godt inn i det, men mener å ha fått med meg at familien fikk opphold gjennom å oppgi uriktige opplysninger. UDI og UNE ser ut til å ha lagt til grunn at historien om hvordan foreldrene "kom bort fra hverandre" på veien var oppkonstruert fordi en enslig mor med barn lettere ville få innvilget opphold enn en hel familie uten beskyttelsesbehov, og at de hadde planlagt å søke om "familegjenforening" når mannen "kom til rette" etter passe lang tid.
Etter at det ble avslørt ble det fattet utvisningsvedtak. Deretter er det en diskusjon om hvorvidt det aktuelle distriktet i Afghanistan er "farlig nok" til at det bør gjøres et unntak eller om det har blitt vesentlig tryggere etter at familien først flyktet, evt om det ville være "farlig nok" for dem også om de flykter til et annet sted i Afghanistan, evt hvordan "distriktet" skal avgrenses og om hele Afghanistan er "farlig nok". Det ville i så fall innebære at alle afghanere (35 millioner) som på ett eller annet vis greier å komme seg til Norge er kvalifisert til beskyttelse og varig opphold. Om ikke annet ville det gi enda mer business for menneskesmuglere.
Jeg stusser også over at vi alltid ser bilder av fotogene Farida, vanligvis med en bok. Aldri av foreldrene hennes som satte henne i denne situasjonen. Er ikke de like fotogene? Ville saken blitt slått opp på samme måte om det var en Farooq med spirende skjegg stedet for en Farida? Ville det i så fall kommet an på hvilken bok han holdt? For meg lukter det hele av advokattaktikken "svakt argument, hev stemmen".
For min del er det helt greit at det finnes folk som er villig til å påta seg tillitsverv med å prøve å komme til bunns i alle disse historiene, medietrykket til tross. Alternativet ville jo være at saken stoppet med det første utvisningsvedtaket fra UDI. Vi er allerede på omkamp-stadiet og har vært det lenge.
Høyesterettsdommen:
https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2018-572-a
Det som i saken her utvilsomt hadde endret seg, var at B hadde kommet til Norge. A var derfor ikke lenger en enslig kvinne uten mannlig omsorgsperson. Det er ingen uenighet om at dersom han hadde kommet hit allerede i 2011, ville de alle fått avslag på søknaden om flyktningstatus og oppholdstillatelse og blitt henvist til internflukt i Afghanistan. Innvilgelsesvedtaket fra 2011 gjorde da også uttrykkelig oppmerksom på at tillatelsen kunne bli trukket tilbake dersom samboeren kommer hit.
