Vi står mellom to katastrofer, en umiddelbar og en som vil komme uansett, men som er forskjøvet i tid, slik at vi kan late som om den ikke må takles nå.
Om vi gjør det som skal til nå, så stanser verdensøkonomien. Da er det slutt på lønnsøkninger, abrupt nedgang i eiendomsverdier, børsras, farvel til pensjonsordninger og generell unntakstilstand, med rasjonering og arbeidsløshet -- inntil man får fordelt arbeidsressurser for å gjøre en klimainnsats, der det er mulig.
Vi ventet for lenge og en effektiv innsats vil kreve en global mobilisering som om man gikk til krig.
Å snu karbonkurven og få den ned kommer nå så sent at man må redusere karbonutslipp med 9%/år, det er en climb-down som det er vanskelig å forestille seg kan gjennomføres uten en globalt koordinert innsats som er tvungen og ikke frivillig. (
Noe professor William Nordhaus ved Yale har beskrevet i flere forskningsrapporter).
Etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 mobiliserte amerikanerne. Roosevelt besluttet bl.a. å forby omsetning av biler til private. Bilindustrien var i harnisk (de hadde 44.000 forhandlere) og meldte at det aksepterte den ikke. Den fikk beskjed om at det var uinteressant hva den måtte mene, nå var dens kapasitet beslaglagt til fordel for krigsinnsatsen og forbudet stod ved makt, å motsette seg dette ville være en forbrytelse. All omsetning av privatbiler ble stanset, fra tidlig i 1942 til krigens slutt.
Tilsvarende tiltak må til om vi skal ha en sjanse til å holde igjen global oppvarming, men å finne politisk vilje til dette er umulig, spesielt fordi det er snakk om å få kontroll med hva som skjer i hele klodens biosfære, ikke bare i landområder der noen utvalgte nasjoner er i krig med hverandre.
Å få til en global koordinering, spesielt gitt hva det vil koste av økonomiske kriser, er høyst usannsynlig.
Så vi går i uvisse og venter på simsalabimløsninger "rundt hjørnet", eller setter opp umulige hypoteser for hvordan vi skal trekke karbon ut av atmosfæren om femti år, slik at det skal gå godt til slutt, fordi vi ikke vil ta støyten nå.
Til Gjestemedlems siste utbrudd: Dersom Norge, som ligger i verdenstopp på livskvalitet og velstand, ikke kan gå i bresjen med innsats, kan man like gjerne kikke barnebarnet i øynene og si "Jeg gir faen i hvordan det går med deg tassen, for jeg skal ut og fly nå."