Jeg har brutt to normer, kjønnspreferanse vekker i liten grad oppstuss. Selv om det er mye tilsløring av homofobi også. Hos noen aner jeg slammet skvulpe bak ordene.
Det normbruddet som vekker kraftigst anstøt er alderen på noen av dem jeg har vært med. Jeg har ikke sett ett godt argument for hvorfor det er galt.
At jeg har hatt kjønnslig omgang med flere menn på 18, den ene i rl den andre på web, vekker ubehag hos en del, i noen mer enn hos andre, og så leter en etter rasjonale for å forklare dette ubehaget. Jeg hadde nok fått tilsvarende reaksjoner om det var to kvinner på den alderen jeg lå med, uten at det blir mer galt av den grunn. Jeg kan ikke la meg styre av andres forargelse.
At samleiene er uskadelig og frivillig sex mellom voksne drukner lett, eller avfeies.
Det er ikke bare å misbruker-forklare meg, men også å stakkarsliggjøre disse elskerne mine, og frata dem verdighet og det er å gjøre dem til offer, og det som har vært rent og vakkert mellom oss, blir gjort til noe skittent og stygt.
Disse typene er alle fine og elskverdige hver på sitt vis - ellers hadde jeg ikke ligget med dem. Kjærlighet er kjærlighet, enten den kommer i ene eller andre utgaven, flyktig eller varig, ung eller gammel.
Det jeg utsettes for er moralisme.
Det er ingenting som tyder på at det jeg og disse vakre mennene har foretatt oss har forårsaket eller forsterket noen av deres psykiatriske symptomer. I alle fall har ingen av de som har uttalt seg i tråden, kunne sannsynliggjøre dette på er særlig overbevisende måte. Jeg bryter noen normer, og utsettes for en moralisme og forakt.
Det er aldri kjekt å bli utsatt for moralske sanksjoner og sosial fordømmelse.
Men jeg er nå som jeg er, og kan ikke noe for det. Og har ikke tenkt å bruke en kalori på å endre meg fordi om noen tilfeldigvis føler jeg handler galt.
Jeg er en stort sett grei og hyggelig fyr, som ikke er ute etter å skape vansker for hverken den ene eller den andre. Og kjærlighet er kjærlighet.
****
Konferansen i går gikk svært bra.
Vi var fire ulike helsepersonell fra Bodø i nord til Songdalen i sør som samtalte og svarte på spørsmål foran publikum om å drive samtalegrupper for transpersoner. Ca 25-30 hadde møtt opp, det synes jeg er bra på et så pass smalt tema, og seansen ble streamet.
Vi driver gruppene våre på noe ulikt vis, og det var interessant å høre på hvordan andre gjør det.
Publikum var engasjerte, og flere av de oppmøtte hadde selv planer om å starte liknende grupper. Det var oppløftende med tanke på tilbudet til transpersoner i Norge.
Jeg er rik som får være med på dette, og jeg er velsignet som får leve i denne grensesprengende epoken i vår historie. For det har ikke alltid vært sånn.
Og etter på ble det jaggu meg en date, med en vakker, ung mann fra Hviterussland.
Pen og se på, men pling i bollen, som der skjedde det ingenting i kølla mi, jaffal.
Men i dag er det ny dag, og byen kryr av vakre menn. ;-)
Mens den nydelige fyren fra Sandnes, som jeg har hatt het sex med på nett, og har så lyst å få inn i livet mitt - han, den kuken, har gått under jorden.
Jeg må snart ta en avgjørelse, vi kan ikke drive å nærme oss hverandre så intenst, samtidig som han skur meg vekk. Det er slitsomt og jeg blir lei meg av det.
Men så er han bare så flott og tiltrekkende, og vi har en veldig god tone oss i mellom, her er det mye å gå videre på. Tror jeg...
Er det ikke typisk? Den fisken som glapp av kroken var alltid den største...
