Klær, briller og klokker I en tynn tråd.

[cruiser]

Hva er alt dette svadaet om home på hetero måten? Hvordan er en hetero på homo måten? For oss som driter i legning blir det vanskelig å skjønne hva som menes her.

 

[tkr]

Jeg tenker i mitt svartsinn at jeg aldri kan finne en som kan kan bli min, fordi mine lengsler sprenger grensene for hva hva samtiden kan bære.
Da har jeg våknet opp igjen til ingenting. Og det er tungt å bære.

Har i dag hatt klimaks i en tøff runde med en av mine aller nærmeste her inne, det var så vidt det vennskapet overlevde.
Det rammer dypt å skulle miste han og jeg blir trist med tanken på å ikke telle han med blant mine venner.

Jeg har alt mistet tre venner på grunn av min kjærlighet til finingen.
Det viser hvilken pris jeg er villig til å betale for å være den jeg er. Men det er verd det. Og det er ingen vennskap som er verd at jeg igjen lever mitt liv i skam. Ingen.

Og finingen har lovt å komme i min begravelse, tenne lys for meg, og be for meg til Vår felles Far i himmelen om at det gode jeg tross alt har gjort må veie opp for alle mine mistak og tilkortkommenhet.

Men samtidig så treffer kritikken bare sånn passe.
Noen er for tallfikserte.
Jeg går da ikke utelukkende etter russ, men det er det inntrykket som har festet seg, for det er det som støter an mot de flestes anstendighet.
Mine samkjønnede samboere, to i tallet, var to år eldre og fire år yngre enn jeg.

Det er vanskelig å forholde seg til utilstrekkelige fakta. At du har hatt flere samkjønnede samboere er jaffall News for me. Man vet tross alt ikke mer om hverandre enn det som folk prisgir. Hvis det har festet seg et inntrykk at Svein Arne bare tråler etter russ og grønne rips, er det fordi du har lagt dette ut i bloggen sin, og ingenting om jevnaldrende samboere.

Den utilgjengelige smukkasen i Sandes, han som jeg for tiden vil ha på puten og ikke bare i ruten, han er øyeblikk 30.
Skjønt det er vel også ramaskrik-utløsende for de mer lettstøtte.

Neppe.

Og om Sandnes-gauken er godt ferdig med blådress, så forkleiner ikke hans alder min kjærlighet til finingen.
Den er like rein og klar, og han har betydd uendelig mye for meg.
For han har gitt meg livet mitt tilbake, og det får ingen ta fra meg igjen. Han har min evige takknemlighet, og bor i hjertet mitt til det slår sitt siste slag.

Javel.

Rus, jo - dere skal heller ikke se vekk fra at dere leser mer inn enn hva jeg skriver. Eller lar dere rive med av min skryting.
Andre natt vi var sammen delte Finingen noen striper kokain; må ha vært mindre enn et gram, for jeg hadde alt vært bortpå i forkant.
Det var den natten han fortalte om selvmordstrang og innleggelse, om sine tunge stunder og at han ikke fikset å gå i behandling.
Han åpnet seg og viste sine sår.
Og jeg svarte med mitt, slik som elskende til alle tider har vist hverandre sine arr.
Vi var aldri nærmere hverandre enn den natten.

Og jeg vet ikke hvor skremt jeg blir av loven, det er jo kun noe man har satt seg ned og blitt enig om, og sier jo ikke noe om hva som er rett og galt for hjertet.
Jeg sloss stadig mot lover og regler som jeg mener er feil, og mot mennesker som er uenige med meg. Jeg bøyer aldri nakken dypere enn at jeg kan se brystvorten.

Loven er nå engang norsk lov- jeg har ikke noe ønske om å diskutere det, etter å ha sittet slagne 4 timer med regnskapsfører i dag for å få ferdig årets regnskapstall for et bittelite enmannsforetak som oppviste et overskudd på Kr. 11000.-. Samme lov om regnskapsføring gjelder om du har et overskudd på 11000 eller 11 millioner.
Det interessante for meg er ikke hva lovens intensjoner måtte være, men hva konsekvensene av et lovbrudd vil være. For min del er konsekvensene relativt overskuelige. For deg derimot, regner jeg med at det i verste fall dreier seg om ikke bare en bot, men potensielt en avskilting av deg som yrkesutøver. Det ville ikke bare ha store økonomiske konsekvenser, men det ville også medføre at du ville miste muligheten til å hjelpe en masse mennesker i en fortvilt situasjon. Det unner jeg verken dem eller deg. Moralisme? My ass....

Blir vel mer skremt av politi, som det også rasles med i tråden. For der er det enkeltpersoner som kan være ute av kontroll. Loven ligger nå i alle fall i ro.

Bra.

Det kan godt være jeg skyter for mye fra hofta, og sauser sammen likt og ulikt. Det ville være likt meg.
Men jeg vil likevel holde fast ved at mange kan like meg som homo, bare jeg er det på en hetero måte.
I det legger jeg at jeg så langt jeg kan, bør etterape heteroverdens måte å leve sammen på; varige, stabile forhold med noen som er omtrent på samme alder.
Går jeg utenfor den boksen, så setter sanksjonene inn. Men jeg gir meg faen ikke.

Hvilke sanksjoner? Så vidt jeg kan lese meg til, vil de aller fleste her inne deg vel. Og det til tross for at du legger deg i selen for å støte folk. Eller føler du deg plutselig støtt over at ikke alle er enige med deg?

Jeg har aldri trodd jeg skulle bli så gammel, og nå er det snart tid for å gå på byen.

Ha en fin kveld.

Mvh

 

[Svein Arne]

Hm...
Jeg må visst gå i meg selv; legger meg i selen for å støte andre..?
Trodde ikke jeg drev og provoserte for provokasjonens skyld. Men min selvinnsikt har jo også sine begrensninger, så jeg skal gå noen runder med meg selv.

Joda, trk, fra -79 til -83 levde jeg med en mann ca 2 år eldre enn meg, nydelige Per fra Laksevåg, gubban så forelsket jeg var i han, og fra -86 til -92 med en som var 4 år yngre. Han siste var mannen i mitt liv, Kay, en blendende vakker trønder, og jeg har alltid angret på at jeg jo den fisken glippe. Litt av grunnen at han glapp, var at det den gang ikke var mulig for samkjønnede å få barn, noe jeg ønsket så sterkt.

Jeg gjør aldri knefall for er loven, kun fordi den er 'Loven'.
Er loven gal, kan det ofte være rett å bryte den. Hele grunntanken for sivil ulydighet bygger på denne sannhet.
Skal en prise loven som eneste rettesnor og siste moralkodeks, alltid og alle vegne, så hadde vi enda levd i Romerriket, for loven vil alltid avspeile de herskendes tanker og ønsker. Nei, tvers igjennom lov til seier, som arbeiderbevegelsen sa den gang det enda var juice igjen i den.

Ellers ble det en sørgelig kveld på London, og jeg forstår hvorfor jeg, og mange med meg, heller foretrekker nettet. Fra et energiøkonomisk synspunkt er real life en elendig investering. Det er et mørkt og kaotisk marked, som er uoversiktlig og til dels uforståelig, i motsetning til sjekkeappenens ryddige, opplyste sorteringsfunksjon, der mye av arbeidet alt er gjort i det en går inn i denne verden; jeg ser alder, ansikt (ofte), får inntrykk av hvordan de vil fremstille seg, hva de liker seksuelt, og hvem de søker.
Det går an å nærme seg noen i min egen stue og i trygge omgivelser, og avvise fort og smertefritt dersom noen ikke faller i smak. Og dette er mulig med mange samtidig, slik at sjansen for treff er optimalisert.
Kontakt for sex på nett eller i real life kan opprettes raskt, og avvikles like fort. Nettet har alle fordeler - unntatt en: jeg treffer ikke mannen i virkeligheten i det kontakten etableres. Det blir som regel flyktige møter, der virkeligheten inviterer til mer varig kontakt.
Virkeligheten, i form av London pub, er skitten, rølpete og tilfeldig, og den gir sjelden utbytte. Den har sin harde struktur, sitt hierarki der hvite, unge cis-menn er det foretrukne, og der asiatene, gjerne litt ut i 20-årene er lavest på rangstigen.

Så da sjanglet jeg hjem til hotellet uten noen på armen og med godteposen like utømt som da jeg startet ut.
Gikk tilfeldig forbi en afrikaner som hvisket meg noe i øret, og jeg er jo ikke tung å be så uttørket som markedet har vært denne vinteren, så jeg måtte jo høre om han hadde kola. Han hadde, og kom etter litt med smaksprøve. Men heldigvis kom min paranoia meg til hjelp, for ikke vet jeg hva det var han ville selge, men det virket ikke slik kokain har pleid å virke. Så det ble ikke noe kjøp, og vi skiltes som venner og vel forlikte.
Men nå kjenner jeg nok det kribler litt i provokatøren i meg, for min flørting med menn i flere aldre enn 18 er nå så sin sak, det er opplysningsvirksomhet, mens rushistorier har nok mer karakter av oppvigleri. Ser den.


Nationalteateret gir også sin skjerv til Pride.


Arnstein Arneberg og Magnus Poulssons rådhus gir inntrykk av en snill sosialisme og en slags monumental omsorg. Vakkert bygg som er enda vakrere fra andre siden.
Regnbueflagg her og, seff.



Her samarbeider Rådhuset bedre med sidebygningene enn hva inntrykket er fra fronten.


Vakkert bad, men grusom himling på Aker brygge.


Henriette Emilie Finne, Mormors historier, 60.000... Likte det, men vetta faen om jeg vil blåse hele alkoholbudsjettet på det. Kan få meg noen gode dresser til den prisen der. Har det reservert til mandag.

 

[Svein Arne]

UDs fasade er vakker og rytmisk, også i stilretningen historismen med eklektiske innslag, her ses både gotikk og korintiske pilastre.
Påbygget markerer tydelig at den nye tid, med sin strenge logikk og klare ideologi; her skal alle behandles likt.


Funksjonalismen er en vakker stilretning, der nesten alt er fjernet og kun grunnformene får bestemme. Da har ikke arkitekten mye å skjule seg bak.
Balkongdekoren hører ikke stilretningen til og jeg antar at det er tilført seinere.


Norges lille flik av verden, og kilde til vår årlige 15 minutts oppmerksomhet. Og en del pinligheter, i samme rennet. Den dagen Trump tildels fredsprisen, da dør jeg.



Over en aldeles nydelig pad thai på SUMO, slåss jeg så tårene triller for å redde stumpene av et gammelt vennskap.
Jeg har mistet tre venner pga finingen, og vil ikke miste flere. Men det er ingen vei tilbake for meg nå. Herfra kan jeg kun å gå videre, aldri inn i skapet igjen.



Igjen triller det en tåre. Rørende å se regnbueflagget vaie over Domus Academica, UiO. Alt jeg får av velsignelse, alt jeg får oppleve i min levetid.
Vel vitende om at ingen kamp er vunnet for alltid; alt vi har vunnet kan mistes om vi ikke forsvarer det.
Møtte min psykiatervenn, Kjartan og kjæresten hans, John på Dasslokket, de har begge gått fra sine koner og barn for hverandre.



Arbeiderbevegelsen viser seg også fra sin beste side; solidaritet, i dag er det skulder ved skulder.


Så er det middag med selveste Trine, teaterdronningen og venn fra da vi studerte Teatervitenskap i Bergen på tidlig 80-tall. Jaja, det ble nå så som så med studeringen, men jeg fikk jaffal et rikt og allsidig sexliv. Hun er en av de smarteste jeg kjenner og er høyt verdsatt som instruktør og lærer. Fineste Trine, min venn, takk for at du finnes i mitt liv.

 

[65finger]

Hm...
Jeg må visst gå i meg selv; legger meg i selen for å støte andre..?
Trodde ikke jeg drev og provoserte for provokasjonens skyld. Men min selvinnsikt har jo også sine begrensninger, så jeg skal gå noen runder med meg selv.

Joda, trk, fra -79 til -83 levde jeg med en mann ca 2 år eldre enn meg, nydelige Per fra Laksevåg, gubban så forelsket jeg var i han, og fra -86 til -92 med en som var 4 år yngre. Han siste var mannen i mitt liv, Kay, en blendende vakker trønder, og jeg har alltid angret på at jeg jo den fisken glippe. Litt av grunnen at han glapp, var at det den gang ikke var mulig for samkjønnede å få barn, noe jeg ønsket så sterkt.

Jeg gjør aldri knefall for er loven, kun fordi den er 'Loven'.
Er loven gal, kan det ofte være rett å bryte den. Hele grunntanken for sivil ulydighet bygger på denne sannhet.
Skal en prise loven som eneste rettesnor og siste moralkodeks, alltid og alle vegne, så hadde vi enda levd i Romerriket, for loven vil alltid avspeile de herskendes tanker og ønsker. Nei, tvers igjennom lov til seier, som arbeiderbevegelsen sa den gang det enda var juice igjen i den.

Ellers ble det en sørgelig kveld på London, og jeg forstår hvorfor jeg, og mange med meg, heller foretrekker nettet. Fra et energiøkonomisk synspunkt er real life en elendig investering. Det er et mørkt og kaotisk marked, som er uoversiktlig og til dels uforståelig, i motsetning til sjekkeappenens ryddige, opplyste sorteringsfunksjon, der mye av arbeidet alt er gjort i det en går inn i denne verden; jeg ser alder, ansikt (ofte), får inntrykk av hvordan de vil fremstille seg, hva de liker seksuelt, og hvem de søker.
Det går an å nærme seg noen i min egen stue og i trygge omgivelser, og avvise fort og smertefritt dersom noen ikke faller i smak. Og dette er mulig med mange samtidig, slik at sjansen for treff er optimalisert.
Kontakt for sex på nett eller i real life kan opprettes raskt, og avvikles like fort. Nettet har alle fordeler - unntatt en: jeg treffer ikke mannen i virkeligheten i det kontakten etableres. Det blir som regel flyktige møter, der virkeligheten inviterer til mer varig kontakt.
Virkeligheten, i form av London pub, er skitten, rølpete og tilfeldig, og den gir sjelden utbytte. Den har sin harde struktur, sitt hierarki der hvite, unge cis-menn er det foretrukne, og der asiatene, gjerne litt ut i 20-årene er lavest på rangstigen.

Så da sjanglet jeg hjem til hotellet uten noen på armen og med godteposen like utømt som da jeg startet ut.
Gikk tilfeldig forbi en afrikaner som hvisket meg noe i øret, og jeg er jo ikke tung å be så uttørket som markedet har vært denne vinteren, så jeg måtte jo høre om han hadde kola. Han hadde, og kom etter litt med smaksprøve. Men heldigvis kom min paranoia meg til hjelp, for ikke vet jeg hva det var han ville selge, men det virket ikke slik kokain har pleid å virke. Så det ble ikke noe kjøp, og vi skiltes som venner og vel forlikte.
Men nå kjenner jeg nok det kribler litt i provokatøren i meg, for min flørting med menn i flere aldre enn 18 er nå så sin sak, det er opplysningsvirksomhet, mens rushistorier har nok mer karakter av oppvigleri. Ser den.

Vis vedlegget 499132
Nationalteateret gir også sin skjerv til Pride.

Vis vedlegget 499133
Arnstein Arneberg og Magnus Poulssons rådhus gir inntrykk av en snill sosialisme og en slags monumental omsorg. Vakkert bygg som er enda vakrere fra andre siden.
Regnbueflagg her og, seff.

Vis vedlegget 499135

Her samarbeider Rådhuset bedre med sidebygningene enn hva inntrykket er fra fronten.

Vis vedlegget 499136
Vakkert bad, men grusom himling på Aker brygge.

Vis vedlegget 499137
Henriette Emilie Finne, Mormors historier, 60.000... Likte det, men vetta faen om jeg vil blåse hele alkoholbudsjettet på det. Kan få meg noen gode dresser til den prisen der. Har det reservert til mandag.

Henriette Finne er en fantastisk kunstner. Løp og kjøp! Kjøpte et stort bilde av henne for noen uker siden

 

[Svein Arne]

Ut for å være stolt over den jeg er. Ikke så elegant, men umulig å gå i annet med varmen og min pakking for Færøyene og 12 grader.
Har meldt finingen at jeg går for han. Og han har svart at han er glad for det.
Og meldt noen andre at jeg går for dem, men først og fremst går jeg for meg selv, for alle årene i skapet der jeg skammet meg.
No more tear and no more misery. Nå er det faen meg nok!


Allerede ved Oslo City begynner det.


Så tykner det til opp over Grønland.


Kirken er til stede. Selv om kirken har mistet sin relevans hos folk flest, så er det viktig at de stiller opp og viser solidaritet, og gjør bot for gamle synder.
(Og i dag nevner jeg ikke med ett ord verken Luthers kjetteri eller reformasjonens tragedie. Hahaha.)



Oslo Fagottkor er skikkelige humørspredere.

 

[Svein Arne]

Forsvaret er selvsagt tilstede, og jeg hadde mer enn gjerne havnet i kakebu med han kjekkasen der, hadde fått fart i sengehalmen han og jeg. Han er jo helt i min preferansegruppe.


Fintfolk i paraden. Tok mot til meg og håndhilste på Jonas, og vi gratulerte hverandre med dagen.


Politiet stiller også mannsterkt opp. Det er rørende, og sterkt å se.


Så fant jeg flokken min. Fine folk, med foreningens logo i regnbuefarger i anledning dagen.
Og mens jeg sto der og ventet på avmars så kom biskop emmeritus Tor Berger Jørgensen i bispeskjorte. Han måtte jeg også utveksle gratulasjoner med, og minne han om hva hans kollega, biskopen av Roma, har gjort. Biskop Tor hadde fått det med seg, paven omfavnet en homofil mann og sa at Gud elsker han slik han er, for Gud har skapt han slik. Fine folk over hele fjøla.


Legeforeningen stilte også med egen seksjon i år - for første gang - men de var selvsagt langt mer pjuskete enn oss. Og logo i regnbuefarger, den ideen hadde de naturligvis stålet fra oss.

 

[Svein Arne]

Han her kjekkasen på 13 år, forsøkte jeg meg på. Søt fyr fra Trondheim, som nettopp har begynt på doktorgrad om barn som transer - nesten så han studerer seg selv. da.
Vi hadde fin kontakt under konferansen for to dager siden, og nå elget meg opp på siden etter hvert som toget skred frem. Han liker meg nok, men liker han meg godt nok? Hadde ikke satt en ukelønn på det...


Inte ger man fan i politiken, för att man är konventionell...



Humor er viktig i homokampen. Og fine gutter, fy faen, jeg hadde gitt en arm og en fot for å se ut som han der... sikle, sikle.



Det er ungdommen vi må satse på, og med slike fine folk er fremtiden lys. Stå på ungdom, det er enda ugjort arbeid.

 

[Svein Arne]

Blir rørt av sånt jeg, bevegelseshemmede og en muslim som er på Pride.
Men så er nå jeg en gammel sippete homo...


Opp Karl Johan.


Fine flokken min. Jeg er så stolt av dere, og så stolt at vi bærer frem det beste innen humanismen; mennesket skal løftes opp til verdighet.



Og aldri skal vi glemme at verden ikke består av hvite, velfødde cis-menn. De aller fleste skeive i verden har det helt forferdelig, og mange ser opp til oss og vårt liberale samfunn.

 

[Svein Arne]

Mangfold betyr så mangt, både i kjønnsuttrykk og i seksuelle ønsker.


Svigermorstunge på hodet, ja han kan ikke ha det godt i ekteskapet, han.
Minner meg på hva pave Frans sa til en forsamling for noen år siden:
Dere sier at siden jeg ikke er gift, kan jeg ikke vet hvordan det er å ha en svigermor.
Tro meg, jeg sloss mot djevelen hver dag.


Pride Park er et mayham for oss som har 17.mai-angst. Det er krevende å forholde seg til så mange mennesker - ikke minst når alle vil trakke på de dyre skoene mine. Det gjør ikke saken enklere.


I parken er det en rekke stands, der ymse organisasjoner informerer om sitt arbeid. Selvsagt er det mange skeive, men det er også en god del streite.
Som Mental Helse, som jo ligger mitt hjerte nært, naturligvis. Måtte innom Kirken på Pride og be dem be for at min kirke må komme mer i siget.


Ikke bare har vi Gud, Jesus og Fantomet på lag, vi har pinadø Spiderman også.
Og han kjekkasen med gul genser over skuldrene kan jeg godt få med meg på rommet og la få viljen sin med meg. Mmmm... sexy fyr.
Hadde pult på første date med han der. Hahaha.

Men nå ligger jeg på rommet og flørter med en aldeles nydelig sykepleier på 25. Deilig fyr. Ikke spor av psykisk uhelse, så langt nettet kan se.
Hva er det meg meg og menn innen helse? Faller for dem enten de er helsearbeidere eller helsehjelpmottakere.
Kan det være at på meg selv kjenner jeg andre?

 

[Zomby_Woof]

Spiderwoman, mener jeg bestemt? Ellers, flotte og sterke bein på dama hennes.

 

[Svein Arne]

I vår tid, kjære Zomby, da man selv kan bestemme sitt kjønn så mye man vil, kan en aldri være sikker. Hehehe.
Det er så tungen slår krøll på seg mange ganger når jeg skal forsøke å unngå å trakke på svært lange tær; hen, hin, og jeg vet ikke hva.
All vekst innebærer smerte, og også lingvistiske utfordringer.

 

[Svein Arne]

Og, bare for å holde dere oppdatert på sexfronten:
Daten kom selvsagt ikke, vi hadde kontakt på Tinder, men han flyttet stadig på møtetiden.
Jeg relapsed back to London, og hang og hang og hang i baren og snakket med den ene fulle etter den andre. Vennene som hadde sagt de skulle dit var sporløse og daten var fordunstet. Sjanglet meg til til slutt til hotellet, uten å møte noen mørkhudede som skulle selge meg kropp eller dop, og sluknet som et svin og våknet som et vrak.

Sykepleieren ringte og vekte meg 03, men da var jeg heldigvis ikke i pulbar stand, og måtte dessverre takke nei til hans tjenester.

I dag er det off to make Torshavn et utrygt sted for alle under 20, med eller uten utovertiss. So take cover natives.

 

[Svein Arne]

Laaang dag, men endelig i havn, i selveste Tors havn.


Jernbanestasjoner er ofte kjedelige greier, men Oslo S klarer faktisk å skape en rytme og fintfølelse i samspillet mellom banesporene og overhenget.


Gardermoen har skjønt noe om belysning i ikke alt for høye rom.
Her ledes vi frem til gaten.


Artig dekor. Får assosiasjoner til skogdrift og tømmerfløting. Så norsk som det kan bli.



På Kastrup. Hvorfor har vi ikke sånne dispensere i Nårje?


Vi venter i spenning, passe utslitt etter Oslo Pride.
Har bedt min venn lars_erik om å formidle til Asylet om jeg tar kvelden. Han vil helst ha en sms i forkant, og det skal han få.

 

[Svein Arne]

Forlater Margrethes domene.


Takker svenskene, blir sentimental og savner finingen. Min fining...
God whisky, lang ettersmak og ikke noe røyk. Hva mer kan man forlange?

Litt lite kultur i tråden.



Lurte på om jeg var kommet til Finnmark eller Grønnland.
Nei, så bart er det. Dette er naturens epilerte barnerumpe.

 

[Svein Arne]

Vis vedlegget 499309
Så er vi grounded på Færøyisk jord.

Vis vedlegget 499310
Whisky har de også litt av.

Vis vedlegget 499311
Majestetisk og vakkert.


Flott å skue ut over Torshavn. En vakker liten by.

 

[Anonym]

Vi har øl dispensere i loungen på Gardermoen også.

 

[Svein Arne]

Havnet bakpå i maxi-taxi med disse to typene, han med det lange håret er dansk, men født i Torshavn, og mye penere enn hva som kommer frem av bildet. Der ser han nesten ut som en hobbit, mens han er egentlig en skjønnhet.
Kjæresten med brillene er svensk. Nå var det første gang å ta han hjem til mormor og morfar på syning. Litt nerver hører med i en sådan stund.
Med andre ord var det seksuelt avvik der hele Norden var representert i samme taxi.
Hyggelige fyrer, som kunne fortelle at det også skal arrangeres Pride i slutten av juli i lille Torshavn. Her bor jo bare knappe 18 000 mennesker i byen, så det er en bragd om de får til. Synd det ikke skjer når jeg er her.



Sjelen må også ha litt glidemiddel. Denne akevitten til Lysholm er nesten rosefarget og helt grei å drikke. Jaja, nå er nå det meste med alkohol i greit, i følge meg selv.
Denne lukter og smaker frukt, så har den da også fått hvile på portvinsfat.



Veldig lett å skjønne hva dette dreier seg om. Talespråket er heller ikke vanskelig å henge med i.



PH-lampe har de, selv om huset minner om et takras.
Apropos tak, taktekkerne har dårlige tider i Torshavn. Her er mye bølgeblikk rundt omkring.



Nå skjønner jeg hvor Norge sendte fjøsmalingen sin, det var til busskurene i Torshavn. Og siden det bor så få her, trenger de heller ikke store skurene.

 

[Svein Arne]

Det er ganske kaldt, kanskje sånn 12 grader, og våren har så vidt kommet igang. Ingen naturlig skog, og første møte førte meg rett til Finnmark. Voldsom og sterk natur.


Bare å gjøre seg klar og vente på grindhvalen. Her skal blodet flyte...



Ikke vanskelig å skjønne hva de driver med her. Nazi på venstremarg, er de også.



Stygge tak og tettbygd strøk.



Trist å se hvordan de har ødelagt dette sveitserhuset i dragestil. Kunne vært i Norge fra tidlig 1900-tall, nå er det i ruiner.



Har nå et par bilringer jeg gjerne kunne ønsket å få vekk, men akkurat frysemetoden frister lite.

 

[Svein Arne]

Fargene er alle nyanser av grønt, og gult opp mot oker. Her sover de den evige søvn, og venter i håpet om en oppstandelse.
Det er egentlig et merkelig paradoks i kristendommen, og der ulike syn på hva som skjer etter døden eksisterer side om side.
Skal vi tro på kjødets oppstandelse på den ytterste dag, og hvor er vi i så fall i mellomtiden? Eller går vi rett til paradis, som Jesus lovte røveren på korset. Og hva er dette dødsriket som Jesus for ned til? Hva gjorde han der de tre dagene han var død? Er alt avgjort i de vi segner om, eller må vi innom en rensestasjon før vi går videre? Snodige hvor innviklet vi gjør det for oss selv noen ganger.



De krangler seg i mellom og anklages for å bryte loven, her som alle steder. Da er Kristina god å ha, antar jeg. Med eller uten måkeskit på vinduet.



Det skjer visst noe fotball-greier for tiden, jeg aner ikke, bor ikke på den planeten. I alle fall ble det overført noe på pære dansk på storskjerm i sentrum.



Sirkus hadde regnbueflagg i vinduet, og da visste jeg at jeg kunne føle meg hjemme.


En sliten, men entusiastisk færamann.


Merkelig indisk liknende mat, der nanbrødet var en bolle noen hadde sittet seg på, og papadumen var slakk som... jaja, nå skal jeg ikke bli ufin i min egen tråd.
Men det lokale ølet, bjor, det gikk ned i rikelige mengder. Mener jeg betalte 130 DKK for det der.


Servitøren var veldig søt, jeg flørtet med han, og jeg hadde med glede tatt han med på rommet og fordervet han for all fremtid.
Vi får se, jeg har enda mange dager igjen, og det gjelder å tenke langsiktig når man planlegger å ødelegge en uskyld. Hehehe.

 

[Svein Arne]

Gammelt og nytt, og trange sjarmerende gater.
Enda et sveitserhus, så det går an å spekulere i om det var et økonomisk oppsving rundt århundreskiftet.


Været er voldsomt, og utsynet stort.



Egne bilskilt, selvfølgelig. Men likevel Hennes Majestets undersåtter.



Har alltid elsket steingarder, de er så fysiske og konkrete, og minner om tidligere tider harde kroppsarbeid og slit. De er også en fin påminnelse om hvordan vi har lagt naturen under oss og omdannet den til å kunne gi oss mer føde.


Ikke vanskelig i det hele tatt. De har bare litt mange skrivefeil, ellers er det helt perfekt norsk.

Må få i meg litt mat, og mens jeg har lagt ut disse bildene har jeg samtidig flørtet med to menn på Grinder, og prøvd meg på et par til på Tinder.
Livet er rikt, og jeg er velsignet. Jeg er takknemlig for alt jeg har fått, og alt det gode som venter meg.

 

[tkr]

Fine bilder. Takk.

Regner med at du skal leie deg en bil og komme ut av Torshavn. 10 dager i Torshavn er vel sånn omtrent å regne som 10 dager i Harstad, mao. drepende kjedelig.

mvh

 

[Svein Arne]

Tenkte å leie sykkel. Liker veldig godt det fysiske med å være på tur, og har syklet mye både i Skottland og på Orknøyene. Regner med det er mer værutsatt her, i dag er det grått og litt yr, and the computer says 10 grader.

Jeg skal nok ikke være her mer enn seks dager, sånne soloturer blir kjedelig når det blir for mange dager alene.
Men å har jeg jo i løpet av noen timer truffet flere veldig kjekke menn, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli forskyvning av avreisetidspunkt. Hahaha.

 

[65finger]

Gøy med en tur i fettfrysen! Banke overflødig frossent spekk av med en gummihammer

 

[tkr]

Tenkte å leie sykkel. Liker veldig godt det fysiske med å være på tur, og har syklet mye både i Skottland og på Orknøyene. Regner med det er mer værutsatt her, i dag er det grått og litt yr, and the computer says 10 grader.

Jeg skal nok ikke være her mer enn seks dager, sånne soloturer blir kjedelig når det blir for mange dager alene.
Men å har jeg jo i løpet av noen timer truffet flere veldig kjekke menn, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli forskyvning av avreisetidspunkt. Hahaha.

Å, da rekker du jo ikke så mye......

Synd, egentlig. Med bare sykkel rekker du ikke utover til Vidareidi eller sørover til Sandøy. Flotte turer, begge deler. Ta nå for all del en sykkeltur til Kyrkjubø, i hvert fall.

Mvh

 

[Svein Arne]

Vi får se, i dag skal jeg sulle rundt i Torshavn og kikke etter ubefestede sjeler og kjekke steder, passe på at promillen og Cialis er på plass. Kanskje lurt å ha et par kondomer med og.
Vet aldri når fristelsene dukker opp. Hahaha.

Den 25 år gamle sykepleieren fra Oslo holder meg varm med sex-prat på Tinder, men jeg tror han mest er en lurekuk, og at det aldri bli noe med han. Vi får se, jeg har nå i alle fall sagt at jeg gjerne tar turen over for å treffe han. Om han vil ha meg over. Taim vill sjåv.
Men nå er det Torshavn som gjelder.

 

[tkr]

Vi får se, i dag skal jeg sulle rundt i Torshavn og kikke etter ubefestede sjeler og kjekke steder, passe på at promillen og Cialis er på plass. Kanskje lurt å ha et par kondomer med og.
Vet aldri når fristelsene dukker opp. Hahaha.

Den 25 år gamle sykepleieren fra Oslo holder meg varm med sex-prat på Tinder, men jeg tror han mest er en lurekuk, og at det aldri bli noe med han. Vi får se, jeg har nå i alle fall sagt at jeg gjerne tar turen over for å treffe han. Om han vil ha meg over. Taim vill sjåv.
Men nå er det Torshavn som gjelder.

Weidmanns Heil, som det heter på tysk.

mvh

 

[Svein Arne]

Her ser vi også godt det skogløse, Finnmarksaktige landskapet.


Men livet sprenger seg frem, der det er en sprekk går det ikke lang til før det spirer.
Nesten så sex det, jo.


Det er noen få boligblokker i Torshavn, ellers er det lave eneboliger som helt klart dominerer.


Nytt fint sykehus, færingen er opptatt av å ta godt vare på sine syke, kan det se ut som.


Nesten som i Roma dette.
Her ser vi også eksempel på at kasus eksisterer: -ar endingen er genitiv pluralis også i gammelnorsk.
I norsk er det kun overlevninger av gamle kasus i faste uttrykk: til bunns, til sjøs, til fjells, som er genitiv singularis, mens til orde, fra borde, av gårde, av dage osv er dativ.

 

[tkr]

Færøyene betyr fåreøyene. Du kan regne hele Færøyene som ett eneste jævlig digert smalabeite. Derav den påtakelige mangelen på trær.

Mvh

 

[Zomby_Woof]

Får litt følelsen av mer tåke, mindre skau, men ellers som utkanten av de fleste norske småbyer...

 

[Terje-A]

Vis vedlegget 499383
Her ser vi også godt det skogløse, Finnmarksaktige landskapet.

Vis vedlegget 499384
Men livet sprenger seg frem, der det er en sprekk går det ikke lang til før det spirer.
Nesten så sex det, jo.

Vis vedlegget 499385
Det er noen få boligblokker i Torshavn, ellers er det lave eneboliger som helt klart dominerer.

Vis vedlegget 499386
Nytt fint sykehus, færingen er opptatt av å ta godt vare på sine syke, kan det se ut som.

Vis vedlegget 499387
Nesten som i Roma dette.
Her ser vi også eksempel på at kasus eksisterer: -ar endingen er genitiv pluralis også i gammelnorsk.
I norsk er det kun overlevninger av gamle kasus i faste uttrykk: til bunns, til sjøs, til fjells, som er genitiv singularis, mens til orde, fra borde, av gårde, av dage osv er dativ.

Legg merke til at kumlokket kommer fra den norske bedriften Ulefos, de har drevet med kummer og sluk i generasjoner

 

[Svein Arne]

Vesturkirkjan med sitt karakteristiske tak, er synlig over hele Torshavn. Som et segl står den der, og minner oss om treeningheten, og peker opp mot gud.



Alter og kor er opplyst av naturlig lys som slippes inn gjennom vinduer i taket. Vakkert, og får tankene hen på Guds nåde og den uendelige kjærlighet som alltid strømmer fra Han. Utenom den tomme korset er altertavlen helt abstrakt, her er vi stilt overfor en Gud som ikke lar seg gripe verken med ord eller bilder; vi kan kun gi oss over eller la være.



Eksteriør, mer aggressiv, men holder fremdeles på trekant-formen.



Men vi lever nå en gang ikke av åndelig føde alene, vi må også sikre promillen ikke blir for lav.


En sjarmerende, liten butikk med vakkert interiør.



En ikke like sjarmerende side ved Færøyene...

 

[Svein Arne]

Som både Shetland og Orknøyene er det en strikketradisjon er, vanter, sjal og gensere er det vanligste.


Dette kunne vært i Lerwick. Veldig likt.


Dette er en av de mer anerkjente spisestedene. Håper jeg får sjanse til å prøve dem. Legg merke til tørrfisken på veggen.


Får litt Folkemuseum-feeling, men sjarmerende er det jo.

 

[Svein Arne]

Smyril line legger til.


Isi pisi å skjønne dette målet.



Relativt tett i havna.


Fant en hyggelig jazz- og blues pub, Blåbar, med en vert som var vennligheten selv. Torsdag og fredag er det live musikk, får seg hva livet har gjort med meg til da, om jeg lever og er i stand til å fote meg. Færingene virker veldig nedpå og greie. De er lett å forholde seg til.

 

[tkr]

Har spist meget godt i Åsarstova, men det må bestilles bord. Ikke bare å besøke stedet på impuls, nei. Ellers har Torshavn den tregeste fast-fooden jeg noensinne har opplevd. Tror jeg ventet i tre kvarter på en burger!

mvh

 

[Svein Arne]

Ok, nå har jeg bare spist på Sirkus, to ganger, og det var ikke overbevisende. I dag var det en ihjelfrittert fish 'n chips.


Her må fonetikken komme oss til hjelp. Blåbar.


William Booths slagord gjelder enda. Først mat, så hygiene, så åndelig føde.


Enkle kår, nesten litt kummerlig.


Nesten litt slummete på vei til den katolske kirken.

 

[Svein Arne]

Marukirkjan er en nydelig liten kirke, Færøyenes eneste katolske, knyttet til Fransiskanersøstrenes kloster. Den består av en blanding av stein og tre, og er som spadd opp av grunnen her ute.
De har dessverre ikke fast prest, men etter det jeg forstår betjenes de av besøkende prester fra København.
Søstrene har drevet skole i mange år i Torshavn, og er eneste katolske orden på øyene. Nå teller de kun seks søstre.


Et inngangsparti som minner om en omfavnelse, hva kan bedre illustrere kristendommens dype karitative karakter? Kom til meg alle som har tungt å bære, og jeg skal gi dere hvile. Kan få tankene hen til Petersplassen og Bellinis søylekolonnade: kirken omfavner sitt folk.


I det lille kirkerommet kommer menigheten tett på alter, prest og sakrament.


Altertavlen er et glassmaleri som viser Kristus som selv kjemper for sitt liv mot mørkemaktene. Det er som når han bryter dødens lenker og i det øyeblikk han vender tilbake til livet. Selv kjernepunktet i kristendommen.
Han viser frem sine gjennomboerrede hender, men dette er ingen søtladen Jesus, det er en som strever for sitt bare liv for å klare seg.
Det er en sann Gud og et sant menneske, som sier: jeg skal aldri føre dere et sted jeg selv ikke har vært. Men hold ut, det er håp. Kun lys kan fordrive mørke, mørke kan aldri fordrive mørke.



Dette er Tabernakelet, her oppbevares alltid noe av det innviede nattverdsbrødet; det som har gått over fra å være brød til å bli Jesu legeme.
Her kan troende komme å be, ikke til et brød, men til den Gud som har åpenbart seg i brødets skikkelse.
Og jeg falt på kne og brast i gråt foran sakramentet. Full av takknemlighet, og full av velsignelse over alt jeg får oppleve. Deo gratias.
Pass på meg Gud så jeg ikke tuller meg helt vekk.


Konsekrasjonsklokker; disse ringes det med akkurat i det brød og vin forvandles til Jesu blod og legeme.
En katolsk messe henvender seg til mange sanser.



Spesielt under forvandlingen av brød og vin til Jesu blod og legeme, så kneler menigheten; en skal vise Vår Herre respekt og ydmykhet og ikke sitte henslengt.
Har ikke sett slike knelebenker før. I salgjord, kunne vært gjort av Bruno Mathson de der.

 

[tkr]

Flott sal.

De glassmaleriene ser veldig Trondur- Patursonske ut. Stemmer det?

mvh

Edit: En smakebit av Trondur Patursson:

 

[Svein Arne]

Og mens jeg har postet dette har det vært enda en lurekuk på Tinder. Torshavn has gays.
Han lagde avtale om å komme for en prat, og kanskje sex hvis vi fant tonen.
Og han melder meg helt frem til han lissom står 50 meter fra huset der jeg bor - så sletter han profilen og fordufter. En typisk ghoster.

Jeg vil sterkt hevde at det handler om at homoseksualitet enda ikke er akseptert på lik linje med andre seksuelle lengsler; hvis det hadde vært like naturlig å sjekke opp en gutt som en jente, så hadde ikke så mange vært så redd. Da hadde det vært lettere å finne hverandre.
Vi har enda en vei å gå. Basta føkkings basta.

(Litt lei meg og, for han virket så fin. Men det gjør jo alle jeg vil ha, men ikke kan få.)

 

[Svein Arne]

Jaja, pyttsann. Verden er full av vakre menn, og jeg lar meg ikke gå under av en avvisning.

Jeg vet jammen ikke, tkr. Ser jo veldig likt ut.

Vis vedlegget 499439
Torshavn har sin egen domkirke, og derfor sin egen katedral.
Hvis man har en biskop, så har man en domkirke og en katedral - det tror jeg er felles for alle kirkesamfunn som har biskoper.
Men det har sneket seg inn en forståelse hos mange; at en hver stor kirke av en viss størrelse er en katedral. Men det er den ikke.
En katedral er biskopens kirke og det der han vokter over den rette lære, bispestaven er gjeterens stav, den han bruker til å samle fårene; katedral er av samme ordstamme som' kateter', noe alle som har gått på skole vet, kateter er et lærested.

Vis vedlegget 499440
Domkirken i Torshavn, med et litt uvanlig alterbilde; Jesus tas ned fra korset og svøpes i sine likklær.
Kunne til nød gått i en katolsk kirke, som jo har så mye mer sansen for lidelsen enn for saliggjøringen.


Vis vedlegget 499443
En vanlig dag i juli på Færøyene. Burde hatt medalje alle de som klarer bo her ute.


Torshavn svar på Flat Iron Buildig i New York.