Ghosting er nok et fenomen som også var før nettet, jeg har jo selv i min tid lekt meg med å få noen på kroken - bare for å få dem.
Uten verken vilje eller ønske om noe mer. For så snike meg ut bakveien.
Så jeg skal ikke sette meg på min høye hest.
Tror alt har blitt mer ekstremt med nettet, hvordan man oppfører seg, hva man tillater seg å skrive og hvordan man behandler andre. Det er vel bare for oss alle å bli vant med det. Har hatt en bratt læringskurve disse månedene som born again gay.
Karen fra i går var nå egentlig en litt lunken affære.
Det sto i profilen at han var 18, og da er jo jeg helt med. Med en gang.
Men han virket litt kald og knapp i dialogen, og jeg fant ikke helt ut hva han ville og ikke ville.
Så kom han etter hvert med at han kun var 16 år, og da blir jeg betenkt - og litt paranoid.
16 år er jææævla ungt, og selv om den seksuelle lavalder her er 15 så blir det litt for drøyt - selv for meg.
Fikk det for meg at det kanskje var en set up, at politiet plutselig sto på døra, og dem er jeg jo redd.
Dessuten - ligge med et barn..? Vil jeg virkelig det?
Samtidig så var det hele jo også pirrende, og på bildet så han utrolig flott ut.
Så jeg har jo den siden i meg, og.
Samtidig så kan han lyve om alder, like så mye som alt annet. Han kan være 14, og han kan være 49. idk...
Men gjerne derfor var det like så greit han ditchet meg. Jeg har jo ikke lyst å skade noen. Og har slettes ikke lyst å lage mer vansker for meg selv.
Nervøs som jeg er før et sånt møte, tok jeg en Cialis. Så da er det å våkne i dag med et jern mellom beina. Hehehe. Livet har gitt meg verre plager. Hahahah.
Hadde en lang dialog utover dagen i går med en voksen kar, en språkforsker, han var sikkert langt over 20, hahaha, (han var vel noen og 30, vil jeg anslå) og chatten gikk på norsk med litt dialektinnslag. Hyggelig mann, og lett å prate med.
Han ville gjerne treffe meg og kose, jeg var lite keen på det, men jeg foreslo at vi kunne gå og spise sammen og ha en hyggelig prat.
Men, nei, ingen måtte få den minste anelse om at han likte menn, og han kunne ikke bli sett med meg offentlig. Det er trist at noen må legge sånne bånd på seg for å unngå offentlig fordømmelse, og viser hvor harde sosiale sanksjoner som kan settes i verk.
Små steder, transparente og med stor sosial kontroll, da har man ikke store sjanser om en stiller seg uten for fellesskapet. Kjenner de samme mekanismene fra egen oppvekst, da var det å komme meg unna, eller gå under.
Vi er ikke helt i mål enda, da - er vi?
Og nå er det enda en som sier han er 18, og vil ha kontakt. 17 km unna. Vi får se hva det bringer med seg...