Hvis entusiasme var det eneste som trengs for å drive et suksessrikt firma, så hadde nok flere lykkes.
Utsagnet ‘Da har man vel målt feil ting?’ er som musikk i mine ører (ttttog du an?).
Det er vel ingen som mener at man ikke skal beskrive det man hører. Det handler mer om hva man fremlegger som svært subjektive betraktninger og hva som er rene fakta.
Så når du leser en beskrivelse av "hvordan det låter" så da vet du hvordan det låter?
Du kan jo spørre ham selv. Tror du han blir forulempet av at noen mener at det finnes en hel del dårlige skribenter der ute?
Det har vi.Men vi har det jævlig moro på veien, Snickers!
MvhDet er vel ingen som mener at man ikke skal beskrive det man hører. Det handler mer om hva man fremlegger som svært subjektive betraktninger og hva som er rene fakta.
De som er vant til å jobbe med vitenskap er vant til å få en fyldig utredning av testmetodikk og funn, for så selv å vurdere hvilken relevant konklusjon man selv kan trekke av dette. De som ikke er vant til å jobbe med vitenskap forhaster seg alltid på veien til en konklusjon og har lett for å gjøre en rekke feil:
- De skaper seg en oppfatning, gjerne før de en gang har fått produktet til test, om hvordan produktets egenskaper og kvalitet er.
Akkurat dette er nok (svært) lite utbredt. Snarere er skribenter jeg kjenner opptatt av å begrense sine fordommer mest mulig, og forsøksvis skape en nøytral opplevelse av det de hører / opplever med et nytt produkt
- De trekker konklusjoner som de presenterer som fullstendige og velfunderte.
Ja, denne fellen faller vi nok ofte i. Delvis er det nok korrekt også, det ligger ofte mye jobb, og mange sammenligninger bak en slik omtale. Så velfundert, ofte, mens fullstendig, nja, det går vel knappest an, selv om vi ofte kan komme til å tro det selv
- De utelater, ofte ubevisst, informasjon som ikke underbygger den konklusjonen de presenterer.
Ja, det man ikke vet, eller forstår, kan vel ofte bli utelatt. Det sagt, jeg opplever igjen av alle de skribenter jeg kjenner, har et sterkt ønske om å levere en solid og underbygget artikkel
- De glemmer å nevne informasjon de selv ikke forstår er relevant.
Å glemme, er vel en menneskelig egenskap som ikke rammer hifi-skribenter spesielt
- De glemmer å undersøke ting som ikke underbygger det de på forhånd tror er riktig.
Er det en glemsel vi snakker om, er det som sagt et menneskelig trekk, men er ikke spesielt relevant for hifi-skribenter. Men dette med hva vi tror er riktig, er en tendensiøs påstand, som jeg ikke deler.
- De glemmer å ta hensyn til hvordan de selv påvirkes ubevisst av psykologiske faktorer de ikke kan styre. Ofte vet de også altfor lite om nettopp dette.
Dette er et interessant tema. Menneskets psykologi og påvirkelighet er jo et eget fagfelt. Jeg tror dette med påvirkeligheten er noe man forhåpentligvis langsomt blir flinkere til å hensynta, men spesielt i de tidligere år, var jeg nok ikke like klar over disse faktorer, som jeg er i dag. Blant oss som skriver om hifi, er i det minste temaet ofte oppe til debatt
- De har gjerne ikke utstyr til å teste et produkt skikkelig.
Nja... Som oftest har vi tilgang til relevant utstyr på hifi-siden. På instrument-siden, har vi det stort sett ikke.
- Om de utfører målinger, eller kommer over målinger, har de som oftest ikke kunnskap nok til å trekke nyttige konklusjoner.
Igjen håper jeg denne evnen er økende med erfaringer og kunnskap man skaffer seg mens veien blir til. Det jeg synes Snickers ikke tar hensyn til, er at også dette med "sammenlignende hi-fi-lytting" er en form av kunnskap og evne man tilegner seg ettersom man gjør det mye og lenge. Jeg synes nok han tar litt vel lett på det at de fleste av oss, virkelig forsøker å gjøre en hederlig jobb ut av dette, og at vi ikke er spesielt mye dummere enn verken konstruktører, lærere, matematikere eller ingeniører, for eksempel. Vi er vanlige folk med diverse bakgrunner, og mye erfaring, etterhvert.
- Og allikevel trekker de konklusjoner som presenteres for mennesker som ofte har enda mindre kunnskap, og som svelger dette rått.
Ja, vi glemmer nok ofte at de som leser, kan komme til å innbille seg at vi presenterer selve sannheten. På den annen side skjer nok dette sjeldnere nå, enn før i tiden. Nå har hele "familien" blitt eldre i lag med oss, og lar seg nok ikke så lett dupere. De kjenner oss, vi kjenner dem, nyrekruttering er så å si ikke-eksisterende.
- Og dessverre er det altfor ofte slik at man ikke støtter seg på empiriske fakta, men i stedet finner sannheten ved å måle krefter etter "hvem har hatt dyrest utstyr gjennom flest år"-metoden.
Dette fenomenet er nok mer utbredt i diverse tråder her på sentralen, enn det er blant skribenter.
Og ellers: Jeg har etter hvert møtt mange konstruktører og hifi-selgere. De har også sine oppfatninger og overbevisninger, som ikke nødvendigvis er så mye mer velfunderte enn det en tilfeldig hifi-skribent har. De er mennesker de også, og alle påstander Snickers fremsetter om skribenter, kan i en eller annen form også fremsettes om konstruktører, uten at dette er så mye mer rett eller feil, enn Snickers' relativt forutinntatte holdninger til skribentene. Et fenomen som er svært utbredt blant hifi-konstruktører, er den usvikelige troen på at egen kunnskap er uendelig mye større enn alle andre i faget. I så stor grad går dette igjen, at det er direkte parodisk, etter hvert. La meg avslutningsvis sitere Roy Gandy fra Rega, for å illustrere poenget mitt. Jeg spurte ham for mange år siden om Rega en dag skal lage en "Krell-killer...: - Å... Rega er da mye bedre enn Krell!
Så til ære for musicman, kan jeg besavere Snickers' påstander, se mine svar i rødt:
MvhDet er vel ingen som mener at man ikke skal beskrive det man hører. Det handler mer om hva man fremlegger som svært subjektive betraktninger og hva som er rene fakta.
De som er vant til å jobbe med vitenskap er vant til å få en fyldig utredning av testmetodikk og funn, for så selv å vurdere hvilken relevant konklusjon man selv kan trekke av dette. De som ikke er vant til å jobbe med vitenskap forhaster seg alltid på veien til en konklusjon og har lett for å gjøre en rekke feil:
- De skaper seg en oppfatning, gjerne før de en gang har fått produktet til test, om hvordan produktets egenskaper og kvalitet er.
Akkurat dette er nok (svært) lite utbredt. Snarere er skribenter jeg kjenner opptatt av å begrense sine fordommer mest mulig, og forsøksvis skape en nøytral opplevelse av det de hører / opplever med et nytt produkt
- De trekker konklusjoner som de presenterer som fullstendige og velfunderte.
Ja, denne fellen faller vi nok ofte i. Delvis er det nok korrekt også, det ligger ofte mye jobb, og mange sammenligninger bak en slik omtale. Så velfundert, ofte, mens fullstendig, nja, det går vel knappest an, selv om vi ofte kan komme til å tro det selv
- De utelater, ofte ubevisst, informasjon som ikke underbygger den konklusjonen de presenterer.
Ja, det man ikke vet, eller forstår, kan vel ofte bli utelatt. Det sagt, jeg opplever igjen av alle de skribenter jeg kjenner, har et sterkt ønske om å levere en solid og underbygget artikkel
- De glemmer å nevne informasjon de selv ikke forstår er relevant.
Å glemme, er vel en menneskelig egenskap som ikke rammer hifi-skribenter spesielt
- De glemmer å undersøke ting som ikke underbygger det de på forhånd tror er riktig.
Er det en glemsel vi snakker om, er det som sagt et menneskelig trekk, men er ikke spesielt relevant for hifi-skribenter. Men dette med hva vi tror er riktig, er en tendensiøs påstand, som jeg ikke deler.
- De glemmer å ta hensyn til hvordan de selv påvirkes ubevisst av psykologiske faktorer de ikke kan styre. Ofte vet de også altfor lite om nettopp dette.
Dette er et interessant tema. Menneskets psykologi og påvirkelighet er jo et eget fagfelt. Jeg tror dette med påvirkeligheten er noe man forhåpentligvis langsomt blir flinkere til å hensynta, men spesielt i de tidligere år, var jeg nok ikke like klar over disse faktorer, som jeg er i dag. Blant oss som skriver om hifi, er i det minste temaet ofte oppe til debatt
- De har gjerne ikke utstyr til å teste et produkt skikkelig.
Nja... Som oftest har vi tilgang til relevant utstyr på hifi-siden. På instrument-siden, har vi det stort sett ikke.
- Om de utfører målinger, eller kommer over målinger, har de som oftest ikke kunnskap nok til å trekke nyttige konklusjoner.
Igjen håper jeg denne evnen er økende med erfaringer og kunnskap man skaffer seg mens veien blir til. Det jeg synes Snickers ikke tar hensyn til, er at også dette med "sammenlignende hi-fi-lytting" er en form av kunnskap og evne man tilegner seg ettersom man gjør det mye og lenge. Jeg synes nok han tar litt vel lett på det at de fleste av oss, virkelig forsøker å gjøre en hederlig jobb ut av dette, og at vi ikke er spesielt mye dummere enn verken konstruktører, lærere, matematikere eller ingeniører, for eksempel. Vi er vanlige folk med diverse bakgrunner, og mye erfaring, etterhvert.
- Og allikevel trekker de konklusjoner som presenteres for mennesker som ofte har enda mindre kunnskap, og som svelger dette rått.
Ja, vi glemmer nok ofte at de som leser, kan komme til å innbille seg at vi presenterer selve sannheten. På den annen side skjer nok dette sjeldnere nå, enn før i tiden. Nå har hele "familien" blitt eldre i lag med oss, og lar seg nok ikke så lett dupere. De kjenner oss, vi kjenner dem, nyrekruttering er så å si ikke-eksisterende.
- Og dessverre er det altfor ofte slik at man ikke støtter seg på empiriske fakta, men i stedet finner sannheten ved å måle krefter etter "hvem har hatt dyrest utstyr gjennom flest år"-metoden.
Dette fenomenet er nok mer utbredt i diverse tråder her på sentralen, enn det er blant skribenter.
Og ellers: Jeg har etter hvert møtt mange konstruktører og hifi-selgere. De har også sine oppfatninger og overbevisninger, som ikke nødvendigvis er så mye mer velfunderte enn det en tilfeldig hifi-skribent har. De er mennesker de også, og alle påstander Snickers fremsetter om skribenter, kan i en eller annen form også fremsettes om konstruktører, uten at dette er så mye mer rett eller feil, enn Snickers' relativt forutinntatte holdninger til skribentene. Et fenomen som er svært utbredt blant hifi-konstruktører, er den usvikelige troen på at egen kunnskap er uendelig mye større enn alle andre i faget. I så stor grad går dette igjen, at det er direkte parodisk, etter hvert. La meg avslutningsvis sitere Roy Gandy fra Rega, for å illustrere poenget mitt. Jeg spurte ham for mange år siden om Rega en dag skal lage en "Krell-killer...: - Å... Rega er da mye bedre enn Krell!
Håkon Rognlien
La meg til slutt legge til noe som er viktig, og som vi ikke må ta så personlig:Så til ære for musicman, kan jeg besavere Snickers' påstander, se mine svar i rødt:
MvhDet er vel ingen som mener at man ikke skal beskrive det man hører. Det handler mer om hva man fremlegger som svært subjektive betraktninger og hva som er rene fakta.
De som er vant til å jobbe med vitenskap er vant til å få en fyldig utredning av testmetodikk og funn, for så selv å vurdere hvilken relevant konklusjon man selv kan trekke av dette. De som ikke er vant til å jobbe med vitenskap forhaster seg alltid på veien til en konklusjon og har lett for å gjøre en rekke feil:
- De skaper seg en oppfatning, gjerne før de en gang har fått produktet til test, om hvordan produktets egenskaper og kvalitet er.
Akkurat dette er nok (svært) lite utbredt. Snarere er skribenter jeg kjenner opptatt av å begrense sine fordommer mest mulig, og forsøksvis skape en nøytral opplevelse av det de hører / opplever med et nytt produkt
Mange vil nok føle at de gjør relativt robuste vurderinger på dette området. Spørsmålet er kanskje snarere om mennesker er i stand til å gjøre dette uansett hvor hardt de prøver. Det finnes svært mange eksperimenter som underbygger at det ikke er tilfellet, og knapt noen som underbygger det motsatte.
- De trekker konklusjoner som de presenterer som fullstendige og velfunderte.
Ja, denne fellen faller vi nok ofte i. Delvis er det nok korrekt også, det ligger ofte mye jobb, og mange sammenligninger bak en slik omtale. Så velfundert, ofte, mens fullstendig, nja, det går vel knappest an, selv om vi ofte kan komme til å tro det selv
Om konklusjonen er korrekt behøver vi ikke diskutere. Jeg tror nøkkelen her er at man tror på det man skriver. Dette handler jo om prosessene rundt tro og tvil. Dette fungerer i alt fra religion til salg. Når man først passerer punktet der man er overbevist om noe og "har sett lyset" er det naturlig og menneskelig å ville spre budskapet. Dette gjelder i særlig stor grad når det er noe man brenner for, og hva hadde vel en skribent vært uten entusiasme?
- De utelater, ofte ubevisst, informasjon som ikke underbygger den konklusjonen de presenterer.
Ja, det man ikke vet, eller forstår, kan vel ofte bli utelatt. Det sagt, jeg opplever igjen av alle de skribenter jeg kjenner, har et sterkt ønske om å levere en solid og underbygget artikkel
Jeg kjenner ingen skribenter jeg tror ønsker noe annet enn å gjøre kvalitetsarbeid. Men om vi går tilbake til de vitenskaplige prinsippene så handler det også litt om uttømmende publisering, altså at man føler seg forpliktet til å publisere informasjon fra alle ledd i prosessen, enten man tror de er relevante eller ikke, for på den måten å ikke selv beslutte hva som er relevant. Hvorvidt man kan lage en leseverdig artikkel på denne måten er en helt annen sak.
- De glemmer å nevne informasjon de selv ikke forstår er relevant.
Å glemme, er vel en menneskelig egenskap som ikke rammer hifi-skribenter spesielt
Ja, som sagt, dette er noe som gjelder mennesker i allmenhet.
- De glemmer å undersøke ting som ikke underbygger det de på forhånd tror er riktig.
Er det en glemsel vi snakker om, er det som sagt et menneskelig trekk, men er ikke spesielt relevant for hifi-skribenter. Men dette med hva vi tror er riktig, er en tendensiøs påstand, som jeg ikke deler.
Igjen, en universell menneskelig faktor. Det er nok snakk om en form for glemsel. Men innen forskning søker man som regel å velte sin hypotese etter at man har funnet noe som underbygger den. Det er først når man i tilstrekkelig grad har mislykkes i å felle sin hypotese at den kan utvikle seg til en vitenskaplig teori. Denne metodikken er der av en grunn, og det later ikke til at mennesker i allmennhet reflekterer over at dette er viktig. Derfor vil de undersøkelsene man gjør naturlig tendere mot å finne ut av det man er nysgjerrig på, som igjen er styrt av hva man tror er riktig.
- De glemmer å ta hensyn til hvordan de selv påvirkes ubevisst av psykologiske faktorer de ikke kan styre. Ofte vet de også altfor lite om nettopp dette.
Dette er et interessant tema. Menneskets psykologi og påvirkelighet er jo et eget fagfelt. Jeg tror dette med påvirkeligheten er noe man forhåpentligvis langsomt blir flinkere til å hensynta, men spesielt i de tidligere år, var jeg nok ikke like klar over disse faktorer, som jeg er i dag. Blant oss som skriver om hifi, er i det minste temaet ofte oppe til debatt
Dette er nok den virkelige kjernen i saken. Jeg tror ikke man i særlig grad har med å gjøre noen motvilje, ønske om å ikke gjøre en god/fullstendig test osv, selv om det garantert finnes tilfeller av dette i en stor verden også. Utfordringen ligger nok snarere i å forstå hvor omfattende problemet er.
En av de mest interessante opplevelsene jeg hadde med dette var en dempeplate man la oppå CD-plata. Vi var en hel gjeng som hørte stor forskjell. Det var lett å høre om den var i plateskuffen eller ikke, selv for en kjip fornekter som meg selv. Vi reproduserte også lett resultatet på en annen spiller. Heldigvis hadde vi tilgang på to slike spillere og en forforsterker med to identiske analoginnganger. Vi rigget derfor de to spillerne på hver sin inngang, la dempeplata i den ene skuffen, puttet inn samme CD i de to spillerne, startet dem samtidig, og ga en og en lytter anledning til selv å skifte inngang, men nå uten å vite hvilken spiller som hadde dempeplate. Da var det plutselig ingen som klarte å høre noen forskjell, meg selv inklusive. I kjølvannet av dette rigget jeg mange tester med fjernkontroll. På det mest ekstreme ble det skiftet mellom filterkomponenter med ulik verdi og målbar forskjell. Det var først da jeg begynte å se et visst mønster i hvor store forskjellene måtte være før man begynte å registrere at noe var endret. Spesielt interessant er dette når spørsmålet bare er "Er det forskjell på nr 1 og nr 2, eller er de identiske?"
- De har gjerne ikke utstyr til å teste et produkt skikkelig.
Nja... Som oftest har vi tilgang til relevant utstyr på hifi-siden. På instrument-siden, har vi det stort sett ikke.
Vi hadde vel omkring 10 tester av Oberon i 2005-2007. Så vidt jeg kan huske hadde ingen testet med to ulike forforsterkere, men bare konkluderte med at forforsterkeren enten var bra, at den var "i riktig prisklasse", at den var et "high end produkt" eller liknende personlig vurdering av at det ikke var et punkt man behøvde å tenke mer over. Denne tankemåten faller selvsagt under et annet punkt, men jeg tror at i mange av tilfellene hadde man simpelthen ikke stående et utvalg forforsterkere med varierende egenskaper. I tillegg ble det i minst ett tilfelle brukt rørpre uten trafo, med 20kohm utgangsimpedans. Dette var omtrent så langt fra en optimal buffer for den forsterkeren man kunne komme. Her vet jeg meg sikkerhet at det ikke ble testet andre forforsterkere i testperioden.
- Om de utfører målinger, eller kommer over målinger, har de som oftest ikke kunnskap nok til å trekke nyttige konklusjoner.
Igjen håper jeg denne evnen er økende med erfaringer og kunnskap man skaffer seg mens veien blir til. Det jeg synes Snickers ikke tar hensyn til, er at også dette med "sammenlignende hi-fi-lytting" er en form av kunnskap og evne man tilegner seg ettersom man gjør det mye og lenge. Jeg synes nok han tar litt vel lett på det at de fleste av oss, virkelig forsøker å gjøre en hederlig jobb ut av dette, og at vi ikke er spesielt mye dummere enn verken konstruktører, lærere, matematikere eller ingeniører, for eksempel. Vi er vanlige folk med diverse bakgrunner, og mye erfaring, etterhvert.
Jeg tar over hodet ikke lett på dette. Aller først, dette er ikke en form for "hifiskribentproblematikk", det er psykologi som rammer oss alle, og som har ført til en masse metodikk innen forskning som benyttes av den enkle grunn at man vet at menneskelige vurderinger ofte ikke strekker til, også for dyktige forskere. Videre har dette på ingen måte noe med intelligens, motiv eller liknende å gjøre, og kanskje vi pådrar oss en unødvendig opphetet debatt på området av en enkel grunn:
Når de litt ekstra teknogale sier at vi burde hatt mer etterrettelig testmetodikk så kunne de sterkere understreke at dette handler om menneskelige egenskaper som rammer oss alle, og ikke om manglende intelligens, motvilje eller noen rare egenskaper som rammer audiofile av en eller annen grunn.
- Og allikevel trekker de konklusjoner som presenteres for mennesker som ofte har enda mindre kunnskap, og som svelger dette rått.
Ja, vi glemmer nok ofte at de som leser, kan komme til å innbille seg at vi presenterer selve sannheten. På den annen side skjer nok dette sjeldnere nå, enn før i tiden. Nå har hele "familien" blitt eldre i lag med oss, og lar seg nok ikke så lett dupere. De kjenner oss, vi kjenner dem, nyrekruttering er så å si ikke-eksisterende.
Ja, nedslagsfeltet har vel blitt vel smalt med årene. Når man er på fornavn med halvparten av leserne er det kanskje et tegn på at man ikke skriver om noe absolutt alle er o
- Og dessverre er det altfor ofte slik at man ikke støtter seg på empiriske fakta, men i stedet finner sannheten ved å måle krefter etter "hvem har hatt dyrest utstyr gjennom flest år"-metoden.
Dette fenomenet er nok mer utbredt i diverse tråder her på sentralen, enn det er blant skribenter.
Og ellers: Jeg har etter hvert møtt mange konstruktører og hifi-selgere. De har også sine oppfatninger og overbevisninger, som ikke nødvendigvis er så mye mer velfunderte enn det en tilfeldig hifi-skribent har. De er mennesker de også, og alle påstander Snickers fremsetter om skribenter, kan i en eller annen form også fremsettes om konstruktører, uten at dette er så mye mer rett eller feil, enn Snickers' relativt forutinntatte holdninger til skribentene. Et fenomen som er svært utbredt blant hifi-konstruktører, er den usvikelige troen på at egen kunnskap er uendelig mye større enn alle andre i faget. I så stor grad går dette igjen, at det er direkte parodisk, etter hvert. La meg avslutningsvis sitere Roy Gandy fra Rega, for å illustrere poenget mitt. Jeg spurte ham for mange år siden om Rega en dag skal lage en "Krell-killer...: - Å... Rega er da mye bedre enn Krell!
Husk at i mitt innlegg skrev jeg om mennesker, ikke om hifiskribenter. Jeg bare eksemplifiserte tidvis hvordan dette også rammer hifiskribenter.
Med fare for å oppleve et glasshus rase over meg: Jeg lar meg stadig undre over hvor lite kunnskap som anvendes i hifibransjen, altså blant produsentene. Vi har så ufattelig mye teknologi som ligger i krokene og støver ned. Jo mer penger produsentene har, jo mindre interesserte er de i å gjøre noe nytt. Jeg husker Kvanlid fortalte at han utviklet en klasse D for Philips i 1970. Den knuste alt annet de hadde fra før, men markedsavdelingen trodde ikke folk var klare for moderne teknologi så hele prosjektet ble skrotet.
En annen dyktig konstruktør fortalte meg for ikke så forferdelig lenge siden at brorparten av alle klasse AB-forsterkere på markedet er mindre variasjoner over eksisterende application notes fra transistorprodusentene. Det betyr for eksempel at alle som bruker de samme Sanken-transistorene (og det er jo ikke så rent få) ligger innenfor 2-3 ulike varianter med en haug ulike merkenavn. Noen har større strømforsyning, noen har litt annen buffer som gir litt annen klang osv osv, men i bunn og grunn er de ganske eksakt like når det kommer til det å gjøre jobben som forsterker. Hva da med DAC-er? Hvor stor forskjell er det på 9018-DAC-er for eksempel? Om vi ser bort fra R2R-dacer og deres like, har vi da egentlig noe annet enn 4-5 chip-produsenter som egentlig driver utvikling på området?
Også høyttalere da, der kan jeg vel uttale meg litt mer i første person enn å referere andre hele tiden. Det er så mye vi kunne gjort, men så liten vilje til å gjøre noe. Og ordet teknologi er blitt en slags unnskyldning for latterlig høy pris.
Håkon Rognlien
, eller å forholde meg strikt til tall og en rå vitenskapelig metode, har jeg altså valgt å oppleve, fremfor å bevise. Den dag i dag vet jeg faktisk ikke med sikkerhet hvordan "magien" oppstår, men jeg opplever den gang på gang, og ønsker ikke noe annet enn å spre budskapet om den gode lytteopplevelse. Enten den nå er ekte eller feilaktig, faktisk. På mange måter er vi vel salige i vår tro noen og en hver, og jeg på min side, har et svært bevisst forhold til å ikke fjerne gleden ved hifi, ved å sable ned den gode lyden i rør og horn, for eksempel, ved å iskaldt kalle det forvrengning, og bare gå videre.
Alt må settes inn i en kontekst, ufo.
Så kan man jo sette høyttaleren i en målerigg og dømme den nord og ned, eller man kan inkludere SET-en og rommet det hele står i og måle under de forutsetningene i stedet og ende opp med et helt annet målt resultat.
Orso, jeg sammenliknet ikke lyd med vann og fly.
Det er jeg helt enig i.
Men dette er jeg ikke enig i. Poenget er at en SET har ganske bestemte egenskaper som gir avvik ved bestemte laster, men når man konstruerer en høyttaler for en SET så vil dette bli tilsvarende forutsigbart. Dette havner ikke i kategorien "feil" men i kategorien "impedansmatching", og det er noe som bare må gjøres riktig. Nå er jeg personlig av den oppfatning at man kan hente ut bittelitt mer om man bruker en lavimpedant forsterker og en høyttaler konstruert for dette, men man kommer uansett svært langt med riktig forsterkerimpedans på riktig høyttaler så lenge høyttaleren er av god kvalitet.
Det du er inne på her minner litt om ideen om "for korrekt", der man har en slags oppfatning av at lyd kan bli mindre interessant å lytte til om gjengivelsen er mer korrekt. Faktum er jo da helt enkelt at man ikke har forstått hva som er de riktige rammene for reproduksjon av lyd. Ofte er jeg usikker på om noen over hodet har et rimelig fullstendig bilde av nettopp dette, og her ligger kanskje noe av forklaringen både på at det er så vanskelig å lese noe nyttig ut av en del målinger, og at vi så ofte tyr til ørene når vi skal perfeksjonere lyd.
Se Snickers besvarelse, som jeg tiltreder.
Spørs om det ikke her er en misforståelse om hva som måler "korrekt og forvrengningsfritt". Ser du tidligere nevnte horn som et eksempel på noe ikke målte bra. Det stemmer jo virkelig ikke for et godt konstruert horn. Tvert imot kan horn være målemessig aller best på en del vesentlige områder.
