Pink_Panther
Æresmedlem
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.203
- Antall liker
- 10.761
Ooops…. da ble det ikke så lett å importere billig mat fra utlandet lenger!
Neida, dette lærte vi for noen måneder siden (av Asbjørn tror jeg det var) at det aldri ville være noe problem å handle fra andre land dersom matsituasjonen globalt gikk på trynet, fordi vi i Norge har mye penger. Vi trenger derfor ikke nødlagre av mat i Norge.Ooops…. da ble det ikke så lett å importere billig mat fra utlandet lenger!
Fuktighet og ustabil temperatur er kornåkerens fiende. Fjorårets regnfulle høst førte til mye groskade hvilket gjorde hveten uegnet til baking. Mens vi i senere år har hatt 70-80 prosent norskdyrket hvete i matmelet, er prognosen for 2012 bare 17 prosent norskdyrket korn i melblandingen.
https://forskning.no/mat-landbruk-klima/2012/08/hvete-sliter-med-vaete-og-torke
De hadde fått min stemme, om jeg hadde vært stemmeberettiget. Svalbard Globale frøhvelv eller Bayer/Monsanto kunne vært gode kandidater. Å ta vare på genetikken og å foredle den er kanskje noe av det viktigste mennesker grisler med.Verdens planteforskere/avlsgenetikere skulle vært innstilt til Nobels fredspris for lenge siden. Jeg kan knapt tenke meg en gruppe som hadde fortjent det mer. For meg står de anonyme, seriøse fagfolkene som vier sitt liv til noe så uegennyttig som å forske og avle fram nye plantesorter som særdeles beundringsverdige. Lang utdanning, beskjeden lønn og null anerkjennelse utenfor eget miljø er det som venter disse folkene.
"kunstig" gjødsel eller "kunstgjødsel" er ikke annet en NPK mm. mineraler i en tilgjengelig form som er byggestoffene plantene mest behøver. Det er ikke skummelt og det er ikke farlig, det er Nitrogen, kalium og fosfor og sporstoffer i en form som plantene drar nytte av. At det ikke er i riktig månefase eller velsignet av din lokale druide betyr ikke at det er galt. Felleskjøpet tenker jeg nok vil nok raute i unison forferdelse mot dine påstander."Several years into a pioneering project to ‘rewild’ the land, we were no longer willing to use the pesticides, fungicides and artificial fertilisers that had once seemed so essential. "
... just presis"In an interview, Haga explained that perhaps the biggest reason that the quest is now so important is climate change. “The trouble these days is that the plants that are the basis of our food are not able to adapt as fast as the climate is changing,” Haga said. “And that is why we need to breed new varieties of our major crops that can stand high temperature, a more unpredictable weather, that give high in nutritional value, and this gives better meals. And this is fundamentally challenging."
Økonomer er som kabelgutta, de tror penger løse alle problemerNeida, dette lærte vi for noen måneder siden (av Asbjørn tror jeg det var) at det aldri ville være noe problem å handle fra andre land dersom matsituasjonen globalt gikk på trynet, fordi vi i Norge har mye penger. Vi trenger derfor ikke nødlagre av mat i Norge.Ooops…. da ble det ikke så lett å importere billig mat fra utlandet lenger!
Og uansett går ikke matsituajsonen på trynet flere steder på en gang. Det er visst bare sånt ekstrempreppere tror på.
Det lærte jeg ihvertfall.
Med alle andre samfunnsproblem av en viss størrelse (narkotika, barneporno, m.m.) prøver man å gjøre noe med BÅDE etterspørsel og tilbud. Men når det gjelder olje har vi her i Norge overbevist oss selv om at tilbud ikke har noenting å si. Har sikkert ingenting å gjøre med at vi tjener massivt på å fortsette med utvinningen?I mine øyne er det konsumet av fossilt drivstoff som er problemet. Hvem som utvinner det er av mindre interesse.
Det er ikke uvanlig med sterk varme i Sibir og i Finnmark om sommeren.Det er helt usdevanlig deprimerende det som skjer nå. Meldes opp mot 35 grader nord i Sibir disse dagene. Dere vet, der det er permafrost. Det er helt ekstremt. Og fortsatt er vi bare på litt over en grads oppvarming, langt under den antatte trygge grensen på halvannen grad...
Jeg kjenner på et stort, stort sinne mot politikerne våre, som åpner opp nye oljefelter as we speak.
I følge IPCC står flytrafikk for ~3.5% av totalbidraget til global oppvarming. Det er selvsagt signifikant (og økende med økende velstand), men veitransport utgjør enormt mye mer. Skipstrafikk er i samme størrelsesorden som flytrafikk.Og ikke minst dette her;
Ja, men jeg vil også tro at veitransport øker raskere enn flytransport med økende velstand rundtomkring. Mer persontransport og mer konsumvarer som skal flyttes rundt hit og dit.Selvsagt fordi bare en brøkdel av verdens befolkning har råd til å fly, eller lever i samfunn hvor dette er en sentral del av kulturen.
Man bør vel se faktorer som bidrar til global oppvarming i forhold til hvor nødvendig aktiviteten er og hvor energieffektiv den er. Å tillate kjøretøy som forbruker enorme mengder fossilt drivstoff på å flytte en unødvendig tung bil er et eksempel -- husker at visepresident Cheney var veldig ivrig på å forsvare at folk burde kunne kjøre hva de ville. Jeg har sett frognerfruer forsøke å manøvrere Hummers i Bogstadveien, og det var et usedvanlig tåpelig syn.Absolutt. Og landbasert transport er enklere løsbart. Men bildet som ble postet viser jo også at litt av problemet med biler er plassen og den måten ci har bygd opp samfunnsstrukturen rundt bilen. Selv er jeg fan av skinnegående transport og tror vi trenger langt mer av det.
Hadde noen tanker om dette i 2007. Fremtiden er lette biler, ikke tunge beist. Men også, som du skriver, at vi ser annerledes på det å forflytte oss.Når du snakker om unødvendig tung så kommer nok Orso snart med sine hydrogenbiler. Men litt av mitt poeng er at mengden av transport må ned, uansett. Unødvendig transport er unødvendig, uansett teknologi.
Teslaer er verken lette eller små BTW....
Everyone in the energy food chain– from energy producers to daily commuters– must take on the challenge of using energy with the skill of rocket scientists, accounting for every calorie. The end result will be spectacular, and effective.
Poenget er styrken i utslagene og økt hyppighet av ekstremvær.Det går fortsatt ikke an å ukritisk hevde at årets tørke = klima. Det har vært tørkesomre tidligere også. Norge har fortsatt enorme mengder utmark, den er nedgrodd fordi bøndene ikke driver dyrehold som før. Rett eller feil, men verden har endret seg, og det er nokså sikkert at dagens semi-industrielle løsninger er mer sårbare, enn hva situasjonen var en gang før i verden.
Disqutabel
Krav om produktivitet, lave kjøttpriser og økte krav til driftsbygninger, gjør at småbrukene som utnytter utmarka legges ned i stor takt - rett og slett fordi bøndene ikke sitter igjen med nok lønn igjen i forhold til innsatsen når det sammenlignes med vanlig arbeid. Hva de store brukene greier å få ut av lønnsomhet gjenspeiler ikke situasjonen til en småbruker med 30 geiter.Vi har utmarksressurser, men vi har avlet frem dyr som ikke lenger egner seg til å gå i utmark. NRF har jur som trenger "BH", så de ikke skraper i krattet, kvitsauen klarer seg dårlig i utmark og bøndene vil helst ha den i innmark (og til og med på fjøset året rundt).
Og beiteplantene er blitt fortrengt av kratt, pga gjengroing. Heldigvis er vi i ferd med å ta etter Sveits og Østerrike på dette området. Her er seneste rapport om dette. Man håper det skal gi føringer for en omlegging av norsk landbrukspolitikk i tilsvarende beiteområder:
Just. Og dermed har det norske Rema-syndromet (bare lave priser) styrt jordbruket inn i en klart mer sårbar situasjon.Krav om produktivitet, lave kjøttpriser og økte krav til driftsbygninger, gjør at småbrukene som utnytter utmarka legges ned i stor takt - rett og slett fordi bøndene ikke sitter igjen med nok lønn igjen i forhold til innsatsen når det sammenlignes med vanlig arbeid. Hva de store brukene greier å få ut av lønnsomhet gjenspeiler ikke situasjonen til en småbruker med 30 geiter.Vi har utmarksressurser, men vi har avlet frem dyr som ikke lenger egner seg til å gå i utmark. NRF har jur som trenger "BH", så de ikke skraper i krattet, kvitsauen klarer seg dårlig i utmark og bøndene vil helst ha den i innmark (og til og med på fjøset året rundt).
Og beiteplantene er blitt fortrengt av kratt, pga gjengroing. Heldigvis er vi i ferd med å ta etter Sveits og Østerrike på dette området. Her er seneste rapport om dette. Man håper det skal gi føringer for en omlegging av norsk landbrukspolitikk i tilsvarende beiteområder:
Å investere flere millioner i ny fjøs for 30 dyr er ikke lønnsomt.
Kjøtt har blitt forferdelig mye billigere i forhold til snittlønna på de siste 40-50 årene, og et desentralisert landbruk som utnytter utmarka ordentlig kan ikke konkurrere med kjøttpriser basert på import.
Johan-Kr
Man høster som man sår.Just. Og dermed har det norske Rema-syndromet (bare lave priser) styrt jordbruket inn i en klart mer sårbar situasjon.Krav om produktivitet, lave kjøttpriser og økte krav til driftsbygninger, gjør at småbrukene som utnytter utmarka legges ned i stor takt - rett og slett fordi bøndene ikke sitter igjen med nok lønn igjen i forhold til innsatsen når det sammenlignes med vanlig arbeid. Hva de store brukene greier å få ut av lønnsomhet gjenspeiler ikke situasjonen til en småbruker med 30 geiter.Vi har utmarksressurser, men vi har avlet frem dyr som ikke lenger egner seg til å gå i utmark. NRF har jur som trenger "BH", så de ikke skraper i krattet, kvitsauen klarer seg dårlig i utmark og bøndene vil helst ha den i innmark (og til og med på fjøset året rundt).
Og beiteplantene er blitt fortrengt av kratt, pga gjengroing. Heldigvis er vi i ferd med å ta etter Sveits og Østerrike på dette området. Her er seneste rapport om dette. Man håper det skal gi føringer for en omlegging av norsk landbrukspolitikk i tilsvarende beiteområder:
Å investere flere millioner i ny fjøs for 30 dyr er ikke lønnsomt.
Kjøtt har blitt forferdelig mye billigere i forhold til snittlønna på de siste 40-50 årene, og et desentralisert landbruk som utnytter utmarka ordentlig kan ikke konkurrere med kjøttpriser basert på import.
Johan-Kr
Disqutabel
Eksakt og sikker attribuering er selvsagt vanskelig. Vi har jo ikke noe kontrafaktisk scenario, så hvordan skal man da si noe sikkert? Men jeg synes det virker veldig, veldig, veldig sannsynlig at dette har med klimaendringene å gjøre. Mye av det varme været vi har nå ser ut til å henge sammen med endrede strømmer høyt oppe i atmosfæren. Det gjør både at varm luft flyttes i nye retninger, og at været "setter seg" for mye lenger tid. Og altså: vi har den varmeste sommeren på 100 år eller noe. Det er ikke bare her det skjer, det skjer over hele kloden. Det skjer kort tid etter diverse 100-årsflommer på kort tid. Det virker vel ikke helt tilfeldig, gjør det?Det går fortsatt ikke an å ukritisk hevde at årets tørke = klima. Det har vært tørkesomre tidligere også.
Disqutabel
Det stemmer nok. Jeg har, som vanlig, vært i Praha i sommer, og trafikken der har økt enormt. Økonomien går så det fyker og dette tas ut i økt forbruk. Biler er dyre og bensin er dyrt (for tsjekkere), men de kjører som aldri før. (Dette økte forbruket tas også ut i andre ting. Jeg var innom B&O butikken i Praha der de hadde Beolab 90 utstilt. Selgeren sa at han solgte 1-2 par pr. mnd. Mulig han bare tullet med meg, men hvem vet. Ferrariene, Bentleyene, Aston Martinene og fete BMW og Mercedeser var tilbake i stort monn).Ja, men jeg vil også tro at veitransport øker raskere enn flytransport med økende velstand rundtomkring. Mer persontransport og mer konsumvarer som skal flyttes rundt hit og dit.Selvsagt fordi bare en brøkdel av verdens befolkning har råd til å fly, eller lever i samfunn hvor dette er en sentral del av kulturen.
For ordens skyld -- varmeste sommer og snittemperatur siden man begynte registreringer. Pålitelige snittemperaturer hadde man først fra begynnelsen av 1900-tallet, da hadde man rukket å standardisere innsamlingsmetodene slik at man kunne trekke globale data fra samme.Og altså: vi har den varmeste sommeren på 100 år eller noe. Det er ikke bare her det skjer, det skjer over hele kloden. Det skjer kort tid etter diverse 100-årsflommer på kort tid. Det virker vel ikke helt tilfeldig, gjør det?Det går fortsatt ikke an å ukritisk hevde at årets tørke = klima. Det har vært tørkesomre tidligere også.
Disqutabel
https://www.nature.com/articles/s41561-018-0146-0Over the past 3.5 million years, there have been several intervals when climate conditions were warmer than during the pre-industrial Holocene.
Although past intervals of warming were forced differently than future anthropogenic change, such periods can provide insights into potential future climate impacts and ecosystem feedbacks, especially over centennial-to-millennial timescales that are often not covered by climate model simulations.
Our observation-based synthesis of the understanding of past intervals with temperatures within the range of projected future warming suggests that there is a low risk of runaway greenhouse gas feedbacks for global warming of no more than 2 °C. However, substantial regional environmental impacts can occur.
A global average warming of 1–2 °C with strong polar amplification has, in the past, been accompanied by significant shifts in climate zones and the spatial distribution of land and ocean ecosystems. Sustained warming at this level has also led to substantial reductions of the Greenland and Antarctic ice sheets, with sea-level increases of at least several metres on millennial timescales. Comparison of palaeo observations with climate model results suggests that, due to the lack of certain feedback processes, model-based climate projections may underestimate long-term warming in response to future radiative forcing by as much as a factor of two, and thus may also underestimate centennial-to-millennial-scale sea-level rise.
Future global warming may eventually be twice as warm as projected by climate models and sea levels may rise six metres or more even if the world meets the 2°C target, according to an international team of researchers from 17 countries.
The findings published last week in Nature Geoscience are based on observational evidence from three warm periods over the past 3.5 million years when the world was 0.5°C-2°C warmer than the pre-industrial temperatures of the 19th Century.
The research also revealed how large areas of the polar ice caps could collapse and significant changes to ecosystems could see the Sahara Desert become green and the edges of tropical forests turn into fire dominated savanna.
Klimaendringene vil skape flyttestrømmer vekk fra steder hvor det vil være vanskelig å leve. Problemet vil være hvis hele land blir tilnærmet ubeboelige, og det er jo ikke bare varmen som vil gjøre det vanskelig. Havstigning, mer regn, vind og flom vil gjøre det dyrt eller umulig å få husforsikring. Og når du har fått huset helt eller delvis ødelagt annet hvert år i en periode så flytter du, enten det er fra Sogn og Fjordane eller fra Samut Prakan.Syriaflyktninger? Det er krig.... Hva med klimaflyktninger? Kan det bli for varmt for livet enkelte steder?
https://www.dagbladet.no/nyheter/historiske-varmerekorder-over-hele-verden/69992136