Hehehe. Takk, aam01. Det blir for mye, ser det. Og nå som jeg har fortalt hva som skjer i en subkultur så trenger jeg ikke gnåle mer om det. Dette måtte være referat fra bryllupsnatten elns i så fall.
Og greia er jo ikke sexen i seg selv, og jeg går jo i liten grad i detalj, men jeg viser et omfang, og en tilgang på elskere som virker uendelig og utrolig lett tilgjengelig. Poenget er likevel at jeg tar livet og seksualiteten min tilbake. Det er greia.
En veldig spennende og vital periode i livet mitt, dette.
Så får jeg se om jeg ikke får horet fra meg på et tidspunkt, og at dette bare er en periode. For det er jo jammen noen år siden sist jeg holdt på slik. Og jeg husker jo at det var veldig tomt også i lange perioder. Jeg vil jo ha noe fast fiks på kroken, og ikke bare alle disse flyktige.
Fortsett med reisebrev og bilder, det blir et savn hvis du slutter å poste det, og jeg har stor sans for arkitekturbildene dine. Homosex har jeg derimot aldri savnet.
Og når det er sagt, har jeg faktisk ikke savnet innlegg om sex i noen form, art eller avart, til noen tid, fra noen HFSer i det hele tatt. Aldri.
Det finnes flust av andre fora for dette.
Nå hører sex en gang livet til, ikke minst homolivet, og er en gave og en velsignelse. Og mine beskrivelser har da vært så finslige, så. Det er få detaljer, men derimot stort omfang.
Dagen har gått med på å flytte inn i Nyhavn og ut av Solheimsviken. Ikke tid til verken menn eller å ta så mange bilder. Serr, hehehe.
Nyhavn ligger mellom NHH og Sandviken, og minner en del om en Sørlandsgrend.
Logo i vinduet.
Tilhold de nærmeste årene. Blir jaffal godt utdannet etter hvert.
SAs sanne ansikt, eller kapitalismens grimme fjes?
Uansett sprayet på veggen. Slik street art har blitt mer og mer vanlig med årene, og Bergen har utmerket seg i media med nidverk om både Sylvi Listhaug og Trine Skei Grande. De finnes over hele byen og i alle byer etterhvert. Ikke minst i Stavanger som jo arrangerer årlig street art festival nuart.
En liten attgløyma fra 17.mai. Litt pjusk.
Ha det bra Solheimsviken, men du ble for fjern.
Inngangen til Bergen Tinghus voktes av de fire kardinaldyder: klokskap, rettferdighet, måtehold og styrke. De er hugge i larvikitt av Nic Chiøll og Stinius Fredriksen. Bygget sto ferdig i -33, og jeg har alltid syntes det var noe nazifisert over det, ikke minst over skulpturene.
Fiskesuppen på Bryggestuen og loftet, er legendarisk og kanskje Bergens beste. Det sier ikke lite i denne fiskebyen.
Men den kan på ingen måte måle seg med fiskesuppen på Fisketorget i Stavanger, den er bare fenomenalt god. den beste jeg har smakt, og jeg har spist mye fiskesuppe i mitt liv.
^
Det tinghuset giftet jeg meg i i -85. Hadde skåret meg friskt i overleppen - ikke pungen som nå er så vanlig - i forbindelse med bryllupsbarberingen, og stod foran den offentligen tjenestekvinne som «velsignet» det fremtidige bidrag til skilsmissestatistikken meden bit avispapir på skadestedet. Hun dro et smil over ansiktet som lettet noe av det dype alvor ut av situasjonen.
Takk for informativ rundtur i byen som fortalte en trondhjæmming at han kom fra landet.
Utover å skape hjemlengsel for en eksilbergenser så har dine innlegg om homoseksualitet fått meg til å tenke over ting på en ny måte. Kanskje verken sted eller tråd for en diskusjon om dette, men en både interessant og viktig diskusjon okke som.
Har i mange år vært både interessert i og engasjert i internasjonale menneskerettighetsspørsmål for minoriteter, dog primært nasjonale minoriteter. Etter at du gjentatte ganger har skrevet at det handler om å være homo men ikke på en hetero måte har jeg sett paralleller også til de mange nasjonale minoritetsgruppeme jeg har vært i kontakt med i årenes løp. De fleste hadde det til felles at de historisk eller over lang tid hadde blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen. Vel så viktig var det å forstå at lederne ikke hadde som ultimat mål å få anerkjennelse for å være likeverdige, men for hva som gjorde dem forskjellige fra majoriteten. I tillegg kan jeg legge til at de færreste nødvendigvis var særlig mer tolerante overfor minoriteter innen egen minoritet enn hva de klagde på fra majoriteten. Men det er nå kanskje en annen diskusjon, slik enkelte feminister klager over at ressurssterke hvite homser har satt kvinnesaken i skyggen.
Uansett, siden du har valgt å beskrive din personlige kamp såvel som på vegne av andre seksuelle minoriteter så er vel kjernen i den kritikk du har mottatt her mye av den samme jeg har erfart gjennom mitt engasjement med andre minoritetsgrupper. Midler og mål. Kriger for likeverd blir ofte forlenget, ikke forskyndet, gjennom kamper for særrettigheter. Det finnes ikke LGBTQI(etc) menneskerettigheter, bare de samme menneskerettigheter for LGBTQI. Det å personlig identifisere seg som utsatt minoritet gjør noe med hvor sterkt denne delen står som komponent av personlig identitet, enten man er homse, nynorskbruker eller veganer. Men det øker også den politiske risikoen for at man forlenger krigen for likeverd for alle fordi det knyttes til kamp om særrettigheter, her forstått som også å utfordre majoritetens oppfatning av rett og galt utover det rent juridiske. Og i politikken er oppfatninger den eneste håndfaste valuta.
Nourego har tatt et sentralt poeng, og jeg ser du har jobbet med disse problemstillingene.
Å være en minoritet er å ha visse særegenheter, og så lenge disse ikke går på bekostning av noen andre, så er frigjøring ikke bare formell og reell likestilling, men også retten til å få ha sin kultur, sin væremåte og sine oppfatninger; få være den en er.
Det handler ikke om å bli lik majoriteten, men om minoritetens rett til å få til å være som den en er, fri fra undertrykkelse fra flertallet.
Det er en smålig frihet å kun bli lik sine undertrykkere. Og som alle kamper opp gjennom, enten en ser til arbeiderbevegelsen, borgerettighetsforkjemperne, kvinnekampen eller hva, så får en lite ved kun å gå stille i dørene. Man får ingenting for ingenting.
Endringer skjer når store nok grupper blir sinte nok, og krever sin rett. Skeives kamp handler dypest sett om å få være den en er og leve slik som oppleves rett for en. Om å ha kommet til et punkt der en har fått nok, og så begynne å stå opp for seg selv.
Kampen om kjønns- og seksualitetsmangfold er stadig kronet med seire.
Politiet anslo at i alt 250.000 deltok i avslutningsparaden under Oslo Pride i år. I lille Oslo. Takk store Gud, som velsigner oss så rikt.
Paraden ble en ny hyllest til mangfoldet, og hadde nesten 140 påmeldte organisasjoner, representanter fra regjering, Stortinget, alle de politiske partiene, Politiet, Forsvaret, kirkelederne, Helsevesenet, etc, etc. Seriøsitet, humor, tull og alvor, disco og sykeplernes taktfaste tromming, i en herlig og slagkraftig blanding.
Det er dypt rørende, jeg er så takknemlig som får ta del i denne bevegelsen. Det viser at vi er på rett vei, gjør det vel ikke?
Og jeg takker alle som på ett eller annet vis bidro, enten på arrangement i løpet av uken, under paraden eller som sto og heiet på fortauet.
Lille Torshavn, med sine 18.000 innbyggere håper arrangørene på ca 10.000 deltakere i sin parade i år. Hårete mål, men 5.000 deltok i fjor, det er 10% av befolkningen. Kan hende de klarer det. Helt fantastisk, rett og slett.
Staten, Den Norske kirke, Paven i siget, likhet for loven, sivile rettigheter og lovens beskyttelse i land etter land viser at vi er på rett vei.
Vi er på rett vei, om enn ikke i mål.
For samtidig som vi ikke må glemme hvordan kloakken skvulper på nett, og i gatene, det er ikke bare i min tråd dritten kommer til syne; i Kristiansand marsjerer nazistene i gatene og saboterer Pride paraden der. I lille Kristiansand, skremmende er det.
Vi må ikke bli naive og tro at seieren er sikret en gang for alle. Alt vi har vunnet kan også mistes. I mellomkrigstiden var Berlin et fristed for skeive, noen år senere var det rett til KZ med rosa trekant på draktene, til natt og tåke. Alt kan mistes, og alt fremskritt må forsvares.
I mange land kan skeive bare drømme om de liberale forholdene vi har hos oss, og de ser opp til oss, henter håp og trøst av hva vi har fått til - og gjennom oss får krefter til å fortsette kampen i sine land.
Vi må derfor vise solidaritet, og ikke glemme skveie i Russland, ØSt-Europa, Asia, Afrika, osv som lever under farlige og kummerlige forhold. Noen plasser driver myndighetene nærmest klappjakt på homser, og noen steder er det sport i å mishandle homoer, filme det og legge det ut på nett.
Jeg har tidligere skrevet om at det også er sterkt konformitetspress innad i den skeive verden, at minoriteter ofte er hardere mot sine egne enn hva majoriteten er.
Det har jeg opplevd selv, som en som ikke bare ligger med menn, men også med kvinner. Det gjør meg til en minoritet også blant mainstream-homoene. Det er en kamp som må føres innad i homomiljøene - den diskusjonen tar jeg hver gang jeg får anledning til det.
Skeives kamp er ikke bare politikk, men også den enkeltes rett til å få leve som en nå en gang, og derfor også om min rett til å leve som jeg er.
Slik som så tydelig kommer frem i de mer private delene i tråden. For meg er det to sider av samme sak, formell frihet - men ikke personlig frihet, er kun et skuebrød.
Men nå er jeg bare glad for å være der jeg er, for det er her jeg skal være. Deo gratias.
Og ingen skal få shame meg inn igjen i noe som helst slags skap. Ikke faen i helvete heller - nok er nok. Basta!
Sonny har vært tre uker i Latin-Amerika.
Dette er nasjonaldrikken i Colombia; Aguardiente - en alkoholsvak anisdrikk som ikke opaliserer i møte med vann, slik som vi kjenner fra ouzo og pastis. Helt drikkendes.
Kaffe fra Colombia er av ypperste klasse, her fra Venecia.
Colombiansk rom er slettes ikke som Guatemalas beste, men er absolutt nytbar. Spesiallevert av kartellet.
I dag var det ut på tur, fra Sandviken til Fløyen - over Munkebotn.
En skulle gjerne tro at dette handlet om en 'botn', som i 'bunn', men det er det ikke.
Det er den gamle botsveien som munkene gikk i middelalderen når de la i vei på pilegrimstur til Nidaros og Hellig Olav skrin.
Deler av veien heter da også Den trondhjemske postveien.
Utsikt over Sandviken Sykehus, Hegerneset, Byfjorden, Laksevåg og Askøy. Fin, fin dag å gå tur på.
Bergen er velsignet med fine turstier på flere av byfjellene. Fløyen er klart mest populær, men Ulrikken er også mye brukt, og turen over vidden er en fin søndagstur.
Så ut som om han hadde overnattet. På Fløyen. Splitte mine bramspeil.
Fløyen er mye besøkt av turister, ikke så rart med denne fantastiske utsikten.
PÅ Fløien stasjon kan en se de to vognene bevege seg i real time.
Nordnes skiller Vågen fra Puddefjorden.
Lille Lungegårdsvann ble anlagt til verdensutstillingen i 1911, men var opprinnelig forbundet med Store Lungegårdsvann.
Utsyn opp Fjøsanger og Bergensdalen, med Store Lungegårdsvann midt i glaningen - Løvstakken i til høyre; ett av de syv fjell.
Tubakuba er en hytte eid av Bergen kommune. Den kan barnefamilier får leie til overnatting. Pris: gratis.
Tegnet av andreårsstudenter ved arkitekthøyskolen. Oppført i 2014.
Den er kjærebredt som de gamle stavkirkene.
Navnet 'Tubakuba' er ikke bergensk. Der har de en binær kjønnsforståelse; det finnes hunkjønnsord, og heller ikke a-endiger i bergensk: de sier 'jenten', 'solen', 'hytten', osv. Og heller ikke a-endinger i nøytrum pl, men sier 'barnene', 'husene', 'årene', osv. Sjarmerende rare, er de.
Vis vedlegget 500477
Skansedammen er en uappetittlig pytt anlagt de siste årene.
Men skansen Brannstasjoner staselig; en av flere brannstasjoner i Bergen.
Byen har brent hele 35 ganger, mest kjent er nok brannen fra 1916, som la hele sentrum øde.
Småsøt idyll ved en av sidegatene til Vetrlidsalmenning, en av de mange almenningene i Bergen
Legg spesielt merke til hvordan de har tatt en snei av hushjørnet, sikkert for å la trafikken slippe forbi.
Christie Krybbe skoler er Nordens eldste skole.
Men som om det er så mye å skryte av. Jeg har sett det ekte Kristi krybbe, den står under høyalteret i Santa Maria Maggiore, domkirken i Roma.
En pussighet med den kirken er at den har erkeprest. Det må den nesten ha, siden Roma alt har en biskop.
Relikviehandel var stor business i middelalderen, og det skal ha vært solgt biter av Jesus kors, nok til å fylle en skog. Og samme tema tuller Umberto Ecco med i Rosens navn, der han lar en si at han har kjøpt døperen Johannes' hodeskalle som barn.
Lang kø for å ta Fløibanen i dag. Vi barskingene gikk.
Legendariske pølsekiosen 'Trekroneren'. På tidlig 80-tall kostet det faktisk tre kroner for en pølse her, ofte greit å spandere en tier på vei hjem fra byen, så jeg hadde noe å spy på.
Jaja, mange slags forklaringer.
Det sies, men jeg vet ikke om det stemmer, at nettopp nevnte Umberto Eco hadde en hel vegg i biblioteket sitt fylt med bøker om teorier som viste seg å være feil.
Gatestumpen Skomakerstredet forsøker å profilere seg som et slags svar på Oslos Grünerløkka. Det får den ikke helt til, men de har riktig god sushi på Mandaley for det om.
Hva passer vel bedre som solseil her i det regnhølet?
De innfødte er stolte av ølet sitt. Det har de god grunn til, for det smaker utmerket; fin balanse mellom malt og humle. Lett å drikke, likt av mange. Også av Svein Arne.
God sushi er fantastisk, dårlig sushi burde føre til hudfletting. På Mandaley kan de sakene.
En kule. En kule varmt, eller to kule fyrer? Hehehe.
I alle fall et hinder for å kjøre inn, som er noe penere enn det det har teppelagt Karl Johan med.
Skjønt å kjøre buss.
Øldisken hos Rema 1000 ved NHH. Enten er studentene her veldig, veldig tørste, eller så har de rimelig god råd. Eller så begge deler - eventuelt. Pappa betaler...
Selv hvor fjonge vi kan være, så vil vi alle føle oss på felgen en gang i blant.
Da gjelder det å gråte fra seg. Og når det er gjort, tørke tårene, pusse nesen, bite tennene sammen, krumme halsen og gå på igjen.
Så en liten mexikaner, bare fordi det er ferie og været er strålende. Han ikke måle seg med en bergenser, selvsagt, men hvem kan vel det, i grunnen?
Siden det er siste kveld i Bergen, kan det være at jeg stikker på Fincken. Har ikke vært der i denne vendingen.
Om ikke fylla tar meg før den tid.
Eller drømmeprinsen, aka han skjønne i Sandnes, kommer og klorer på soveromsdøra.
Da kan det være jeg blir her og steller pornopungen.
Siden Moderator tilsynelatende leser tråden, men kun ønsker å adressere trådstarter, og ikke andre, så tar jeg meg friheten til å sitere HFS sin regel nummer 1 rett fra kilden til deg personlig, cruiser:
1) Ved å bruke dette forumet aksepterer du at du ikke poster innlegg som er usanne, tvilsomme, unøyaktige, eller er egnet til å krenke, trakassere eller fornærme enkeltindivider, grupperinger eller nasjonaliteter. Vanlig Netikette gjelder med tanke på språkbruk, holdninger og atferd i din omgang med HFS, andre medlemmer og grupper som helhet. Brukere som ser ut til å provosere og/eller kverulere uten å bidra med noe som helst konstruktivt vil bli utestengt. Alle innlegg som blir skrevet er Hifisentralens eiendom, men du kan forespørre om å få enkelte innlegg slettet hvis de er feilaktige eller andre spesielle grunner.
Så kan du spørre deg selv, cruiser, om det hender at du poster innlegg i denne tråden som er usanne, tvilsomme, unøyaktige, eller er egnet til å krenke, trakassere eller fornærme enkeltindivider, grupperinger eller nasjonaliteter.
Kan jo godt være de blodrøde reaksjonær-brillene du har på gjør deg ganske sikker i din sak på at samtlige av postene dine i denne tråden ikke trosser denne regel nummer 1 for HFS, og det er greit, om enn en demonstrasjon av eksepsjonelt dårlig selvinnsikt.
Men jeg lurer isåfall på når du skal slutte å poste dette oppgulpet ditt i denne tråden, som du så tydelig ikke er interessert i å være en del av? Finnes det ikke andre tråder her på HFS du kan lese og bidra i på en fornuftig måte, i stedet for å kommentere i denne tråden gjentatte ganger med tydelig voldsom forutinntatthet og en pervers trang til å spre din forgubbende og ignorante reaksjonistpropaganda?
Jeg savner litt nyanser her. 16- åringer er ikke barn i seksuell forstand. Samtidig kan noen selvsagt bli forarget over en slik stor aldersforsljell. Noe som selvsagt er helt legitimt. På den annen side opplever heterofile menn også at de til tider kan være svært attraktive for mye yngre kvinner. Så dette har nødvendigvis ikke noe med legning å gjøre i det hele tatt. Selv har jeg gitt uttrykk for at man trenger ikke legge ut offentlig om sine erobringer, særlig ikke når dette er såpass flyktige erobringer. Jeg er nok enig med tkr der. Likevel har jeg forståelse for den enorme glede trådstarter har over å ha funnet seg selv igjen. Når det gjelder narkotika, derimot, har jeg ingen som helst forståelse. Det går på rent prinsipielle ting.
Jeg er ikke 60, og det fremdeles 16 år som er den seksuelle lavalder i Norge. Det er ikke en høyere aldersgrense for seksuell aktivitet for helsepersonell.
Nå har jeg som voksen aldri ligget med en 16åring heller, og langt mindre en som er 15 år.
Jeg setter grensen ved 18 år, det er myndighetsalder i Norge, og ingen er da lengre barn.
Det er usanne og udokumenterte anklager som slynges ut, og de som forsvarer meg får liknende anklager rettet mot seg.
Dette er ufin stråmannsteknikk; han skaper et monsterbilde, og så angriper han det han selv har manet frem.
Tråden forsøples av spesielt én som monomant har hengt seg opp i at jeg er 'barnepuler' og en som gir unger stoff. Noe som aldri har skjedd, og som heller ikke kommer til å skje. Jeg har utallige ganger vist til kilder og tradisjon i homokulturen, men vedkommende evner ikke ta dette til seg, men fortsetter med sin fordomsfulle kverulering.
Dette har skremt mange vekk fra en tråd som er viktig, har mye fint ved seg og som mange finner interessant.
Jeg ønsker at han forlater tråden, og heller starter sin egen der han fritt kan kolportere sine Putin-inspirerte fordommer og komme med så grove anklager han bare vil. Men ikke ødelegg denne tråden.
Det er krenkende og lovstridig å fremmesette grove påstander om alvorlig seksuell kriminalitet, spesielt mot barn, og det er meg en merkelig paradoks at det tillates gang på gang i denne tråden. Mens jeg får refs, får han fortsette. Forstå det den som kan.
Det er anmassende og utålelig, og viser at vi langt i fra er i mål med homokampen i Norge; at jeg er homo gjør meg ikke til en som forgriper seg på barn.
Den slags anklager viser hvor kort vi har kommet, og at jeg bare må bite tennene enda hardere sammen og stå på videre.
Noen referanser til "16 åringer" er fjernet. Uansett ståsted så forholder vi oss til det Svein Arne skriver og ikke legger så mye annet/mer i det.
Jeg må be om en nedtoning av de elementer som skaper mest reaksjoner men opptoning av reiseskildringene som er veldig bra.
HFS har et redaktøransvar og utøver det på godt og vondt. Vi må gi beskjed når vi føler ting kan tones noe ned.
Direkte personangrep er ikke tillatt.
Ferietid = mindre aktivitet på HFS og det er også beklagelig.
Til deg som er uønsket (tror ikke det er meg ) Vennligst hold deg borte eller bli mer konstruktiv i kritikken.
Det er så visst ikke du, bambadoo, du har aldri kalt meg 'gammel gris' eller 'barnepuler', eller kommet med grove usannheter og krenkende og stigmatiserende uttalelser. Alle vet jo hvem dette gjelder.
Nå skal jeg ikke terpe mer, men det å komme ut av skapet - igjen -er også en reiseskildring. Ikke glem det; en personlig og seksuell reise mot å bli meg selv.
Som jeg skrev for to-tre dager siden, er tiden for sexbeskrivelser over. Men langt fra slutt på tiden med seksuelle utageringer. Knapt startet. :-D
Poenget har vært å illustrere en kultur og en omgangsform. Det har jeg gjort, og jeg trenger ikke gjøre det mer.
Jeg takker alle som har støttet med i denne prosessen. Jeg hadde kommet ut uansett, tiden var moden - men dere har gjort det lettere enn det ellers ville vært.
Men det å fremheve den homofile kulturen som grunnleggende annerledes enn den heterofile, finner jeg litt underlig. Alle kulturer er jo formet av det samfunn de har sin opprinnelse i, noe som også gjelder den homofile. Og da er det jo ikke til å stikke under en stol at fordom, skam og kriminalisering har vært elementer som har vært med på å forme denne kulturen. Slike elementer har på samme tid vært totalt fraværende i forhold til den heterofile kulturen.
At dette har resultert i at den homofile kulturen har sterke innslag av flyktige forhold og tilfeldige forbindelser, mens den heterofile kulturen er preget av mer langvarige forhold med trofasthet, kan med god grunn leses ut fra den kontekst de er skapt ut av. I mine øyne er et skambelagt, tildels kriminalisert forhold til homofili, en god grobunn for skapelsen av en kultur med flyktige forbindelser. I motsatt fall med heterofili, hvor det ofte kan føles skambelagt hvis man ikke inngår et forhold og bringer slekten videre.
Som et tankeeksperiment kan man tenke seg et samfunn hvor det eksisterer absolutt ingen fordommer eller skam, knyttet til forhold mellom mennesker av samme kjønn. Kan det da tenkes at homofile forhold vil anta den samme form som det vi ser av heterofile forhold i vårt samfunn? Altså at den homofile kulturen er betinget de samfunnsmessige forhold den er skapt under? Eller er det biologi som skaper og former den homofile kulturen? Født sånn eller blitt sånn?
Veldig interessant problemstilling og fullstendig relevant.
Nå har jeg ikke personlig erfaring som lesbisk, men det jeg har lest meg til er at de har langt mindre horing rundt.
Enn så lenge tror jeg svaret på spørsmålet ditt er jatakk, begge deler.
Det er mannlig seksuell respons i en kultur som undertrykker og ikke gir likeverdige livsvilkår, da drar natur og kultur i samme retning, og til og med kan forsterke hverandre.
Når det er sagt, så er det ikke én homokultur, men mange parallelle, og jeg kjenner en god del som lever i lange, monogame forhold. Spesielt etter AIDS og sivilrettslig likestilling har det blitt mer vanlig med lange forhold. Selv om det ikke akkurat har vært et renn til kirkene for å få gifte seg, det hører også med. En del lever også i sølibat. Eller har flere kjærester, åpen forhold eller er polyamorøse. Det er et spekter her.
Et varig forhold ønsker jeg meg også; den dagen prinsen står klar så slutter jeg som slut tvert. Mye heller ha en enn holde på slik jeg gjør.
.......Og da er det jo ikke til å stikke under en stol at fordom, skam og kriminalisering har vært elementer som har vært med på å forme denne kulturen. Slike elementer har på samme tid vært totalt fraværende i forhold til den heterofile kulturen...........
Jeg må nesten spørre om hvilken planet du har oppholdt deg på? Fordom, skam og kriminalisering er og har alltid vært en side ved all seksualitet i alle kulturer. Det har bestandig vært strenge regler for hvem som kan gjøre hva med andres kjønnsorganer og dette har endret seg hele tiden opp gjennom historien. Men fordom, skam og kriminalisering er også knyttet til mange sider ved heteroseksualitet i dag.
.......Og da er det jo ikke til å stikke under en stol at fordom, skam og kriminalisering har vært elementer som har vært med på å forme denne kulturen. Slike elementer har på samme tid vært totalt fraværende i forhold til den heterofile kulturen...........
Jeg må nesten spørre om hvilken planet du har oppholdt deg på? Fordom, skam og kriminalisering er og har alltid vært en side ved all seksualitet i alle kulturer. Det har bestandig vært strenge regler for hvem som kan gjøre hva med andres kjønnsorganer og dette har endret seg hele tiden opp gjennom historien, men fordom og skam har alltid vært med i bildet.
Flotte billedbrev du lager Dag, men sexgreiene her synes jeg ikke noe om. Absolutt ingenting imot homofile og jeg skjønte for lenge siden din legning, men det er ikke noe å skryte av å ha sex med noen som er 40 år yngre selv om det da forhåpentlig er uten å betale for middager etc. Og ikke forstår jeg hvorfor tenåringsgutter ønsker dette om det er sant. Det er "ingen" jenter som ønsker det. Av en eller annen grunn er det mindre motreaksjoner enn om det hadde vært heterofili. Og beskrivelser av sexlivet til folk er ikke noe jeg er interessert i å lese om. Jeg har spøket med at jeg heller ville vært homofil fordi jeg i en periode ble sjekket av flere homofile enn jenter så hadde det så mye enklere å finne partner. Og det er ikke bare spøk.
Selvfølgelig går yngre kvinner etter eldre menn. En av grunnene til at mange yngre menn bare kan se frem til et liv med selvtilfredsstillelse og bitterhet, mens de utvalgte gamlingene kjører to og tre familier.
Eneste grunnen til at alder er et problem er at de færreste av oss vil at dattera vår skal knulles av «kompisen» (aka alder) vår. Selv kjenner jeg ikke en eneste mann som ikke kunne tenkt seg la-la-lam.
Mitt problem med en del av det som kjøres her er at attrå og kjærlighet sidestilles. Attrå er ikke kjærlighet, men det kan være mye attrå i kjærligheten.
Attråen er nesten uten grenser i hva den finner av objekter, kjærligheten er begrenset i så henseende.
Da er det som regel for å få et bedre liv økonomisk eller status. Tenker nå på gamle gubber med tyveåringer. Jeg tror du skal lete lenge etter tenåringsjenter som mer enn gjerne vil ha sex med en 60 åringer uten motytelser.
Hvor mange grunner fins det ikke for å ha seg med en annen, slå seg sammen med en annen etc.
Det fins sågar kvinner som opphisses av det geriatriske…
Hvilken klode er vi på når vi innbiller oss at det liksom er en slags «den ene og rene grunn» for å by seg frem til den andre.
Vi knuller og lever sammen av så mange grunner. Makt, status og pæng er noe av det mest opphissende som kan ledsage et kjønnsorgan du ellers ville oversett.
.......Og da er det jo ikke til å stikke under en stol at fordom, skam og kriminalisering har vært elementer som har vært med på å forme denne kulturen. Slike elementer har på samme tid vært totalt fraværende i forhold til den heterofile kulturen...........
Jeg må nesten spørre om hvilken planet du har oppholdt deg på? Fordom, skam og kriminalisering er og har alltid vært en side ved all seksualitet i alle kulturer. Det har bestandig vært strenge regler for hvem som kan gjøre hva med andres kjønnsorganer og dette har endret seg hele tiden opp gjennom historien, men fordom og skam har alltid vært med i bildet.
Bare for å legge litt til, så snakker vi nok litt forbi hverandre her. Det jeg sikter til er den hetereofile omgangsform versus den homofile. Det er det jeg sikter til med fordom, skam og kriminalisering. Og denne omgangsformen var forbudt i Norge frem til 1972.
Hvis man snakker spesifikt om seksualitet, blir problemstillingen en annen. Og man kan jo gjerne si at heterofili har en sosialt akseptert uttrykksform for seksualitet gjennom ekteskapet. Innenfor rammene av ekteskapet er seksualitet fullt ut akseptert. Nå har jo dette vært i stor endring i moderne tid, så seksualitet mellom heterofile utenfor ekteskapet er for det meste akseptert også. Så kan man jo diskutere hvorfor det historisk sett har vært ekteskapet som har gitt rammene for utfoldelse av en sosialt akseptert seksualitet. Dette har jo med religion å gjøre, men kanskje også med samfunnsmessige forhold som har forandret seg i vår tid. Og det kan ha å gjøre med en forutsigbarhet i forhold til forsørgelse av barn. Seksualitet som en plikt i å frembringe nye generasjoner verdsettes, mens nytelsen blir sett ned på. Og for de homofile sin del har ikke den seksuelle omgang så mye å gjøre med plikt i forhold til å frembringe ny generasjoner, men desto mer nytelse. Noe som øker fordommene ytterligere.
Forøvrig har jeg nok sagt mitt om det meste. At jeg har trukket meg noe tilbake skal ikke tas til inntekt for cruisers stadig mer uforsonlige og aggressive utfall. Jeg tror oppriktig ikke at noen vil noen vondt her.
Men. Jeg har altså fortsatt visse problemer med dette. Ikke med aldersforskjellen i betydningen at 'en er glatt, og en er skrukkete'. Det er i kategorien en tjukk og en tynn, eller en kort og en lang, eller hva annet man nå må komme på.
Men, i form av at en av partene i disse historiene er uten erfaring med voksenlivet, fordi de er i en alder hvor de kun har erfart livet utfra en sentral rolle som barn, i betydningen 'under foreldrenes konstante og allestedsnærværende omsorg' (eller det unaturlige fraværet av samme). Det gjør dem sårbare på en måte som er lett å glemme.
At det også ser ut til å være rus tilstede, ulovlige rusmidler til og med, og at seksuelle erfaringer knyttes til rus. Det er fortsatt, ehh, vanskelig for meg, spesielt gitt modenhetsnivået og vurderingsevnen man må anta at disse unge mennene har (jeg ville insistert på å kalle dem gutter).
Så , ja. Jeg synes det er vanskelig å ta dette i forsvar. Jeg synes det er fullstendig absurd å kalle mitt syn homofobi. Derfor blir det vanskelig å si noe, det er umulig å sette foten noe sted når gulvet er dekket av tær.
Veldig gøy at diskusjonen tar av. Så befriende etter en stund med tørke. Jeg synes det er lite homofobi på Asylet. Helt oppriktig, så er folk stort sett greie, og nesten alle har klappet meg frem gjennom denne vinterens komme-til-meg-selv-igjen-prosess.
Kjærlighet og begjær; er dette skille ofte kunstig? Det ene høyverdig og opphøyet, agape, fristilt fra kroppen og kun åndelig, og det andre er dypt kroppslig, eros, og sånn sett litt foraktelig og skitten.
Selv tror jeg at dette er en mekanisk og religiøst fundert dualisme, for meg er det langt mer flytende overganger.
Jo visst er det mennesker jeg kun er glad i, og ikke kjenner seksuell attrå til, men jeg har det ikke motsatt. Det er ingen jeg er tiltrukket som jeg ikke også er glad i - i alle fall så lenge attråen er der. Jeg har da selvsagt en vid definisjon av 'kjærlighet', det er å ha gode og varme følelser for noen - ikke nødvendigvis å ville gifte seg med personen, og tro at følelsene skal vare livet ut.
Kvaliteten på kjærligheten svekkes ikke av varigheten, den kan være like ekte og inderlig om den varer i ett kvarter, en time, en uke eller et liv.
Samtidig er det jo et skille, som Doktoren og nesten alle peker på. Problemet er hvor det skillet går, og hva en legger i begrepet kjærlighet. Da er det lettere å definere 'attrå', det er langt mer selvforklarende.
Zomby, du er den siste jeg ville tenkt var homofob, du er klok og varm, og jeg leser alltid nøye det du skriver.
Men, har du ikke likevel heteronormative briller på?
Leser du ikke inn at det må være uheldig for unge gutter å ha sex med en eldre mann? At det alltid må være sånn - siden grekerne holdt på og frem til vår tid? Og dette var vel neppe noe de hadde funnet på helt alene de heller, men kanskje bare synliggjorde de en praksis som alt eksisterte før dem.
Kan det ikke tenkes at det er gjensidig glede og nytelse, og en berikelse for begge - nettopp at det er så stor ulikhet.
For ulikhet betinger jo ikke at den ene utnytter, misbruker eller skader den andre, gjør det vel?
Tenk på MILF, og hvor mange unge menn/gutter som har hatt fine og varme møter med voksen seksualitet nettopp med en moden og erfaren kvinne. Vi har jo vår egen MILF her på forumet, lars_erik. Han har det jo gått som rimelig bra med. Hehehe.
Jeg er omsorgsfull og snill, og viser mine unge elskere respekt både for deres grenser og behov; jeg er ikke ute etter å gjøre livet vanskelig for noen, og spesielt ikke disse unge.
Og når vi snakker ulikhet, hva er vel mer ulikt enn mann og kvinne? Der aksepterer jo alle at kjærligheten kan være givende og god, på tross av de åpenbare forskjellene mellom kjønnene.
Og rus, ja vel, noe er innen for og noe er uten for loven, men jeg skryter nå på meg litt og da. EMDA har jeg enda ikke fått, og jeg tviler på om langere klarer å levere. Kokain har vært sånn, to ganger knyttet til sex. Og det er ikke spesielt å anbefale, gir coke-dick. Kan hende jeg prosederer min egen sak i vel stor grad her, men likevel...
Men samtidig, hvem har alltid vært edru når en har hatt seg? Er det ikke ganske vanlig å ha en eller annen stimulans med seg? Det betyr jo ikke å være sanseløst ute av kontroll, gjør det vel? Ett par glass vin, noen drinker eller så. Er det ikke sånn folk flest gjør det da?
Lyngen, jeg kjenner meg ikke helt igjen. Jeg 'skryter' da ikke, jeg synliggjør en seksualitet som mange driver, men som få snakker åpent om.
Og jeg er svært lite detaljert; jeg er så finslig, så. Du skulle bare visst hva som foregår. Hahaha.
Jeg forteller om en praksis blant homser som er svært utbredt; både stort omfang av partnere og at det er stor aldersforskjell.
Jeg har foretatt en liten og usystematisk undersøkelse på lille Gaysir. Der er det utallige grupper man kan melde seg inn i.
Gruppen 'Vi som er seriøse og søker forhold' har knappe 2250 medlemmer, 50 mer enn i gruppen 'Aldersforskjell - who cares?'.
Gruppen 'Voksen vil ha ung knullegutt' har knappe 4000 medlemmer, mens gruppen 'Sextreff mellom eldre og yngre' har over 7500 medlemmer.
Dette sier jo ingenting sikkert, utvalget er jo helt i femte veggen, men indikerer en praksis som er veldig utbredt. Det er vanlig med stor aldersforskjell blant homser.
Gruppen 'The Smiths' har 68 medlemmer, men det er over dobbelt av gruppen 'Rainer Werner Fassbinder' som kun har 28 medlemmer. Bare til opplysning om det kulturelle nivået hos homoer ofter er hypet.
Og jeg betaler ikke for sex, verken med rede penger eller middager. Men er i tenkeboksen om det er verre å gi penger for sex, enn å gi andre byttemidler.
Ser ikke helt den prinsipielle forskjellen. Kun den sosiale og psykologiske.
Jeg prøvde jo å få en date med deg på John Dee, men du ghostet meg like før konsertstart, husker du det?. Hehehe.
Kan være jeg skulle vært mer frempå med cash. Hahaha.
Og jeg tror du bruker nicket fra mitt tidligere liv, noe som ikke gjør noe. Jeg har flere navn, både i RL og på nett.
Jeg tror aam01 og Ketil snakker forbi hverandre; all seksualitet er underlagt normer, som det er knyttet både skam og skyld til om en bryter dem.
Homoseksualitet, som jo ikke har reproduksjon som legitimt mål, har vært enda mer undertrykt og skambelagt. Normene er ofte religiøst utformet, men aldri løsrevet fra tiden og kulturen menneskene levde i.
Men vi er i emningen til noe nytt, er vi vel ikke?
Eller er det bare tidene som endrer seg, og i menneskenes hjerter, der er aldeles intet endret?
Ja, jeg tror nok at jeg har oppfattet det Ketil skrev litt for bokstavelig. Men det er ikke mer enn 11 dager siden det ble forbudt for de mellom 16 og 18 å gifte seg i Norge, og det har i historisk tid vært forbudt å gifte seg med mer enn en partner av gangen. Skilsmisser og serieekteskap har helt opp til nyere tid vært lite sosialt akseptert. Og vi ser jo i denne tråden at store aldersforkjeller mellom heterofile partnere fortsatt er lite akseptert selv om de er innenfor lovens ramme.
Jeg prøvde jo å få en date med deg på John Dee, men du ghostet meg like før konsertstart, husker du det?. Hehehe.
Kan være jeg skulle vært mer frempå med cash. Hahaha.
Og jeg tror du bruker nicket fra mitt tidligere liv, noe som ikke gjør noe. Jeg har flere navn, både i RL og på nett.
Ja, jeg feiget litt ut der. Ante nok litt ugler i mosen . Jeg kjenner forøvrig ditt fulle navn uten at det betyr noe. Skal selvfølgelig ikke si det her. Du virker forøvrig som en meget hyggellig og klok mann. En gang i Warsawa møtte jeg en veldig hyggelig indisk barnebokforfatter. Han inviterte meg hjem til hans leilighet fra myndighetene. Da jeg kom inn låste han ca 5-6 låser på døra og tok meg på låret i sofaen. Men det gikk helt greit da han skjønte jeg var hetro og lot meg gå. Bare veldig skuffet. Jeg synes jo det er litt artig med spesielle historier og gjør meg ikke noe av slikt så lenge jeg blir behandlet respektfullt ovenfor grensesettinger.
Men det jeg lurer på og som du da er rette mann å spørre om er hvorfor dette er så anderledes i det homofile miljøet. Hvorfor har unge gutter lyst til å ha sex med eldre menn? Og hvorfor er det da så vidt forskjellig blant hetrofile? Unntak finnes alltid, men tror du skal slite med å finne unge hetrofile menn som har lyst til å ha sex med eldre kvinner og motsatt. Jo det kan jo hende at det er ekte kjærlighet, men bare for sexens skyld? Det er nok der skeptismen ligger.
Du asså, Lyngen.
Din lurekuk, du sender helt feile signal, gaydaren går av i hytt og dynevær rundt deg. Hahaha. Men takk for fine komplimenter.
Det er jo ikke vanskelig å finne min rette identitet, og jeg ligger jo i tråden med 1000 dårlig sladdede bilder. Det er egentlig tull å ha et nick, men nå har jeg en gang det.
Jeg vet ikke hvorfor stor aldersforskjell er en greie for mange homoer.
Det er ikke jeg som er pådriveren i kontakten med disse unge mennene, jeg er veldig forsiktig, og alle kan trekke seg når som helst i prosessen - men sånn er det også når jeg dater mer jevnaldrene (jada, gjør det og, litt vekselbruk må det da kunne tillates, uten at noen her inne bør få apoplektisk anfall av at jeg kan date menn langt opp i 30årene), da kan begge takke for seg når som helst.
Disse unge? Nei, de er jævla sexy noen av dem, ikke alle selvsagt, men noen. Det er vel bare det. Og når de vil ha meg, og jeg er sikker på at de mener det, så er saken grei fra min side.
Jeg spør jo, uten å fiske etter kompliment, om hva de ser i meg, og de svarer noe med at de synes jeg er kjekk og tiltrekkende. Jeg går ikke dypere inn i utredningen enn det, der og da. For så er det av med buksene.
Hver dag er selvsagt ikke like travel, men noen dager er det litt vanskelig å dekke etterspørselen fra yngre menn. Det er jo en velsignelse for meg som liker dem yngre enn meg, og det er en glede og nytelse for dem. Man merker jo fort når man ligger med noen om de liker det eller ikke, i alle fall gjør jeg det. Hadde jeg tenkt at dette ikke var godt for dem så hadde jeg ikke rørt dem.
Finingen har kontaktet med et par ganger de siste ukene. Først for å høre om jeg hadde noe dop liggende som han kunne få.
Det hadde jeg ikke, men han hadde ikke fått om det var noe her.
Så kontaktet han meg for noen dager siden og fremsto som fortvilt. Han hadde ikke penger til å betale narkogjelden sin, og nå krevde langeren å få betalt, og finingen lurte på om jeg kunne gi han et lån.
Hjertet mitt blør for han når jeg tenker på at han ikke får det han trenger og kanskje også kommer på kant med sin dealer.
Men det kan selvsagt ikke komme på tale å gi han penger som går til stoff. Siden jeg nå vet han er en psykiatrisk pasient og rusmisbruker, ville det være brudd på alt som heter fagetikk og normal omsorgsfull hjelp til en som har det vanskelig. Det kan ikke komme på tale, og jeg kunne havnet i alvorlig trøbbel om det kom ut at jeg hadde gjort noe slikt.
Jeg ga han også et løfte da vi brøt opp, han kunne komme til meg når som helst, i hvilken som helst tilstand - selvpåført eller skadet av andre - og jeg ville ta meg av han. Å gi han penger til stoff er å bryte det løftet, det er å holde han i en hengemyr han alt sitter for dypt i som det er.
Så kjære vakre, unge fining - jeg kunne se til huset der du bor i dag - jeg hjelper deg best ved å ikke hjelpe deg med narkogjelden din. For jeg elsker deg enda, og vil deg bare alt godt her i livet.
Og selv om det var snakk om et for lite beløp, så er det som i senga, ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan hva de brukes til som avgjør.
Så nei, dessverre, fining. Og han godtok det avslaget.
Rogland er velsignet med en rekke turløyper, mange av dem er rødmerket av Turistforeningen.
Og jeg benytter meg av dette tilbudet så ofte jeg kan, det er bra for kroppen og for psyken.
Jobben jeg har er jo sånn at jeg blir befolket innvendig av mye elendighet og dritt som folk enten har blitt påført eller som de har stelt i stand selv. Det er i perioder heftig load å bære.
Ikke sjelden når jeg starter på en tur så er jeg sliten og stresset, det kan være mye som svirrer i knollen av egne og andres problem.
Men i løpet av turen skjer det nesten uten unntak at dette letter, slik at ved turens slutt, som tanker jeg så og si alltid; Jaja, det ordner seg vel på et vis, det gjør jo alltid det. Så har jeg gjenvunnet optimisme og pågangsmot.
Jeg gikk mye i skog og fjell da det stormet som verst med finingen, det var god avkobling fra det kaoset han førte med seg.
Naturen er en god terapeut, og jeg lurer på om det skyldes at det er her vi er i vårt rette element, det er naturen evolusjonen har tilpasset oss til.
Jeg kan kjenne dyp tilhørighet til både skog og fjell, og opplevelsen minner sterkt om religiøse opplevelser; det er som å bli omfavnet av noe stort og vennlig som kan tas i bruk, men som også kan være farlig, så en må nærme seg den med respekt og alminnelig forsiktighet.
Antrekket er som alltid i fokus. Jeg vil spesielt påpeke strømpene som er fra Falke. Aner ikke hvordan jeg kjøpte dem, de passer ikke til noe.
Skjorte fra El Corte Inglese, shorts fra Norrøna, og fjelljoggesko fra Wattevevva, husker ikke og orker ikke å gå på loftet og sjekke; satt så godt nå.
Rogaland er jo ganske flatt mange steder, men har fjell litt inn i landet.
Bynuten er ingen liten nut, men fylkets høyeste, hele 671 moh, ligger i Sandnes kommune, og det tar med en halvtime i bil å komme dit fra Stavanger. Jeg bruker vanligvis rundt fire timer på denne turen, men i dag sprang jeg der det lot seg gjøre, og brukte da drøye tre timer.
Jeg har gått her mange, mange ganger - alle tider på året, og det er min favorittur - den er veldig variert å gå, her er det litt grusvei, skog, elver, ut, myr og nakne fjellet. Jeg har gått har midt på vinteren; det var veldig gøy - sprang over skaren i lange distanser. Og jeg har ramlet i elven i romjulen ett år, det gikk bra, men var en kald fornøyelse - og etter den tildragelsen har jeg alltid med tørt skift i bilen.
Vanligvis er det sau på beite her, men dette avslører en annen art.
Apropos dritt og Sandnes; skjønnasen har tatt kontakt og sagt jeg har en snøballs sjanse i helvete til å møte han. Kun nettkontakt.
Jaja, jeg var litt for frempå og det straffet seg. Så endte opp med steiner for brød, det var litt kjipt med en gang, men det går egentlig greit. For vi har hatt en fin tone etterpå, og kanskje det blir mer nettsex på meg. Jeg forsmår ikke det, han var utrolig deilig på nett, og smuler er også brød, som min ikke spesielt smarte mor pleide si. Og jeg har ikke gitt opp håpet om å få han på armen og under dynene i RL, må bare være mer tålmodig.
Vi starter ut på en gammel anleggsvei, anlagt da Lyse skulle montere master til høyspentledinger fra Lyseboten kraftverk til Sandnes og Stavanger.
Etterhvert blir den ganske tunggått, både bratt og bare små og halvstore steiner som ikke ligger i ro som de burde.
Snart er vi ute i åpent lende, og jeg tar da av meg lendekledet og går naken.
Opp der i det slake skaret, skal jeg først. Turen går over en ganske voldsom ur, og det er relativt varmt etterhvert. Jeg liker ikke å gå med bar overkropp ute, men her kan ikke lystene få styre. Ikke her.
Merkelig hva folk kan miste, her en bh. Det er skikk at om en finner plagg eller noe annet, så henger en det opp. Slik er de lettere å se og de blir ikke så fort ødelagt som om de ligger på bakken.
Et lite rødt bær hilser Turistforeningen. Aner ikke hva slags bær dette er, smakte ikke på det for jeg putter ikke ting i munnen jeg ikke vet er ufarlig. Hahaha. Serr.
Et godt stykke opp i uren, kikkende der jeg kom fra.
Lite og små blåbær i år.
Ikke at jeg bryr meg, får det jeg skal ha på Prix i Storgata. Men ikke den nye, søte sommeravløseren, han får jeg ikke.
Ikke enda, men bare vent. Har ikke startet kurtisen en gang. Jeg har kun blunket, og han blunket tilbake. En god start.
Og han er over 18, det må han for å få sitte i kassa og selge øl.
En annen vandringsmann. Skikken er at i naturen hilser alle på alle, det synes jeg er en fin skikk - folk blir greie og hjelpsomme i naturen.
I byen hilser ingen på ingen de ikke kjenner. Og det er like greit, for skulle vi hilst på alle ville vi ikke kommet oss dit vi skulle. Men det er trist hvor lite hjelpsomme vi ofte er i byen, folk kan bli syke på gaten eller virke forkomne, og likevel er det mange som bare haster av gårde. Det er en svakhet ved vår kultur.
Legg også merke til hvor nedtappet vannet i bakgrunnen er. Det er tørken som er forklaring, vannet er ikke regulert.
Her er det normalt en ganske vakker foss, og fast drikkeplass for meg. Men nå er det bare så vidt det sildrer. Ikke om jeg inntar det der. Sikkert full av AIDS og sauebæsj det som pipler ned.
Rødhårede menn kan være så vakre og tiltrekkende. Men jeg vågde meg ikke frempå, tror han gikk med moren sin. Blame the mother. (Intern fagspøk.)
Merkelig denne skikken med å legge noe oppå noe annet. Det er sikkert også noe genetikk og urgammelt som har gått tapt. Jojo, det er jo et signalsystem i forn tider, men det å legge noe oppå noe, må være det aller første skritt mot å konstruere ... alt som menneskeheten har klart å konstruere. Og det er pinadø ikke lite.
Der dukket ginger beauty opp igjen, denne gang uten mor, men med deler av en bikkje. Jeg tenkte jeg skulle imponere han ved å løpe fra han.
Kan være han syntes jeg var litt av en spreking, men det ga meg lite hanky-panky. Motsatt taktikk, gå så sakte som jeg kan, har jeg jaffal ingen tro på.
Så er det en kleiv som er ganske bratt. I dag gikk det bra, skoene suger seg nærmeste fast i berget, men det har hendt at jeg har måttet krype på alle fire. Som et dyr. jaja, det er jeg jo da også - grunnleggende sett.
Den som ikke synes dette er vakkert, er ikke et menneske, men en ting.
Og har følgelig ikke noe liv.
Langt ut i dette landskapet et sted sitter finingen og har det dritt fordi han ikke får det han trenger.
Synes synd på deg, prinsen min.
Kjære Gud, Himmelske Far, pass på finingen, og hold begge dine hender over han. Begge dine hender. Han trenger det.
Så har jeg landkjenning; varden på toppen.
Så er jeg på toppen av Rogaland. Langt over tregrensen. Høyere kommer jeg ikke uten med hjelp av avinor eller min lokale langer.
To fedre har tatt turen med sine respektive døtre i bæremeis.
Det er så bra hvordan mannsrollen har endret seg, og at far har blitt en naturlig omsorgsperson. Ikke kun fordi mor krever det, men fordi fedre oppriktig ønsker å være mer med og knytte seg til sine barn. For min far var dette utenkelig, og da jeg selv ble alenefar, var det ganske vanskelig å komme inn i en kvinne- og mødrekultur.
Ikke fordi mødrene var uvillige, men mer fordi de ikke visste hvordan de skulle forholde seg til en mann som gjorde oppgaver som tradisjonelt har tilfalt mødrene.
Sånn skjer typisk i grapsete deler av en sti. Folk vil helst ikke gå der er vått og gjørmete, så da går de langs kanten. På den måten utvides stadig område med graps.
Stortinget dette. Her har vi alle fargene fra mørk blå til dyp rød. Og et lite innslag av gult.
Nesten et bilde på livet selv dette. En hard og steinete vei vi må gå, og jammen ser det ikke ut som om både det ene og det andre truer med å rase ut.
Da melder spørsmålet seg: skal vi stanse og forsøke å lage forstøtning, eller skal vi haste forbi og være glade for at vi berget oss atter en gang?
Vakre Blommkjønn med sine vannliljer i blomst.
Og langt der nede står bilen og venter på meg. Jeg er fornyet og hjemme venter 9000 skjorter å stryke - og en kald pils.
Noen ganger er det ålreit.
Alt er såre godt, og jeg er velsignet som har et så rikt liv.
Både et rikt underliv og et rikt overliv. Begge deler er jeg takknemlig for.
