Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[AndersR]

Matmangelen kommer ikke umiddelbart dersom problemene slår til for fullt. Det er ikke som når strømmen går. Det er en viss treghet i prosessen. Det er helt naturlig.

 

[Hardingfele]

Det blir utsatte effekter, OMF.
Når en bonde må sende deler av bølingen til slakt skjer det en forskyvning i leveransekapasitet, som forplanter seg i systemet. Det forplanter seg også i bondens evne til å dekke sine forpliktelser, de fleste arbeider med små marginer. Når vi allerede vet at prisen på fôrkomponenter har tredoblet seg på noen uker og ser desperate bønder som driver prisen enda høyere opp, står vi kun ved begynnelsen av dette.

Til ditt spm om vanning tidligere. Med rullende vannspredere, av typen som anvendes i Norge, beregner man 20.000 liter/dekar (mål) om man vil ha effektiv vanning. Noen smådråper fra himmelen oppnår ikke annet enn at røttene strekker seg opp mot den lille fuktigheten som kom, fremfor å stå i rotbløyte. Og når det så blir varmt igjen brenner de opp.

Ellers morsomt å registrere at du også venter på Simsalabimløsninger. Fascinerende, dette. Var nylig og kikket på en ugressrobot som identifiserer skadevekster og setter kun én dråpe glyfosat på denne, fremfor å dusje åkeren med skiten. Det er fremskritt, men betyr også en radikal omlegging, samtidig som mange barnesykdommer skal løses, før teknologien er tilgjengelig. Mye bra skjer med GPS-styring av landbruksmaskineri allerede -- men vi trenger fortsatt et klima som samarbeider. Det å installere hva du kaller "lukkede systemer" skjer ikke uten store investeringer, og resultatet fra slike er ikke næringsmessig ideelt, sammenlignet med å kunne arbeide med levende matjord.

Vi er i gang med et spennede eksperiment med livsbetingelser. Kanskje får han rett, fremtidsforskeren jeg møtte noen år tilbake, som var overbevist om at vi "alle" ville spise syntetisk fremstilt mat om noen år, fordi tradisjonelt landbruk ville bli for usikkert.

 

[AndersR]

Dette er vel ikke noe godt tidspunkt å se Interstellar på....

 

[Gjestemedlem]

Stalinistisk planøkonomi er like avleggs i landbrukssektoren som i andre aspekter av økonomien. Tines smørmonopol i Norge er et godt eksempel på hvilke ekstreme utslag slikt får.

I praksis er et kun ett produkt til salgs i butikkene, og de som lager det har også fullmakter til å hindre andre i å selge sine varer.

Tenk om dette hadde gjeldt flere varegrupper. Tenk om det kun var 1 rødvin på polet, Vinmonopolets eget blandingsprodukt. Er det ikke godt nok for deg så får du la være og kjøpe, og de som heller vil ha utenlands piss er snobber og dårlig informerte om hvor storartet tross alt denne vinen man tross alt får kjøpe er.

Samme med ØL, tenk det et utvalg bestående av 1 ØL, Tineøl klasse D, om noen andre brygger så må de levere til Tine som kan slapse sammen alt i en stor tank og selge det som Tineøl, the one and only.

Det hører kanskje absurd ut, men det er jo nøyaktig her i er i dag med tines smørmonopol. De har nok over 99% av markedet i alle fall, og ved sin markedsregulatorrolle så har de full kontroll.

Hvorfor folk utenfor jernteppet i det hele tatt finner seg i slik finstilt kommunistmaskineri er meg virkelig en gåte. På dette området behøver vi virkelig en opprenskning. Fjern tollrestriksjonen og også dette korrupte markedsregulatorvåpenet som man har gitt til dem.

Det er nok nå, Berlinmuren har falt og jernteppet er borte... bortsett i fra i hodene på endel politikere og deres tilhengere som lengter tilbake.

 

[Odd J]

Jeg tar meg stadig i å savne en Tommel-ned knapp å trykke på.

 

[AndersR]

Deph, helt seriøst: Du skriver om veldig mye forskjellig som tydeligvis irriterer deg veldig. Ting du synes er blodig urettferdig eller fullstendig idiotisk.
Når dette spres rundt i ulike tråder mister det mye av effekten. Folk her inne oppfatter det i stor grad som teppebombing og hakk i plata, og det har en tendens til å avspore i overkant mye.

Det du skriver kan til tider ha stor underholdningsverdi, og kan til tider være grunnlag for gode diskusjoner. Men det blir veldig feil å starte slike diskusjoner i enhver tråd hvor du klarer å lage en kobling til noe du er irritert over. Som nå, så skulle det vært morsomt å hatt en god diskusjon om smørsituasjonen du trekker frem. Men det har ingenting i en klimatråd å gjøre.

Hva med å opprette en egen "Gjestemedlems irritasjonstråd" ellernosånt, hvor du kan utfolde deg fritt og hvor vi kan ha masse sinte, lærerike, interessante og meningsløse diskusjoner om alt du synes er utrettferdig og teit?

Jeg tror det ville blitt mye bra diskusjoner av det, siden man da ikke trenger å være redd for å ødelegge flyten i en tråd som har et konkret emne, slik som klimatråden, svensketråden, flyktningetråden, blåblå/rødgrønn-tråden eller Trumptråden. Spesielt når alle ser ut til å smelte sammen med de samme innleggene fra deg.

Håper du tar dette til etterretning. Jeg ville ihvertfall sette pris på det, og sannsynligvis lese og delta med stor interesse.


...og nå tilbake til vårt vanlige program: Klimastøff!

 

[Hardingfele]

Jeg tar meg stadig i å savne en Tommel-ned knapp å trykke på.

Gjestemedlem gjorde seg en gang lystig over aksenten i fôr og mente det var et rart påfunn. Viser omtrent hvor grunn hans kjennskap til landbruk er, men evnen til å fnysende uttrykke seg om emnet er ubegrenset. Det blir mye støy.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke meg som har trukket inn smør i denne tråden, innlegget over er kun en kommentar til andres påstander og propaganda som ikke kan få stå uimotsagt. Hadde du tatt deg til til å lese innleggene i det siste ville du fått med deg dette. Dette er tross alt en diskusjonsgruppe og ikke en pionerleir der alle som våger å argumentere mot og ikke bare applaudere og hylle, men til og med forstyrrer propagandaen, kommer med "støy" ....

Men jeg har ingen verdens ting i mot å luke ut landbruk, matproduksjon og de beste praktiske løsninger på slikt og ta det i andre tråder. Men det er et stadig tilbakevendende tema, nå sist utløst av at det har vært penvær en stund og det er kort, gult og stusselig på endel jorder.

Hvis det begynner å regne igjen vil nok sidesporene handle om aquakultur, drenering og øyer som skal drukne i havet.

Men dere skal få en efterlengtet pause i motforestillinger nå, for snart skal jeg ut å fly. Til bondelandet i Nord Romania, der høysåter og rare trehus dominerer landskapet, der hvor oksekjerrer preger veiene og det ikke er en elbil i 200 km radius. Hvis dere oppfører dere pent mens jeg er borte så skal jeg kanskje dele noen bilder. I en egen tråd som seg hør og bør.

 

[Hardingfele]

Nationen på lederplass idag.
Nationen – distriktenes næringsavis

Denne uken har det vært krisemøter arrangert av Tine, Nortura og Bondelaget. Ett mål er å unngå for stor nedslakting av dyr. Både vil det blir utfordrende med store kjøttlagre, men det tar også tid å bygge opp igjen en full besetning. Årets tørke vil, om ikke noe uventet skjer de neste ukene, også få konsekvenser for neste år.

De siste ukene har vi sett mange gode eksempler på hvordan bønder hjelper hverandre i fôrkrisa. Nettsteder der bønder kan melde inn behov for kjøp og hva de kan selge, har blitt etablert. I Skien tilbyr kommunen bøndene å få gresset fra kommunale grøntområder, et eksempel flere kommuner bør følge.

Onsdag fortalte landbruksrådgiver Anlaug Wennevold til Nationen at de får mange henvendelser fra bønder som både trenger råd, og som ønsker å ha noen å snakke med. Å være bonde kan være et ensomt yrke, særlig når det har blitt færre bønder å snakke med. Folk som jubler over det fine sommerværet er heller ikke de beste samtalepartnerne for bønder som ikke har nok mat til dyrene.

Wennevolds inntrykk er at mange unge bønder, som har investert, sliter. For de som ikke har noen til å ta over etter seg, eller der den neste generasjonen teller på knappene for om de vil ta over eller ikke, kan årets sommer i sør føre til raskere nedlegging.

Nedlegging av gårdsbruk er definitivt ikke det norsk jordbruk i dag trenger.

 

[Gjestemedlem]

Et forslag er å kjøre ut et par busslaster med de nyrøde og sarte, leie dem på rekke og rad over jordene hvor man viser dem utskrifter av Hardingfeles OT-poster. Tårene alene vil glatt fjerne behovet for regn eller vanningsanlegg de påfølgende 3 uker. Så får heller huspsykologen stå klar for å få hjelpe dem å bearbeide traumene og få dem til å stavre seg opp på beina igjen.

 

[Hardingfele]

Klimavariasjoner og klimaendring er to forskjellige fenomener. Variasjon er ikke å forakte. Jevne utslag fra kaldt til varmt og vått til tørt tilpasser man seg. Landbruket lærer å lese tegnene og å forberede seg -- det kan komme ekstremutslag, men som regel skyldes disse eksepsjonelle forhold. "Året uten sommer" i 1816 skyldtes Tamboravulkanens utbrudd og rammet så langt som til Nord-Europa og Østkysten av USA. Storofsen skyldtes sen snøsmelting, ekstremregn og høy varme -- det ble målt 320mm regn innen et kort tidsrom. (Stable 320 1-liters melkekartonger på et 1x1m stort bord). https://no.wikipedia.org/wiki/Storofsen

Men slike utslag er så sjeldne at de går "inn i folkemunne" -- som regel er variasjonene så normale at man kunne lage en primstav som gikk i arv for å styre innsatsen i primærnæringene.
Nå utvikler forskerne et nytt hveteslag som skal tåle kommende klimaendringer, men som ikke klarer endringene som skjer over et tidsrom på ti år.
Og vi får 100-årsflom med jevne mellomrom; eller én sommer der det viser seg at landbruksmaskineriet er overdimensjonert og synker ned i våte jorder, mens det neste år kan kjøre på samme jorde uten at dekkene setter spor, fordi overflaten er hard som betong.

Og fordi det bare er litt over to prosent av landets befolkning som arbeider i primærnæringene registrerer ikke de øvrige alvoret i endringene som er inntruffet. Klimaet er i ferd med å endre seg, og variasjonene vil bli villere, våtere, kaldere, varmere og mer utforutsigbare.

Nå kjører TINE vann opp til fjellstølene, istedenfor å hente melk ned.

 

[Hardingfele]

Her er en grei illustrasjon av temperaturendringene vi gjennomgår. Snitt i ulike verdensdeler, over lang tid. Da ser man at vi ikke har en balansert variasjon mellom ytterpunkt, men en endring i én retning. Og vi ser at det er varmest i Arktis, altså der vi bor. Jeg har registrert at det ikke er mange som har forestilt seg at retningen på klimaflukten kanskje blir herfra og til andre steder ...

https://earthobservatory.nasa.gov/WorldOfChange/decadaltemp.php

Temperaturavvik fra 1885 til nyere tid.


Nåsituasjonen - før man har registrert ekstremutviklingen i Arktis de seneste tre årene:

 

[OMF]

Det som jeg reagerer litt på at er man kommenterer en del bønder som sliter, også konkluderer man med at verden vil gå tom for mat pga klimaendringer.

Hvor stort er det faktisk omfanget....?
Du nevnte 4,5 MRD i Danmark - men hva er verdien av dansk matproduksjon. Hvis den er 50MRD - så er det snakk om under 10% produksjonsfall.

Og fiskeri går vel bra, så AS Norge kommer sikkert til å produsere mer mat enn noen gang i 2018, selv om enkelte økologiske bruk i dalstrøkene får det tøft.

Mvh
OMF

 

[Odd J]

Årets avlingssvikt er alvorlig, men vi som samfunn kommer over dette relativt greit. Bøndene og systemet har en del redskaper i verktøykassa og disse tas nå i bruk. Problemene vil stort sett stoppe på grasrotnivå (sic) og det kommer antakelig ikke til å merkes så mye i butikkene, kanskje noe redusert vareutvalg på meieriprodukter og desto mer tilbud på kjøtt, men i det store og hele vil det gå bra, ref Bondelaget og Tines foreløpige utsagn.

Problemet som jeg og Hardingfele fokuserer er at dette bare er en forsmak på det vi vil få mye mer av framover; et klima som i stadig økende grad fører til værtyper som planteverdenen ikke tåler. Planter tåler forbausende mye, men straks de utsettes for klimaforhold som er utenfor det de kan håndtere skal det forbausende lite til for å slå de ut. Selv kortvarig eksponering kan være nok.

Vi er ennå i en tidlig fase av klimaendringene. Sommerens tørke kan tolkes som et tørt år innenfor normalen eller som et tidlig varsel på det som kommer, alt etter som. Noen av oss mener bestemt at dette varsler mer ekstremvær, nye rekorder i alle retninger og med det en kommende matforsyningskrise. Tålegrensen for planteproduksjonene verden over vil stadig oftere bli overskredet. Nå har vi avbøtende midler å sette inn, hva skjer når vi ikke har det lenger? Beslutningstagerne i samfunnet mener at vi fremdeles har litt å gå på og tåler en grad til. Jeg mener å se sterke indikasjoner på at det tåler vi slettes ikke.

 

[Odd J]

Bønder i mitt område opplever nå angrep av diverse graslus og minérflue i korn og nytilsådde grasarealer. Det varme og tørre været har gitt store angrep, plantene blir gule og visner, larvene spiser opp plantene innenfra. Er det kommet for langt må det bare slås så raskt som mulig, utover det må det sprøytes med plantevernmidler. Selv erfarne bønder har aldri før opplevd insektsangrep som skadegjørere i vanlig grasproduksjon. Ugras og sopp har man jo alltid hatt, nå melder altså insektene seg på. En ulykke kommer som kjent ikke alltid alene.

 

[KjellR]

Pent vær!

 

[Pink_Panther]

Pent vær!

Jepp. Og CO2en i utepilsen er berget.

 

[65finger]

Et forslag er å kjøre ut et par busslaster med de nyrøde og sarte, leie dem på rekke og rad over jordene hvor man viser dem utskrifter av Hardingfeles OT-poster. Tårene alene vil glatt fjerne behovet for regn eller vanningsanlegg de påfølgende 3 uker. Så får heller huspsykologen stå klar for å få hjelpe dem å bearbeide traumene og få dem til å stavre seg opp på beina igjen.

Du glemte å skrive gråtevenstre, svenskete og en haug av andre ting i dette innlegget.

 

[weld77]

Hvor stort er det faktisk omfanget....?
Du nevnte 4,5 MRD i Danmark - men hva er verdien av dansk matproduksjon. Hvis den er 50MRD - så er det snakk om under 10% produksjonsfall.

I følge Wikipedia var verdien av dansk landbrukseksport ca 16 milliarder Euro i 2011.

 

[Hardingfele]

Fort som svint for bønder med drøvtyggere å slå om til driftsbygninger med gris, tenker jeg ...

 

[weld77]

^ men hva var poenget med å slenge ut 4.5 mrd helt uten kontekst? For å vise et stort tall? Som egentlig ikke er så stort gitt størrelsen på næringen? Det er helt sikkert alvorlig nok, det er ikke det, men det beskrives ikke ved å vise til et bortfall på noen veldig få prosenter av en veldig stor næring. Jeg antar du visste sånn ca hvor stor verdien av dansk landbruksnæring faktisk er, noe som gjør det enda merkeligere.

Tall uten kontekst gir generelt liten mening. Og enda mindre når det fremstår som om konteksten bevisst er holdt tilbake. Sakskomplekset er høyst sannsynlig alvorlig nok til at det ikke er nødvendig å ta slike snarveier.

 

[Hardingfele]

^ men hva var poenget med å slenge ut 4.5 mrd helt uten kontekst? For å vise et stort tall? Som egentlig ikke er så stort gitt størrelsen på næringen? Det er helt sikkert alvorlig nok, det er ikke det, men det beskrives ikke ved å vise til et bortfall på noen veldig få prosenter av en veldig stor næring. Jeg antar du visste sånn ca hvor stor verdien av dansk landbruksnæring faktisk er, noe som gjør det enda merkeligere.

Tall uten kontekst gir generelt liten mening. Og enda mindre når det fremstår som om konteksten bevisst er holdt tilbake. Sakskomplekset er høyst sannsynlig alvorlig nok til at det ikke er nødvendig å ta slike snarveier.

Kontekst er at beløpet betyr veldig mye for de melke- og storfébøndene som rammes, noe du synes å ha vansker med å forstå. At svin, som ikke er drøvtyggere, kan fortsette å gumle pellets er noe annet (svinenæringen er stor i Danmark.)

Kontekst for tallet ble godt opplyst i linken som var i innlegget, at du ikke fulgte den er rimelig irrelevant.
https://www.lf.dk/aktuelt/nyheder/2...emper-for-at-begraense-foelgerne#.W0kGUi3maB1

Her har du en annen link, fra hjemlige forhold, som du også kan velge å la være å følge. I linken kan du lese om fortvilte bønder og om en videreselger av fôr som ser at problemet er det samme nedover i Europa. Og du bør enkelt kunne forestille deg hva det betyr for økonomien til en gård når fôr brått dobles og tredobles i pris, eller også selges til høystbydende, som fortvilet forsøker å unngå nødslakting.

https://www.dn.no/nyheter/2018/07/1...r-all-time-hoy-det-har-ogsa-et-moralsk-aspekt

I førsteslåtten satt han igjen med halv avling. Andreslåtten ser ut til å bli avlyst. Dermed er en fjerdedel av inntektsgrunnlaget smuldret bort for fôrhandleren.

Aldri har han opplevd at prisene har vært høyere.

– Fôret er dobbelt så dyrt nå. Noen forsøker å presse opp prisene og er oppe i tre ganger vanlig pris, mens andre selger til høystbydende.

Selv har han skrupler med å utnytte situasjonen.

– Det er ikke forbudt å tjene penger, men det har også et moralsk aspekt som får være opp til hver enkelt.

 

[weld77]

Som sagt: jeg betviler ikke alvoret i situasjonen. At et resonnement skal henge på at folk klikker på og leser linker i sin helhet bør man ikke basere seg på, det burde du ha lært etter noen år på OT på HFS. Så vi snakker altså om en relativt uvesentlig del av dansk landbruk totalt sett, men en svært vesentlig del av den delen som er rammet. Hvorfor ikke bare opplyse om det istedenfor å slenge ut 4.5 milliarder uten opplysning om totalen + en link og håpe at den blir lest? Mindre dramatisk effekt da, kanskje? Å forvente detaljkunnskap om dansk landbruk er kanskje vel mye forlangt av publikum.

Nå, om noen gang burde det være enklere å få frem poenget uten å ty til dramaturgiske knep. Det var strengt tatt hele poenget mitt. Kjørte Hallingdalen fra Gol til Oslo i dag. Selv det mest utrente øye burde kunne se ved å skule ut vinduet i bilen at det ikke står særlig godt til. Åkerene er gulsvidde og lave. Det vannes lite, noe som indikerer at det er en uovervinnelig oppgave å kompensere med kunstig vanning i mangelen på regn.

 

[Aurora]

Jaja... aldri så godt at det ikke er galt for noe..... østlendingene syter nå alltid over at været ikke er godt nok, så.....
men selvsagt er dette problematisk for noen, men tenk for et helvete det ville vært om vi virkelig kunne styre været....?

 

[weld77]

Matproduksjon om noe er kritisk infrastruktur. Om man har en fin ferie, må vanne mye i hagen eller kanskje kan droppe en tur til solfylte strøk eller om sommerferien regner bort og man blir sittende å se på tour de france på TV er uvesentligheter i den sammenheng. Husk at bønder er selvstendig næringsdrivende - hva skal man gjøre om de i stort antall finner ut at de ikke gidder mer fordi investeringer, arbeid, risiko og avkastning ikke henger sammen (noe den neppe gjør selv under normale forhold, men det er en annen diskusjon)

 

[Dr Dong]

Jaja... aldri så godt at det ikke er galt for noe..... østlendingene syter nå alltid over at været ikke er godt nok, så.....
men selvsagt er dette problematisk for noen, men tenk for et helvete det ville vært om vi virkelig kunne styre været....?

Den siste delen der er formidabel. Godt sagt.

 

[weld77]

Vi dyrker litt på villatomten vår i Oslo. Det er en virksomhet som selvsagt er totalt uvesentlig i familiens totale matkonsum og som ikke har noen verdens ting med ordentlig landbruk å gjøre. Men utover den terapeutiske verdien og bra tilgang til helt ferskt grønnfor deler av året så har den noen mer prinsipielle egenskaper:

- en forståelse for når noe er i sesong og når ting er på sitt beste
- se hvor stor avkastning det faktisk er på vegetabilsk kosthold kontra animalsk
- hvor mye avling svinger med vær og føreforhold

Hvorav kun siste punkt er relevant i denne diskusjon. Vi driver heløkologisk og vårt areal er så lite at vanningsbehovet i denne tørkeperioden greit løses med et par hagespredere, selv innenfor restriksjonene Oslo kommune har. Dvs annenhver dag, mellom klokka 21 og 23. I drivhuset har vi automatisk vanning fra en tønne vann og solcellebaserte pumper. Når vi er bortreist går det på timere.

Uten kunstig vanning hadde alt vært dødt og avsvidd for uker siden. Hvordan ordentlige bønder får det til å få noesomhelst avling om dagen forstår jeg faktisk ikke.

 

[Ingeniøren]

Ja, i Lierdalen har bøndene hentet vann fra elva til vanning i generasjonen. Har padlet en del i elva og det er pumpestasjonen på elvebredden hele veien, og det virker ikke som tørken er noe problem men det er vel litt mer jobb med det og klart det koster men hva er alternativet i disse dager. Har hørt utsagn om det er alt for dyrt å vanne men da satser man vel på å reddes av et sikringsfond ?

 

[weld77]

Må ha tilgang til eget vann, betaler man pr kubikk fra offentlig nett blir det veldig dyrt. Uansett krever det utstyr og er arbeidskrevende og blir uansett ikke like bra som naturlig regn.

 

[OMF]

I førsteslåtten satt han igjen med halv avling. Andreslåtten ser ut til å bli avlyst. Dermed er en fjerdedel av inntektsgrunnlaget smuldret bort for fôrhandleren.

Aldri har han opplevd at prisene har vært høyere.

– Fôret er dobbelt så dyrt nå. Noen forsøker å presse opp prisene og er oppe i tre ganger vanlig pris, mens andre selger til høystbydende.

Selv har han skrupler med å utnytte situasjonen.

– Det er ikke forbudt å tjene penger, men det har også et moralsk aspekt som får være opp til hver enkelt.

Så dette summerer seg vel til 3/4 av inntektene og halvparten av innsatsen, så helt krise er det jo ikke.

Mvh
OMF

 

[Terje-A]

Det jeg synes er urovekkende i situasjoner med dårlige avlinger enten det skyldes det ene eller det andre er at de fleste politikere tror at det bare er å kjøpe maten vi trenger et sted i utlandet. Problemet er at avlingene kan feile flere steder samtidig og at befolkningen vokser og kjøpekraften øker. Det vil ikke være mulig å kjøpe ris fra f.eks. Thailand hvis de ikke har nok til egen befolkning. Det vil bli sett på som forræderi å eksportere dette hvis det ikke er nok til eget bruk. Myndighetene vil uansett iverksette eksportforbud. Verden blir stadig mer uforutsigbar og vår sikkerhet blir ikke dekket bare av NATO, vi må også ha mat. Vi må derfor fokusere mer på egen matproduksjon. Det er mulig å få til gode løsninger, men politikere og byråkrater må våge å tenke nytt og ikke la seg forføre av de som tror at har du penger så sulter du aldri ihjel. Og de må også tåle å få merkelapper som kommunistisk, sosialistisk, planøkonomi, grønne drømmer, Stalin, Kim Jung Un, og alt annet useriøst vås fra naustgubbene vi kjenner så altfor godt.

 

[Hardingfele]

En årsak til at vi fikk den arabiske våren i 2011 var jo at Russland og Ukraina begrenset hveteeksporten pga tørke og at prisen på hvete til brødbaking ble for høy.

Mot normalt er også dyrt. Pga mange år med milde vintre har man redusert budsjettene til snørydding. Så kommer en normalvinter (målt i forhold til langtidsnormalen) som den vi fikk nylig. Og dermed står vi uten nødvendig kapasitet til å få unna snøen og rydde veiene tidsnok. I stedet fylles gatene med grus.

Denne sommeren sliter vi med tørke og innser at vi burde latt være å bygge kornlagre om til studentboliger. Så nå kommer Sp og andre med krav om at vi skal gjøre som våre naboland og gjenetablere kornlagre, til en kostnad av mange milliarder mer enn hva det ville kostet å beholde kornlagrene og heller bevilge midler til egne studentboliger.

Jeg liker mitt "bilde" på at gamle dagers primstav ville vært ubrukelig nå. Utslagene er for store og for atypiske, vi måtte risset en ny primstav hvert år og den ville likevel vært irrelevant i forhold til hva som kommer neste år. (Gamle dagers primstaver gikk i arv). Når forskere er skråsikre på at de har klart å skape et hveteslag som er "klimaendringssikkert", og dette blir ubrukelig innen et tidsrom på ti år, er det mye vi ellers tar for gitt som står i spill.

Og den erkjennelsen gjenstår det å ta inn. Det kommer, spørsmålet er om det kommer tidsnok til at vi har beredskap.

 

[weld77]

Og i Østmarka har løvtrærne begynt å miste bladene allerede. Det er veldig, veldig tørt.

Nå er det faktisk meldt ganske mye nedbør i Oslo førstkommende onsdag. Det er jo noe nær en sensasjon denne våren og sommeren.

 

[Hardingfele]

Og i Østmarka har løvtrærne begynt å miste bladene allerede. Det er veldig, veldig tørt.

Nå er det faktisk meldt ganske mye nedbør i Oslo førstkommende onsdag. Det er jo noe nær en sensasjon denne våren og sommeren.

Når man måler CO2-andel i atmosfæren ser man at nivået pulser opp i vinterhalvåret og ned i sommerhalvåret. April/Mai pleier man nå høyeste nivå, så begynner vegetasjonen å trekke CO2 ut av atmosfæren. (Et stort tre er bygget opp av karbon hentet ut av usynlig luft). Over sommerhalvåret faller CO2-andelen i atmosfæren, før den igjen begynner å bygges opp over neste vinter. Fordi vi tilfører CO2 ved forbruk av fossilt brennstoff skjer det en gradvis oppbygning av totalen, år for år.

Det kan være vi gjør et nytt byks nå.

 

[Hardingfele]

Ironisk nok står den beste artikkelen jeg har lest om fôrkrisen i Morgenbladet. En storbonde intervjues.

De har mange dyr på gården, bl.a. 280 kyr. Et normalår ville gitt 2300 rundballer i førsteslåtten. De fikk 500.

 

[OMF]

Mon tro hvem som hadde skylden for tørken i 1947...?

Mvh
OMF

 

[Danke]

https://seanmunger.com/2014/12/15/the-year-climate-change-came-to-norway-the-great-drought-of-1947/

 

[Pink_Panther]

Bjørken begynner å bli gul, men hvor stor skade tar den av tørken?

 

[AndersR]

På den positive siden er det veldig lite vedfyring som skaper utslipp fra privathusholdninger for tida.

 

[Danke]

En tørr varm sommer som i 1947 tyder på en benkald vinter, som den vi hadde før sommer og som antagelig kommer tilbake etter denne sommeren som i 47.

Vi får mer storm og kalde vintere, men paradoksalt ekstremt varm sommer.