Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[weld77]

Årets vinter var ikke beinkald. Den var helt gjennomsnittelig.

 

[Hardingfele]

På den positive siden er det veldig lite vedfyring som skaper utslipp fra privathusholdninger for tida.

Ved regnes som del av den aktive karbonsyklusen, mens fossile kilder lagret under bakken regnes som å være utenfor. Man hører jo ofte skeptikere si at "vi mennesker puster ut CO2, skal vi slutte å puste?" Men det vi utånder er del av den aktive syklusen. Problemet er når vi henter opp karbon som ble lagret for en halv milliard år siden og forbrenner den over tohundre år; eller når vi brenner ned enorme regnskoger i Indonesia og Amazonas. Eller når vi tar knekken på store torvmyrer eller sørger for at permafrosten begynner å tine -- store skoger og torv er ikke det samme som olje, kull og gass, i konsentrasjon av karbon, men bidrar til å forstyrre langtidsbalansen.

 

[AndersR]

OK, la meg omformulere:
"På den positive siden er det ikke et påtrengende behov for å brenne ting for å holde varmen akkurat nå."

(det var et forsøk på å være sommerværklimafestlig. liksom.)

 

[Hardingfele]

OK, la meg omformulere:
"På den positive siden er det ikke et påtrengende behov for å brenne ting for å holde varmen akkurat nå."

(det var et forsøk på å være sommerværklimafestlig. liksom.)

;D

 

[Danke]

Årets vinter var ikke beinkald. Den var helt gjennomsnittelig.

Det gjenstår å se hvordan årets vinter blir...

 

[weld77]

Vel inneværende år inneholder en vintermåned som ikke er avviklet og to som er avviklet. Så jeg vil påstå at vi vet relativt mye om hvordan årets vinter blir siden mesteparten av den allerede er unnagjort.

Men som Fela linket til tidligere - det er en svært vanlig oppfatning at vinteren 17/18 var så hard. Eneste spesielle med den er mengden snø som ble liggende, temperaturen var helt gjennomsnittelig. Siden snø stort sett faller når det er rundt null grader så er det små marginer mellom regn og snø. Det kan godt være svært kaldt over lang tid, men da kommer det typisk ikke snø og ingen husket det som noe spesielt.

 

[Hardingfele]

Som nevnt (noen ganger) har jeg meldt meg ut av MDG. Sitter som folkevalgt på varaplass i kommunen her, men har fått aksept for at jeg ikke er partimann lenger.

Men jeg fikk dette inn i partiprogrammet. Jeg er motstander av nedskjæringene i Heimevernet og det er enkelt å argumentere for at HV vil ha en viktig rolle i årene som kommer, i forbindelse med katastrofeberedskap:

Heimevernet har en viktig rolle i et folkelig forankret forsvar og MDG er mot nedskjæringene i denne forsvarsgrenen. Grenen bør styrkes, også med tanke på Heimevernets viktige rolle som del av den sivile katastrofeberedskapen.

Da jeg påpekte nødvendigheten av en landsdekkende beredskap, med utgangspunkt i lokalkunnskap, forsvant alle innsigelser. Vi bør nok både doble og tredoble midlene til nettopp Heimevernet. Men det er visst viktigere med F-35.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6n7La0/heimevernet-kalt-inn-for-avlaste-slitne-brannmannskaper

 

[Hardingfele]

Når man får en dårlig kornhøst kan landet gå til sitt beredskapslager og hente såkorn til neste års avling. Dvs, det kan man gjøre dersom man har beredskapslagre. Men som vi vet er disse nå lagt ned og bygget om til, blant annet, studentboliger.

Man har tatt for gitt en stabilitet som ikke lenger er pålitelig, både i klima og i verdenshandelen.

Derfor er det nå med stort alvor man tar inn at årets norske kornhøst tegner til å bli meget dårlig.

– Faren for at såkornavlingene blir kraftig redusert er betydelig. Da kan vi bli avhengige av import for å komme ut av uføret, men det er nesten bare Sverige og Finland som har såkorn som er egnet for norske forhold. Der er det også tørke. Beredskapslageret er altfor lite. Vi har ingenting å gå på når krisen oppstår, sier administrerende direktør i Norske Felleskjøp, Lars Fredrik Stuve, til Nationen.

www.nrk.no/norge/norske-felleskjop-advarer-om-liten-sakornberedskap-1.14127296

Gitt usikkerhet pga økende proteksjonisme i verdenshandelen kan det godt være at våre politikere blir nødt til å snu når det gjelder våre beredskapslagre. Finland, Sverige og Danmark beholdt sine, mens det styrtrike oljelandet Norge bestemte at "vi kan kjøpe det vi trenger fra andre".

 

[Terje-A]

Vi får håpe at årets tørke blir en "wake up call" og at Norge dermed innfører tiltak som gjør oss mindre sårbare. Men jeg har mine tvil. For mange som er i fornektelsesmodus, og økonomer som tror at vi har uendelig med ressurser så lenge vi har penger å handle med.

 

[Hardingfele]

Vi får håpe at årets tørke blir en "wake up call" og at Norge dermed innfører tiltak som gjør oss mindre sårbare. Men jeg har mine tvil. For mange som er i fornektelsesmodus, og økonomer som tror at vi har uendelig med ressurser så lenge vi har penger å handle med.

Feilen består i at man lot det tilsynelatende rasjonelle i "just-in-time" tankegangen få komme inn i landbruket og matvareforsyningen. Så lenge alt er som forventet kan det være lønnsomt, men når det oppstår forstyrrelser vil det kunne medføre alvorlige konsekvenser.

Nå advarer fondsgiganten Pimco mot proteksjonismebølgen og handelskrigene og hva det vil ha å si for verdenshandelen. Norsk satsing på at vi ikke trenger matproduksjonsberedskap og høy selvforsyningsgrad bygger på stabilitet i verdenshandelen og gunstig globalt klima.

Det er ikke sikkert at det er klokt å la et parti som må tvinges til å akseptere menneskeskapt global oppvarming få sentrale ministerposter som avgjør beredskapsgraden.

https://www.dn.no/nyheter/2018/07/1...-kan-sende-verdensokonomien-inn-i-ny-resesjon

 

[noruego]

Vi får håpe at årets tørke blir en "wake up call" og at Norge dermed innfører tiltak som gjør oss mindre sårbare. Men jeg har mine tvil. For mange som er i fornektelsesmodus, og økonomer som tror at vi har uendelig med ressurser så lenge vi har penger å handle med.

Når det er grillforbud grunnet tørke i Bergen burde da siste skepsis kunne fare.

 

[Hardingfele]

Litt gode nyheter.

Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.

https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018

 

[Odd J]

Det er et paradoks at når verdensøkonomien går så det suser medfører det alltid økte utslipp. Vi hadde (mener jeg å huske) en betydelig nedgang i CO2-utslippene etter finanskrisen i 2008. Når så ting går bedre øker forbruk/aktivitet/transport og med det utslippene. For jordkula hadde det vært bedre med mindre økonomisk medvind så lenge vi ikke kan eller vil omsette den økonomiske framgangen i mer miljøvennlig produksjon, aktivitet og transport

En av de årsakene til at jeg er skeptisk til den økende globaliseringen er at den egentlig ikke virker annet enn miljøødeleggende. Skal ikke ta opp den økte skjevfordelingen av makt og penger som følger med i tillegg, men ideen om at hele verden skal inn i samme konkurranse gir et vanvittig økt press på miljøet. Å sende fisk til Kina for filetering for så å hente den tilbake skulle vært forbudt. Eller rettere sagt; ulønnsomt. Men vi mangler regler for hvordan miljø skal prises inn i det økonomiske økosystemet vi lever under. Dermed vil det biologiske økosystemet stadig vekk lide, da hensynet til dette alltid må vike for det økonomiske systemet.

Dette forklarer også en del av politikernes tafatthet; de mangler verktøyene og brukermanualene for hvordan natur og klima skal implementeres (surrealistisk formulert, vet det) i vår økonomiske sfære som nå er den verdenen menneskene definerer seg å leve i.

 

[jakr]

^jaggu på tide..et av de absolutt bedre innleggene i hva klimadebatten bør dreie seg om..

jakr

 

[Hardingfele]

^jaggu på tide..et av de absolutt bedre innleggene i hva klimadebatten bør dreie seg om..

jakr

Kanskje «jaggu på tide», men dette er hva klimadebatten faktisk dreier seg om. Parisavtalen forsøker å få løst den gordiske knuten som vekstfordeling representerer, på en vinn-vinn måte. Hvilket også er årsaken til at tilhengere av vinn-forsvinn har sabotert den.

Ironisk nok vil det sannsynligvis være til fordel for planeten, som tidligere nevnt i tråden, om Trump klarer å ødelegge for fri verdenshandel. Dagens mål om bærekraftig videre vekst bygger på en påstand om frakobling (decoupling) mellom vekst og skadevirkninger som er en skrivebordsøvelse uten hold i virkeligheten.

Verdens land kommer ikke til å ta effektive grep før klimakatastrofen er over oss og da vil det være for sent, vi er allerede for langt bakpå med mottiltak.

Decoupling myten:

Most conventional economists and policymakers now endorse the idea that growth can be “decoupled” from environmental impacts – that the economy can grow, without using more resources and exacerbating environmental problems.
Even the then US president, Barack Obama, in a recent piece in Science argued that the US economy could continue growing without increasing carbon emissions thanks to the rollout of renewable energy.

But there are many problems with this idea. In a recent conference of the Australia-New Zealand Society for Ecological Economics (ANZSEE), we looked at why decoupling may be a delusion.

https://theconversation.com/the-decoupling-delusion-rethinking-growth-and-sustainability-71996

 

[Terje-A]

Det er et paradoks at når verdensøkonomien går så det suser medfører det alltid økte utslipp. Vi hadde (mener jeg å huske) en betydelig nedgang i CO2-utslippene etter finanskrisen i 2008. Når så ting går bedre øker forbruk/aktivitet/transport og med det utslippene. For jordkula hadde det vært bedre med mindre økonomisk medvind så lenge vi ikke kan eller vil omsette den økonomiske framgangen i mer miljøvennlig produksjon, aktivitet og transport

En av de årsakene til at jeg er skeptisk til den økende globaliseringen er at den egentlig ikke virker annet enn miljøødeleggende. Skal ikke ta opp den økte skjevfordelingen av makt og penger som følger med i tillegg, men ideen om at hele verden skal inn i samme konkurranse gir et vanvittig økt press på miljøet. Å sende fisk til Kina for filetering for så å hente den tilbake skulle vært forbudt. Eller rettere sagt; ulønnsomt. Men vi mangler regler for hvordan miljø skal prises inn i det økonomiske økosystemet vi lever under. Dermed vil det biologiske økosystemet stadig vekk lide, da hensynet til dette alltid må vike for det økonomiske systemet.

Dette forklarer også en del av politikernes tafatthet; de mangler verktøyene og brukermanualene for hvordan natur og klima skal implementeres (surrealistisk formulert, vet det) i vår økonomiske sfære som nå er den verdenen menneskene definerer seg å leve i.

Og dette beviser min depressive påstand, det er ikke mulig å gjøre noe med CO2 utslippene i atmosfæren, det vi kan gjøre noe med er miljøgifter og forurensning av hav og jord. Vi må bare bli med på ferden videre, havstigning og en forflytning av både mennesker og infrastruktur. Blir sannsynligvis nok å gjøre når millionbyene ved havet må flyttes innover i landene.

 

[Anonym]

Litt gode nyheter.

Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.

https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018

Blir ikke store produksjonen av det. Havvind derimot med 10MW pr mølle blir et vesentlig bidrag men prosjektene blir ikke her til lands uten bedre insentiver.

 

[OMF]

Litt gode nyheter.

Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.

https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018

Joda, man er seg selv nærmest.
Jeg regner med at du støtter bonden i feks "strømkonto" at man kan sette inn strøm når man har for mye, og hente ut like mye strøm når man mangler.

Det kunne i grunn jeg tenke meg å gjøre også - kjøpe mye strøm når den er billig også ta ut strøm når jeg trenger det.
Hvis alle de som setter opp litt større fornybare anlegg skal få selge strømmen sin til naboer og bekjente uten å betale nettleie - hvem skal betale for nettutbygging da..?

Og ikke minst - hvem skal betale for å det faktisk er strøm i stikkontakten på julaften klokken 2000.

Mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Litt gode nyheter.

Bonde installerer solcellepaneler på fjøstaket og har noen forslag til kraftselskapene.

https://www.dn.no/DNtv/video/2018/0...1936-men-se-hva-den-passer-perfekt-til-i-2018

Joda, man er seg selv nærmest.
Jeg regner med at du støtter bonden i feks "strømkonto" at man kan sette inn strøm når man har for mye, og hente ut like mye strøm når man mangler.

Det kunne i grunn jeg tenke meg å gjøre også - kjøpe mye strøm når den er billig også ta ut strøm når jeg trenger det.
Hvis alle de som setter opp litt større fornybare anlegg skal få selge strømmen sin til naboer og bekjente uten å betale nettleie - hvem skal betale for nettutbygging da..?

Og ikke minst - hvem skal betale for å det faktisk er strøm i stikkontakten på julaften klokken 2000.

Mvh
OMF

Produserer du strøm? Det tror jeg ikke. Jeg syns bondens resonnement om at han får betalt noen småører for strømmen han produserer, som kraftselskapet selger videre til fullpris, absolutt er verdt å ta til etterretning, som det så pent heter.

 

[Hardingfele]

Var innom en av våre leverandører i går. Han har sau og geiter. "Det blir minst 50% nedslakting i år, ingen vei utenom."

Vis vedlegget 501369

 

[OMF]

Produserer du strøm? Det tror jeg ikke. Jeg syns bondens resonnement om at han får betalt noen småører for strømmen han produserer, som kraftselskapet selger videre til fullpris, absolutt er verdt å ta til etterretning, som det så pent heter.

Vel, bare for å avklare hva vi er uenig om..?

Nettleie vs strømpris
Snakker du kun om strømpris - eller mener du at han skal få kreve nettleie også av strømmen han selger til feks naboen...? Eller andre ordninger hvor man ikke betaler nettleie for strøm som brukes lokalt?

Strømpris for salg til nettet
Nå er ikke jeg kjent med hvilekn strømrpis han får for strømmen han selger på nettet. Men det er jo klart at når man har overskuddsstrøm på et relativt lite solanlegg - så er det trolig i en periode hvor det generelle strømforbruket er lavt, og det betyr også rekordlav strømpris i markedet. Menen du at man skal få en subsidiert pris, markedspris eller en lavere pris.

Markedspris på strøm
Hvis jeg skulle signere en ny strømavtale og jeg kunne velge mellom to tilbydere, hvor den ene gav 100% leveringsgaranti og den andre solgte meg strøm når han hadde litt til overs, så sier det seg selv at leveringsgaranti hart en stor verdi. I Norge har vi såpass mye regulert kapasitet og foreløpig kapaistet inn på nettet som er uregulert. Derfor er problemstillingen mer teoretisk enn praktisk i dag. Men spør du meg er det selvfølge at vi må ha en høyere pris til de leverandørene som bidrar til å sikre leveransen. Altså - et lite småkraftverk, overskuddsproduksjon fra solceller og slikt kan ikke kreve samme pris når de dumper en skvett med kraft inn på nettet, som de som levert jevnt og trutt.

Mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.

Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?

 

[OMF]

Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.

Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?

Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.

Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?

Mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Studien er verdt pengene.

Growing evidence demonstrates that climatic conditions can have a profound impact on the functioning of modern human societies1,2, but effects on economic activity appear inconsistent. Fundamental productive elements of modern economies, such as workers and crops, exhibit highly non-linear responses to local temperature even in wealthy countries3,4. In contrast, aggregate macroeconomic productivity of entire wealthy countries is reported not to respond to temperature5, while poor countries respond only linearly5,6. Resolving this conflict between micro and macro observations is critical to understanding the role of wealth in coupled human–natural systems7,8 and to anticipating the global impact of climate change9,10. Here we unify these seemingly contradictory results by accounting for non-linearity at the macro scale. We show that overall economic productivity is non-linear in temperature for all countries, with productivity peaking at an annual average temperature of 13 °C and declining strongly at higher temperatures. The relationship is globally generalizable, unchanged since 1960, and apparent for agricultural and non-agricultural activity in both rich and poor countries. These results provide the first evidence that economic activity in all regions is coupled to the global climate and establish a new empirical foundation for modelling economic loss in response to climate change11,12, with important implications. If future adaptation mimics past adaptation, unmitigated warming is expected to reshape the global economy by reducing average global incomes roughly 23% by 2100 and widening global income inequality, relative to scenarios without climate change. In contrast to prior estimates, expected global losses are approximately linear in global mean temperature, with median losses many times larger than leading models indicate.

https://www.nature.com/articles/nature15725

 

[Hardingfele]

Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.

Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?

Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.

Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?

Mvh
OMF

Det er krefter på gang for å få en greiere pris for plusskunder.

Det de får nå er for dårlig. Etterhvert vil vi vite å verdsette at det produseres strøm lokalt.

https://sysla.no/gronn/slik-gar-du-frem-om-du-vil-selge-egenprodusert-strom/

 

[weld77]

På Vestlandet nå. Det regner! Føles veldig eksotisk.

 

[Hardingfele]

Samme her, men altfor beskjedent hittil. Tredje skikkelige regnværsdag siden april om værmeldingen slår til de neste timene.

Grov en grøft i går, jorden var tørr som pulverkaffe og lett å grave i. Ville vært topp med en rotbløyte, men da skal det mye nedbør til.

 

[OMF]

Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.

Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?

Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.

Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?

Mvh
OMF

Det er krefter på gang for å få en greiere pris for plusskunder.

Det de får nå er for dårlig. Etterhvert vil vi vite å verdsette at det produseres strøm lokalt.

https://sysla.no/gronn/slik-gar-du-frem-om-du-vil-selge-egenprodusert-strom/

Jeg er veldig for lokal produksjon og grønn energi og alt det der. Men uansett hvordan du snur og vender på det, så må noen ta regningen for å ha et oppegående strømnett.

Linken din viser vel at man som plusskunde får markedspris for strøm i tillegg til en innmatingstariff som er knyttet til netttap - denne kan være være både positiv og negativ.

Så dersom en plusskunde leverer strøm inn på nettet i et området hvor det er for lite tilgjengelig kraft - så får han markedspris + kompensasjon for redusert netttap for leverandøren. Det må jo være grei pris?

Utfordringen er jo selvsagt at alle skal ha strøm på julaften klokken 1800. Da er det ingen av solcellepanelen som leverer noe, og alle plusskundene trekker maks strøm fra nettet. Hvem skal betale for denne kapasitetsutbyggingen.

Er det ikke en grei løsning at det er markedspirser inettet og at grønne subisier kommer på andre områder - slik som Enova..?

Mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Anders Celsius kom med sitt bidrag i 1742. I 1756 begynte man med målinger i Stockholm.

Svensk meteorologisk institutt melder nå, en drøy uke før månedsslutt, den varmeste juli de har registrert.
Langtidsprognoser tyder på at varmen vil holde seg, høytrykket har hittil stanset lavtrykk i Atlanterhavet.

https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/G1A1z9/smhi-varmaste-juli--pa-minst-260-ar

Vi har allerede fått flere meldinger om avlingsskader, knapphet på visse matvarer og nødslakting (fryselagrene er alt ved å få kapasitetsproblemer).

Varmen rammer så omfattende at man ikke kan satse på hjelp fra andre naboland og myndighetene er bekymret over fôrimport fra fjerntliggende land med planter, insekter og smitte man ikke vil ha inn i Norge.

https://www.dagbladet.no/nyheter/bildet-som-viser-europas-ekstreme-situasjon/70033815

 

[Hardingfele]

Ganske opplagt og i endring, selv om kraftselskapene kjemper mot. I Tyskland fungerer dette utmerket og EØS vil sørge for at vi får samme regler her.

Bonden sier det da godt. Han vil bare ha en pris som står i forhold til hva kraftselskapet selger for, på samme tidspunkt. Alternativt en kvoteordning, som selvsagt er avregnet i forhold til pris når strømmen er levert. Dermed døde alle dine stråmenn. Eller gikk de opp i flammer?

Stråmenn - jeg spør deg hva du mener. Og for meg er det fortsatt ikke helt åpenbart hva "pris som står i forhold til hvakraftselskapet selger for, på sammme tidspunkt" innebærer.

Så hvis han feks fikk 90% av spotpris på strøm - er alle happy da..?

Mvh
OMF

Det er krefter på gang for å få en greiere pris for plusskunder.

Det de får nå er for dårlig. Etterhvert vil vi vite å verdsette at det produseres strøm lokalt.

https://sysla.no/gronn/slik-gar-du-frem-om-du-vil-selge-egenprodusert-strom/

Jeg er veldig for lokal produksjon og grønn energi og alt det der. Men uansett hvordan du snur og vender på det, så må noen ta regningen for å ha et oppegående strømnett.

Linken din viser vel at man som plusskunde får markedspris for strøm i tillegg til en innmatingstariff som er knyttet til netttap - denne kan være være både positiv og negativ.

Så dersom en plusskunde leverer strøm inn på nettet i et området hvor det er for lite tilgjengelig kraft - så får han markedspris + kompensasjon for redusert netttap for leverandøren. Det må jo være grei pris?

Utfordringen er jo selvsagt at alle skal ha strøm på julaften klokken 1800. Da er det ingen av solcellepanelen som leverer noe, og alle plusskundene trekker maks strøm fra nettet. Hvem skal betale for denne kapasitetsutbyggingen.

Er det ikke en grei løsning at det er markedspirser inettet og at grønne subisier kommer på andre områder - slik som Enova..?

Mvh
OMF

Tar ikke lang tid før norske plusskunder får betingelser lik dem i naboland og i Europa. Vi ligger bare litt etter.

Bedre i Sverige og Danmark Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag. På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper. – Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.

https://www.dn.no/nyheter/2018/07/22/0957/Energi/bonde-far-30-ore-for-solstrom-ma-kjope-for-90-ore

 

[Ingeniøren]

Det er vel det vi kaller et fritt energimarked….

Min svoger har installert minikraftverk på barndomsgården, men det tok flere år før han fikk lov, og det er sikkert ikke stort han får for det overskuddet han selger han heller.

 

[erato]

Vi må slutte å lade elbilene våre med vannkraft og bruke vannet til matforsyningen.....

 

[Balle Clorin]

Ang klimakrisen så bør man vel i det lange løp selge strandeiendommen på Bygdøy og beholde villaen i Holmenkollåsen tenker jeg. Litt kjedelig at brygga på Hankø kommer under vann. Men den kan flyttes. Det som behymrer mest er at rekene kan få bløtt skall pga havforsuring, jeg hater slappe reker til favoritt Rieslingen jeg importerte i fjor.
Ellers så bekymrer jeg meg ikke så mye ikke engang om kabler.

 

[Pink_Panther]

Ang klimakrisen så bør man vel i det lange løp selge strandeiendommen på Bygdøy og beholde villaen i Holmenkollåsen tenker jeg. Litt kjedelig at brygga på Hankø kommer under vann. Men den kan flyttes. Det som behymrer mest er at rekene kan få bløtt skall pga havforsuring, jeg hater slappe reker til favoritt Rieslingen jeg importerte i fjor.
Ellers så bekymrer jeg meg ikke så mye ikke engang om kabler.

Det mest prekære nå er mangelen på for til ridehestene. Jeg har registrert at bøndene slakter kuene sine slik at ridehestene skal få nok høy. Håper det hjelper.

 

[Hardingfele]

Ang klimakrisen så bør man vel i det lange løp selge strandeiendommen på Bygdøy og beholde villaen i Holmenkollåsen tenker jeg. Litt kjedelig at brygga på Hankø kommer under vann. Men den kan flyttes. Det som behymrer mest er at rekene kan få bløtt skall pga havforsuring, jeg hater slappe reker til favoritt Rieslingen jeg importerte i fjor.
Ellers så bekymrer jeg meg ikke så mye ikke engang om kabler.

Vi er såpass heldige at det fortsatt er landheving i vår del av Skandinavia, etter forrige istid. Origo er Botniska viken, der landet hever seg med 9mm i året. Bygdøy stiger med 4-5mm. Men om havstigningen akselererer vil det bli for snaut. Snitt der er vel 3mm i året, på verdensbasis, men det er betydelige variasjoner.

3 kilometer is over Oslo la stort trykk på landmassen.

 

[Hardingfele]

Alvoret er der.

LESERBREVFlere har i de siste ukene sagt at vi nå opplever den verste tørken siden 1947. Mange tror dermed at 1947 var like ille som det vi opplever nå. Det er ikke tilfelle. Værdata fra Sør-Norge 1947 viser at det var lite nedbør i mai, men at det ikke var så varmt som i mai i år. Juni og juli 1947 hadde omtrent normale temperaturer og nedbør, men så kom en uvanlig tørr og varm august med over 20 dager uten nedbør. Det vi opplever nå er langt mer dramatisk. Fordi vi har nå hatt over to måneder med sammenhengende rekordvarme og tørke. Sommeren 2018 er varmere og tørrere enn noen gang målt i det meste av Sør-Norge. Jordbrukets avlinger er det tydeligste bevis på dette.

https://www.retten.no/meningsretten/ytring/landbruk/2018-er-mye-verre-enn-1947/o/5-44-261217

Regjeringen har endelig våknet.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks...er-hastemoete-om-toerken-gjoer-ti-krisetiltak

 

[Hardingfele]

Norge som nødhavn for klimaflyktninger.

Nationen – distriktenes næringsavis




https://www.expressen.se/nyheter/varmeboljan-plagar-stora-delar-av-varlden/

 

[Gjestemedlem]

Her i Bergen regner det som det pleier, jeg tror klimakatastrofen er avverget denne gangen også. Tror rett og slett det kan bli et bra soppår i år.

 

[Audiophile-Arve]

Har funne litt skrubb, men gidd ikkje hauste av naturen når det regnar.

 

[Gjestemedlem]

Yr lover litt oppholdsvær utover i uken, så når Norge tørker opp en smule så tror jeg at jeg skal ut å lete etter kantareller, skrubber, steinsopp og piggsopp. årets mål er å lære seg riskene og kremlene, riskene tror jeg jeg har orden på men kremlene vil jeg nok helst ha innom en soppkontroll for å være helt sikker.

Skrubbenbe er jeg ikke så redd for, rød, brun, osp etc. .. det er ingen giftige rørsopper, men rødskrubben skal varmebehandles.