Nedsyltet av forkjølelse måtte turen til super hjelpsomme og hyggelige United tas først i dag, dvs tirsdag 03.09-18.
Vel inne i hans hule, gikk vi kjapt gjennom det han hadde av rør. Bestemte oss for å (seff) spille på riaa'en (min) sånn som den var for å se hvordan den oppførte seg. Vel, den spilte UPÅKLAGELIG! *her er jeg usikker på hvilken emoji jeg burde sette inn for å putte meg selv i best mulig lys!*
United satte igang med lett forhør - slapp heldigvis tortur - av hva jeg hadde prøvd og ikke prøvd ut. Konklusjonen ble at det måtte være signalkablene eller at den ene inngangen på pre'en var defekt. Vel hjemme igjen koblet jeg opp riaa'en, nå med andre signalkabler. Og jaggu spiller alt PERFEKT! Altså ingen PU eller rør som lager kvalme! Seff lettelse, men blandet med irritasjon over at jeg ikke fant ut av dette selv, uten å plage den godeste United. Min katastrofetenkning pekte mot riaa og PU fremfor det jeg burde sjekke aller først, altså kabler. Trøsten får være at jeg endelig treffer fyren IRL og opplever følelsen av at noen stiller opp i nødens stund!
Selv om hørselen ikke var på topp, så måtte jeg seff høre på oppsettet hans. United har et jævlig kult ett, nemlig. Hverken ht eller begge sett med monoblokker er hyllevarer. Jeg likte spes ht; store og spesielle custom horn med coaxial elementer. Ok, skal ikke gå i detaljer om lyden med den reduserte hørselen min, siden man fokuserer mest på "de store linjene" og klangkarakteren. Da er det lett å høre at vi stort sett driver med det samme, nemlig horn og SET. De lynraske transientene var der, intimiteten i mellomtonen var der, dynamikken - spes mikro - var der, livefølelsen var der, spillegleden var der, lett og vektløst. Vi spilte på lavt nivå, men ingenting manglet. Seff er det ikke helt identisk med det jeg har hjemme, men da sammenligner jeg, noe jeg prøver å la være å gjøre. Vi har nok litt forskjellige preferanser innenfor rammen av horn/SET. Litt mer av ditten og litt mindre av datten av det ene og det andre. Men til syvende og sist sitter vi og lytter til det vi har koblet opp hjemme helt uavhengig av hva den andre måtte foretrekke. Det jeg kan si, ut av det lille jeg rakk å høre, er at jeg fint kunne ha kost meg med musikken gjennom oppsettet til United dag ut, dag inn. Jeg fikk også opplyst at mannen ikke var helt ferdig med finjusteringa, siden det var endel småfiks som skulle til før ting falt 100% på plass, feks hva plassering av ht angikk. Så da vet man at det er enda mer å gå på. Og i vår alder vet vi at er det noe som virkelig verdsettes, og som ikke lenger er for mye av, så er det
potensialet
Takk for hjelpen og gjestfriheten, United. Og takk for at jeg fikk med meg noen skiver med hjem også. Skal bli spennende å høre gjennom hvilke av de er spillbare. Da sees vi forhåpentligvis igjen engang på høsten. Det blir stas, gleder meg allerede!
Et bilde av gulvet hos "Ikke ta med meg på bildet!"-United.