TrompeteN angående skillet mellom subjektive og objektive inntrykk. Dette er en vanskelig nøtt som jeg har vanskeligheter for å gi et klart svar på. Det jeg tenker som en enkel sjekk på dette, er om vi har objektive standarder for mål (som avstandene på bilene nevnt over): I slike tilfeller vet vi hva den normative fasiten er og kan kartlegge de deskriptive forskjellene fra denne normen (hvor lang folk opplever avstandene). Problemet oppstår når vi ikke har en normativ standard, som opplevelse av lyd som vil variere veldig. Her tror jeg man må ta second best og belage seg på gruppeforskjeller: om en stor gruppe mennesker foretrekker f.eks. komponent 1 over komponent 2 på et sett fastsatte kriterier, kan vi si at denne komponenten sannsynligvis innehar en bedre objektiv kvalitet, angitt av public opinion. Om vi f.eks. hadde gjort dette i sammenlikning mellom to kabler, hadde det vært ekstremt viktig at de fastsatte spørsmålene (vår operasjonalisering) var dekkende og god.
God helg, alle sammen!
Takk for fint svar!
Jeg er av den oppfatning at subjektive inntrykk aldri kan blir objektive, men hvis de ikke kunne være gyldige for flere enn oss selv ville ikke verden fungert. Om definisjonen er riktig er jeg ikke sikker på.
Jeg vil forsøke å forklare hvor "nøtten" er for meg.
Språk:
I en rettsak, så legger man det talte ord til grunn som objektiv bevisføring. Tale er jo persepsjon av lyd som vi tolker ned til språk og ord.
Ta Eirik Jensen saken som eksempel.
Eirik Jensen holder et innlegg i saken. Han er rasende.
Vi ser at Eirik Jensen som snakker, det ser ut som han, det høres ut som han, men før man har testet fingeravtrykk eller DNA av han kan vi ikke være 100% objektive sikre på at det er han. Likevel er det mest sannsynlig at det er han som snakker.
De fleste hører hva han sier
Vi kan ikke vite akkurat hva som ligger bak det han sier.
Mange tolker han som rasende.
Vi kan ikke være sikre på om han snakker sant eller usant.
Likevel kan en jurie bli enige om denne tolkningen etter at saken er belyst, men objektivt sikre kan vi ikke være pr definisjon.
Musikk
Anne-Sophie Mutter er litt stresset, spiller Bach sonate nr 1 i tempo 100 slag i minuttet, hun har akkurat byttet strenger.
Folk kan høre og se at det er kvinne som spiller fiolin.
Noen kan se at det er Anne Sophie Mutter.
Noen hører at hun spiller Bach i 100 slag i minuttet.
Noen hører at hun er litt stresset.
Noen hører at hun har skiftet strenger.
Noen mener hun spiller bedre en Maxim Vengerov.
Jeg tolker at alle disse observasjonene er pr definisjon subjektive, men helt til punktet man sammenligner med Maxim Vengerov så vil observasjonene kunne overføres til andre som en sann observasjon.
Jeg mener at lyd er det samme. Det består av helt konkrete byggesteiner som kan identifiseres og settes sammen. Problemet oppstår når man skal bedømme kvaliteten vil observasjonene gå fra almengyldige til individuelle.
Et trinn videre:
Musikk er følelsenes språk. Når man underviser musikk kan man konkret ønske seg stemning, følelser, karakter, intensitet, varme osv osv. For den trente vil dette være allmenne virkemidler som andre også kan høre fordi det er konkrete byggestener man bruker.
Når er disse byggestenene for små til at de kan defineres?
God helg til deg også!