Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Spiralis]

Ingen fare for at abortloven kommer til å skrotes. Det er ikke noe i nærheten av flertall for noe slikt. Dette utspillet handlet nok mest om symbolpolitikk ... om reglene for å abortere et tvillingforster og beholde det andre eller noe slikt. .. noe som kanskje angår et menneske hvert annet år eller noe?

Hvis det er det som må til for å spare landet for noen år med en kristensosialistisk regjering ... så gjerne det. Det er det verdt.

Men sannsynligvis kommer det ikke til å skje noe i det hele tatt. Det er egentlig bare en påminnelse til de kristne om at sosialistene ikke er deres venner i annet enn saker som omhandler å skusle bort fellesskapets midler ved å sende milliarder til misjonsmarkene samt å importere noen tusen flere araberkulturelle.

Neida, jeg er heller ikke redd for at loven skrotes, men det er dårlig politisk håndverk å gi motstanderne i AP og SV slike gode argumenter i neste valgkamp.

Symbolpolitikk er da i ferd med å bli viktigere i dette landet enn faktisk realpolitikk! nei det var dumt av Erna, og dessuten MÅ faktisk levere noe til de blå i KrF for det ser faktisk ut til at de vil vinne og "Tommeliten" får en lite hyggelig exit fra norsk rikspolitikk!

 

[BT]

Erna er pragmatisk, og vet godt at man må gi tulleparitene litt hver for å få til en regjering. Spørsmålet er bare hva som må gis til hver av dem. FrP får f.eks kjøre en stram innvandringspolitikk, riktignok ikke så stram som de ønsker, men de får ikke fjerne bommene, i og med at klimaet er viktigere enn mye annet for Venstre. Dersom abortloven er viktigere enn alt annet for KrF kan de kanskje få litt der, men da må de gi slipp på andre ting. Det er akkurat d et samme de rødbrune må gjøre, dersom de skal danne regjering.

 

[Larson]

Ingen fare for at abortloven kommer til å skrotes. Det er ikke noe i nærheten av flertall for noe slikt. Dette utspillet handlet nok mest om symbolpolitikk ... om reglene for å abortere et tvillingforster og beholde det andre eller noe slikt. .. noe som kanskje angår et menneske hvert annet år eller noe?

Hvis det er det som må til for å spare landet for noen år med en kristensosialistisk regjering ... så gjerne det. Det er det verdt.

Men sannsynligvis kommer det ikke til å skje noe i det hele tatt. Det er egentlig bare en påminnelse til de kristne om at sosialistene ikke er deres venner i annet enn saker som omhandler å skusle bort fellesskapets midler ved å sende milliarder til misjonsmarkene samt å importere noen tusen flere araberkulturelle.

Neida, jeg er heller ikke redd for at loven skrotes, men det er dårlig politisk håndverk å gi motstanderne i AP og SV slike gode argumenter i neste valgkamp.

Symbolpolitikk er da i ferd med å bli viktigere i dette landet enn faktisk realpolitikk! nei det var dumt av Erna, og dessuten MÅ faktisk levere noe til de blå i KrF for det ser faktisk ut til at de vil vinne og "Tommeliten" får en lite hyggelig exit fra norsk rikspolitikk!

Erna var desperat. Går KrF til venstresiden så har prosjektet hennes mislyktes totalt. Frp blir til det gamle FrP. Venstre må ha kunstig åndedrett etter det største løftebrudden i norsk politikk på en mannsalder. Og hennes posisjon som leder i Høyre ville kanskje blitt utfordret.

Høyres analyser må ha vist at Hareide kunne få flertall, så de fant en solid plan. Tilby reversering på abortloven hun lagde.

Folkene hører hva de vil høre.
Abortmotstanderne i KrF hører at Høyre er på dems lag, og har en illusjon om endring.
Høyrevelgere hører fra regjeringspartiene at abortendring er uaktuelt, og vet med sikkerhet at ingen endring vil skje.

Erna har trolig tippet en rekke delegater på sin side med manøveren. Bare se på vestfold der varadelegaten snudde ett delegat fra rødt til blått.

Med manøveren har Erna spilt masse politisk kapital. Nok et bevis på at hun gjør hva som helst for å forbli minister. At hennes knefall for FrP ikke noe engangstilfelle. Hadde jeg vært kvinne og ingen abortmotstander så ville jeg ikke stolt på Erna etter dette. Hva er neste rettighet hun vil rokke grunnen til?

 

[Odd J]

Nå trenger hun ikke gi 'tullepartiene' noe som helst, vel vitende om at er de først kommet inn i regjeringen, så sitter de fram til neste valg. Det er når de samme partiene står utenfor regjering at de må kjøpes regelmessig. KrF vil etter all sannsynlighet gå mot blått flertall på fredag. Ropstad blir ny leder og skal innlede regjeringsforhandlinger med sikte på deltakelse. Da trenger Solberg egentlig ikke gi ham noe som helst, partiet har effektiv distansert seg fra rollen som selvstendig sentrumsparti og sagt fra seg alle andre muligheter enn å delta, samme hva de får eller ikke. Venstre er med i regjering, men prisen for det er å måtte oppgi egen politikk. Dette vet Erna og kjører samme løp overfor KrF, som gjennom denne prosessen har gjort det svært lett for henne. Det glapp jo ut av henne at lokketilbudet om ny abortlov var nettopp det; lokketilbud (hun presiserte at tilbud om abortforhandlinger ikke var det samme som at det kom til å komme noe ut av de forhandlingene). KrF og nestlederne har nå limt seg så tett til Høyre og regjeringen at de ikke kan kreve eller true med noe som helst i de kommende forhandlingene. Alternativene er borte og det vet Solberg. Det blir et par taburetter og deretter Hold kjeft, spis is.

 

[BT]

Det er like mye drakamp om de sitter i regjering, men det skjer på bakrommet i stedet for i offentligheten, til stor irritasjon for opposisjonen, som uansett er mest opptatt av intern kannibalisme.

Jeg tror faktisk Erna hadde vært tjent med at Jonas tok over nå, med tanke på neste stortingsvalg.

 

[cruiser]

https://www.dagbladet.no/kultur/hva...uistisk-folkeparti-som-sto-pa-vippen/70389069

 

[WayAhead]

Dann Wurte Kalten Fußen...

 

[defacto]

Usikker på om den er delt, men den er såpass god at den tåler en runde i sin helhet:

Angrer slett ingen ting
Ho hadde blitt pressa frå skanse til skanse, snubla frå justisministerposten og deisa rett ned på ein simpel stortingstaburett att. Alt takka vere det kanskje mest omtalte fjesbokinnlegget her til lands nokon gong; ein påstand om at AP prioriterer terroristar framfor tryggleiken i Noreg. I tillegg eit bilde av maskerte IS-soldatar så vi verkeleg skulle få sjå korleis dei ser ut desse prioriterte.

Så stille at ein lurte på om ho hadde trekt seg tilbake frå rampeljoset for å slikke sviande sår? Nei, langt i frå. Ho skreiv bok. «Der andre tier». Bok med fint bilde av henne sjølv og bestemorkorset på omslaget. Då boka kom, sette eg meg på tastefingrane. «Ikkje gje henne merksemd, ikkje gje henne merksemd,» sa eg strengt til meg sjølv. Men dag etter dag svirra boka uavlateleg som ein møll rundt lyset. Til slutt måtte eg bare klaske til.

I boka angrar Listhaug slett ingen ting. Forresten; ho tar ein Solberg og seier ho kunne ha brukt andre ord då ho skulda Knut Arild Hareide (som definitivt ikkje vil i regjering med partiet hennar), for å sleike imamar oppetter ryggen. Men når det gjeld det famøse fjesbok-innlegget som heldt på å felle regjeringa og felte henne sjølv, bruker ho åtak som sitt beste forsvar. I hennar verd er det Arbeidarpartiet som er syndaren. Ho kan mellom anna fortelje at Jonas Gahr Støre fekk henne til å gråte! Sylvi-when-sorry-seems-to-be-the-hardest-word-Listhaug sa riktignok unnskyld. Frå Stortinget sin talarstol til og med. Som om ho angra seg. Men med lygekryss, tydelegvis. Ikkje rart ho kalla Stortinget ein barnehage.

Ho er ein skadeskoten og sint politikar, og ho er på jakt etter hemn. Fyrst og fremst over Arbeidarpartiet og Jonas Gahr Støre, den største skurken i stykket. Ho unnlet å nemne at stort sett heile det politiske miljøet var sterkt kritisk til terrorutspelet. Framtredande høgrepolitikarar og ein samla opposisjonen var raskt ute og tok klar avstand frå det. Til og med Erna Solberg måtte, om enn motstrebande, innrømme at ho langt frå ville ha brukt Listhaug sine ord.

Lenge før boka kom, hadde det blitt lekka at Listhaug skulle ta ei sviande oppgjerd med eliten. Endeleg. Det er på tide at nokon definerer for oss kven dei er, denne ulne massen ytre høgre har blitt så glade i å snakke om.

Det er «meiningseliten» Listhaug er mest opptatt av. Og det er ikkje kven som helst som har hamna i den sekken. Høyr bare: avisredaktørar, politikarar (som ho er sjølv), pr-folk (ho har jobba som kommunikasjonsrådgjevar i First House), skodespelarar (ingen speler offerrolla betre enn ho), forfattarar («Der andre tier») og feministar (det er ho ikkje). Eller for å seie det på ein annan måte; alle dei som er ueinige med og kritiserer henne. Ho ser i alle fall splinten i andre sine auge. Det skal ho ha.

Listhaug «bærer sitt kors som hun vil» og går i korstog mot kyrka som, i fylgje henne, har blitt ein oppbevaringsplass for gamle travarar frå bistandsbransjen og venstresida. Ikkje ein gong eg, utmeld og kritisk til mykje av det kyrkja står for, har hatt fantasi til å komme opp med ein slik hakesleppkarakteristikk. Kyrkja er visst for politisk og bryr seg både med flyktningepolitikk og miljøvern. Det er nok han der godheitstyrannen, Jesus, si skuld. Alt snakket hans om at du skal elske din neste som deg sjølv og at om du gjev, så skal du få, har ført kyrkja på ville vegar. Ikkje rart ho føler seg heime hos Visjon Norge, Jan Hanvold og hans evige (no haltande) dans rundt gullkalven.

Listhaug, det blonde nordiske håpet, som ho har blitt omtalt som i høgreekstreme fjesbokgrupper, har tilhengjarar så dedikerte at Trump kan misunne henne. Dei tar ein «bibelsk Maria» og gøymer alle hennar ord i hjartet sitt. Ukritisk. Ho er for dei fullstendig utan feil og lyte. Faneberar for norske og kristne verdiar i ein evig kamp mot innvandring, globalisering og ukristelege kristne.

Dessutan har ho òg ein unik evne til å sjå seg sjølv som heilt utan feil og lyte. I boka er det hennar tårer som er viktige. Ho var «oppløyst i tårer». Det skal vi ha forståing for. Ho blei utsett for eit frykteleg, nesten umenneskeleg press før ho måtte ut av regjeringa. Men det kunne aldri falle henne inn å reflektere over at hennar eiga framferd kunne ha forårsaka presset. Slett ikkje. Alt er dei du veit sin feil.

Ho vil aldri klare å ta innover seg at det famøse utspelet hennar kunne opplevast som ein svertekampanje frå hennar side. Tårene som fjesbokinnlegget forårsaka hos traumatiserte terroroverlevande frå Utøya og pårørande som mista sine kjære i massakren der, spelar andrefiolin i hennar drama. At AP og AUF opplevde ei ny bølgje av hat i kjølvatnet av dette, burde ha vore ein vekkjar av dimensjonar. Men, nei. Slett ikkje. Blir det nemnt, parerer ho med at AP slår ho i hardtkorn med terroristen.

I boka seier Listhaug at ho har ein ryggmargsrefleks som veldig hurtig seier henne kva som er riktig å gjere og korleis ho skal løyse ei sak. Nokon bør kviskre henne i øyret at ho i framtida kanskje ikkje skal stole for mykje på denne ryggmargrefleksen.

 

[defacto]

Og vi høyner med en Sanberg:

En dåres forsvarstale
ANMELDELSE: Per Sandberg og Bahareh Letnes har vært igjennom turbulente tider. Med boka «Fremmede makter har flyttet inn» får vi historien sett fra deres perspektiv.

Det er uten tvil spesiell lesning.

Framfor alt kapitlene om den tidligere fiskeriministerens opplevelse av hendelsene. For mens Letnes har et avklart forhold til sin fortid, er det åpenbart at Sandberg ennå ikke har utviklet en distanse til sine opplevelser.

Hans historie er temperamentsfull og følelsesladet fortalt, spekket med saftige personkarakteristikker og blottet for evne til å se seg selv utenfra.

Sandberg står i en klasse for seg når det gjelder å rettferdiggjøre sine egne handlinger og feilsteg, og sin grenseløse politiske naivitet. I stedet for å fortelle historien om en forelsket mann midt i et opprivende samlivsbrudd, velger han å anklage absolutt alle andre for sitt politiske fall og den politiske farsen han lagde med feriereisen til Iran.

Ikke bare tar han et oppgjør med statsministeren for å ha gitt ham «munnkurv», partikolleger for å ha dolket ham i ryggen, politiske motstandere, presse og eksperter, men også eks-kona, bloggere og nettroll går han til angrep på. Det etterlater inntrykket av at vi har å gjøre med en forfatter som kanskje burde ha ventet litt med å fortelle sin historie offentlig.

«Muligens er jeg paranoid», skriver han et sted. Det tror jeg er å overdrive. Men ingenting tyder på at Sandberg ser den rollen han selv spilte i sitt livs drama.

Eksemplene er så mange at jeg nøyer meg med åpningen. Etter å ha fortalt hvordan han brast i gråt etter at statsministeren hadde spurt hvordan han hadde det dagen han gikk av som minister, angriper han ekskona - statssekretæren.

«Konflikten mellom min tidligere hustru og meg startet det hele». Først mange kapitler senere forteller han at han møtte sin nåværende samboer sommeren før separasjonen og hvordan deres forhold utviklet seg fram til de ble kjærester to-tre måneder etter separasjonen. Denne historien setter ekskonas reaksjoner inn i et forklarende lys. Det hadde kledd Sandberg om han hadde vært litt mer raus mot sin sønns mor innledningsvis, og ikke gjort konflikten med henne til årsaken til det hele.

For det er det ingen grunn til.

I denne boka fremstår Sandberg som en don quijote-skikkelse. Han angriper vindmøller fordi han tror de er kjemper, og alle hans viderverdigheter forklares med kampen for sin hjertensdame. Mot slutten skriver han i fullt alvor at han gikk av som minister fordi han fant seg en dame av utenlandsk opprinnelse. Da har han glemt at han i åpningen fortalte at han gikk av fordi en minister og en statssekretær ikke kan ha et samlivsbrudd for åpen scene.



Hva er det med FRP politikere?

 

[defacto]

Og vi smeller en flush i bordet (et annet parti, men bakgrunnen er FRP):

https://www.dagbladet.no/kultur/hva...uistisk-folkeparti-som-sto-pa-vippen/70389069

Politikk og regjeringsforhandlinger handler om å gi og ta. Noen grunnleggende prinsipper bør derfor behandles separat og utenfor forhandlingsbordet. Når systemet tillater at et lite parti kan få gjennomslag for saker som berører andres rettigheter og åpner for intoleranse og diskriminering, er det på tide å nedfelle forebyggende prinsipper.

Det er behov for et sterkere skille mellom religion og politikk i Norge. Og det er behov for å diskutere hvorvidt vi bør ha religiøse partier i det hele tatt.

 

[Hardingfele]

Og vi smeller en flush i bordet (et annet parti, men bakgrunnen er FRP):

https://www.dagbladet.no/kultur/hva...uistisk-folkeparti-som-sto-pa-vippen/70389069

Politikk og regjeringsforhandlinger handler om å gi og ta. Noen grunnleggende prinsipper bør derfor behandles separat og utenfor forhandlingsbordet. Når systemet tillater at et lite parti kan få gjennomslag for saker som berører andres rettigheter og åpner for intoleranse og diskriminering, er det på tide å nedfelle forebyggende prinsipper.

Det er behov for et sterkere skille mellom religion og politikk i Norge. Og det er behov for å diskutere hvorvidt vi bør ha religiøse partier i det hele tatt.

Der får jeg lyst til å provosere. Er kapitalismens dyrking av Mammon, med sære økonomiske teorier som tilpasses målet, ikke å betrakte som en religion? Man snakker, til og med, om "En usynlig hånd" som styrer det hellige markedet, slik at utfallet skal bli godt. Og Høyre har bundet seg til denne håndens kraft.

Og er agrarpartiets bokstavelige dyrking av den gode jord og bondens uløselige tilknytning til denne, med hva det gir av rettigheter til jordens utvalgte, ikke nær det religiøse?

Frps gudinne heter Ayn Rand og hennes teser finner man i Objektivismen, som er så religiøs at man får hakeslepp. Moralen er hentet rett ut av Det gamle testamentet, med en solid dose Spencerianisme ispedd, slik at Overmennesket skal kunne berettige sin lemfeldige omgang med de viljeløse fårene på marken. De to flotte ordene "Ayn Rand" hører og leser man ofte, når man er i Fremskrittspartiland. Dets støttespillere utgir også spesialutgaver av hennes skrifter og "De som beveger verden" sier vel alt om hvilke overnaturlige krefter som påkalles.

Og Arbeiderpartiet, med sine koryféer, helgenerklærte grunnleggere, Landsfader og Landsmoder, faner og Folkets hus -- for ikke å snakke om en tilsluttet arbeiderbevegelse, der man fremsynger Internasjonalen og hyller Tranmæl, mens man lyser avvikere i bann for dogmebrudd?

Utfra arbeiderbevegelsen har andre religiøse sekter utløpt, noen har hatt rød bok med sannhetsskrift i hånden og har valfartet til ulike Mekka for å tilbe helgener av ymse gehalt, men det var stor og legende kraft i det samlende budskap, så lenge forsamlingene unnlot å fraksjonere i henhold til variert særlesning av utgangsteksten: Das Kapital og Manifestet.

Og hva med MDG, tekno-optimister som tilber kommende grønne løsninger, som skal oppnås med fortsatt vekstøkonomi, som skal være frakoblet de negative eksternaliteter. Denne frakoblingen - Decoupling - er blitt et hellig mantra, som skal gjøre det mulig å løse den Gordiske knute, laste nålehodet fullt av teknologiengler og få menneskeheten til Mars, gjerne i en Hyperloop?

Uzw. Sannheten er vel at alle partier er religiøse, på sine måter, der de har samlet seg om dogmer de tror på med brennemerket hug under partisymbolet?

Med unntak for Venstre, selvsagt. "Dei var båe venstremenn. Det tydde at dei var usams om det meste."

 

[defacto]

Uzw. Sannheten er vel at alle partier er religiøse, på sine måter, der de har samlet seg om dogmer de tror på med brennemerket hug under partisymbolet?

Noe den blinde hengivenheten til dagens GOP i USA skulle tilsi. Allikevel er det vel en stor forskjell? Der partier har partipolitiske bøker som kan endres, er vel de religiøse litt mindre beveglige og endringsvillige i og med at de har bøker skrevet av gud, him-/her-self.

 

[Hardingfele]

Uzw. Sannheten er vel at alle partier er religiøse, på sine måter, der de har samlet seg om dogmer de tror på med brennemerket hug under partisymbolet?

Noe den blinde hengivenheten til dagens GOP i USA skulle tilsi. Allikevel er det vel en stor forskjell? Der partier har partipolitiske bøker som kan endres, er vel de religiøse litt mindre beveglige og endringsvillige i og med at de har bøker skrevet av gud, him-/her-self.

Jeg vil påstå at grunntesene til de fleste politiske partier er ganske uforanderlige og at de i mange tilfeller forventer en lydighet fra sine forsamlinger i tråd med hva kirker/moskéer forventer fra sine. Unnlatelsessynd slås ned på og når folk omtaler dem som tilhører andre partier enn sitt eget (der det bare er opplyste og kloke mennesker) beskrives disse gjerne som villfarne ofre for vranglære.

Partipolitikk er religionsutøvelse og benytter seg av religionens symbolikk og seremonier ..

 

[defacto]

Uzw. Sannheten er vel at alle partier er religiøse, på sine måter, der de har samlet seg om dogmer de tror på med brennemerket hug under partisymbolet?

Noe den blinde hengivenheten til dagens GOP i USA skulle tilsi. Allikevel er det vel en stor forskjell? Der partier har partipolitiske bøker som kan endres, er vel de religiøse litt mindre beveglige og endringsvillige i og med at de har bøker skrevet av gud, him-/her-self.

Jeg vil påstå at grunntesene til de fleste politiske partier er ganske uforanderlige og at de i mange tilfeller forventer en lydighet fra sine forsamlinger i tråd med hva kirker/moskéer forventer fra sine. Unnlatelsessynd slås ned på og når folk omtaler dem som tilhører andre partier enn sitt eget (der det bare er opplyste og kloke mennesker) beskrives disse gjerne som villfarne ofre for vranglære.

Partipolitikk er religionsutøvelse og benytter seg av religionens symbolikk og seremonier ..

Mulig du har rett. Jeg har tilgode å være medlem av og/eller være tilstede under noen form for partipolitisk møte. Isåfall er det jo også litt skremmende.

 

[Voff]

https://nordnorskdebatt.no/article/krisen-total-hareide

"Prosessen står til stryk. Han gjør nå det han burde gjort før stortingsvalget i 2017. Når han ikke gjorde det, har han blitt dommeren som forsøker å endre resultatet etter at kampen er over.

Når fløyta gikk etter 90 minutter, og valgdagen i september i fjor var over, viste det seg at valgtaperen Hareide ville fortsette å dømme kampen, lenge etter at velgerne over hele landet hadde sagt sitt.

Jonas Gahr Støre og en ganske liten krets i Ap ser også ut til å ha spilt en avgjørende rolle for å lede Hareide mot stupet. Her vil det nok bli en god historie å fortelle for politiske journalister. Vi skal ikke se bort fra at nærmere undersøkelser vise at det har vært et dypere samspill enn mange er klar over."

 

[Larson]

^ elendig analyse.

de snakker om valgtaperen Hareide.

FrP - tilbake
Høyre - tilbake
Venstre - tilbake
KrF - Tilbake
AP - tilbake

SP - frem
SV - frem
Rødt - frem

Skal vi snakke om valgtapere, så ta med alle sammen, ikke bare plukk ut en av dem.

I Norge rår parlamentarismen. Regjeringen er avhengig av Stortingets flertall. Svaret fra 2017-valget var at Ernas FrP-prosjekt ikke har flertall. Det hadde heller ikke APs rødgrønne prosjekt. Siden vi har negativ parlamentarisme så ble Erna sittende. Siden den gang har Venstre solgt sjelen til djevelen, og nå ønsker en stor fraksjon i KrF å gjøre det samme, dog på en mer ryddig måte.

 

[65finger]

Venstre krf og Sp må selge sjelen til den røde eller blådjevlen for å få innflytelse. Intet. Nytt i det.

 

[Larson]

Venstre krf og Sp må selge sjelen til den røde eller blådjevlen for å få innflytelse. Intet. Nytt i det.

Forskjell på hvordan de selger sjelen.

SP gjorde det aller ryddigst. Forut for et valg, hvor de fikk velgernes gunst for løsningen.

Venstre gjorde det uakseptabelt uryddigst. De gjorde nøyaktig hva de sa de var en garanti imot. altså 180 graders kuvending.

KrF gjør ikke en gang en 90-graders-vending ved AP-regjering. De lukket ikke døren for regjeringsmakt hvis valgresultatet ikke ga FrP-Erna flertall. De ønsket KrF-Erna som statsminister, noe de ikke fikk. De gikk til valg imot FrP i regjering, så der er det godt over 90 graders vending. De kom ikke med garantier slik som Venstre gjorde da.

 

[Asbjørn]

Det interessante her er at det avslører at KrF med sin enorme 3,9 % oppslutning egentlig består av to helt forskjellige politiske partier. Det ene er et erkekristenkonservativt bedehusmiljø på Sørvestlandet som mener at Listhaug sier mye fornuftig, men som kanskje selv ikke ville sagt det på den måten. Det andre er et slags kristen-SV med fluffy retorikk tett knyttet til bistandsbransjen. Nå sprekker det i full offentlighet, som troll gjerne gjør i dagslys, og det er helt greit.

Et av mine største irritasjonsmomenter i politikken er at «mine» regjeringer har blitt nødt til å føre politikk som jeg er dypt uenig i for å tekkes KrF. Kristne formålsparagrafer både her og der, indoktrinering i skolen via KKKKKRL-faget på kant med menneskerettighetene, og am strengstes verboten å holde pølsebuer åpne i kirketiden. Jeg ville ikke likt å ha det muslimske brorskap eller hinduistfundamentalister i vippeposisjon til å drive politisk utpressing heller. KrF vil virkelig ikke bli savnet.

@Fela: Den store forskjellen mellom religion og ideologi er at ideologien er åpen for empirisk testing. Funker det, eller funker det ikke? Ting som bare ikke funker vil bli luket ut etterhvert. Dessuten er den åpen for logisk argumentasjon og etterprøving. Henger det der på greip? Man når bare ikke frem med usammenhengende argumentasjon. Det gjelder selv om man legger ulike verdier til grunn eller forsøker å fremme interessene til ulike samfunnsgrupper. Religiøse åpenbaringer er fritatt fra begge deler og hører ikke hjemme i demokratisk politikk. Der kan partilederen tydeligvis henvende seg til sin egen guddom i bønn i sitt private lønnkammer og få åpenbart hvem som skal være statsminister i Norge. Nei, de vil virkelig ikke bli savnet.

 

[Hardingfele]

@Fela: Den store forskjellen mellom religion og ideologi er at ideologien er åpen for empirisk testing. Funker det, eller funker det ikke? Ting som bare ikke funker vil bli luket ut etterhvert. Dessuten er den åpen for logisk argumentasjon og etterprøving. Henger det der på greip? Man når bare ikke frem med usammenhengende argumentasjon. Det gjelder selv om man legger ulike verdier til grunn eller forsøker å fremme interessene til ulike samfunnsgrupper. Religiøse åpenbaringer er fritatt fra begge deler og hører ikke hjemme i demokratisk politikk. Der kan partilederen tydeligvis henvende seg til sin egen guddom i bønn i sitt private lønnkammer og få åpenbart hvem som skal være statsminister i Norge. Nei, de vil virkelig ikke bli savnet.

I disse dager, når hvert parti har sine fakta, blir det vanskelig å gjennomføre denne "empiriske testingen". Man klarer, til og med, det kunststykket å begå empirisk omfortolkning av helt opplagte økonomiske regnestykker, der det legges inn mirakelfunksjoner om hva utfallet skal bli; når dette utfallet ikke kommer, skyldes det at man ikke var sterk nok i troen på gjennomføringen av tiltakene.

Moderne politikk er religionsutøvelse.

 

[Dr Dong]

Om nå Trumpetister har noen ideologi; våre egne viser jo til fulle at det intet har med empirisk testing å gjøre. Det er jo en ideologi som ikke vil noe skille mellom sant og usant annet enn det de til enhver tid finner for godt utbasunere som sant/usant det som i går eller i morgen var/vil være usant og sant.

 

[Asbjørn]

Personkultus og etterplapring av idolets siste tweet utgjør ikke en ideologi i min bok. Like lite som FrP hadde en ideologi i de årene hvor de inntok hvilket standpunkt som helst, bare det fikk Carl Ivar på Dagsrevyen. Det er nærmest en anti-ideologi uten logisk sammenheng.

 

[Hardingfele]

Høyres Torbjørn Røe-Isaksen har kalt Rand «høyresidens Che Guevara». Parallellen er slettes ikke dum. Mange av de Weiss intervjuer sammenlikner den nye høyresida med Det Nye Venstre som vokste frem på 60- og 70-tallet. Ifølge Weiss var det den gang som nå de mest radikale kreftene som lykkes med å sette dagsorden, ettersom de, i motsetning til de mer moderate kreftene, har «retningssans». Men der mange innen Det Nye Venstre skal ha skrytt på seg å ha lest Marx, tyder mye på at Det Nye Høyre rent faktisk har lest sin Rand.

Man skal heller ikke kimse av den nyreligiøse dimensjonen ved objektivismen. De som leser Rands bøker skildrer svært ofte sitt første møte med Rand som en åpenbaring. Røe Isaksen, som har skrevet om sitt møte med Rand som 16-åring på bloggen sin, beskriver det som at han «slukte» Rand, og anbefaler «alle å lese henne, la seg fascinere og oppsluke» (og, skal det i rettferdighetens navn tilføyes, å korrigere henne med andre liberale og konservative tenkere). I kommentarfeltet til Isaksens innlegg beskriver den norske objektivisten Onar Åm sitt møte med Rand som en «vekkelse», og forklarer det slik:

Rand sier med klare og tydelige ord: DU eier DITT liv! INGEN andre har rett på en lillefinger av det! For de som har gått med bøyd hode gjennom livet og følt at noe er galt uten å kunne sette fingeren på det er Ayn Rand en åpenbaring. Hun sier at du har rett til å gå med hodet hevet.

http://www.salongen.no/?p=1767

Fra Aftenposten:

Statsråder som Siv Jensen, Torbjørn Røe Isaksen og Sylvi Listhaug kaller henne sin favorittforfatter. Selv om Ayn Rand gjerne serverte uttalelser mange vil kalle hårreisende.

https://www.aftenposten.no/kultur/i...ns-Darth-Vader-eller-en-glitrende-ledestjerne

 

[WayAhead]

Er vi inne på tråden for tullepartier fortsatt?

For meg har Krf alltid vært det genuine AntiKrist, Krf de usaklige eller usmakelige.

Skjønner du ingenting så ikke ring men her er en billedliggjøring av Krf in my view - et parti som alltid i morderne tid har vært i utakt med folk flest og nesten like maktkåte som SP.

Vel, AntiKrist som mekanikeren i klippet kaller dette vraket av en bil - er for meg billedliggjøring av Krf in a nutshell....

Ta i allefall med de første minuttene

Kortversjonen

Fullendt...

​

 

[WayAhead]

Historisk Krf tilbakeblikk....

 

[Asbjørn]

KrF når 3,0 % blank i dagens meningsmåling for TV2. Når de snart splitter seg i to partier med 1,5 % hver er vi kvitt dem som en kraft i norsk politikk. Bye bye.
https://www.tv2.no/nyheter/10183247/

 

[Dr Dong]

Rene førjulsgaven.

 

[Audiophile-Arve]

Uzw. Sannheten er vel at alle partier er religiøse, på sine måter, der de har samlet seg om dogmer de tror på med brennemerket hug under partisymbolet?

Noe den blinde hengivenheten til dagens GOP i USA skulle tilsi. Allikevel er det vel en stor forskjell? Der partier har partipolitiske bøker som kan endres, er vel de religiøse litt mindre beveglige og endringsvillige i og med at de har bøker skrevet av gud, him-/her-self.

Jeg vil påstå at grunntesene til de fleste politiske partier er ganske uforanderlige og at de i mange tilfeller forventer en lydighet fra sine forsamlinger i tråd med hva kirker/moskéer forventer fra sine. Unnlatelsessynd slås ned på og når folk omtaler dem som tilhører andre partier enn sitt eget (der det bare er opplyste og kloke mennesker) beskrives disse gjerne som villfarne ofre for vranglære.

Partipolitikk er religionsutøvelse og benytter seg av religionens symbolikk og seremonier ..

Mulig du har rett. Jeg har tilgode å være medlem av og/eller være tilstede under noen form for partipolitisk møte. Isåfall er det jo også litt skremmende.

Eg har vore på slike, men også på pinsevennmøte. Nokre år sidan, rett nok, pinsevennane har endra seg.

 

[Dr Dong]

men i håp om at partiet nå kan stedes til hvile, la oss ikke glemme noe de gjennom stormen fikk gjennomført - røykeloven. Jeg likte lite Høybråten da det stod på, men han hadde rett!

 

[WayAhead]

Når man er fullstendig i utakt med virkeligheten.....

 

[WayAhead]

Ad kuriosa... innenfor noen få km i ei lita bygd hvor X1 kom fra fantes umpteen forskjellige slike sekter. Nabolokalet huset Pinsemenigheten - med jevnlige tungetaler Tcetra.

Men det var den reneste krig mellom disse særklanene og til slutt intern krig i Menigheten. Helt tilfeldig hadde jeg "nabosamtaler" med denne "ypperstepresten", noe av den falskeste jævelen jeg har møtt utenom Bratterud, vel, har ikke møtt B men disse to hadde de samme Sverre Tinnå brillene, forsåvidt ikke et vondt ord om T men i denne "menigheten brøt det ut usemje mellom kongen på haugen (rik bonde i samme menighet hvis datter var gift med sønnen til ypperstepresten) så Dynastiet ble til dverger i forhold. Respektabelt.

Enda mer kuriøst om enn langt ut i krabbefilen..., ypperstepresten i Norske Rednecks bor noen km unna - dog uten koblinger forøvrig..... men når jeg tenker meg om står vel både han og kjærringa på listene til Krf der.. vist i en tidlig episode av Rednex....
https://www.svelviksposten.no/nyheter/nyheter/krf-avslutter-samarbeidet-med-ap/s/2-2.1781-1.8271374

Hei hvor det går....

 

[Gjestemedlem]

Hvis Norge skifter regjering, kan det bli på grunn av anonym medynk med Hareide

https://nordnorskdebatt.no/article/krisen-total-hareide

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim:

"Prosessen står til stryk. Han gjør nå det han burde gjort før stortingsvalget i 2017. Når han ikke gjorde det, har han blitt dommeren som forsøker å endre resultatet etter at kampen er over.

Når fløyta gikk etter 90 minutter, og valgdagen i september i fjor var over, viste det seg at valgtaperen Hareide ville fortsette å dømme kampen, lenge etter at velgerne over hele landet hadde sagt sitt. Jonas Gahr Støre og en ganske liten krets i Ap ser også ut til å ha spilt en avgjørende rolle for å lede Hareide mot stupet. Her vil det nok bli en god historie å fortelle for politiske journalister. Vi skal ikke se bort fra at nærmere undersøkelser vil vise at det har vært et dypere samspill enn mange er klar over.

Det gjelder både mellom partilededelsen, mellom enkeltpersoner i ungdomspartiene, og ikke minst har Tankesmien Agenda spilt en sentral rolle. Fra sidelinjen har gamle kulturradikalere og hovedstadens rød-grønne pressestøtteaviser lagt ned en imponerende jobb som heiagjeng.

Når KrFs storfamilie likevel går i oppløsning skyldes det at Hareide har hatt et familiært forhold til Solberg, men vært politisk “utro” med Støre. Utad har han holdt fasaden, men uten å informere resten av KrF-familien om sine stjålne øyeblikk med Støre. Hareide ser ut til å ha latt seg forføre av dialog-Jonas, og Kristen-Jonas som lytter på morgenandakt og søndagsgudstjeneste."

---

Skulle Hareide og Støre vinne frem, er realiteten at Ap, Sp og KrF kommer til å danne en av Norgeshistoriens minst populære regjeringer, på ryggen til et sønderknust KrF. Det blir et prosjekt på leirføtter som gjør Støre til statsminister, men samtidig vil gjøre en nødvendig gjenreisning av norsk sosialdemokrati til en mye vanskeligere oppgave enn nødvendig.

- Skjalg Fjellheim

 

[Gjestemedlem]

økonomiprofessor Knut Anton Mork. (tidligere Krf-er)

"Kristne verdier, hva de nå er eller måtte være, gir ingen entydige svar på de mange spørsmål som oppstår i utforming av praktisk politikk. Selv om vi kan ønske vekst og velstand som kan komme alle til gode, sier kristen etikk fint lite om beste vei dit går gjennom frie markeder eller sterk statlig styring. Og selv om vi, tross Bergprekenens formaninger, kan enes om å bekymre oss for morgendagens miljø og klima, er det på ingen måte gitt om Norges bidrag skal komme i form av produksjonskutt for olje, forskning og utvikling, eller penger til regnskogbevaring.

Og problemene stanser ikke der. For det er ikke bare det at abstraksjonsnivået for kristne verdier er altfor høyt til å gi svar på praktisk-politiske spørsmål. Det er også det at de fleste av de svarene som kristne politikere kan komme opp med, like godt kan rettferdiggjøres av helt andre verdisystem, det være seg humanistiske, muslimske eller basert på andre religioner eller livssyn. Sammenhengen mellom verdisystemer og konkret politikkutforming er ganske enkelt ikke klar nok.

Selv er jeg glad for dette fordi det gjør det enkelt å fordomsfritt søke løsninger på tvers av livssyn. Det er viktig i et pluralistisk samfunn. Men det oppmuntrer også til en viss ydmykhet. Lettvinte påstander om at politiske motstandere har «andre verdier», «et annet menneskesyn», at de ønsker et «sorteringssamfunn» eller «et kaldere samfunn», vitner mer om mangel på rasjonelle argumenter enn om etisk engasjement. Slike utsagn får meg ofte til å tenke på fariseeren i Lukasevangeliets 18. kapittel, som takker Gud for at han ikke er som andre mennesker– «eller som den tolleren der». Det er en ærlig sak å være politisk uenig med Fremskrittspartiet–det jeg ofte selv. Men må de omtales som vår tids «tollere»?

Det mener nok ikke alle i KrF. Men KrF er blitt et parti med store indre motsetninger og med større fordommer enn visjoner. Heller enn å forsøke å berge stumpene mener jeg derfor at Norge vil være best tjent med at fredagens landsmøte oppløser hele partiet *."

---


* Noe det ikke er vanskelig å være enig i.

 

[Larson]

Legg merke til hvordan Ropstad svarer da pressen først nå konfronter han med at han ikke har dekning for abortlovnadene sine. Han sier at måten Erna svarte han tilsier en historisk mulighet.

Han er en slu jævel denne Ropstad.

 

[Hardingfele]

KrFs mørkemenn burde holdt seg i skyggene. De har vært i frislepp i noen uker nå og har minnet landet om at de finnes. Erna lokket dem på banen.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke så underlig at Hareide har valgt seg Støre. Han er jo også en overtroisk ryggradsløs fjott. Det er bare å se hvilken side han landet på i karikaturstriden og omkring blasfemiparagrafen. De to fortjener hverandre, men det norske folk bør bli spart for dem begge.

 

[Larson]

Overskriften kunne like gjerne vært "Venstre som gikk inn i regjering mister alle Stortingsrepresentanter."

https://www.tv2.no/nyheter/10183247/

Analysen av meningsmålingene er så enkel at selv de mest følelsesstyrte blå krf-ere burde klare den:

Hareide varsler sideskifte -> KrF stiger klart og medlemstallet går i taket.
De blå ser ut til å vinne, etter ufine metoder -> KrF med historisk dårlig meningsmåling.
På samme måling er miniputt-regjeringspartner utradert fra Stortinget.

Dette burde skremme vannet av enhver blå KrFer. 2-3 direkterepresentanter fra Agder og Rogaland vil dem null innflytelse.

 

[Gjestemedlem]

Så kommer det frem da tilsist, hvem, alle disse nye medlemmene egentlig er...

"Ferske KrF-medlemmer sier de vil melde seg rett ut av partiet dersom fredagens landsmøte ikke følger Knut Arild Hareides råd, skriver Vårt Land."

https://www.abcnyheter.no/nyheter/n...eldte-krf-ere-vil-melde-seg-ut-ved-hoyresving

Eivind Fremstad, leder av Nordre Aker KrF i Oslo, har opplevd en medlemsvekst på nesten 50 nye medlemmer. Han har ringt de nye medlemmene og sier det er en klar Hareide-støtte blant disse.

– Over 90 prosent av dem jeg har snakket med, støtter Hareide. Disse har også sterke antipatier mot Frp, forteller Fremstad.

---

Røde aktivister som har meldt seg inn i partiet midlertidig for å bidra til kuppforsøket.

Noen som er forbauset?

 

[cruiser]

Hvis de ville fortsatt å være medlemmer etter hareide seier som blir antydet i vårt land så ser jeg ikke problemet

 

[Larson]

La oss ta et tankeeksperiment, deph. La oss tenke oss ett år tilbake i tid, hvis ditt elskede Venstre varsler at de skal inn i Høyre - FrP-regjering og følgelig får nye medlemmer. Du melder deg selv inn. Når det så viser seg at partiet etter vill drakamp, går i regjering sammen med SV. Ville du beholdt ditt Venstremedlemskap? Svaret er rimelig opplagt, er det ikke?

Når kursendringen blir at KrF går til sengs med Listhaugs FrP, 100 % motsatt av hva de ønsker, er det virkelig så rart at de melder seg rett ut?