Nytt rør fra Audiomix ankommer i følge postens sporing i morgen.
Jeg får nøye meg med det gamle i kveld, og det er ingenting som tyder på at det er utslitt, egentlig. For det låter fantastisk bra. Angela Hewitts 6. og 9ende av Mozarts pianokonserter med Camerata di Mantova er usedvanlig klanglig rik, den har et trøkk over seg som ikke ofte høres utenfor konsertsalen.Der enormt mye informasjon om akustikken i opptaksrommet, hvert instrument, hver tangent, buestrøk og hver streng avtengnes med et distinkt, klangfargemettet og sobert, men likevel dynamisk og spenstig utrykk. Klang, naturlighet og driv. Sjel, uttrykk, tolkning, tempo og nærvær. Det er ingenting som er bakpå og nedtonet her, nyanseringsevnen er på hakesleppnivå, mellombassen har spenst og definisjon.Her er deg harmonics så det holder, men med mer gjennomskinlighet der cj Premier 16 var mer mettet og gylden. At dette er et annet og mer forfinet beist enn en standard Meishu, er det jaggu ikke mye tvil om.
Dessuten er det ganske åpenbart at i denne pengeskapsdigre rørampen er alt tilbasset hverandre. Optimaliserte arbeidsbetingelser er undervurderte greier.
Det er lett å høre hvor store tolkningsforskjeller det er mellom tre av verdens fremste pianister, fraseringene til Miles, Chet Bakers såre lyrikk eller Tom Waits’ hudløse balladekunst fra tiden på Asylum-labelen. Fy fanken så nært det som skjer man er! Ingen vanlig hifigreie egentlig. Ikke på dette nivået. Det blir flere dimensjoner i musikken.
Det er ikke lett å begripe hvorfor Meishu er et såpass uvanlig beist blant trioderørhuene. Ok, den er kostbar, den vinner ingen designpris, den er mildest talt ikke lagervare,og den krever høyttalere som lar seg drive til perfeksjon av en forsterker som er bygget for å levere få watt av eksepsjonell kvalitet, i motsetning til så å si hver eneste konkurrent.
Men den er fabuløst bra. Den får lytteren til å glemme at det er et anlegg med i ligningen. Den fokuseres på det som spilles, hvordan det spilles og emosjonene og uttrykket i tolkningen. Det er det jaggu ikke mange hifi-bokser jeg kan si om. Ok, triodeforsterkere er ikke noe det selges lassevis av. Men at Meishu er såpass uvanlig? Det er et mysterium.
Ok, det ble nok en lang tirade om dette beistet som har noe ved seg som burde føre til langt større interesse. Til å være et pengeskap av en røramp er det jaggu en dark horse også.....