ptb´s The Julekalender 2018 Edition

[bluesbreaker]

Tja Blues. Rock´n´roll ?

Rickie Lee Jones – It´s like this



Rett og slett et dritbra album, tvers igjennom – og i mine ører er så definitivt dette Jones´s beste album (enig Blues?).

Lydmessig også helt der oppe, godt over snittet mht innspillinger. Albumet åpner med en herlig cover av Fagen/Becker´s Show Biz Kids, og fortsetter i en variert bukett covers av andre musikeres låter. Det spilles relativt ofte dette albumet her.

RLJ It`s Like This er et bra album, ingen tvil,- og lyden er i "demo-klasse".
Vinyl (som jeg har) er etter min mening enda bedre enn CD hvis avspillingsutstyret ellers er bra, men da har du den "issuen" med 45 rpm, som ptb hater.
Jeg synes ikke det er hennes beste album, dessuten inneholder det vel kun coverlåter så vidt jeg husker.
Holder nok på den sjøltitulerte debuten "Rickie Lee Jones" og "Pirates" som de aller beste.
Denne Its like this, er på hylle 2 sammen med bl.a. Girl at her Vulcano, POP POP og Flying Cowboys

Susanna- skiva er et fantastisk album, men sikkert ikke for alle i sin lavmælte særegenhet.
Lyst til å trekke fram denne også, MELODY MOUNTAIN-(hvis slikt er lov)

En utrolig coversamling med alt fra AC/DC til Leonard Cohen via Sandy Denny til KISS.
Presentert på en måte man ikke trodde var mulig å få til å fungere.
Men det gjør det. Albumet er kritikerrost og et av de mer kjente norke album i utlandet.

 

[ptb]

Lyst til å trekke fram denne også, MELODY MOUNTAIN-(hvis slikt er lov)
Vis vedlegget 521116

Presentert på en måte man ikke trodde var mulig å få til å fungere.
Men det gjør det.

Selvfølgelig er det lov ... og jeg veide opp-og-ned hvilke av de 2 jeg skulle ha med i kalenderen. Kunne jo for så vidt tatt med begge.

Slik Susanna tweaker og covrer låter på, og på sett og vis gjør de til sine "egne" er neppe for alle, men jeg har virkelig sansen - det fungerer så det holder

 

[ptb]

I dagens luke blir det musikk av en litt annen karakter enn det som normalt spilles her i huset. Siden det er Luciadagen i dag velges det musikk av en svensk artist. Sverige har jo som kjent en lang og sterk tradisjon i feiring av Lucia (selv om tradisjonen har sin opprinnelse i Italia).

Artisten det er snakk om må vel kunne sies å være en av sveriges største komponister. Han startet karrieren i Hep Stars på 60-tallet, men ble først verdenskjent som en av firkløveret ABBA. Videre derfra ble det konsentrasjon om musikalene Chess og Kristina från Duvemåla før han gikk i gang med soloprosjekter. Deretter startet han sitt eget orkester og gav ut flere folkemusikk-relaterte plater. Det siste vi har hørt fra mannen en nok et soloprosjekt. I kveld blir det musikk fra hans første og foreløpig siste soloplater:

Benny Andersson – Klinga mina klockor

Dette albumet ble utgitt i 1987 og her er det snakk om musikk av en helt annen karakter enn det som normalt spilles her i huset.
Jada, det er en god andel dragspel og folkemusikk her, men flankert av Radiosymfonikerna blir det også et godt tilsnitt av klassisk musikkpreg over flere låter. Faktisk et ganske så fint album det her - og tittellåten er vel kjent for de fleste. Den har blitt fremført i flere ulike settinger.


Benny Andersson - Piano

Albumet kom ut i 2017 og her gjør han egne pianoversjoner av kjente låter han selv står bak. Det spenner over utvalg fra både hans solo- og BAO-utgivelser, ABBA og begge de tidligere nevnte musikalene. Dette er et lavmelt og nakent album. Kun Andersson og hans flygel og det låter vakkert og pent, men… jeg synes det blir noe langdrygt, monotont og easy listening over det hele.

Og - om jeg virkelig skal ta sjansen på å banne skikkelig i kjærka - det er jo egentlig ikke rettferdig, for det er betydelig mer kvaliteter i dette albumet, men...
Jeg klarer ikke helt å fri meg fra at dette gir et snev av assosiasjoner til "middagsunderholdningen" man har (hadde?) på høyfjellshoteller og den type "heisunderholdning" man opplever enkelte steder.

 

[bluesbreaker]

At Benny Anderson fortsatt spelar dragspel i Benny Anderssons orkester, tross all fame og millioner...
-Det sier mye om hans genuine kjærlighet til musikken. Absolutt en mann som fortjener respekt.

 

[ptb]

^ Javisst - han har på alle måter begge beina godt plantet på jorda.

Så får vi jo straks også se (høre) hva det kom ut av ABBA´s reunion. I flg ryktene skal de nyinnspilte låtene slippes nå i desember. Rykter tilsier også at de planlegger en verdensturné, men det har jeg liten tro på.

 

[knarfar]

Trekkspill to dager på rad? Spent på luka i morgen nå. ;D

 

[Karmana]

Hadde det ikke vært for den godeste Benny, kan det hende vi knapt hadde hørt om Finn Kalvik. Verden ville jo da vært et mye dårligere sted

 

[otare]

Jeg har full respekt for Benny Andersson, men å kalle ham for en av Sveriges beste komponister er å dra det vel langt...
En av Sveriges beste komponister av populærmusikk kan man vel forsvare.

 

[ptb]

Jeg har full respekt for Benny Andersson, men å kalle ham for en av Sveriges beste komponister er å dra det vel langt...
En av Sveriges beste komponister av populærmusikk kan man vel forsvare.

Kan ta en korreks på det Det var nok litt dårlig formulert og lite presiserende skrevet av meg selvom jeg ikke brukte ordet beste, men største. Og mange vil sikkert stille seg bak at det blir feil å si.

 

[ptb]

Endelig er det fredag - og med en uke siden hangover´n etter julebordet har man selvfølgelig lyst på noen øl igjen.

Og hva er vel da mer naturlig enn å sette på musikk av en som virkelig var glad i å ta noen "bayere" i ny og ne. En artist hvis musikk jeg tidlig ble kjent med gjennom Gasolin´s plater som vi flittig spilte på fest i ungdomstiden.

Det var et trist budskap som kom i høst. Kim Larsen hadde gått bort 72 år gammel. Han minnes i dagens «luke» med denne platen:

Kim Larsen - De beste fra meg og mine venner

 

[bluesbreaker]

Jeg har full respekt for Benny Andersson, men å kalle ham for en av Sveriges beste komponister er å dra det vel langt...
En av Sveriges beste komponister av populærmusikk kan man vel forsvare.

Det spørs nå også hvordan man definerer populærmusikk.
F.eks. Kristina fra Duvamåla og Chess er vel mer enn det de fleste popmusikere klarer å presse fram.

 

[ptb]

F.eks. Kristina fra Duvamåla og Chess er vel mer enn det de fleste popmusikere klarer å presse fram.

Opplagt, selv om vi mht disse ikke skal unnlate å trekke inn Anders Eljas medvirkning. Han bør nok også få sin rettmessige kred i den sammenheng. Det var nok kanskje også en ren nødvendighet å søke bistand all den tid Benny Andersson faktisk ikke kan noter, og i slike sammenhenger antar jeg at det kan by på noen utfordringer.

 

[ptb]

Litt tidligere ute i dag, enn forrige lørdag

I dagens "luke" er det 2 plater med artister som begge på litt ulikt vis setter en helg egen stemning i rommet når musikken kommer på.

Tom Waits – Used Songs 73-80

Utfra Waits´brede katalog velger jeg dette samlealbumet, og får dermed servert et greit utvalg av noen av hans bedre låter fra 70-tallet. Av med alt lys, og man formelig dras inn i Waits´ «univers» og det er som man omtrent kjenner eimen av røyk og whisky brer seg i rommet.


Vestre Jazzværk – Play it again

Dette er ikke en musikkgenré jeg spiller for mye av, men – du verden, det fenger til sine tider. Som nevnt med Waits så er det noe musikk som setter en egen stemning. Jeg dras jo mentalt rett inn i en liten jazzklubb i New Orleans når dette danske orkesteret varter opp med utmerkede musikalske prestasjoner. Faktisk er orkesteret hedret som æresborgere av New Orleans, og det sier jo litt.

 

[ptb]

Ok - til de av dere som fikk redusert hårfeste og andre leie diagnoser av forrige søndags plate - jeg får rette opp "skaden" da med Blackmore i en litt annen setting:

Rainbow – Rising

Rising er ikke mindre enn et legendarisk album og et av tidenes beste tungrock/heavy-album ever. Kanskje med den sterkeste Rainbow besetningen også – Blackmore, Dio, Powell, Bain og Carey. Sterke låter tvers igjennom – ikke minst ved episke Stargazer som var spilt inn sammen med München Philarmonic Orchestra.


Rainbow – Difficult to cure.

Egentlig var tanken å ta med bare Rising, men ved ettertanke så blir det 2 Rainbow album i dag.
Derfor er Rainbow´s femte album også med. Og igjen var det utskiftinger i bandbesetningen. Turner og Rondelli hadde erstattet Bonnet og Powell.
Om man skulle brukt Mark-betegning om Rainbowbesetningene hadde man etter hvert omtrent måtte tatt i bruk romertall både X, L, M og C.

Nok om det – over til albumet. Igjen var det en helt ny ”sound” over Rainbow der mr. Turner nok må sies å ha stor del i akkurat det, selvom han var relativt fersk i gamet.
Jeg vet det er mange som mener at det kun er Dio-perioden som gjelder, men, nope – der er jeg langt fra enig. Dette albumet har mange bra låter. Både I surrender, Spot Light Kid og Midtown Tunnel Vision, for ikke å snakke om de rene instrumentalene Maybe Next time og Difficult to cure. Sistnevnte som Blackmore også gjorde live med DP ved noen tilfeller senere – som her (sammen med Lord i storform):

Albumets cover-art var forøvrig opprinnelig laget for Sabbath´s Never say die, men ble forkastet av bandet. Greit med gjenbruk så jobben til Hipgnosis ikke var helt bortkastet.

 

[ptb]

Det er utrolig hvor fort dagene går. Nå er vi allerede på oppløpssiden mot Julaften.

I dag er det tilbake til jazz-genré´n - og nok en kvinnelig artist.

Patricia Barber – Modern Cool

Dette er også en artist jeg “oppdaget” etter demo-spilling hos Duet Audio. Pianisten og komponisten Barber startet karrieren på små klubber i Chicago, og det gikk noen år før den første platen kom på markedet. Faktisk var hun i en alder av 37 år da den første utgivelsen var en realitet.

Hun leverer stort sett musikk i grenseland mellom jazz og eksperimentelt. I så måte er kanskje Modern Cool, som helhetlig album, av de mer «tilgjengelige». Tross dette – det kan fort bli litt «mye» Barber med Barber, og man skal være både motivert og engasjert som lytter. Dette er ikke musikk man bare setter på for å "slappe" av til.
Men, når man er i rett modus er det både musikk- og lydmessig rett og slett sykt bra.

 

[Hifi-girl77]

Finner dessverre ikke Modern Cool på Tidal, men det var en del annet av henne der. Lyttes til mens man jobber. Akkurat nå ruller det en Cole Porter mix

 

[bluesbreaker]

Barber lager mye bra musikk, men fordi hun har utgivelser med ekstremt bra lyd blir hun mye spilt på hifi-demoer.
Det igjen, gjør at hun hun paradoksalt blir uglesett av mange hifi-folk.
Samme sjææbne som bl.a. Krall og Bremnes.

Tror jeg liker albumet Nightclub best.

 

[ptb]

Samme sjææbne som bl.a. Krall og Bremnes.

Jepp, det skal liksom ikke være helt stuereint blant en del her på HFS å like disse "demo-damene", der både Sundfør, Warnes, Stanley, Lynne, Gellein m.fl. føyer seg pent inn i rekken.

 

[Cash 63]

Modern cool er

 

[ptb]

I dagens "luke" skal vi over til en plate, hvis tilsvarende lenge hang skjevt i ramme på veggen hos @EvoII. Men, trolig fant han etter hvert en bedre måte å henge/feste rammen på, da den i senere tid har hengt nogenlunde rett.

Uriah Heep – Fallen Angel

Fallen Angel er ikke det aller beste Heep albumet gjennom tiden, og bandet var vel på dette tidspunkt i ferd med å bikke over middagshøyden. Nå var vel det neppe årsaken til albumets tittel vil jeg tro - som for øvrig kan ha litt ulike betydninger.

I religiøs sammenheng:

I en litt annen sammenheng:

Men - dette var det første Heep albumet jeg fikk i hus, som gave i en eller annen sammenheng jeg ikke helt husker i dag, og jeg synes det er et bra album. Nå hadde jeg jo hørt Heep ved andre anledninger tidligere da flere kompiser hadde forskjellige plater av de. Men – ofte var nok kommentaren min når Heep ble satt på den gang – få av det masete greiene der og sett på noe DP isteden.

Etter hvert kom også flere album inn i min samling, og sakte men sikkert begynte det å «sitte « for min del også.

Uriah Heep har jeg aldri opplevd live, men i høst var Hensley på "intimscenen" søra for Trondheim, der han også dro noen av de gamle Heep klassikerne.

Coveret ble for øvrig tegnet av Chris Achilleos, som også sto bak coveret tl Whitesnake´s Lovehunter

 

[Hifi-girl77]

Favoritten hos Uriah Heep er nok Salisbury. Dog synd at det lydmessig ikke er helt godt på innspillingene deres.

 

[ptb]

Dog synd at det lydmessig ikke er helt godt på innspillingene deres.

Ja, dessverre en fellesnevner for flere av 70- og 80-tallets tungrock innspillinger/pressinger det

Mht Heep er jeg usikker på om repress/reissues av nyere dato i så måte er bedre, slik tilfellet er for enkelte andre artister/plater?

Men - en løsning er jo enten å ha:
a) En spiller nr. 2
b) Tonearm m/løst headshell
c) Dbl.arm-spiller
m/PU som ikke graver ut den dypeste og/eller gjengir den mest nøytrale info ut av rillene.
Mao - en løsning som pynter brura litt

 

[Karmana]

Jeg går vel lenger tilbake enn deg når det gjelder Uriah Heep. Fikk Wonderworld på kasett når den kom ut. Ble skikkelig blodfan noen år, men falt vel helt av lasset etter Fallen Angel. Likevel er det en plate jeg liker veldig godt. Har noen skikkelige høydare, og må nok på et eller annet tidspunkt inn i samlingen min

 

[bluesbreaker]

Er litt på neserynkern her.
The Holy Trinity er Sabbath, Zeppelin og Purple.
Heep er egentleg helt unødvendig.

(Nå er det vel best å gjemme seg bak bardisken før tomflaskene begynner å flyge...)

 

[ptb]

Dagens "luke" var egentlig tiltenkt en annen plate, men da det har blitt noe kluss med bildet får jeg kryssbytte med en annen "luke" i steden. Så da blir det denne som skal spilles i dag i steden:

Oscar Peterson – Night Train

På linje med We get Requests, som var med i fjorårets kalender, er dette i mine ører et av hans beste album. Lyd- og innspillingskvaliteten på We get... er bedre, men låtmessig synes jeg Night Train trumfer. Ikke minst gjennom den utrolig flotte låta Hymn to Freedom . Det skjer rett ofte at jeg tar meg i å uten videre plystre/nynne på den.

Jeg hadde egentlig ikke noe forholdt til Peterson og hans musikk før jeg i fjor høst var på visitt hos @Blues der We get Requests var et av flere album som ble lagt på platetallerken den kvelden. Det albumet måtte jeg bare ha, og ikke lenge etter kjøpte jeg Night Train også. I ettertid er disse 2 albumene blandt de som har blitt mest spilt siste året – og Night Train atter en gang i kveld.

 

[ptb]

Er litt på neserynkern her.
The Holy Trinity er Sabbath, Zeppelin og Purple.
Heep er egentleg helt unødvendig.

Drar det nok ikke så langt at det blir flaskekasting, men kan "neserynke" litt tilbake.
På mange måter vil nok historien si at BS, LZ og DP plasserte tungrock-skapet, selv om sistnevnte var et nokså udefinerbart band frem til 1970 (In Rock). Men, med det albumet skrudde de samtidig skapet fast i veggen for godt
Heep´s musikk var vesentlig mer prog-rettet, men med en forankring i tyngre riff. Som jeg tidligere skrev var Heep for meg et "unødvendig" band til langt utpå... men, i etterkant - nope

 

[bluesbreaker]

Enig mht NIGHT TRAIN.
Synd lyden ikke er helt på nivå med WGR.
Jeg har en kompis som sjøl spiller piano.
Han har i alle år sagt at Hymn To Freedom skal spilles i hans begravelse.
Se alltid lyst på livet...

 

[Hifi-girl77]

Er litt på neserynkern her.
The Holy Trinity er Sabbath, Zeppelin og Purple.
Heep er egentleg helt unødvendig.

(Nå er det vel best å gjemme seg bak bardisken før tomflaskene begynner å flyge...)

Drar det nok ikke så langt at det blir flaskekasting, men kan "neserynke" litt tilbake...

Nåh... litt forsiktig skal du være, blues. Han har allerede hintet frempå for historier om veskeklasking og paraplydenging i tråden min. Vi tok det forsiktig ned og sa nei, ptb, her er vi fornuftige. Men hvem vet, dette er jo hans egen tråd

 

[ptb]

Nåh... litt forsiktig skal du være, blues. Han har allerede hintet frempå for historier om veskeklasking og paraplydenging i tråden min. Vi tok det forsiktig ned og sa nei, ptb, her er vi fornuftige. Men hvem vet, dette er jo hans egen tråd

Mnja - nå var det vel heller slik at jeg antok at Gunner kanskje kunne ha blitt utsatt for slikt om han uforvarende hadde forsøkt å lekse opp feil busspassasjer

 

[The Gunner]

Nåh... litt forsiktig skal du være, blues. Han har allerede hintet frempå for historier om veskeklasking og paraplydenging i tråden min. Vi tok det forsiktig ned og sa nei, ptb, her er vi fornuftige. Men hvem vet, dette er jo hans egen tråd

Mnja - nå var det vel heller slik at jeg antok at Gunner kanskje kunne ha blitt utsatt for slikt om han uforvarende hadde forsøkt å lekse opp feil busspassasjer

Hehe, får slutte med å bry meg om andres plagsomme sysler. Ønsker jo ikke å få klasking og deng heller

(Har faktisk en saftig historie i den sammenheng, men den er litt lang, så får skrive den når jeg har bedre tid, og ikke minst i riktig tråd )

 

[Hifi-girl77]

Nåh... litt forsiktig skal du være, blues. Han har allerede hintet frempå for historier om veskeklasking og paraplydenging i tråden min. Vi tok det forsiktig ned og sa nei, ptb, her er vi fornuftige. Men hvem vet, dette er jo hans egen tråd

Mnja - nå var det vel heller slik at jeg antok at Gunner kanskje kunne ha blitt utsatt for slikt om han uforvarende hadde forsøkt å lekse opp feil busspassasjer

Hehe, får slutte med å bry meg om andres plagsomme sysler. Ønsker jo ikke å få klasking og deng heller

(Har faktisk en saftig historie i den sammenheng, men den er litt lang, så får skrive den når jeg har bedre tid, og ikke minst i riktig tråd )

Ooooh saftig historie på vei. Den er velkommen i tråden min

 

[inpain1968]

Må takke for en veldig kjekk kalender. Mye kjent og noe ukjent, men alt av interesse. Liker at du skriver litt om hvert album.

 

[ptb]

Jeg har en kompis som sjøl spiller piano. Han har i alle år sagt at Hymn To Freedom skal spilles i hans begravelse.

Kan ta en liten OT-sving fra tråden om akkurat det der. På min siste reise (i den grad man kan ta regisen for den) kan mer enn gjerne Hymn to Freedom være et Preludium, så kan Steve Earl´s Pilgrim (alt. den norske Kvitnes´versjonen Guttær) følge, før seansen avrundes med Krall´s When the curtain comes down:

Men, tilbake til topic og et hyggeligere tema. Julen dreier seg jo tross alt om starten på livet - ikke slutten.
Eller... eh... var det nisser, pakker, mat, øl og akevitt

 

[ptb]

I dagens "luke" finner vi den siste utgivelsen til en artist som ikke akkurat har pøst ut plater i tide og utide. I løpet av en drøyt 50-års karriere har hun kun utgitt 9 plater, selv om hun i tillegg har medvirket i ulike andre sammenhenger. Men på forsommeren i år, 17 år etter forrige utgivelse, kom hun ut med nytt materiale.

Jennifer Warnes – Another time, Another place.

Musikalsk går deler av dette albumet i retning folk, americana og det er et noe dempet låtmateriale, men allikevel umiskjennelig Warnes. Joda, både Jegeren og den Berømte Blå Regnfrakken er totalt sett bedre album, men gi dette noen gjennomspillinger – og det gnager seg innpå.

 

[Bartesam]

Finner dessverre ikke Modern Cool på Tidal, men det var en del annet av henne der. Lyttes til mens man jobber. Akkurat nå ruller det en Cole Porter mix

Finnes på LP i flere forskjellige versjoner denne, og med en fantastisk versjon av The Doors` Light My Fire

 

[Bartesam]

Favoritten hos Uriah Heep er nok Salisbury. Dog synd at det lydmessig ikke er helt godt på innspillingene deres.

Sjekk ut Vertigo versjonen. Koster nok et par frognertiere. Japan versjonen er oxo bra

 

[ptb]

Da kommer den platen som opprinnelig skulle vært i "luken" for et par dager siden

Eberson/Værnes – Anatomy of the guitar

Som tittelen indikerer - her er det gitarer som gjelder, og kún det – der de to eminente gitaristene Jon Eberson of Knut Værnes varter opp med utmerket gitar- virtousitet. Musikken, tja – det faller inn under det som karakteriseres som jazz, selv om det er noe innslag av «spanish guitar» her også. Lydkvaliteten er det i hvert fall ikke noe å utsette på, noe man kanskje forventer seg, all den tid det var Svein Erik Børja som produserte platen.

Dette albumet finnes trolig ikke i enhver platehylle eller bruktsjappe, men mitt eksemplar fulgte med i en eske jeg kjøpte fra et dødsbo.

 

[ptb]

Nå er det kun et par "luker" igjen i årets kalender, og i dag finner vi disse 2 platene:

Ry Cooder – Jazz

Å forsøke å ranke utgivelsene til Ry Cooder er en bortimot umulig øvelse – og er det nødvendig? Mannen har jo mange sterke utgivelser. Uansett rater jeg dette delta jazz/blues pregede albumet høyt fordi den musikken er en stilart jeg liker godt. Hugh Laurie er i så måte med sine 2 plater også en utmerket representant for dette.

Sparks – Hippopottamus

I fjor høst kom det 23de albumet til Sparks på markedet. Da var det 8 år siden forrige studioalbum. Og etter flere musikalske mer, eller mindre vellykkede (i mine ører) «krumspring» var de nå stort sett tilbake til det «gamle» Sparks, der deler av låtmaterialet på denne platen like godt kunne vært gitt ut i 1975.

For øvrig - sommerens konsert i Oslo var også fornøyelig underholdning.

 

[skranglefant]

Jeg noterte meg Sparks rankingen din fra tidligere og har spilt beste 70talls skivene en hel del, så takk for den

 

[Sluket]

Merkelig - min favoritt Cooder skive også, tett fulgt av Bop til you drop