Håpløst med folk ( Larson!! ) som ikke kjenner historien men "lager" sin egen alternative versjon!
Det var før krigen sterke krefter i Finland som ønsket seg et "Stor Finland", "Suur-Soumi", inkluderte relativt mye av dagens Nord Norge.
Pådriverne for disse drømmene var i stor grad "Lappobevegelsen", "Lapuan liike", som ble dannet i 1929. På denne tiden var det ingen felles grense mellom Sovjet og Norge, det var Finland øst for Pasvikelva. Bureisere som bodde i grenseområdene fikk av norske styresmakter gratis abonement på norske ukeblader og aviser samt radioer slik at de skulle kunne høre norsk radio. Alt for å styrke deres tilknytning til Norge og tilsvarende svekke eventuele bånd mot Finland. Det at sentrale styresmakter i Oslo har innbitt skepsis til Finnmarkingenes lojalitet er ikke noe nytt!
De finske territoriale "kravene" eller rettere sagt drømmene, var ganske ambisiøse.
Vis vedlegget 528371
De bunkerne jeg nevner ble bygget på 30 tallet for å styrke forsvaret mot Finland, IKKE mot Sovjet!
"Frykt" for sovjetisk invasjon var ikke et tema før etter den tyske innmarsjen i 1940. Tyskerne hadde ikke "behov" for å ta mer enn en bit nord for Narvik. Det var jernmalm fra Kiruna som var motivasjonen her.
Finnmark merket på mange måter ikke invasjonen som en krig bortsett fra at et tysk bombefly satte trelastlagert til "Pasvik Timber" i brann i april 1940. Hvilket også til en viss grad viser at tyskerne i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg så langt nord som Kirkenes. Trelast var en "strategisk vare" og hvis tyskerne hadde tenkt seg nordover ville de ikke ha svidd av alle de mange tusen kubikkmeterne med trelast. De ville hatt glede av å ta denne trelasten som krigsbytte. Pasvik Timber var Europas største sagbruk på denne tiden så det var enorme mengder med trevirke som ble brent. Men firmaet Pasvik Timber var engelsk så tyskerne så nytte i å hindre engelskmennene i å få dette.
Den første som offentlig viser bekymring for at Sovjet skulle finne på å gå inn i Finnmark var Fylkesmannen, Hans Gabrielsen. Han ba den tyske Rikskommisær Terboven om å besette de deler av Nord Norge som ikke allerede var besatt av tyske militære styrker. Som en foranstaltning mot at Sovjet skulle finne på å nytte høvet.
De første tyske "militære" som kom til Kirkenes var ikke Wehmacht ( hærstyrker ) men Waffen SS. Disse var ikke regnet som millitære men som polititropper! Dette var meget nøye gjennomtenkt av Hitler for at ikke Stalin skulle bli bekymert for at tyskerne begynte en opprustning i Nord Norge for så å gå mot Sovjet. Og det fungerte for Stalin ble tatt fullstendig på senga da Operasjon Barbarossa ble satt i gang i juni 1941.
Forøvrig er det bare å si at det finske militæret så langt fra lå med brukket rygg etter Vinterkrigen. De kjempet klokt og tappert og hadde en gudbenådet dyktig leder i Mannerheim. Det var russerne som led mest i kampene mellom Finland og Sovjet. Men Stalin hadde forsiktig sagt mange flere å ta av. Slaget ved Soumussalmi er et ganske godt eksempel. Finland hadde 11 000 soldater, Sovjet hadde 45 000 soldater, to divisjoner og en stridsvognbrigade.
De finske tapene var 350 drept, 600 såret, 70 savnet.
De Sovjetiske til sammenligning bagatellmessige 27 500 drept eller savnet, 85 stridsvogner, 138 kanoner, 537 kjøretøy, 1 620 hester.
Så å snakke om et "knust" finsk forsvar viser at man har gått glipp av enkelte detaljer.
