Pink_Panther
Æresmedlem
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.862
- Antall liker
- 10.369
^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?
For å ha god råd?^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?
Jager ikke, men gitt valget mellom å kjøpe når noe er dyrt eller billig velger jeg billig.Siden jeg har stått for handlingen i årevis vet jeg hva ting koster / kan koste. Produktet er det samme. De fleste varer har god holdbarhet og må ikke kjøpes rett før de skal konsumeres. Men om du insisterier på å betale mest mulig for et gitt produkt så er det fritt frem. Den største gevinsten målt i kvalitet og penger er uansett å lage sin egen mat, ikke overlate det til Orkla, Toro og lignende. Fisk er omtrent det eneste som holder kun noen veldig få dager, det meste annet holder ganske lenge i kjøleskap eller veldig lenge i fryser, spesielt om det er varmebehandlet og porsjonsfryst. SIFO-busjettet som er regnet som relativt nøktern standard sier jo litt om hvor bevisshetnivået antas å ligge. Jeg synest det er veldig romslig.^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?
De fleste andre land enn Norge har en helt annen lunchkultur. I Norge er det i stor grad matpakke som gjelder, ellers i verden er det mer normalt å gå et sted for å spise / kjøpe noe for å spise. Hadde det vært en reell, meingsfull ettersprørsel ville nok noen tilbydt det siden marginene er skyhøye.Utvalgsmessig irriterer jeg meg mest over det begredelige utvalget av grab-and-go. Der går det stort sett i overpriset pølse og pizzaslice. På et supermarked i England eller en 7-Eleven i Danmark finner man hyllemetre med gode salater, grovbrødsbaguetter, smørrebrød, supper og masse annet snacks for et par-tre tikroninger. Sunt og godt, noe helt annet enn her hjemme.
De selger det folk vil ha, må man tro. Det jeg stusser mest på i debatten rundt utvalg og priser i norsk dagligvare/matbransje er at folk på den ene siden antar at de er skruppeløse kapitaliser, men i samme setning mener at det finnes et stort marked for andre produkter. Man må ikke være rakkettforsker for å skjønne at muligheten for store marginer er større på å tilby andre produkter enn alle andre. Det virker i det hele som det eksisterer en kollektiv illusjon om at det rundtomkring i Norge finnes en meningsfull etterspørsel etter andre typer varer enn de som allerede tilbys. Selv i Oslo kan man telle slaktere og fiskehandlere på et par hender.Er nok mye sant i det, men samtlige kjosker i riket selger jo de samme dårlige pølsene og heslige pizzaslice'ene. Merkelig at det knapt finnes sunnere alternativer.
Og en del andre ting.................Fra rema1000.no i serien "middager under 100-lappen"
Dessuten mangler det koriander.
Mye av dette er nok inkludert i ferdige sauser eller pastaer om man bruker det. Bønnespirer, brokkoli og fennikkel sorterer under "highly optional". Uansett synest jeg det er litt artig at det som reklameres med som billige middager har en kostnad som er godt over hva jeg burker på middag selv uten å prøve å gjøre det spesielt billig. Om en middag baseres på kjøtt vil typisk kjøtt være den suverent dyrete ingrediensen, selv med et "kjøttbudsjett" på 100 kroner pr. middag er det svært mye man kan lage.Og en del andre ting.................Fra rema1000.no i serien "middager under 100-lappen"
Dessuten mangler det koriander.
karripasta
fennikel
ingefær
kokosmelk
sitrongress
limeblader
brunt sukker
bønnespirer
brokkoli
Fersk pasta som ikke er særlig fersk kan man også helt fint droppe.
Dersom du gjekk for potet i staden for ris, ville du få i deg alle nødvendige næringsstoff. Dessutan ville du ha høve til å leve på korstreiste poteter, i motsetnad til ris som kjem frå langt borte.Og billig. Om eneste mål var å overleve (målt i kalorier) så koster det ca 15 kroner i ris / dag å holde en voksen mann i energibalanse. Noe ensidig kosthold riktignok, men det er en grunn til at det er staple food i den fattigere delen av verden. Planteolje er enda billigere.Ris er digg.
Om jeg rent hypotetisk var blakk og ble arbeidsledig ville action point #1 være å bli tilnærmet vegetarianer. Da koster det virkelig ingen ting å spise seg mett. Hver gang jeg lager veggismat hjemme og gjør et kjapt overslag er det komisk hvor billig det er.
Og bor man ikke slik til at man kan fiske så inneholder visstnok egg og appelsiner alt vi egentlig trenger for å leve + vann.Dersom du gjekk for potet i staden for ris, ville du få i deg alle nødvendige næringsstoff. Dessutan ville du ha høve til å leve på korstreiste poteter, i motsetnad til ris som kjem frå langt borte.Og billig. Om eneste mål var å overleve (målt i kalorier) så koster det ca 15 kroner i ris / dag å holde en voksen mann i energibalanse. Noe ensidig kosthold riktignok, men det er en grunn til at det er staple food i den fattigere delen av verden. Planteolje er enda billigere.Ris er digg.
Om jeg rent hypotetisk var blakk og ble arbeidsledig ville action point #1 være å bli tilnærmet vegetarianer. Da koster det virkelig ingen ting å spise seg mett. Hver gang jeg lager veggismat hjemme og gjør et kjapt overslag er det komisk hvor billig det er.
Om eg var blakk og arbeidsledig, ville eg fiska.
Ok, ser den nå.Ja, men jeg tenkte på det at ved å jobbe som kokk har man i det minste tilegent seg en ferdighet som betaler seg resen av livet uansett hva man driver med. Som nevnt er det verdt relativt mye penger å klare å håndtere de daglige måltidene på en god og effektiv måte. For de fleste husholdninger har noen tusenlapper til eller fra etter skatt hver eneste måned relativt mye å si på totalen. Det er ikke mye som har like høy timelønn som dette og som er såpass lett tilgjengelig. Er man effektiv er det heller ikke snakk om veldig mye ekstra tidsbruk pr. dag. Fra den blåblå tråden gjorde Larson et poeng av at SIFO-budsjettet for mat var så trangt. Jeg synest det er svært romslig. Cruiser (som er mye flinkere enn meg til å lage mat) synest også det var romslig.
At "det ikke er spesielt vankselig" var ment som å lage mat generelt, ikke å jobbe som kokk (som er et krevende yrke av flere grunner). Har satt inn et avsnitt for å gjøre poenget klarere.
Å ha fagbrev (og knapt nok det) burde holde evig lenge til å klare utfordringen på hjemmebane. Det er ikke rakettforskning akkurat og er stort sett learning by doing - som det meste annet. Jeg kunne neppe jobbet på en grei restaurant, det er jeg ikke flink nok til. Det er ikke snakk om å diske opp de lekreste saker, men kun å lage god, variert og sunn mat på en noenlunde økonomisk måte. Det er ikke en uoverkommelig oppfordring. Gir litt mindre mening for en enpersonshusholdning selvsagt, men for en famile har det relativt mye å si over tid.Hvis man jobber på en finere restaurant stemmer nok det med talent, men det er øverste trinn i karrierestigen. Det kan vel sammenlignes med å bli CFO eller direktør for en utdannet økonom. De fleste kokker jobber i kantiner, barer og kjøkken der det lages samlebåndsmat. Og de får brukt like lite av utdanningen som en ingeniør som sitter med Excel og Powerpoint hele dagen. Jeg kjenner to av sorten og begge har slutta i yrket. Superhektisk jobb, ukurante arbeidstider og skikkelig dårlig betalt. Å lage 250 smørbrød hver eneste dag blir fort trettende, å tjene under 200 kroner i timen brutto likeså.
Bare om hun liker slikt. Men dere er vel en hel bøling? For min del antar jeg forsåvidt at forbruket stiger når ungene blir eldre og spiser mer. Så en episode Luksusfellen her om dagen, der var det et kvinnemenneske som brukte 20.000 pr måned på seg selv. Standard start på dagen var å kjøpe fire halvlitere med Pepsi Max. På bensinstasjon.Vi bruker 12-13.000/mnd på mat. Bør jeg piske kjærringa?
Det er vel en viss forskjell på "luxusfellen-forbruk" og ordinær familieforbruk, håper jeg.Bare om hun liker slikt. Men dere er vel en hel bøling? For min del antar jeg forsåvidt at forbruket stiger når ungene blir eldre og spiser mer. Så en episode Luksusfellen her om dagen, der var det et kvinnemenneske som brukte 20.000 pr måned på seg selv. Standard start på dagen var å kjøpe fire halvlitere med Pepsi Max. På bensinstasjon.Vi bruker 12-13.000/mnd på mat. Bør jeg piske kjærringa?
Jeg synest ikke mitt er så lavt. Vi spiser svært godt hjemme. Det kunne godt vært betydelig lavere om det var et mål i seg selv og enda lavere om kjiphet var påkrevet. Jeg mener som sagt at det ikke kreves mer enn ganske grunnleggende ferdigheter og en viss bevissthet når man handler. Det er stor variasjon i hva helt standard varer koster alt etter hvor og hvordan man kjøper de. Det er muligens noe enklere i Oslo som har bra utvalg i innvandrerbutikker, men med de vanlige Kiwi/Rema/etc er det ganske mye å gå på med litt smartere shopping. Og ikke minst planlegging. Bare det at nesten ingen ting går i søpla har mye å si gjennom et år - det burde være et slags minimum. At noen bruker tid og energi på å dyrke noe, transportere det, selge det og til slutt at noen betaler det for så å kaste det gir ikke noen mening.Og så er det "weld77-forbruk" - som er i egen klasse
https://www.nrk.no/trondelag/hjelpelos-pa-skolekjokkenet-1.10884754Norske elever er hjelpeløse når de slippes løs på skolekjøkkenet. De vet verken forskjellen på en visp og en rasp eller hvordan man vrir opp en klut.
Fullt klar over det. Men jeg synest det er merkelig at noen ikke vil bruke en liten del av sitt liv på å lære seg noe som har stor payback på flere områder resten av livet. Dette er et fint eksempel på at å kunne kontrollere kostnader fort er viktigere enn å ha høy inntekt. Det første har man stort sett full kontroll over selv.Du er en optimist, weld. Folk flest er noen jævler til å vri i gang mikrobølgeovnen, eller å (i det minste) varme opp vann som de legger plastposene fra Fjordland oppi, selv om en del bruker varmtvann fra kranen.
Her er hva unger kan når de begynner på skolekjøkken. Ingenting.