Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Pink_Panther]

^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?

 

[BT]

^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?

For å ha god råd?

 

[weld77]

^Siden du har så god råd o.s.v. hvorfor gidder du da å jage tilbudskurvene etter billig mat?

Jager ikke, men gitt valget mellom å kjøpe når noe er dyrt eller billig velger jeg billig.Siden jeg har stått for handlingen i årevis vet jeg hva ting koster / kan koste. Produktet er det samme. De fleste varer har god holdbarhet og må ikke kjøpes rett før de skal konsumeres. Men om du insisterier på å betale mest mulig for et gitt produkt så er det fritt frem. Den største gevinsten målt i kvalitet og penger er uansett å lage sin egen mat, ikke overlate det til Orkla, Toro og lignende. Fisk er omtrent det eneste som holder kun noen veldig få dager, det meste annet holder ganske lenge i kjøleskap eller veldig lenge i fryser, spesielt om det er varmebehandlet og porsjonsfryst. SIFO-busjettet som er regnet som relativt nøktern standard sier jo litt om hvor bevisshetnivået antas å ligge. Jeg synest det er veldig romslig.

Om man mener at maten er så himla dyr i Norge så er det enkle grep man kan ta som reduserer utgiftene dramatisk, det var vel hovedpoenget.

Grisen vi spiser koster 145/kilo, noe som ikke kan sies å være spesielt billig. Til gjengjeld er den svært god.

 

[oyvjorge]

Ang klor og bakterier: bakterier er flinke til å overleve. Spm er når får vi de første klormotstandsyktige bakterier?

 

[BT]

Maten er da ikke så dyr i Norge, riktignok mye dyrere enn i andre land, men ikke så dyr.

 

[Slubbert]

Utvalgsmessig irriterer jeg meg mest over det begredelige utvalget av grab-and-go. Der går det stort sett i overpriset pølse og pizzaslice. På et supermarked i England eller en 7-Eleven i Danmark finner man hyllemetre med gode salater, grovbrødsbaguetter, smørrebrød, supper og masse annet snacks for et par-tre tikroninger. Sunt og godt, noe helt annet enn her hjemme.

 

[weld77]

Utvalgsmessig irriterer jeg meg mest over det begredelige utvalget av grab-and-go. Der går det stort sett i overpriset pølse og pizzaslice. På et supermarked i England eller en 7-Eleven i Danmark finner man hyllemetre med gode salater, grovbrødsbaguetter, smørrebrød, supper og masse annet snacks for et par-tre tikroninger. Sunt og godt, noe helt annet enn her hjemme.

De fleste andre land enn Norge har en helt annen lunchkultur. I Norge er det i stor grad matpakke som gjelder, ellers i verden er det mer normalt å gå et sted for å spise / kjøpe noe for å spise. Hadde det vært en reell, meingsfull ettersprørsel ville nok noen tilbydt det siden marginene er skyhøye.

En dobbelt brødskive med pålegg koster 60-70-80 kroner på et bakeri i Oslo. Det er ikke fordi brød eller pålagg er så jævla dyrt.

 

[Slubbert]

Er nok mye sant i det, men samtlige kjosker i riket selger jo de samme dårlige pølsene og heslige pizzaslice'ene. Merkelig at det knapt finnes sunnere alternativer.

 

[weld77]

Er nok mye sant i det, men samtlige kjosker i riket selger jo de samme dårlige pølsene og heslige pizzaslice'ene. Merkelig at det knapt finnes sunnere alternativer.

De selger det folk vil ha, må man tro. Det jeg stusser mest på i debatten rundt utvalg og priser i norsk dagligvare/matbransje er at folk på den ene siden antar at de er skruppeløse kapitaliser, men i samme setning mener at det finnes et stort marked for andre produkter. Man må ikke være rakkettforsker for å skjønne at muligheten for store marginer er større på å tilby andre produkter enn alle andre. Det virker i det hele som det eksisterer en kollektiv illusjon om at det rundtomkring i Norge finnes en meningsfull etterspørsel etter andre typer varer enn de som allerede tilbys. Selv i Oslo kan man telle slaktere og fiskehandlere på et par hender.
.
Om man bor i noenlunde sentrale strøk og mener at utvalget er så forbannet dårlig så gjelder en av tre:
- enten er man en snobb av episke proporsjoner
- man aner ikke hva som faktisk finnes til salgs i diverse butikker, gjerne noen det ikke står "Rema", "Joker" eller "Kiwi" på sliktet til. Eller fra produsenter i området. Jeg kjøper min gris, som er langtfra billig, som nenvt, fra en bonde utenfor Oslo. Et par turer i året dekker årsbehovet for gris for vår del.
- man kan ikke å lage mat og forventer at ferdigmatindusgrien skal tilfredsstille ethvert behov.

I Oslo, hvor jeg bor, skal man ha ekstremt sære preferanser for ikke å finne det man trenger. Jeg husker at søsteren min fikk en kokebok av Hellstrøm i bursdagsgave for ørten år siden, jeg stusset på at mye av ingrediensene var ukjente for meg og noe jeg ikke visste hva var. Nå har jeg det meste i skap og skuffer hjemme. Her om dagen ymtet samboeren frem på at det hadde vært stas med en god gåseleverterrine, jeg stakk innom Jacobs på Holtet. De hadde, men da en pakke (med ukjent mengde i) kostet 1400 kroner så droppet jeg det og lagde heller noe annet. Det er åpenbart priset for et klientell som gir fullstendig faen. På den franske butikken på Mathallen ligger en god terrine ca 500 kroner og for vår del er det nok til 3-4 forrtter for meg og samboeren. Så ofte spiser man tross alt ikke gåseleverterrine.

Jeg lager stort sett middag for under 100 kroner for 2 voksne og 2 barn, og det er uten å prøve særlig hardt å gjøre det rimelig.

 

[weld77]

Fra rema1000.no i serien "middager under 100-lappen"



Dette fremstilles som billig middag for en famile. Om vi for et øyeblikk legger til side at dette nok smaker huggorm så er det en del opplagte feil her:
- man kjøper selvasgt ikke "wokmix" og betaler femdobbel pris for grønnskaker ferdig kuttet opp
- tynnskåret oksekjøtt til nesten 200/ kiloen? Njet. Go large og kjøp en entrecôte som smaker bedre, koster mindre og kutt den selv. Trenger 1 stk kniv + 1 minutt tid.Er det for dyrt? kjøp svinekoteletter i den ukurante serien til Rema for 49 kroner kiloen. Eller kylling til halve prisen selv ferdigpartert.
- woksaus till 55 kroner kiloen? Nei. For det første er den garantert ikke god, for det andre kan man lage den mye rimeligere selv. Den enkle varianten med pasta fra butikk + kokosmelk er mye bedre og mye rimeligere.

Det eneste som henger på greip i denne oppskriften er ris til 2 kroner, det er ca der landet ligger.

Dessuten mangler det koriander.

 

[BT]

Jeg for min del er snobb av episke proporsjoner.

 

[Daniel62]

Fra rema1000.no i serien "middager under 100-lappen"

Dessuten mangler det koriander.

Og en del andre ting.................
karripasta
fennikel
ingefær
kokosmelk
sitrongress
limeblader
brunt sukker
bønnespirer
brokkoli

Da kan det bli sånn:
https://www.aperitif.no/oppskrifter/oppskrift/biff-i-rod-karri-red-curry-beef/69993



Det er så lett at det er latterig

 

[Slubbert]

Gåselever, nei takk. Gavage er noe av det mest uetiske som finnes innen matproduksjon så der kjører jeg boikott. Heldigvis forbudt i Norge (hey, et forbud jeg støtter!).

 

[weld77]

Fra rema1000.no i serien "middager under 100-lappen"

Dessuten mangler det koriander.

Og en del andre ting.................
karripasta
fennikel
ingefær
kokosmelk
sitrongress
limeblader
brunt sukker
bønnespirer
brokkoli

Mye av dette er nok inkludert i ferdige sauser eller pastaer om man bruker det. Bønnespirer, brokkoli og fennikkel sorterer under "highly optional". Uansett synest jeg det er litt artig at det som reklameres med som billige middager har en kostnad som er godt over hva jeg burker på middag selv uten å prøve å gjøre det spesielt billig. Om en middag baseres på kjøtt vil typisk kjøtt være den suverent dyrete ingrediensen, selv med et "kjøttbudsjett" på 100 kroner pr. middag er det svært mye man kan lage.

En annen variant:


Uten parmesan, men like fullt 92 kroner for en middag. Selve sausen ligger på rundt tregangren kontra selvlaget, grønnsaksmix kjøper man fortsatt ikke, pastaen er ganske dyr og kjøttdeigen er dyr og kan sløyfes (alternativt erstattes med svin til halve prisen siden omtrent ingen kjøper svinekjøttdeig). Prisen på denne retten kan lett kuttes til halvparten eller mindre om nødvendig. Om dette er ting som oppfattes som kjipt og billig skjønner jeg at folk bruker mye penger på middag. Dette er jo ren depresjon i kulinarisk forstand, men til gjengjeld koster det ganske mye.

 

[cruiser]

Fersk pasta som ikke er særlig fersk kan man også helt fint droppe.

 

[Gjestemedlem]

Enkel, rask og rimelig middag i dag. Litt av en ferdigsuppepose fra Rema (green curry) som faktisk smaker helt ok og er en grei base, noe av det bedre de lager av ferdigmat. Så halvparten av en pakke ørret jeg kjøpte for 10kr i en Menybutikk (nedsatt fra 50 pga kort dato), og en liten hånd fra en pose med selskapserter i frysen. Kostnad ca 20 kroner og et greit lett måltid. Tok under 10 minutter å lage.

 

[Sluket]

Fersk pasta som ikke er særlig fersk kan man også helt fint droppe.

For å sitere sjefen for Barilla på spørsmål om hvorfor folk skulle kjøpe Barilla's tørre pastaprodukter og ikke fersk lokal pasta:

"Gidder du å betale for vann og deretter bære dette hjem?"

 

[65finger]

kjøper stort sett alt av kjøtt, fisk og oster i nedpriset kjøleren til rema og meny. 40-60 % billigere og like bra

 

[Daniel62]

weld77 se på den mengde kjøtt Rema mener holder til 2voksne og 2 barn på karri-oppskriften......

 

[Audiophile-Arve]

Ris er digg.

Og billig. Om eneste mål var å overleve (målt i kalorier) så koster det ca 15 kroner i ris / dag å holde en voksen mann i energibalanse. Noe ensidig kosthold riktignok, men det er en grunn til at det er staple food i den fattigere delen av verden. Planteolje er enda billigere.

Om jeg rent hypotetisk var blakk og ble arbeidsledig ville action point #1 være å bli tilnærmet vegetarianer. Da koster det virkelig ingen ting å spise seg mett. Hver gang jeg lager veggismat hjemme og gjør et kjapt overslag er det komisk hvor billig det er.

Dersom du gjekk for potet i staden for ris, ville du få i deg alle nødvendige næringsstoff. Dessutan ville du ha høve til å leve på korstreiste poteter, i motsetnad til ris som kjem frå langt borte.
Om eg var blakk og arbeidsledig, ville eg fiska.

 

[Daniel62]

Ris er digg.

Og billig. Om eneste mål var å overleve (målt i kalorier) så koster det ca 15 kroner i ris / dag å holde en voksen mann i energibalanse. Noe ensidig kosthold riktignok, men det er en grunn til at det er staple food i den fattigere delen av verden. Planteolje er enda billigere.

Om jeg rent hypotetisk var blakk og ble arbeidsledig ville action point #1 være å bli tilnærmet vegetarianer. Da koster det virkelig ingen ting å spise seg mett. Hver gang jeg lager veggismat hjemme og gjør et kjapt overslag er det komisk hvor billig det er.

Dersom du gjekk for potet i staden for ris, ville du få i deg alle nødvendige næringsstoff. Dessutan ville du ha høve til å leve på korstreiste poteter, i motsetnad til ris som kjem frå langt borte.
Om eg var blakk og arbeidsledig, ville eg fiska.

Og bor man ikke slik til at man kan fiske så inneholder visstnok egg og appelsiner alt vi egentlig trenger for å leve + vann.

 

[Audiophile-Arve]

Appelsiner veks så dårleg hos meg. Men eg har eit lite sitrontre eg flyttar utdandørs om sommaren..

 

[weld77]

I Norge kan man, om man vil, spise kjøtt realtivt rimelig. Ting som kyllingkjøttdeig og svinekjøttdeig koster svært lite - sannsynligvis fordi det er liten etterspørsel etter store deler av slaktet. De fleste skal ha kyllingbryst - langt færre spiser kyllinglår som etter min mening er både lettere å tilberede og smaker bedre. Rema selger stabilt svinebog til 49 kroner kiloen for rent kjøtt, det må være noe av den beste value for money som er å oppdrive i norske matbutikker, ditto med svineknoker. Om man ser på innsatsfaktorene i form av arbeid, maskineri, areal, fôr, logistikk, lokaler, lønn osvosv så er disse produktene helt absurd billige, det er i alle fall min mening. Om man har en av Norges absolutt kjipeste tariffavtaler, den for hotell- og restaurantvirksomhet må en person over 18 uten fagbrev jobbe i en time for å leve på intent annet enn rent kjøtt i over 2 døgn. (160 kroner timen brutto / 120 kroner timen etter skatt, 49 pr kilo for svinebog, 220kCal/100g gir 2.2kg pr time nettolønn som gir ca 5500kCal som holder i ca 2 døgn for en voksen mann).

 

[weld77]

https://www.dinside.no/okonomi/familie-pa-fem-bruker-5000-kroner-pa-mat-i-maneden/70913472

En famile på 4 som bruker 5000 kroner på mat pr. måned.

Det artigste er kommentarfeltet - det virker som enkelte tror at man MÅ drikke litervis med melk. Det finnes også produktet "vann fra springen" som er helt gratis og gjør nytten for å holde kroppen hydrert. Det er helt unødvendig å drikke melk. Dessuten hjelper det godt på å bli tykk om man sliter med denslags.

 

[weld77]

Om man investerer noe av sin tid på å tilegne seg følgende ferdigheter:
- lære seg å lage mat selv fra råvarer, herunder planlegge, kunne improvisere, bytte ut ingredienser, unngå svinn osv
- skaffe seg oversikt over hva de vanligste varene kan kjøpes for
.
Så har man tilegnet seg et sett ferdigheter som for en familie er verdt et sted mellom 2-5000+ kroner pr. måned avhengig av hvor krise det var i utgangspunkutet og hvor man velger å legge seg mhp hva man spiser. Sannsynligvis spiser man også bedre enn før siden det er lite halv- og helfabrikata. Dette er da en skattefri og risikofri "inntekt" på 2-10.000+ kroner pr måned før skatt avhengig av skattesats man kan innkassere hver eneste måned resten av livet. Bolig, mat og transport er typisk de tre største kostnadene for en husholdning - spesielt om man ikke har så mye å rutte med at svært dyre ferier og de dyreste fritidsaktivitetene som finnes er aktuelle. Mat må man ha hver dag, men det er relativt stort spenn i hvor mye man trenger å betale for den avhengig av hvordan man angriper utfordringen.

En pakke med 4kg ris på Rema koster 31 kroner. Den har nok energi til å holde en voksen person i drift i nesten en uke om man kun ser på energiinnholdet - så det er faktisk betydelig billigere enn mitt estimat litt lengre oppe. Jeg kjøper den fjongeste risen de har på innvandrersjappa, tror den koster 20 kroner kiloen eller noe slik. For kun mel (les brød) er prisen litt høyere. Ikke at jeg anbefaler noe å leve kun på ris og gjærbakst, men den gir en liten pekepinn på mulighetsrommet. Om man ser litt stort på det så har "vanlig" mat gått fra å være mye rimelige ingredienser (grønnsaker osv) og så litt dyrere ting (kjøtt, fisk) til å bli helt motsatt. Rema tar en femtilapp for kiloen for hel kylling, eller ca 75 kroner for et eksemplar. Det burde være nok kjøtt til to middager for en familie med to voksne og to små barn og det er ikke noe problem å få rimeligere kjøtt enn det (typisk svin).

Punkt 2) burde være det enkleste. De langt fleste handler et relativt begrenset knippe varer og hva noe man kjøper en sjelden gang koster er heller ikke så nøye. Spesielt om man lager maten sin selv, da blir antall varelinjer lett å håndtere siden det er begrenset hvor mange råvarer som faktisk blir brukt.

Når punkt 1) er tilstrekkelig utviklet så kan man også, om det av en eller annen uforutsett grunn blir nødvendig, leve svært rimelig uten å måtte ofre spesielt mye i form av smak, variasjon og næringsinnhold. De to siste månedene har jeg brukt hhv 5800 og 5300 kroner på dagligvarer for 2 voksne + 2 barn på 6 og 9 år (inkluderer ikke min lunch på jobb) og det ville være en ganske smal sak å fjerne en tusenlapp eller to fra dette om det hadde vært nødvendig. Det inkluderer forresten også melk - de tre andre drikker det..

I rene økonomiske termer er det rart at såpass mange åpenbart ikke innehar grunnleggende ferdigheter på kjøkkenet. Det er ikke spesielt lett å se en investering i egne ferdigheter og helse som har større avkastning gjennom livet. Det får evt være en slags trøst for de som har jobbet som kokk - et yrke som er relativt dårlig betalt.

Det er heller ikke spesielt vanskelig å lage kurant mat hjemme på en økonomisk måte. Når man har gjort det noen ganger tar det halvannet minutt å partere en hel kylling. Det er ganske bra timelønn kontra å handle i reservedeler.

 

[Daniel62]

Hvor er punkt 1), weld77 ??

 

[weld77]

Å lære seg å lage mat

 

[noruego]

@Weld

«Det får evt være en slags trøst for de som har jobbet som kokk - et yrke som er relativt dårlig betalt. Det er heller ikke spesielt vanskelig.»

Mulig kokker er dårlig betalt, men som for de fleste yrker så kreves det nå både hardt arbeid over tid samt talent for å bli en god kokk.

 

[weld77]

Ja, men jeg tenkte på det at ved å jobbe som kokk har man i det minste tilegent seg en ferdighet som betaler seg resen av livet uansett hva man driver med. Som nevnt er det verdt relativt mye penger å klare å håndtere de daglige måltidene på en god og effektiv måte. For de fleste husholdninger har noen tusenlapper til eller fra etter skatt hver eneste måned relativt mye å si på totalen. Det er ikke mye som har like høy timelønn som dette og som er såpass lett tilgjengelig. Er man effektiv er det heller ikke snakk om veldig mye ekstra tidsbruk pr. dag. Fra den blåblå tråden gjorde Larson et poeng av at SIFO-budsjettet for mat var så trangt. Jeg synest det er svært romslig. Cruiser (som er mye flinkere enn meg til å lage mat) synest også det var romslig.

At "det ikke er spesielt vankselig" var ment som å lage mat generelt, ikke å jobbe som kokk (som er et krevende yrke av flere grunner). Har satt inn et avsnitt for å gjøre poenget klarere.

 

[Slubbert]

Hvis man jobber på en finere restaurant stemmer nok det med talent, men det er øverste trinn i karrierestigen. Det kan vel sammenlignes med å bli CFO eller direktør for en utdannet økonom. De fleste kokker jobber i kantiner, barer og kjøkken der det lages samlebåndsmat. Og de får brukt like lite av utdanningen som en ingeniør som sitter med Excel og Powerpoint hele dagen. Jeg kjenner to av sorten og begge har slutta i yrket. Superhektisk jobb, ukurante arbeidstider og skikkelig dårlig betalt. Å lage 250 smørbrød hver eneste dag blir fort trettende, å tjene under 200 kroner i timen brutto likeså.

 

[noruego]

Ja, men jeg tenkte på det at ved å jobbe som kokk har man i det minste tilegent seg en ferdighet som betaler seg resen av livet uansett hva man driver med. Som nevnt er det verdt relativt mye penger å klare å håndtere de daglige måltidene på en god og effektiv måte. For de fleste husholdninger har noen tusenlapper til eller fra etter skatt hver eneste måned relativt mye å si på totalen. Det er ikke mye som har like høy timelønn som dette og som er såpass lett tilgjengelig. Er man effektiv er det heller ikke snakk om veldig mye ekstra tidsbruk pr. dag. Fra den blåblå tråden gjorde Larson et poeng av at SIFO-budsjettet for mat var så trangt. Jeg synest det er svært romslig. Cruiser (som er mye flinkere enn meg til å lage mat) synest også det var romslig.

At "det ikke er spesielt vankselig" var ment som å lage mat generelt, ikke å jobbe som kokk (som er et krevende yrke av flere grunner). Har satt inn et avsnitt for å gjøre poenget klarere.

Ok, ser den nå.

 

[weld77]

Hvis man jobber på en finere restaurant stemmer nok det med talent, men det er øverste trinn i karrierestigen. Det kan vel sammenlignes med å bli CFO eller direktør for en utdannet økonom. De fleste kokker jobber i kantiner, barer og kjøkken der det lages samlebåndsmat. Og de får brukt like lite av utdanningen som en ingeniør som sitter med Excel og Powerpoint hele dagen. Jeg kjenner to av sorten og begge har slutta i yrket. Superhektisk jobb, ukurante arbeidstider og skikkelig dårlig betalt. Å lage 250 smørbrød hver eneste dag blir fort trettende, å tjene under 200 kroner i timen brutto likeså.

Å ha fagbrev (og knapt nok det) burde holde evig lenge til å klare utfordringen på hjemmebane. Det er ikke rakettforskning akkurat og er stort sett learning by doing - som det meste annet. Jeg kunne neppe jobbet på en grei restaurant, det er jeg ikke flink nok til. Det er ikke snakk om å diske opp de lekreste saker, men kun å lage god, variert og sunn mat på en noenlunde økonomisk måte. Det er ikke en uoverkommelig oppfordring. Gir litt mindre mening for en enpersonshusholdning selvsagt, men for en famile har det relativt mye å si over tid.

Om en familie bruker 12-13.000 kroner på mat i måneden kan jeg forstå at de synest det er dyrt. Om man bruker halvparten eller mindre ser verden litt annerledes ut selv om det altså er akkurat den samme verden som betraktes. Om noen føler for å kaste flest mulig tusenlapper til Rema/Norgesgruppen/Coop/Orkla/etc hver eneste måned så må de gjerne gjøre det for min del. Men det er ikke et krav.

 

[BT]

Vi bruker 12-13.000/mnd på mat. Bør jeg piske kjærringa?

 

[weld77]

Vi bruker 12-13.000/mnd på mat. Bør jeg piske kjærringa?

Bare om hun liker slikt. Men dere er vel en hel bøling? For min del antar jeg forsåvidt at forbruket stiger når ungene blir eldre og spiser mer. Så en episode Luksusfellen her om dagen, der var det et kvinnemenneske som brukte 20.000 pr måned på seg selv. Standard start på dagen var å kjøpe fire halvlitere med Pepsi Max. På bensinstasjon.

 

[Daniel62]

Vi bruker 12-13.000/mnd på mat. Bør jeg piske kjærringa?

Bare om hun liker slikt. Men dere er vel en hel bøling? For min del antar jeg forsåvidt at forbruket stiger når ungene blir eldre og spiser mer. Så en episode Luksusfellen her om dagen, der var det et kvinnemenneske som brukte 20.000 pr måned på seg selv. Standard start på dagen var å kjøpe fire halvlitere med Pepsi Max. På bensinstasjon.

Det er vel en viss forskjell på "luxusfellen-forbruk" og ordinær familieforbruk, håper jeg.

Og så er det "weld77-forbruk" - som er i egen klasse

 

[weld77]

Og så er det "weld77-forbruk" - som er i egen klasse

Jeg synest ikke mitt er så lavt. Vi spiser svært godt hjemme. Det kunne godt vært betydelig lavere om det var et mål i seg selv og enda lavere om kjiphet var påkrevet. Jeg mener som sagt at det ikke kreves mer enn ganske grunnleggende ferdigheter og en viss bevissthet når man handler. Det er stor variasjon i hva helt standard varer koster alt etter hvor og hvordan man kjøper de. Det er muligens noe enklere i Oslo som har bra utvalg i innvandrerbutikker, men med de vanlige Kiwi/Rema/etc er det ganske mye å gå på med litt smartere shopping. Og ikke minst planlegging. Bare det at nesten ingen ting går i søpla har mye å si gjennom et år - det burde være et slags minimum. At noen bruker tid og energi på å dyrke noe, transportere det, selge det og til slutt at noen betaler det for så å kaste det gir ikke noen mening.

Skal man ta den helt ut bør man bli vegetarianer og få sine proteiner fra bønner, linser og denslags fremfor kjøtt og fisk. Det koster virkelig ingen ting. Da kan ting handles i bulk med tilnærmet uendelig holdbarhet og ikke noe behvov for å oppbevares kjølig. Jeg tipper emokid - vår husveganer - bruker svært lite penger på dagligvarer for eksempel.

En del av de mest kostbare varene lager jeg for øvrig selv. Speket svinenakke (coppa) koster 800 kroner kiloen på butikk eller 100 kroner kiloen om man lager den selv. Fenalår koster 4-500 kroner kiloen for et kurant et, selvlaget koster rundt en hundrings og er mye bedre (dvs først og fremst mindre salt).

 

[Hardingfele]

Du er en optimist, weld. Folk flest er noen jævler til å vri i gang mikrobølgeovnen, eller å (i det minste) varme opp vann som de legger plastposene fra Fjordland oppi, selv om en del bruker varmtvann fra kranen.

Her er hva unger kan når de begynner på skolekjøkken. Ingenting.

Norske elever er hjelpeløse når de slippes løs på skolekjøkkenet. De vet verken forskjellen på en visp og en rasp eller hvordan man vrir opp en klut.

https://www.nrk.no/trondelag/hjelpelos-pa-skolekjokkenet-1.10884754

 

[weld77]

Du er en optimist, weld. Folk flest er noen jævler til å vri i gang mikrobølgeovnen, eller å (i det minste) varme opp vann som de legger plastposene fra Fjordland oppi, selv om en del bruker varmtvann fra kranen.

Her er hva unger kan når de begynner på skolekjøkken. Ingenting.

Fullt klar over det. Men jeg synest det er merkelig at noen ikke vil bruke en liten del av sitt liv på å lære seg noe som har stor payback på flere områder resten av livet. Dette er et fint eksempel på at å kunne kontrollere kostnader fort er viktigere enn å ha høy inntekt. Det første har man stort sett full kontroll over selv.

 

[Hardingfele]

Ganske betydelige markedskrefter som ligger bak dagens situasjon, uten at man skal lese konspirasjon i det.
Kjøleskap, fryser, enkle kjøkkenredskaper og ferdigmat skulle frigjøre kvinners timer slik at de kunne komme seg i arbeid. Mengder av reklamer som fremmet fordelene ved dette.
I tillegg kom et betydelig sosialt trykk på yngre kvinner som ved å ikke tilegne seg kjøkkenferdigheter markerte avstand fra "mor lager mat, far leser avisen".

Næringsmiddelindustrien leverte "frigjøring" og resultatet er at folk knapt klarer å trekke en pølse i vann uten at den sprekker.

 

[Aurora]

Dagens situasjon er nok en kombinasjon av en rekke ting og forhold. Den selvpålagte tidsklemma er en vesentlig del, - både foreldre og unger skal "realisere seg selv" i et omfang som var helt ukjent for noen tiår siden. Så skal man ha tid til Netflix og dataspill. Mange av dagens småbarnsforeldre er også barn av sine foreldre, som også ville ha det lettvindt og realisere seg selv, slik at kunnskapsoverføringen på kjøkkenet er minimal. Matindustrien bombarderer oss med reklame om lettvindtmat. Sunn og god hjemmelaget mat tar ofte ( men ikke alltid) en del tid, - og planlegging. Rene smaker er ofte ukjent både for foreldre og barn - det meste skal smake taco eller noe som ligner....
Slik kan vi holde på nokså lenge... men bevares - og heldigvis - finnes det unntak..