Dette med nøytralt er et stadig tilbakevendende tema. Hva er nøytralt? Hvorfor er det viktig?
Aller først vil jeg lansere en definisjon som går som følger:
Nøytral gjengivelse er gjengivelse uten signatur.
Hva mener jeg med signatur?
I denne sammenhengen kan signatur være mange ulike ting. Ett eksempel er jitter i DAC. Et annet er avvik i frekvensresponsen. Et eksempel på signatur kan være harmonisk forvrengning, et kan være støy. Det er utrolig mange ting som kan gi signatur. Felles for all signatur er begrensninger eller tillegg som går igjen uansett innspilling. Man får kanskje en fornemmelse av et velourkledd lite teater, uansett hvilken innspilling man setter på, eller man får en fornemmelse av våt betong, eller et hint av transportcontainer. Ulike signaturer kan oppleves både positive og negative, men felles for dem er at det er noe som går igjen fra innspilling til innspilling, og som gjør det vanskeligere å høre signaturen i den aktuelle innspillingen.
Hvordan kan ulike produkter gi signatur?
Det varierer kraftig fra produkt til produkt hva som gir signatur. Et produkt gir gjerne flere ulike typer signatur samtidig, og bare noen av dem lar seg kompensere for. En DAC som ikke undertrykker jitter for eksempel, kan man fullstendig glemme å få korrigert for. Intermodulasjonsforvrengning kan man også stort sett glemme å få gjort noe med, og kan man gjøre noe som helst vil man neppe få det uten at det introduserer nye feil. Med høyttalere ser bildet litt annerledes ut, men bare litt.
Så hva med høyttalere og rom? Og hva med den berømte flate frekvenskurven, hvorfor låter ikke den automatisk bra?
Høyttalere skal forholde seg til et rom med 3 dimensjoner. Dette gir en helt annen type feil som vi reagerer helt annerledes på. Vi kan ikke korrigere for alt, og selv om målet kunne synes å skulle enten være en rett frekvenskurve, eller en annen spesifikk frekvenskurve, er det ofte ganske langt fra sannheten. Slike kurver handler utelukkende om frekvensresponsen rett foran høyttaleren. Men om høyttaleren sprer veldig mye ved en bestemt frekvens vil det bli mye energi i rommet ved den frekvensen, og man har fått seg en veldig klar signatur.
Å måle energien i rommet ved hver enkelt frekvens er heller ikke rett frem. Her finnes det massevis av filtrerings og tolkningsmetoder som gir ulike resultater. Ørene våre er svært interesserte i det som skjer i tidsdomenet, men samtidig har de en utrolig evne til å fange opp hva som er direktelyd oppi alt dette. Alt vi kan korrigere i rommet vil med andre ord også bli en del av direktelyden, som ørene våre er følsomme for.
Signatur og kvalitet
Så summasummarum står vi med en haug med ulike tekniske parametre som hver for seg kan gi mer eller mindre ugjenopprettelige feil. De som er gjenopprettelige er i all hovedsak allikevel av den typen som ikke kan gjenopprettes uten at det følger en annen type feil på kjøpet. Det er med andre ord ingen vei utenom kvalitet. Det må være knallsterk kvalitet i alle ledd. Man kan ikke tillate seg litt "slakk" ett sted og håpe å kunne hente det inn igjen et annet sted ved å finne en komponent som matcher signaturen. Da har man allerede introdusert feil som ikke vil bli gjenopprettet.
Så hva er riktig lyd?
Dette er kanskje det vanskeligste, men også det letteste. Det finnes bare ett riktig referansepunkt i verden, og det er innspillingene. Noen innspillinger er dårlige, andre er gode, men ofte er det ikke de folk plukker ut som eksempler på gode og dårlige som er de gode og dårlige. Ofte blir innspillinger som er enkle å gjengi fremhevet som gode, og innspillinger som byr på utfordringer blir ofte fremhevet som dårlige. Noen fremhever enkelte innspillinger som gode fordi de passer ens eget oppsett, mens andre fremhever andre innspillinger igjen, fordi de har et oppsett som låter annerledes. Da blir man nødt til å spørre seg hva verdien av frekvenskurver og referanser er. Det er kanskje noe av det enkleste å svare på. Det er egentlig ingen musikktyper eller innspillinger som nyter godt av intermodulasjonsforvrengning. Det er heller ingen som nyter godt av peaker og diper i frekvensresponsen. Det er ingen musikktyper eller innspillinger som nyter godt av kraftige resonanser, eller av kraftig komprimering. Ingen musikktyper og innspillinger nyter godt av mye støy, manglende bass, dårlig tonerenhet osv. Alle typer grunnleggende feil trekker ned totalen. Det er disse feilene vi må bli kvitt. De feilene som bare er justeringer i frekvensresponsen trenger vi ikke bekymre oss for. De er enkle å fikse opp i.
Så da betyr ikke lenger match noe?
Jo, det betyr masse. Men match skal ikke handle om en lystklingende ditt som kobles mot en mørktklingende datt. Vi kan ha en forsterker som isolert sett måler perfekt, men som har en utgangsimpedans som ikke passer høyttaleren, som også i prinsippet måler perfekt, men de to passer ikke sammen. Man kan ha samme forhold mellom forforsterker og effekttrinn, osv.
Konklusjon:
Nøytral lyd handler ikke om kjedelig lyd, det handler ikke om bassfattig lyd, eller kald lyd, eller lyd som mangler liv... Det handler om lyd som ikke trekkes ned av enkeltfaktorer. I jakten på god lyd bør man alltid gå etter de største feilene. For hver feil man klarer å minimerer vil man få mer musikkglede, mer liv, mer dynamikk, mer rom, mer detaljer... Og ikke minst, lyd som gir deg innblikk i de forskjellene som råder mellom ulike innspillinger. Innblikk i det de ønsket å oppnå i studio, den lille greia de lette etter når artisten til slutt nikket anerkjennende, smilte og sa "Nå sitter det!", sånn de ville vi skulle høre dem.
Aller først vil jeg lansere en definisjon som går som følger:
Nøytral gjengivelse er gjengivelse uten signatur.
Hva mener jeg med signatur?
I denne sammenhengen kan signatur være mange ulike ting. Ett eksempel er jitter i DAC. Et annet er avvik i frekvensresponsen. Et eksempel på signatur kan være harmonisk forvrengning, et kan være støy. Det er utrolig mange ting som kan gi signatur. Felles for all signatur er begrensninger eller tillegg som går igjen uansett innspilling. Man får kanskje en fornemmelse av et velourkledd lite teater, uansett hvilken innspilling man setter på, eller man får en fornemmelse av våt betong, eller et hint av transportcontainer. Ulike signaturer kan oppleves både positive og negative, men felles for dem er at det er noe som går igjen fra innspilling til innspilling, og som gjør det vanskeligere å høre signaturen i den aktuelle innspillingen.
Hvordan kan ulike produkter gi signatur?
Det varierer kraftig fra produkt til produkt hva som gir signatur. Et produkt gir gjerne flere ulike typer signatur samtidig, og bare noen av dem lar seg kompensere for. En DAC som ikke undertrykker jitter for eksempel, kan man fullstendig glemme å få korrigert for. Intermodulasjonsforvrengning kan man også stort sett glemme å få gjort noe med, og kan man gjøre noe som helst vil man neppe få det uten at det introduserer nye feil. Med høyttalere ser bildet litt annerledes ut, men bare litt.
Så hva med høyttalere og rom? Og hva med den berømte flate frekvenskurven, hvorfor låter ikke den automatisk bra?
Høyttalere skal forholde seg til et rom med 3 dimensjoner. Dette gir en helt annen type feil som vi reagerer helt annerledes på. Vi kan ikke korrigere for alt, og selv om målet kunne synes å skulle enten være en rett frekvenskurve, eller en annen spesifikk frekvenskurve, er det ofte ganske langt fra sannheten. Slike kurver handler utelukkende om frekvensresponsen rett foran høyttaleren. Men om høyttaleren sprer veldig mye ved en bestemt frekvens vil det bli mye energi i rommet ved den frekvensen, og man har fått seg en veldig klar signatur.
Å måle energien i rommet ved hver enkelt frekvens er heller ikke rett frem. Her finnes det massevis av filtrerings og tolkningsmetoder som gir ulike resultater. Ørene våre er svært interesserte i det som skjer i tidsdomenet, men samtidig har de en utrolig evne til å fange opp hva som er direktelyd oppi alt dette. Alt vi kan korrigere i rommet vil med andre ord også bli en del av direktelyden, som ørene våre er følsomme for.
Signatur og kvalitet
Så summasummarum står vi med en haug med ulike tekniske parametre som hver for seg kan gi mer eller mindre ugjenopprettelige feil. De som er gjenopprettelige er i all hovedsak allikevel av den typen som ikke kan gjenopprettes uten at det følger en annen type feil på kjøpet. Det er med andre ord ingen vei utenom kvalitet. Det må være knallsterk kvalitet i alle ledd. Man kan ikke tillate seg litt "slakk" ett sted og håpe å kunne hente det inn igjen et annet sted ved å finne en komponent som matcher signaturen. Da har man allerede introdusert feil som ikke vil bli gjenopprettet.
Så hva er riktig lyd?
Dette er kanskje det vanskeligste, men også det letteste. Det finnes bare ett riktig referansepunkt i verden, og det er innspillingene. Noen innspillinger er dårlige, andre er gode, men ofte er det ikke de folk plukker ut som eksempler på gode og dårlige som er de gode og dårlige. Ofte blir innspillinger som er enkle å gjengi fremhevet som gode, og innspillinger som byr på utfordringer blir ofte fremhevet som dårlige. Noen fremhever enkelte innspillinger som gode fordi de passer ens eget oppsett, mens andre fremhever andre innspillinger igjen, fordi de har et oppsett som låter annerledes. Da blir man nødt til å spørre seg hva verdien av frekvenskurver og referanser er. Det er kanskje noe av det enkleste å svare på. Det er egentlig ingen musikktyper eller innspillinger som nyter godt av intermodulasjonsforvrengning. Det er heller ingen som nyter godt av peaker og diper i frekvensresponsen. Det er ingen musikktyper eller innspillinger som nyter godt av kraftige resonanser, eller av kraftig komprimering. Ingen musikktyper og innspillinger nyter godt av mye støy, manglende bass, dårlig tonerenhet osv. Alle typer grunnleggende feil trekker ned totalen. Det er disse feilene vi må bli kvitt. De feilene som bare er justeringer i frekvensresponsen trenger vi ikke bekymre oss for. De er enkle å fikse opp i.
Så da betyr ikke lenger match noe?
Jo, det betyr masse. Men match skal ikke handle om en lystklingende ditt som kobles mot en mørktklingende datt. Vi kan ha en forsterker som isolert sett måler perfekt, men som har en utgangsimpedans som ikke passer høyttaleren, som også i prinsippet måler perfekt, men de to passer ikke sammen. Man kan ha samme forhold mellom forforsterker og effekttrinn, osv.
Konklusjon:
Nøytral lyd handler ikke om kjedelig lyd, det handler ikke om bassfattig lyd, eller kald lyd, eller lyd som mangler liv... Det handler om lyd som ikke trekkes ned av enkeltfaktorer. I jakten på god lyd bør man alltid gå etter de største feilene. For hver feil man klarer å minimerer vil man få mer musikkglede, mer liv, mer dynamikk, mer rom, mer detaljer... Og ikke minst, lyd som gir deg innblikk i de forskjellene som råder mellom ulike innspillinger. Innblikk i det de ønsket å oppnå i studio, den lille greia de lette etter når artisten til slutt nikket anerkjennende, smilte og sa "Nå sitter det!", sånn de ville vi skulle høre dem.
