All lyd en hører er pr. def. naturlig.
Skulle en snakke om unaturlig lyd, så ville det vel innebære at 1) den lyden vi hører fraviker fra det som vi som oftest forbinder med den samme (den fela hadde en veldig snål og uvanlig klang) eller 2) vi snakker om en reprodusert lyd.
Vi snakker om reprodusert lyd. Den er pr def «unaturlig», en illusjon av et stereoperspektiv. Så kan man si at «jeg synes dette låter naturlig», men det er en beskrivelse av et subjektivt inntrykk på lytteren.
Å snakke om nøytral lyd er vel først og fremst koblet til en reproduksjon av lyd. Jeg forstår ikke hva nøytral lyd skulle innebære uavhengig av en reproduksjon av lyd. Muligens vil en kunne si at en spesiell fele har en lyd som fraviker fra det en forbinder med felelyd (og dermed unaturlig i betydningen 1) over), men den vil fremdeles være nøytral all den stund det er en lyd som ikke er reprodusert.
Det blir sagt at ikke-nøytralt er et avvik, en farging av lyden. Det må være noe som tilhører reproduksjonsprosessen. Noe ekstra er lagt til eller noe er trukket fra.
Ja, enig.
I en perfekt verden så vil vi ha nøytral lyd når det som går inn i reproduksjonsprosessen er identisk med det som kommer ut. Da har det ikke skjedd noen avvik. Ethvert lydsystem som skal være tro mot kilden (hvor vi nå enn plasserer denne) vil være nøytralt.
Det er et
langt strengere kriterie enn det jeg har brukt. Dette forutsetter ingen hørbare eller målbare avvik. Det er selvsagt et ideal, men i praksis uoppnåelig. Alle analoge komponenter eller ledningsstumper vil sette en liten signatur, om ikke annet i form av litt tilført termisk støy. Det relevante spørsmålet er om det er en
hørbar degradering eller ikke.
Så langt har nøytralt intet med preferanser eller subjektivitet å gjøre. Det er heller ingen motsetning å hevde at en lyd er nøytral og unaturlig (i betydning 1). Nøytralt ville her også være det samme som å si at reproduksjonen er gjennomsiktig (transparent).
Forsåvidt, slik du nettopp definerte «nøytralt» som «uten noen hørbare eller målbare avvik fra originalen», men det er fortsatt ikke slik Snickers eller jeg har brukt disse begrepene. For meg betyr «transparent» at komponenten ikke tilfører noen
hørbare avvik eller artifakter. Det kan og vil fortsatt være
målbare avvik og signaturer, men ikke hørbare under de aktuelle betingelsene. Det er et subjektivt begrep, siden det beskriver et fravær av subjektivt hørbare avvik. Da er det et menneske i loopen, som f eks prøver å høre forskjell på denne komponenten og en bypass, og som demonstrerer at det blir ren gjetting. Komponenten tilfører ingen hørbar signatur. Den er transparent, i det minste for denne lytteren under disse betingelsene.
Jeg har brukt «nøytral» som en lavere grad av subjektiv ytelse. En nøytral komponent tilfører kanskje en hørbar signatur, hvis vi hører etter, men den trekker ikke lytterens fokus vekk fra innholdet og over på seg selv og sine egne avvik og artifakter. Noenlunde riktig frekvensgang (og power response for en høyttaler) og fravær av sjenerende forvrengning vil være en bra start. Alle transparente komponenter er nøytrale, men ikke motsatt. Alle transparente komponenter låter likt, men ikke alle nøytrale. Bare nesten. En høyttaler som gir seg ved 33 Hz kan låte nøytralt, uten sjenerende farging, men det kan også en som går ned til 23 Hz. De vil likevel låte forskjellig på basstungt materiale.
Så kommer f.eks. opplevelsen inn når det som kommer ut kommer igjennom en høyttaler og inn i et øre. Hvordan vil en slik høyttaler måtte måle om den skulle gjengi kilden (hvor vi nå plasserer den) på mest mulig identisk måte, altså nøytralt.
Er det enighet om et slikt utgangspunkt? Eller hvor er det vi begynner å snakke forbi hverandre (eller jeg faller av).
Som sagt, for meg er disse begrepene grunnleggende knyttet til lytterens opplevelse av lydkvaliteten fra starten av. Vi kan registrere at komponent X låter transparent, dvs at lytteren ikke greier å skille mellom den og 10 cm rett kobbertråd i signalveien, og deretter måle at komponenten har en viss båndbredde, frekvens- og fasegang, forvrengningsspektrum osv, og konkludere med at «alt det der er tydeligvis ikke hørbare avvik». Hvis vi senere tester en annen komponent som har større båndbredde, flatere frekvens- og fasegang, lavere forvrengning osv under tilsvarende betingelser, så er det jo rimelig å forvente at denne også vil vise seg å være transparent i en tilsvarende lyttetest, men den primære testen er om det går an å skille den ut ved lytting.
