Brannfakkel: hifi, psykologi, veiledende priser og "verdien på anlegget"

[iGlenn]

Håper det er tillatt med litt "komisk harsellas" her på sentralen...

Jeg har lagt merke til at vi hifi-folket gjerne kan sorteres inn i to kategorier. Det er de som plent nekter å komme inn på temaet pris rundt eget anlegg og heller fokuserer på lytteopplevelsen, også har vi de som denne tråden handler om, de som nærmest elsker å snakke om verdien, og aller helst den "veiledende prisen"... Litt merksnodig psykologisk fenomen jeg har bitt meg litt merke i over tid det her...

Jeg merker selv at jeg har LITT småtendenser i sistnevnte kategori, for det meste ovenfor meg selv riktignok. Når jeg i hodet tenker over verdien på anlegget mitt, så er det gjerne de summerte veiledende prisene det går i. Det høres jo tross alt mye bedre ut med et anlegg til 180.000.- enn den faktiske verdien (hva jeg selv faktisk har betalt), som er nærmere 35.000.- Samtidig syns jeg jo at jeg har gjort noen svært gode kjøp, og det veier vel igrunn tyngre for min del, enn "veiledende pris" (selv om jeg jo får litt wow-følelse av høye tall også ).

Samtidig vet man jo godt at det er heller unntaket enn regelen, at noen faktisk betaler veiledende pris for nytt dyrt utstyr...? Så hva er egentlig poenget med disse veiledende prisene på dyr hifi, når man nærmest må krangle seg til å få betale det, og betjeningen står forvirret tilbake og lurer på hva er dette for en raring??

Så, feks når jeg da er hjemme hos noen og får demonstrert utstyr, og de påpeker at "disse høyttalerne kostet 78.000,-!!" mens gnistrene står ut av øynene dems, så drar jeg jo egentlig bare litt på smilebåndet og tenker stille for meg selv at "nei, det gjorde de ikke..."

Samtidig er jo dette en sær-greie til hifi-folk, har jeg inntrykk av. Bil-folk går jo ikke rundt og skryter av nyprisen på 1 mill på sin fjorten år gamle Mercedes de kjøpte for 3 måneder siden for 78.000,- og en sixpack med tuborg? =)

 

[Kalle Klovn]

Interessante observasjoner. Når det gjelder «summen av veil pris» tankegangen, så er nok det er resultat av at mange har et naturlig behov for å kunne sortere og rangere. «Veil pris» er da et flott «objektivt» redskap for noen, selv om andre ser på det som meningsløst. Jeg har også 1/4 gen for den der sorterings og rangeringstankegangen (jeg er jo økonom), samtidig som ingeniøren i meg (jeg er faktisk enda mer ingeniør enn økonom) sier «hva er nå den objektive nytten som dette produktet gir lydmessig. Her er jeg langt mer DIYer og har null respekt for markedsførings-jippo og «ny-teknologi» sladder.

Min observasjon er at du nok også finner samme kategoriseringer innen bilentusiaster. DIY gjengen (vi lager litt enkle kategorier her også) liker å fortelle hva de fikk til og hvor billig de ble...

 

[rama]

må innrømme at denne brannfakkelen ikke antenner en eneste gnist i hele den utmagrede skrotten min.

 

[Håkon_Rognlien]

Det er jo minst to verdier på anlegget. Den ene er hva du har betalt, den andre er hva du må betale om du får innbrudd eller brann, for å skaffe til veie et tilsvarende anlegg. Overfor kona kan du godt hevde at anlegget kostet 35 000,-, overfor hippie-kompisen har du funnet anlegget på en gjenbruksstasjon, mens når det gjelder forsikringsselskapet og noen får utvalgte hifi-interesserte venner, koster det 250 000,-

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Haavard]

må innrømme at denne brannfakkelen ikke antenner en eneste gnist i hele den utmagrede skrotten min.

Ikke min heller, på tross av min skrott er rake motsetningen av din

 

[Bergfinn]

må innrømme at denne brannfakkelen ikke antenner en eneste gnist i hele den utmagrede skrotten min.

Ikke min heller, på tross av min skritt er rake motsetningen av din

Skritt??
...har du innovertiss?

 

[komfort]

Håper det er tillatt med litt "komisk harsellas" her på sentralen...

Jeg har lagt merke til at vi hifi-folket gjerne kan sorteres inn i to kategorier. Det er de som plent nekter å komme inn på temaet pris rundt eget anlegg og heller fokuserer på lytteopplevelsen, også har vi de som denne tråden handler om, de som nærmest elsker å snakke om verdien, og aller helst den "veiledende prisen"... Litt merksnodig psykologisk fenomen jeg har bitt meg litt merke i over tid det her...

Jeg merker selv at jeg har LITT småtendenser i sistnevnte kategori, for det meste ovenfor meg selv riktignok. Når jeg i hodet tenker over verdien på anlegget mitt, så er det gjerne de summerte veiledende prisene det går i. Det høres jo tross alt mye bedre ut med et anlegg til 180.000.- enn den faktiske verdien (hva jeg selv faktisk har betalt), som er nærmere 35.000.- Samtidig syns jeg jo at jeg har gjort noen svært gode kjøp, og det veier vel igrunn tyngre for min del, enn "veiledende pris" (selv om jeg jo får litt wow-følelse av høye tall også ).

Samtidig vet man jo godt at det er heller unntaket enn regelen, at noen faktisk betaler veiledende pris for nytt dyrt utstyr...? Så hva er egentlig poenget med disse veiledende prisene på dyr hifi, når man nærmest må krangle seg til å få betale det, og betjeningen står forvirret tilbake og lurer på hva er dette for en raring??

Så, feks når jeg da er hjemme hos noen og får demonstrert utstyr, og de påpeker at "disse høyttalerne kostet 78.000,-!!" mens gnistrene står ut av øynene dems, så drar jeg jo egentlig bare litt på smilebåndet og tenker stille for meg selv at "nei, det gjorde de ikke..."

Samtidig er jo dette en sær-greie til hifi-folk, har jeg inntrykk av. Bil-folk går jo ikke rundt og skryter av nyprisen på 1 mill på sin fjorten år gamle Mercedes de kjøpte for 3 måneder siden for 78.000,- og en sixpack med tuborg? =)

Min erfaring er at øynene på de man skal "vise fram" anlegget til går litt rundt pga manglende forståelse av det hele. Det er ikke vanlig å ha et stereo anleggt til over 100`! Det er først når man sier hva dette koster i butikken i dag man lander litt og personen får plassert utstyret kostnadsmessig (alle kan penger).
Mener du at verdien på utstyret ditt er 35.000kr eller 180.000kr ? Får å tøye strikken, hvis du har fått en dac i gave er den da verd 0kr?
Prisene varierer voldsomt på brukt hifi pga konsekvensen ved å dumpe prisen er liten. Du har ikke samme fenomenet ved f.eks boligsalg, der er det sjelden prisene dumpes.

Hvorfor har du problem med at noen refererer til veiledende pris på utstyret? Vil du si at 35.000kr gir den rette kvalitetsmessige verdien til anlegget ditt?

 

[Haavard]

må innrømme at denne brannfakkelen ikke antenner en eneste gnist i hele den utmagrede skrotten min.

Ikke min heller, på tross av min skritt er rake motsetningen av din

Skritt??
...har du innovertiss?

Vurderer sterkt og skrote samsung på grunn av dårlig autokorrektur.

 

[rama]

autokorrektur er vel noe man bruker når man er full, og knapt nok da.

 

[Terje-A]

Jeg synes det er fint å nevne pris på et godt produkt hvis motivet er at det er mye for pengene. Underforstått jeg unner andre den samme gode opplevelsen som jeg har fått av produktet. For de som ikke er interessert i lyd i det hele tatt er anlegget bare noe rare greier som jeg driver med. Pris og hvordan det låter er uinteressant og nevnes heller ikke av meg.

 

[Syncrolux]

Når man snakker om nyprisen på gammalt ræl er det viktig å gange opp med prisstigningen

 

[Bergfinn]

Trådens tema omhandler ikke hifi.
Den handler om penger, inntekt og status.

Man kan ikke måle lyd med penger.

Kjøp heller en målemic.

Hvor god lyd du kan få for en gitt sum i dag, kan variere svært mye. Det spørs helt på hvilken måte man gjør det.

 

[Syncrolux]

"Disse høyttalerne jeg kjøpte på Finn for 5 lapper, ville i dag kostet minst 100. Måtte reparere litt på de, og litt patina er det selvsagt, men .. "

Synes jeg kjenner igjen meg selv der … hehe

 

[FSF]

Var kanskje ikke så mye psykologi i originalinnlegget, men når det gjelder pris og opplevelse/verdsetting av anlegg, er det en del psykologisk litteratur som støtter det at vi opplever dyrt utstyr som bedre enn tilsvarende billig utstyr. Pris er ikke en forutsetning for kvalitet, diverse kabelprodusenter har jo demonstrert dette med bravur, men den subjektive opplevelsen av kvalitet vil kunne øke. - Når vi vet at opplevelse av musikk - og lyd generelt, for den saks skyld - ikke er en objektiv prosess, men heller er en integrert opplevelse av både det vi ser, hører, føler, osv., så blir det plutselig ikke så rart at dette med pris spiller inn på denne opplevelsen.

Noen teorier jeg kommer på i forbifarten som kan være relevant her:

- Effort justification (en del av Festingers kognitiv dissonansteori): Vi ønsker å legitimere å ha brukt mye penger på et produkt, og opplever dyre komponenter derav som bedre. Dette har bla. blitt demonstrert der deltakere ble satt til å gjøre grusomt kjedelige oppgaver over lang tid. - De som fikk mye betalt for oppgaven opplevde oppgaven som drit kjedelig, men de som fikk minimalt betalt for oppgaven opplevde den som nokså spennende. Årsaken er forklart som at de ikke kunne legitimere den drit kjedelige jobben via lønn, men måtte forklare det på andre måter. En mulig forklaring blir da "dette kan da ikke ha vært så ille, siden jeg gjorde det frivillig".

- Representativitetsheuristikk: dyr pris er representativt for kvalitet. "jo dyrere, jo bedre" er nærmest en refleks som påvirker hvordan vi evaluerer komponenter, f.eks. Om du får et produkt til å likne kvalitet (pyntestrømpe på kabler, fancy front på forsterker, tilhørende høy pris, m.m.), vil dette påvirke hvordan vi opplever produktet, og følgelig gjøre at vi ser på det som av større kvalitet. Når vi lytter, retter vi jo oppmerksomheten, noe som gjør at vi f.eks. kan høre "ekstra" etter når den dyre komponenten er i kjeden vs. ikke, og følgelig søke - og finne - bevis for at dette er knall saker (hovedårsaken til viktighet av blinding i A-B testing, f.eks.).

 

[Final]

Verdien av og prisen på HIFI komponenter er et mildt sagt uoversiktlig landskap. Noen produkter holder seg godt i pris. Endog stiger, som Oppo 205. Andre har en salgsverdi på 33% av veiledende når du har gått ut av forhandlernes lokaler. Bildet kompliseres ytterligere av tilnærmet fravær av enighet om kvalitetsstandarder.

Ikke alle produkter som er dyre er bra, men ingen produkter som er bra er direkte billige. Det er nå min praktiske erfaring. Det hender at folk med musikk-, og uten HIFI interesse er på besøk, senest en operasanger for 14 dager siden. De besøkende spør ofte hva de må betale for å få sånn lyd hjemme.

Da er svaret: ca halvparten av hva mitt oppsett har koster nytt hvis du kjøper riktige produkter, men du kan også betale det dobbelte av det mitt oppsett koster uten å få lyd som ligner på den jeg har.

Kjøper du brukt, (noe omtrent ingen utenfor HIFI miljøet kan tenke seg når det gjelder produkter som koster litt) blir det betydelig billigere.

 

[Trondmeg]

Hvis noen spør hva ting koster sier jeg slik som "såkalt veiledende er/var kr ...., men jeg har betalt en del mindre for det", "jeg ser de omsettes for ca kr.... i dag", "nypris for denne er oppgitt til kr ....." etc. En annen vinkling er folk som spør indirekte type "dette var vel ikke billig?" så svarer jeg som regel "nei, det koster litt" eller lignende. De færreste jeg omgås er veldig interessert i hva ting koster. De som kjenner hobbyen vet stort sett hva ting gir for.

 

[Syncrolux]

En kompis av meg pleier å si 1200 kr når folk spør hva han har gitt for diverse musikkinstrumenter han stadig handler... uansett om det er en blokkfløyte eller et fancy keyboard.

 

[ottone]

"Disse høyttalerne jeg kjøpte på Finn for 5 lapper, ville i dag kostet minst 100. Måtte reparere litt på de, og litt patina er det selvsagt, men .. "

Synes jeg kjenner igjen meg selv der … hehe

Ja det er kjent.
Med Technics SP10 og Linn LP12 fra 70-tallet kan det tenkes positivt om tilsvarende nytt. Jeg passer på å ikke nevne det for allslags folk.

Nypris og verdi på anlegg er ikke bare skryt og status, det er knallharde realiteter i tilfeller som forsikringsoppgjør og samlivsbrudd.
Hvis livsledsager skulle finne på å dra sin vei kunne det hevdes betydlige verdier i platesamling og anlegg som du vil beholde, mye mer enn det er kjøpt (brukt) for. Det samme gjelder mange andre ting, som klokker, bunader etc.
Jeg skriver opp og teller sammen verdier, for forsikringsselskapet, og satser alt på at damen blir værende.

 

[Haugenial]

De fleste som har en hvis fartstid i gamet vet noenlunde hva ting har kostet og har garantert en formening om hva ting bør koste.

Det er mange av oss som kjøper/selger brukt og forfølger sin drøm deretter, mens andre kun kjøper nytt. Produkter som en gang var uoppnåelige er nå tilgjengelig for ervervelse, ofte da dyrere produkter og ikke tilfeldig.
Vi må også beregne inn tiden som vi bruker for å ende på det faktiske produktet som man går til innkjøp av, de færreste kjøper på slump. Selvfølgelig er det masse bomkjøp, allikevel ligger det grundig research bak. Så kommer eierglede og stolthet inn samt den faktiske tiden du bruker foran anlegget + tweaking. Dette kan kanskje ikke verdsettes men bør gå inn som en faktor i henhold til affeksjon. Har du oppnådd et resultat som du har lett lenge etter prissetter du det annerledes enn hvis du er misfornøyd. Er jeg stolt over anlegget mitt og folk spør om pris passer jeg på å fortelle helheten i forhold til hvordan jeg har endt opp med resultatet (veien dit/lang leting) og at det ikke bare er å kjøpe seg til et anlegg å forvente det beste. Nevner egentlig ikke så mye om pris og gir heller utrykk av uvurderlig og at ting ikke er tilfeldig og lar imponatorfaktoren snakke for seg selv. Folk skjønner jo at det er investert. Hvis folk på besøk spør meg hva de må betale for å få samme lyd (største fornærmelsen) sier jeg hva de må betale nytt i dag for å få tilsvarende komponenter.

Når det gjelder prissetting i henhold til kjøp/salg er det jo markedet som bestemmer.

 

[larkrla]

Samtidig vet man jo godt at det er heller unntaket enn regelen, at noen faktisk betaler veiledende pris for nytt dyrt utstyr...? Så hva er egentlig poenget med disse veiledende prisene på dyr hifi, når man nærmest må krangle seg til å få betale det, og betjeningen står forvirret tilbake og lurer på hva er dette for en raring??

Dette er en myte, det er plenty av forhandlere som selger varene sine hovedsaklig til veiledende pris. Forsøk å få rabatter på ordinære, ikke utgåtte varer hos OHFC, Duet Audio, PM Audio og HiFi-klubben for å nevne noen. Du får beskjed om å betale det varene koster, eller kjøpe noe annet. Evt å pelle deg ut av butikken iestdet for å prute som om du skulle befinne deg på et marked i Marrakech...

Ja, jeg vet det finnes en hel haug med mindre aktører som har hifi-import som en hobby på si, der pris i større grad er en forhandling og at prisene er villedende. Dette reflekteres ofte i bruktprisen på produktene.

Det du påpeker ang status er ikke spesielt for hifi-bransjen. Noen har behov for å vise frem sine prioriteringer for alt og alle, mens andre er mer opptatt av diskresjon. I periferien av Norge blir du sett veldig negativt på om du flasher høyt forbruk. Like barn leker best, derfor er det kun noen svært få som forstår poenget med å bruke hundretusener på stereo.

Mange av mine venner har kjøpt seg nye biler i det siste. Det går med 2-300000 i ekstrautstyr for hver av dem. Hjemme har de Sonos, selv om de hevder de er interessert i musikk...

 

[weld77]

Hjemme har de Sonos, selv om de hevder de er interessert i musikk...

Interesse for musikk må ikke forveksles med interesse for HiFi.

 

[Distinctive]

Det er jo minst to verdier på anlegget. Den ene er hva du har betalt, den andre er hva du må betale om du får innbrudd eller brann, for å skaffe til veie et tilsvarende anlegg. Overfor kona kan du godt hevde at anlegget kostet 35 000,-, overfor hippie-kompisen har du funnet anlegget på en gjenbruksstasjon, mens når det gjelder forsikringsselskapet og noen får utvalgte hifi-interesserte venner, koster det 250 000,-

Mvh
Håkon Rognlien

Denne uttalelsen er jo kjent: 'Den store frykten min her i livet er at når jeg dør så selger kona anlegget - for det jeg har sagt til henne at det er verdt!'


Det som er mest påfallende for meg er hvor viktig det er for enkelte å nettopp påpeke at denne såkalte flashingen er så utbredt.
Det kan virke som bare et fåtall av de som er opptatt av dette besøker vennetråder og lignende type tråder. Jeg tenker det sier det meste.

 

[komfort]

Var kanskje ikke så mye psykologi i originalinnlegget, men når det gjelder pris og opplevelse/verdsetting av anlegg, er det en del psykologisk litteratur som støtter det at vi opplever dyrt utstyr som bedre enn tilsvarende billig utstyr. Pris er ikke en forutsetning for kvalitet, diverse kabelprodusenter har jo demonstrert dette med bravur, men den subjektive opplevelsen av kvalitet vil kunne øke. - Når vi vet at opplevelse av musikk - og lyd generelt, for den saks skyld - ikke er en objektiv prosess, men heller er en integrert opplevelse av både det vi ser, hører, føler, osv., så blir det plutselig ikke så rart at dette med pris spiller inn på denne opplevelsen.

Noen teorier jeg kommer på i forbifarten som kan være relevant her:

- Effort justification (en del av Festingers kognitiv dissonansteori): Vi ønsker å legitimere å ha brukt mye penger på et produkt, og opplever dyre komponenter derav som bedre. Dette har bla. blitt demonstrert der deltakere ble satt til å gjøre grusomt kjedelige oppgaver over lang tid. - De som fikk mye betalt for oppgaven opplevde oppgaven som drit kjedelig, men de som fikk minimalt betalt for oppgaven opplevde den som nokså spennende. Årsaken er forklart som at de ikke kunne legitimere den drit kjedelige jobben via lønn, men måtte forklare det på andre måter. En mulig forklaring blir da "dette kan da ikke ha vært så ille, siden jeg gjorde det frivillig".

- Representativitetsheuristikk: dyr pris er representativt for kvalitet. "jo dyrere, jo bedre" er nærmest en refleks som påvirker hvordan vi evaluerer komponenter, f.eks. Om du får et produkt til å likne kvalitet (pyntestrømpe på kabler, fancy front på forsterker, tilhørende høy pris, m.m.), vil dette påvirke hvordan vi opplever produktet, og følgelig gjøre at vi ser på det som av større kvalitet. Når vi lytter, retter vi jo oppmerksomheten, noe som gjør at vi f.eks. kan høre "ekstra" etter når den dyre komponenten er i kjeden vs. ikke, og følgelig søke - og finne - bevis for at dette er knall saker (hovedårsaken til viktighet av blinding i A-B testing, f.eks.).

Hva er den psykologiske teminologien for dette:
Når jeg var 17år gikk jeg på å VKII elektronikk. Hadde rack med platespiller, kassett og CD. Jeg slaktet vinylformatet utelukende basert på tekniske data dengangen. Uten å lytte, kun på bakrunn av spec. Vinyl var nederst på rangstigen og jeg var opptatt med å sammenligne kassett og cd. Var veldig fornøyd da en kompis tok feil på en blindtest med min 7000kr dyre kasettspiller (1990pris) vs cd spiller.

Noen sa at vinyl låt bedre enn cd, noe jeg forkastet som sludder...uten å lytte/sammenligne (Unner disse personene en "jeg tok FEIL" i dag)

25år etter, under combacket av vinyl kjøpte jeg ny platespiller og sammenlignet.....obs, ja du sannelig for en deilig lyd! Kan sammenligne 24bit 192khz rett fra master, men vinylen blir mer behagelig å høre på.

 

[rama]

Hjemme har de Sonos, selv om de hevder de er interessert i musikk...

Interesse for musikk må ikke forveksles med interesse for HiFi.

korrekt.
noen av mine mest musikkinteresserte og -kyndige venner har billige anlegg tilfeldig slengt opp på en bokhylle, og har det helt fint uten rør, sølvkabler, audiolense, horn, paneler, ncore, pickup til niogsøttitusen eller hva audiofile nå måtte være belemret med.
å kjenne at det kommer en blank dråpe på penishodet når man ser attråverdig hifiutstyr er et utpreget patologisk trekk og har ingenting med musikkinteresse å gjøre.

 

[motoren]

Samme her rama, de fleste av min musikk interesserte venner har kanskje utstyr til 5 k men musikken nyter de til fulle
Så de 2 tingene må ikke blandes

God helg rama

mvh

 

[Eirik84]

Nå har jeg i HFS-skala et dritbillig anlegg, så tror de fleste her inn heller burde si at anlegget koster mindre enn hva man faktisk har betalt også (selv om det er kjøpt brukt). I mange samfunns-fora vil man uansett bli ansett som å ha mistet forstanden

 

[MarkusH]

Veiledende priser har aldri vært et tema for meg personlig, har egentlig ikke tenkt over det før jeg leser det her nå. Sitter på litt utrygg grunn hva angår nypris/veiledende priser på det jeg har også, jeg vet rett og slett ikke. Jeg synes det viktigste er å påpeke hva dette har kostet meg selv, slik at andre kan dra nytte av å vite hva man kan få for pengene. Summerer sjelden opp prisene på anleggene mine, fordi det blir noe diffust etterhvert som man har kjøpt og byttet ut litt, kan jo da spørre hva dere her inne eventuelt mener om penger som er "tapt" i kjøp/salg, er det en del av kostnaden til det anlegget der disse komponentene har vært brukt? Jeg aner ikke, teller det vanligvis med som totalprisen på anlegget selv.

Har hørt mest om "veiledende priser" når jeg har vært hos folk og hørt på forskjellige ting, jeg synes det er interessant å vite hva man "teknisk sett" får for pengene om man skal kjøpe noe nytt.

 

[FSF]

Var kanskje ikke så mye psykologi i originalinnlegget, men når det gjelder pris og opplevelse/verdsetting av anlegg, er det en del psykologisk litteratur som støtter det at vi opplever dyrt utstyr som bedre enn tilsvarende billig utstyr. Pris er ikke en forutsetning for kvalitet, diverse kabelprodusenter har jo demonstrert dette med bravur, men den subjektive opplevelsen av kvalitet vil kunne øke. - Når vi vet at opplevelse av musikk - og lyd generelt, for den saks skyld - ikke er en objektiv prosess, men heller er en integrert opplevelse av både det vi ser, hører, føler, osv., så blir det plutselig ikke så rart at dette med pris spiller inn på denne opplevelsen.

Noen teorier jeg kommer på i forbifarten som kan være relevant her:

- Effort justification (en del av Festingers kognitiv dissonansteori): Vi ønsker å legitimere å ha brukt mye penger på et produkt, og opplever dyre komponenter derav som bedre. Dette har bla. blitt demonstrert der deltakere ble satt til å gjøre grusomt kjedelige oppgaver over lang tid. - De som fikk mye betalt for oppgaven opplevde oppgaven som drit kjedelig, men de som fikk minimalt betalt for oppgaven opplevde den som nokså spennende. Årsaken er forklart som at de ikke kunne legitimere den drit kjedelige jobben via lønn, men måtte forklare det på andre måter. En mulig forklaring blir da "dette kan da ikke ha vært så ille, siden jeg gjorde det frivillig".

- Representativitetsheuristikk: dyr pris er representativt for kvalitet. "jo dyrere, jo bedre" er nærmest en refleks som påvirker hvordan vi evaluerer komponenter, f.eks. Om du får et produkt til å likne kvalitet (pyntestrømpe på kabler, fancy front på forsterker, tilhørende høy pris, m.m.), vil dette påvirke hvordan vi opplever produktet, og følgelig gjøre at vi ser på det som av større kvalitet. Når vi lytter, retter vi jo oppmerksomheten, noe som gjør at vi f.eks. kan høre "ekstra" etter når den dyre komponenten er i kjeden vs. ikke, og følgelig søke - og finne - bevis for at dette er knall saker (hovedårsaken til viktighet av blinding i A-B testing, f.eks.).

Hva er den psykologiske teminologien for dette:
Når jeg var 17år gikk jeg på å VKII elektronikk. Hadde rack med platespiller, kassett og CD. Jeg slaktet vinylformatet utelukende basert på tekniske data dengangen. Uten å lytte, kun på bakrunn av spec. Vinyl var nederst på rangstigen og jeg var opptatt med å sammenligne kassett og cd. Var veldig fornøyd da en kompis tok feil på en blindtest med min 7000kr dyre kasettspiller (1990pris) vs cd spiller.

Noen sa at vinyl låt bedre enn cd, noe jeg forkastet som sludder...uten å lytte/sammenligne (Unner disse personene en "jeg tok FEIL" i dag)

25år etter, under combacket av vinyl kjøpte jeg ny platespiller og sammenlignet.....obs, ja du sannelig for en deilig lyd! Kan sammenligne 24bit 192khz rett fra master, men vinylen blir mer behagelig å høre på.

Heisann. Mistenker dette ligger under forutinntatte holdninger, ikke noe mer sexy enn som så - Vi elsker å opprettholde, underbygge, og søke informasjon som bekrefter egne holdninger og antakelser. Dette kan man gjøre på mange måter, f.eks. google for å finne støtte, eller unngå å søke avkreftelse, som du nevner

 

[ottone]

Det er jo minst to verdier på anlegget. Den ene er hva du har betalt, den andre er hva du må betale om du får innbrudd eller brann, for å skaffe til veie et tilsvarende anlegg. ...

En tredje pris er hva du faktisk ville fått for det hvis du måtte selge. Eller hva du måtte betalt for tilsvarende brukt. Ofte stor forskjell.

 

[iGlenn]

Min erfaring er at øynene på de man skal "vise fram" anlegget til går litt rundt pga manglende forståelse av det hele. Det er ikke vanlig å ha et stereo anleggt til over 100`! Det er først når man sier hva dette koster i butikken i dag man lander litt og personen får plassert utstyret kostnadsmessig (alle kan penger).
Mener du at verdien på utstyret ditt er 35.000kr eller 180.000kr ? Får å tøye strikken, hvis du har fått en dac i gave er den da verd 0kr?
Prisene varierer voldsomt på brukt hifi pga konsekvensen ved å dumpe prisen er liten. Du har ikke samme fenomenet ved f.eks boligsalg, der er det sjelden prisene dumpes.

Hvorfor har du problem med at noen refererer til veiledende pris på utstyret? Vil du si at 35.000kr gir den rette kvalitetsmessige verdien til anlegget ditt?

Jeg mener verdien på anlegget mitt er 35k, siden der er da vittelig det jeg måtte ut med for å kjøpe det. Jeg får liksom ikke til å mene noe annet, sånn "objektivt sett", selv om det i seg selv er vanskelig å objektivt mene noe...

Hvis jeg får en dac i gave og jeg skal sjekke hva den er verdt, så måtte jeg vel solgt den? Alternativt så kan man si den er verdt "1 bursdagsgave", eller hva det nå enn var giveren selv betalte for den? Så kan man jo alltids strekke det enda lenger og si den var verdt "7.68 arbeidstimer", hvis det var så lenge giveren måtte jobbe for å skaffe til veie disse pengene? Mange måter å tenke på egentlig...

Har heller ikke et problem med at noen refererer til veiledende pris, jeg bare syns det er "litt artig", og skjønner ikke helt poenget.

Om jeg vil si at 35k penger gir den rette kvalitetsmessige verdien på anlegget... Tja. Det er et godt spørsmål! Det ligger jo en hel masse kompetanse, utvikling, teknologi og forskning bak disse dingsene. Byggekvaliteten er jo god. Det er fin lakk her, litt skinn og fancy silke der, marmorfliser på innsiden av høyttalerkabinettet, glinsende kondiser fylt med lurium og masse hurramegrundt. Jeg syns jo åpenbart det er verdt det, ellers hadde jeg ikke kjøpt det. MEN, det igjen er jo bare fordi jeg syns disse hifi-greiene, musikk, god lyd til film og tv er noe jeg verdsetter i den grad at jeg gidder å punge ut en slik sum. Andre folk igjen syns jo dette er helt galskap å bruke en slik sum penger på noe så triviellt som lyd. Om det så var verdens beste anlegg og "kostet 20 millioner" nytt, så hadde de fortsatt ikke giddet å bruke 5000 på det engang... Får jo lyd ut av tv´en også liksom?

 

[iGlenn]

å kjenne at det kommer en blank dråpe på penishodet når man ser attråverdig hifiutstyr er et utpreget patologisk trekk og har ingenting med musikkinteresse å gjøre.

Hahah. Denne fortjener et sitat!

 

[K2]

Verdien/prisen på husets hi-fi variere mest alt etter om du spør mannen eller konen! Koner har ofte helt urealistiske lave oppfatninger av innkjøpspriser på hi-fi, hvor får de denne utroverdige info fra?

 

[Hornlyd]

Hva er egentlig et anlegg verdt?

Den effektive verdien av anlegget øker proporsjonalt med antall kvadratmeter lytterom eller alternativt: mengde korrekte akkustiske tiltak som er gjort i mindre rom! Heller mid-fi i et hi-fi rom enn hi-fi i et mid-fi rom.

 

[Hornlyd]

Fikk lyst til å snike det inn her

 

[Distinctive]

Det er vel ikke verre enn at dette er typisk norsk?

Synes også at denne tråden er interessant i denne anledning:
https://www.hifisentralen.no/forume...ebo-effect-er-dette-relevant-oss-folkens.html

 

[steinost]

Hjelper ikke hva verdien er hvis det låter dritt.
Er der mitt hovedfokus er.
Får vel ikke igjen pengene for det har kostet meg å bygge det.
Hjelper ikke å briljere for meg med anlegg i milionklassen når det ikke låter bra.

 

[Fosse]

Verdien/prisen på husets hi-fi variere mest alt etter om du spør mannen eller konen! Koner har ofte helt urealistiske lave oppfatninger av innkjøpspriser på hi-fi, hvor får de denne utroverdige info fra?

At folk gidder, jeg fatter det ikke. Et godt forhold handler om åpenhet og ærlighet. Hifi og hifi-investeringer er for de fleste av oss småpenger (i den store sammenheng med jobb, hus, hytter etc). Hvorfor man skal lyve om, eller unnlate å være ærlig, på den slags er for meg et mysterium. Felles økonomi: Alt annet enn åpenhet er tyveri. Ikke felles økonomi: Det er din sak.

Og så skal man være raus med de man er glad i.

 

[Bolinder]

Tilhøvet mellom pris og kvalitet er ikkje lineær. Det er nok ofte slik at kvaliteten går opp når prisen går opp, men ein får mindre og mindre att kvar gong ein doblar prisen. Om ein vil ha det beste som er å få lyt ein difor grava djupt i lommane. I all høve om ein kjøper nytt utstyr. Men om ein ventar eit år eller fem kan ein ofte finna same utstyret bruka, til ein langt triveligare pris. Om ein ynskjer seg ein komponent med ein kvalitet som tilsvarar 90 % av det beste som er å få kjøpt, trekkjer ein ei vertikale linje ved 0,9, som vist i figuren. Om lommane ikkje er djupe nok ventar ein så til komponenten dukkar opp på bruktmarknaden til redusert pris.

Eg vil ikkje definera kva ein legg i "kvalitet", for det er alt diskutert lengre opp i denne tråden. At nokre komponentar held seg godt i pris er vel òg diskutert. Denne figuren er sjølvsagt ei grov framstilling, og er berre meint som ein illustrasjon. Dei som fiklar med elektronikk vil legga merke til at grafane minner om straum-spennings-karakteristikken til ein diode. I databladet til ein diode ser ein òg at grafen endrar seg, men i dette tilfelle på grunn av endring av temperaturen.

 

[Grønn hvit mann]

Jeg er av de, som etterhvert har fått et lydmessig godt anlegg, som jeg selv er fornøyd med.
Ikke tror jeg at forsikringsselskapet ser noen større verdi i det og ikke ser noen av de besøkende noen større verdi av det.

For den relative "veiledende prisen" dette ville koste meg, om jeg skulle erstatte det kjapt, er en sak.

At noen av mine besøkende tenker på "god lyd" og at dette må da koste kroner, det tviler jeg på.
Det eneste de tenker, er at dæven så høyt jeg hadde på musikken da de kom inn døra, før jeg slo av lyden.

Faktisk de færreste vet hvor god lyd det er i anlegget mitt, for det moderne mennesket har ikke tid til å lytte.
De er for opptatt med seg selv. Det er ikke lengre slik at venner møtes for å høre siste skiva til Neil Young.
"Alle" har sitt "anlegg", og sin spilleliste, og den er på smartfonen ... !

Glemte å nevne, at jeg har en betydelig samling med FLAC filer. Det er heller ikke noe som hverken forsikringselskapet eller mine besøkende blir nevneverdig imponert av. "Alle" har da tusen, eller millioner ganger større musikksamlig med seg i lomma. De dagene da besøkende forsvant dypt inn i samlingen i hyller og skuffer etter gullkorn, den er over. Who cares ... !

 

[The Shy]

Veiledende pris? har ikke peiling. Vanskelig å verdsette DIY. Annenhåndsverdi er nesten lik null på høyttaler, men for meg setter de både ytelse og kapasitetsmessig kjøpehøyttalere til 3 mill i skammekroken.Betalt pris på alle bitene er ca. 300kkr + litt arbeide. Opererer med faktatall til min kone.