Audiophile-Arve
Æresmedlem
Noreg bør vere eit sosialistisk samfunn, jfr Ivar Aasen sitt dikt "Nordmannen":
Lat då andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
mellom kaksar eg lite kan trivast
mellom jamningar, helst, er eg nøgd.
Frå vårt pålitelege SNL (Store Norske Leksikon):
"Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap.
Ideologien kalles sosialisme fordi den som middel til å etablere det egalitære samfunn tar til orde for sosialisering av samfunnets viktigste virksomheter, og altså gjøre dem til felleseide virksomheter. Sosialister er imidlertid uenige om hvor omfattende denne sosialiseringen bør være.
Sosialismen er på grunn av denne uenigheten splittet i flere retninger. De tre mest sentrale retningene er kommunisme, sosialdemokrati og anarkisme.
Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen. Den er således en teori som er nært knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst.
Den er slik også i utgangspunktet en kampteori. Den springer ut av misnøye, og av en tanke om at menneskelige samfunn er preget av vedvarende interessekonflikter mellom kapitaleiere og arbeidstakere."
Ettersom sosialismen er eit "industriprodukt", er det truleg revisjonstid når vi etter kvart er komne til eit postindustrielt samfunn, der dei fleste er sysselsette i tertiærnringane. Sosialismen, altså det vi kan kalle "rettferdssamfunnet" burde greidd å omstille seg no. Kapitalismen, som vi kan kalle "vekstsamfunnet", baserer seg på å vekse inn i himmelen, noko som ikkje kan sameinast med å oppretthalde den sivilisasjonen vi har i dag.
Både Gro Harlem Brundtland sitt utsegn om "forsatt vekst" (ho endra sitt syn ei stund etter at ho gjekk av:https://www.regjeringen.no/globalas...em-brundtland/1994/vekst-forbruk-og-miljo.pdf) og FN sitt 8.bærekraftsmål om "anstendig arbeid og økonomisk vekst" er like håplause som den gongen eg underviste i matematikk.
Eg hadde lansert omgrepet "gjennomsnitt", og brukte deira nyvunne kunnskap om nokre prøveresultat. Ei viss begeistring var å spore, men eg oppdaga etter kvart at eg ikkje hadde nådd heilt fram, då ein elev ytra seg: "Neste gong kan alle saman prøve å komme over gjennomsnitt....
Vekst inn i himmelen hadde vore gøy, men....
Lat då andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
mellom kaksar eg lite kan trivast
mellom jamningar, helst, er eg nøgd.
Frå vårt pålitelege SNL (Store Norske Leksikon):
"Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap.
Ideologien kalles sosialisme fordi den som middel til å etablere det egalitære samfunn tar til orde for sosialisering av samfunnets viktigste virksomheter, og altså gjøre dem til felleseide virksomheter. Sosialister er imidlertid uenige om hvor omfattende denne sosialiseringen bør være.
Sosialismen er på grunn av denne uenigheten splittet i flere retninger. De tre mest sentrale retningene er kommunisme, sosialdemokrati og anarkisme.
Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen. Den er således en teori som er nært knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst.
Den er slik også i utgangspunktet en kampteori. Den springer ut av misnøye, og av en tanke om at menneskelige samfunn er preget av vedvarende interessekonflikter mellom kapitaleiere og arbeidstakere."
Ettersom sosialismen er eit "industriprodukt", er det truleg revisjonstid når vi etter kvart er komne til eit postindustrielt samfunn, der dei fleste er sysselsette i tertiærnringane. Sosialismen, altså det vi kan kalle "rettferdssamfunnet" burde greidd å omstille seg no. Kapitalismen, som vi kan kalle "vekstsamfunnet", baserer seg på å vekse inn i himmelen, noko som ikkje kan sameinast med å oppretthalde den sivilisasjonen vi har i dag.
Både Gro Harlem Brundtland sitt utsegn om "forsatt vekst" (ho endra sitt syn ei stund etter at ho gjekk av:https://www.regjeringen.no/globalas...em-brundtland/1994/vekst-forbruk-og-miljo.pdf) og FN sitt 8.bærekraftsmål om "anstendig arbeid og økonomisk vekst" er like håplause som den gongen eg underviste i matematikk.
Eg hadde lansert omgrepet "gjennomsnitt", og brukte deira nyvunne kunnskap om nokre prøveresultat. Ei viss begeistring var å spore, men eg oppdaga etter kvart at eg ikkje hadde nådd heilt fram, då ein elev ytra seg: "Neste gong kan alle saman prøve å komme over gjennomsnitt....
Vekst inn i himmelen hadde vore gøy, men....
Sist redigert: