Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Anonym]

Hi-rex med noen få unntak så er gass man kjører turbinene på.

Ok, så Gøres de også tiltag på det punkt, problemet generelt er at mange av miljø fantastene tror at denne bransje bare gir fanden, men fakta er at bransjen gør alle mulige tiltag for at få en bedre miljø profil, til gavn for os alle.

Mvh

Det er ikke snakk om å gjøre tiltak, det er en del av opprinnelig design. Diesel er et raffinert produkt, det er ikke sånn at bensin og diesel kommer rett opp fra havbunnen.

Javel, bra at du belyser det, for en lidt halv dum danske, altid bra at lære noget nyt.

Har ikke været meget involvert m fast instalationer, da mit felt mere er relaterte til de mobile lede enheter ute der.

Oprindelig var de første fast installatiner oppe her vel baserte på diesel generatorer, det er så mulig at de senere blev modifiseret for Gas drift, eller tar jeg fejl her?

Uanset , er det inntrykket mit at der pr idag gøres alle mulige tiltag indenfor bransjen, for at forbedre miljø profilen og Miljøet.

Jeg er født i -79 så jeg kjenner ikke alt fra gammelt av i bransjen. Omtrent alle har en dieselgenerator til nødkraft for å ha er adskilt system med kort oppstartstid. Enkelte turbiner (gjerne av eldre type) er multifuel så de kan kjøre på olje, gass og diesel.

Nå er jo utslippene ved å kjøre en turbin på nordsjøolje nær identisk utslippene ved å kjøre på diesel så det med «ren» diesel er virkelig vellykket markedsføring.

 

[Disqutabel]

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/bonden-som-motte-det-nye-vaeret-1.14535301

En situasjonsbeskrivelse fra en marginal, norsk jordbruksvirkelighet.
Det kan vel være at enkelte år blir rene gullrushet, mens andre blir den totale katastrofe. Men en ustabilitet og uforutsigbarhet er det vel ingen arbeidstakere som er tjent med, kan jeg tenke meg.

 

[Hardingfele]

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/bonden-som-motte-det-nye-vaeret-1.14535301

En situasjonsbeskrivelse fra en marginal, norsk jordbruksvirkelighet.
Det kan vel være at enkelte år blir rene gullrushet, mens andre blir den totale katastrofe. Men en ustabilitet og uforutsigbarhet er det vel ingen arbeidstakere som er tjent med, kan jeg tenke meg.

Det kom vurderinger innen landbruket på tidlig 2000-tall der man så global oppvarming som en positiv utvikling, med gunstigere vekstvilkår. Da så man kun på temperaturøkning og økt CO2-nivå. (Det siste er ikke gunstig, plantene får høyere sukkerinnhold og lar være å ta opp næringsstoffer fra jordsmonnet -- noe de uansett har vansker med når dette er sprøytet og man bruker kunstgjødsel).

Helt frem til 2010, som nevnt i artikkelen, var det en oppfatning av at "dette kommer til å være bra for Norge". Så begynte man å få svikt i kvaliteten fra hveteslaget som ble utviklet for å dra fordel av klimaendringene. Dette fikk for lite gluten og bakeriene kunne ikke bruke det. Deretter kom syklusen med 500-årsflom med jevne mellomrom, nå avløst av uforutsigbart vær. Det er mange som bonden i artikkelen. Og flere med langt større bruk enn henne, som nå teller på kronene og bankens tålmodighet. I vinter kom det mange bruk på markedet som man ellers aldri ville solgt, fra bønder som ikke ville mer. Vi får følge med.

Norge spiller russisk rulett med evnen til å brødfø egen befolkning. Snittalder på bønder er 58 år. Vi har en selvforsyningsgrad som er på bunn i verden. Det legges ned gårdsbruk jevnlig, pga en villet politikk fra landbrukets egne organisasjoner, akselerert av dagens regjering. Kunnskapen om hvordan man dyrker lokalt, i et land som strekker seg over mange breddegrader, er i ferd med å bli borte. Og vi ligger tett på et Arktis der flerårsisen er borte og det som er igjen er slush -- og innbiller oss at alt er som det skal være.

Klimaendringene skulle jo være bra for norsk landbruk, skulle de ikke? Den nye varmen skulle gi lengre vekstsesong, vi skulle dyrke fersken og vindruer, for ikke å snakke om helt nye typer korn?
Jo, slik var oppfatningen.
Det bekrefter Arne Bardalen, en av Norges fremste eksperter på klima og landbruk.
– Hvis du ser på artikler jeg var med å skrive rundt 2010, la vi mer vekt på de positive sidene av klimaendringer, sier spesialrådgiveren ved NIBIO.

Men oppfatningen har snudd. Stadig flere mener nå at vinningen forsvinner i regnskurer, tørke, flom og våte skred. Forskere snakker alvorstungt om nye skadedyr. Og det verste er variasjonene.

 

[Odd J]

Støttes. For noen tiår siden var været forutsigbart, som et resultat av et stabilt klima. Primstav og almanakk var gode veiledere. Leser man gamle lærebøker i agronomi er alt basert på et forutsigbart vær der telen kommer til fast tidspunkt og går på fast tidspunkt, hvert eneste år. Komplett uforutsigbart vær slik vi har nå er ikke tema i disse bøkene, rett og slett fordi det ikke opptrådte.

Foreløpig er dårlig vær et problem for bonden. Erstatninger vil aldri kunne helt oppveie kapitalinnsats, arbeidsinnsats og ekstra utgifter til innkjøp av fôr, selv om mange tror det. Det vil bli fler og fler som enten konker eller gir opp. Til spott og spe selvsagt. Men etterhvert som klimaendringene også vil merkes på kroppen for Ola og Kari så vil dette endre seg. Økende matvaresikkerhet, med perioder med ren mangel på enkelte matvarer vil gi et helt annet fokus på dette. Vi vil se at samfunnet tar utgiftene og risiko i ren egennytte for å prøve å opprettholde matvareproduksjonen. Med svært varierende suskess, det kommer til å bli svært vanlig med avlingssvikt. En del kommer antakelig til å måtte flyttes innendørs i klimastyrt drivhus, produksjoner som før gikk helt greit på friland. Til en mye høyere kostnad framover.

Norge var i utgangspunktet et aldeles glimrende land å produsere planter i på friland, enten det er gras, korn eller grønnsaker. Næringsrik morenejord med en perfekt miks mellom nedbør og sol, lite sjukdommer og telesikkert om vinteren for å redusere sjukdommer og insekter. Ordentlige årstider som ga plantene tid til å utvikle seg. Selv om svært mye av landet er uproduktivt stein og fjell så er mye av de få prosentene med dyrka mark av svært god kvalitet. Klimaendringene vil redusere og fjerne svært mange av disse opprinnelige fordelene. En lenger vekstsesong høres fint ut men er egentlig noe ordentlig herk. Det gir stort sett bare minus hos bonden.

 

[rr30629]

Mye viktigere enn hvilken bil vi kjører.

Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt



https://www.nrk.no/natur/ny-rapport...-a-sla-alarm_-_-vanvittig-skummelt-1.14538875

 

[Terje-A]

Og jeg skjønner godt utålmodigheten til ungdommen, er nok ung til sinns

Dette MÅ vi gjøre noe med, pronto, det hjelper ikke med penger på bok eller fett stereoanlegg hvis verden rundt oss går mer eller mindre til helvete.


Og ikke bare i ugga-bugga land, dette er fra Hitra;

 

[Hardingfele]

Til info. Dette må da bare være av det gode!

Da jeg var barn (jeg er født i 1960), synes jeg å huske at vi gjerne begynte med hagearbeid i starten av mai. Nå føler jeg at det begynner å rykke i rakearmen allerede i begynnelsen av april, eller til og med i slutten av mars. Dette rimer faktisk ganske godt med den trenden som vises i våre observasjoner.

Gitt at vårutviklingen har vært den samme gjennom hele mitt liv, så har jo våren forskjøvet seg en hel måned siden jeg var barn. Klimaforandringene kan lett fortone seg som fjerne og uhåndgripelige. Vi legger lett merke til at klimaet varierer fra år til år, men det kan kanskje være vanskeligere å se utviklingen over tid. Da synes jeg at bjørka i hagen vår kan være til god hjelp!

www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/4qRPrG/Var-egen-bjork-viser-klimaendringene--Liv-Holtan-Hartwig

 

[Hi-rex]

Og jeg skjønner godt utålmodigheten til ungdommen, er nok ung til sinns

Dette MÅ vi gjøre noe med, pronto, det hjelper ikke med penger på bok eller fett stereoanlegg hvis verden rundt oss går mer eller mindre til helvete.
Vis vedlegget 540321

Og ikke bare i ugga-bugga land, dette er fra Hitra;
Vis vedlegget 540322

JA DET SER IIKE BRA UT!

Så du overskriften idag, Olie fonden, invistere i selskaberne som vil etablere 39 store kulfyret kraftverker, hvora den ene, alene, vil gi l udslip i størelse orden, som de samlede tyske kullkraft verker.

Samtidig finansere staten diverse tiltag som skal medvirke til at begrense behovet for ny Kul verker.

Tale om at Være på Bætur her, skal man sku lede lenge efter.

Lurer lidt på hvornår det glider in at stor finansene, plasere deres midler hvor der er størst avkast!

Den eneste vej vi er sikker på vil virke, er at forminske befolknings tallet på planeten.

Mindre folk, mindre forbrukere, mindre forbrug!

 

[Gjestemedlem]

Og jeg skjønner godt utålmodigheten til ungdommen, er nok ung til sinns

Dette MÅ vi gjøre noe med, pronto, det hjelper ikke med penger på bok eller fett stereoanlegg hvis verden rundt oss går mer eller mindre til helvete.
Vis vedlegget 540321

Og ikke bare i ugga-bugga land, dette er fra Hitra;
Vis vedlegget 540322

Jeg har ikke spesielt sansen for å bruke Photoshop for å fremkalle følelsesreaksjoner. Propaganda byr meg i mot. Men saken er god. Forsøpling er noe svineri. Jeg ser med stor glede på lokale krefter som arrangerer dager med strandrydding og frivillig rengjøring. Så uendelig mer nyttig enn "å skulke skolen for "klima"".

Forsøplingen deprimerer meg og jeg hadde ikke satt meg sterkt i mot Singapores metode for å håndtere slikt. Japan er et forbilde i hvordan å dressere mennesker uten å ty til kommunisme.

Nordmenn er ikke så hakke gale når det kommer til forsøpling. Det verste jeg har sett er Tyrkia. Et mer forsøplet land skal man lete lenge etter. Selv på badestranden kan en familie som har endt opp med en haug med søppel kan finne på å bare lage et lite hull i sanden, dumpe det hele og forlate åstedet.

Hva man skal gjøre for å bedre på det hele er mer uklart.

Fjerne/forby mest mulig av problematisk engangsemballasje.

Forlange at emballasjen skal være gjenvinnelig, raskt nedbrytbar til uskadelige komponenter eller forbrenningsvennlig.

Ha gode ordninger for husholdningsavfall. Dyrt restavfall (men svindyrt å dumpe det), og rimelige løsninger for kildesortert avfall.

20.000 kr i bot for å slenge fra seg avfall på gaten kanskje? Og 50.000+ i naturen.

 

[Hi-rex]

Og jeg skjønner godt utålmodigheten til ungdommen, er nok ung til sinns

Dette MÅ vi gjøre noe med, pronto, det hjelper ikke med penger på bok eller fett stereoanlegg hvis verden rundt oss går mer eller mindre til helvete.
Vis vedlegget 540321

Og ikke bare i ugga-bugga land, dette er fra Hitra;
Vis vedlegget 540322

Jeg har ikke spesielt sansen for å bruke Photoshop for å fremkalle følelsesreaksjoner. Propaganda byr meg i mot. Men saken er god. Forsøpling er noe svineri. Jeg ser med stor glede på lokale krefter som arrangerer dager med strandrydding og frivillig rengjøring. Så uendelig mer nyttig enn "å skulke skolen for "klima"".

Forsøplingen deprimerer meg og jeg hadde ikke satt meg sterkt i mot Singapores metode for å håndtere slikt. Japan er et forbilde i hvordan å dressere mennesker uten å ty til kommunisme.

Nordmenn er ikke så hakke gale når det kommer til forsøpling. Det verste jeg har sett er Tyrkia. Et mer forsøplet land skal man lete lenge etter. Selv på badestranden kan en familie som har endt opp med en haug med søppel kan finne på å bare lage et lite hull i sanden, dumpe det hele og forlate åstedet.

Hva man skal gjøre for å bedre på det hele er mer uklart.

Fjerne/forby mest mulig av problematisk engangsemballasje.

Forlange at emballasjen skal være gjenvinnelig, raskt nedbrytbar til uskadelige komponenter eller forbrenningsvennlig.

Ha gode ordninger for husholdningsavfall. Dyrt restavfall (men svindyrt å dumpe det), og rimelige løsninger for kildesortert avfall.

20.000 kr i bot for å slenge fra seg avfall på gaten kanskje? Og 50.000+ i naturen.

3 prikker for udkastning av Pap og paper krus
6 prikker for udskastnig av Alu boxer
8 prikker og samfunns arb, for ud´kastning av Plastik

100 tusind for retur mottak av Batteri pakker

 

[Asbjørn]

Spenn sikkerhetsbeltene:
https://edition.cnn.com/2019/05/13/health/carbon-dioxide-world-intl/index.html

 

[Hardingfele]

Spenn sikkerhetsbeltene:
https://edition.cnn.com/2019/05/13/health/carbon-dioxide-world-intl/index.html

En eksplosjon i sakte film, som vil ha katastrofale konsekvenser.

Morgenaktivitet ved Equinors kontor i Oslo.

https://www.facebook.com/groups/Klimaopproret/permalink/465358480867597/

NÅ: Extinction Rebellion aksjonerer ved Equinor-hovedkvarteret på Fornebu | Naturpress

 

[Terje-A]

https://www.carbonbrief.org/state-o...oss-earths-surface-and-oceans-mark-early-2019

Bl.a.
Global surface temperatures in 2019 are on track to be either the second or third warmest since records began in the mid-1800s, behind only 2016 and possibly 2017.

On top of the long-term warming trend, temperatures in 2019 have been buoyed by a moderate El Niño event that is likely to persist through the rest of the year.

That’s one of the key findings from Carbon Brief’s latest “state of the climate” report, a quarterly series on global climate data that now includes temperatures, ocean heat, sea levels, greenhouse gas concentrations, climate model performance and polar ice.

Ocean heat content (OHC) set a new record in early 2019, with more warmth in the oceans than at any time since OHC records began in 1940.

The latest data shows that the level of the world’s oceans continued to rise in 2019, with sea levels around 8.5 centimetres (cm) higher than in the early 1990s.

Atmospheric methane concentrations have increased at an accelerating rate, reaching record highs in recent months, though scientists are divided on the cause of this trend.

Arctic sea ice is currently at a record low for this time of year. Antarctic sea ice set new record lows in January, and is currently at the low end of the historical range.

 

[Anonym]

Spenn sikkerhetsbeltene:
https://edition.cnn.com/2019/05/13/health/carbon-dioxide-world-intl/index.html

En eksplosjon i sakte film, som vil ha katastrofale konsekvenser.

Morgenaktivitet ved Equinors kontor i Oslo.

https://www.facebook.com/groups/Klimaopproret/permalink/465358480867597/

NÅ: Extinction Rebellion aksjonerer ved Equinor-hovedkvarteret på Fornebu | Naturpress

Hva er differansen mellom kull og gass med tanke på avtrykk?

 

[Terje-A]

Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel ifølge denne artikkelen. 2030 kan bli et vendepunkt på flere måter.


https://e24.no/energi/det-groenne-s...ten-statkraft-tror-ikke-paa-gassboom/24567851

Bl.a.
Det skjer enorme endringer i Europas kraftmarked. Tyskland skal fase ut både kjernekraften og kullkraften, og de fleste land må trappe opp fornybarinvesteringene for å nå sine klimamål.

De klimapolitiske omveltningene har skapt usikkerhet også rundt gasskraftens fremtid.

Selv om gass gir mindre utslipp enn kull, så er det fortsatt fossil energi. Nå sier flere aktører at det er fornybar energi – hvor kostnadene bare faller og faller – som vil ta mye av markedet fremover.
Det vil kunne få store følger for norske energilokomotiver som Equinor, som produserer gass, og Statkraft som eier flere tyske gasskraftverk.

Nyhetsbyrået Bloomberg omtalte i februar en rapport fra et av Tysklands største energiselskaper, hvor det antydes at utfasingen av kull ikke nødvendigvis gir noen «boom» i gassetterspørselen.

 

[Anonym]

Skal man tro på en boom tror man ikke på EUs kvotemarked.

Men det er en elefant i rommet som heter Kina.

 

[Terje-A]

Ikke lett å forutse fremtiden, men det er mye interessant å finne på nett.

 

[Anonym]

Nær 4-dobling av gasskraft hvis den slår til.

 

[Terje-A]

Hvis europa ikie trenger norsk gass etter 2030, vil vi da greie å selge den til andre?

 

[K2]

Og ca 10% økning av kullkraft !

 

[K2]

Ikke lett å forutse fremtiden, men det er mye interessant å finne på nett.
Vis vedlegget 540917

ca 10% økning av kullkraft !

 

[Terje-A]

Når over en milliard kinesere skal opp i levestandard så skjer det noe.....

 

[Terje-A]

I dag legges frem en forskningsrapport som anbefaler at Norge kutter elbil-fordeler og i stedet øker avgiftene på bensin- og dieselbiler. Og som sier at kutt i norsk oljeproduksjon vil redusere global oljeproduksjon.

https://e24.no/bil/elbil/rapport-kutt-elbil-fordeler-skattlegg-bensinbiler-mer/24621318

 

[BT]

Høres ut som en fornuftig anbefaling.

Hilsen statskassa.

 

[kasol]

Utdrag ifra rapporten

Based on this analytical framework, we have analysed the optimal combination of demand
and supply side climate policies for a small oil producing country, Norway, using data for domestic
abatement costs and forgone profits for Norwegian oil production, as well as a transparent model
of international fossil fuel markets. We find that a majority of measures should be implemented on
the supply side, that is, by reducing Norwegian extraction of oil. In our benchmark case the optimal
combination of demand and supply side measures involves annual cuts in Norwegian oil extraction
of around 3.5 million Sm3 (around 3 per cent of current Norwegian oil production), and annual
domestic reductions in CO2 emissions of 2.5 million tonnes of CO2 (almost 5 per cent of current
Norwegian CO2 emissions). In contrast, the Norwegian Government suggests using demand side
measures, only. We find that such a strategy more than doubles the costs. As our numerical approaches are designed for long run assessments, transaction costs of reallocating resources to the
new equilibrium are not included. These can be significant, given our focus on the year 2020.
However, it should be noted that transaction costs are relevant for both demand and supply side
strategies. Despite a number of uncertainties in our calculations, the conclusion that a majority of
the Norwegian contributions to global abatement should be taken through supply side measures,
seems quite robust. With our benchmark assumptions on market behaviour, 2/3 of the global emission reductions should come through supply side measures. In particular, irrespective of the ambition
level set in terms of global abatement contributions, the optimal domestic action will have a lion
share of supply side measures

Ja forskere....

 

[Slubbert]

Klima: Når forskerne er opptatt av alt som kan gå galt. - forskning.no

Klima: Når forskerne er opptatt av alt som kan gå galt
Av Per Arne Bjørkum, professor II, tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger

I middelalderen var astrologi en del av vitenskapen – og særlig den medisinske vitenskapen. Legene måtte konsultere astrologien før de foretok seg noe. Det var uansett lite eller ingenting legene kunne gjøre for å hjelpe folk som var blitt syke. Legene var klar over det, og uttalte seg derfor slik at de fikk rett nesten uansett hva som skjedde. Slik kunne legene gi inntrykk av å forvalte kunnskap – og dermed ta seg betalt for tjenesten.

Da legevitenskapen ut på 1800-tallet forstod at bakterier kunne ta livet av folk (og ikke bare var et symptom på at de var syke), og fant ut hvordan de skulle hindre at folk ble infisert av dem etter inngrep og fødsler, begynte legene gradvis å bygge seg opp som en mer verdsatt profesjon. I og med den økte kunnskapen ble legene klar over at det fremdeles var mye de ikke visste.

Tankeeksperimenter
Forskere flest er bevisste på – og som regel åpne om – at det er mye de fremdeles ikke vet. Da Albert Einstein (1879–1955) en gang ble spurt om han forstod hva han holdt på med, svarte han at «Nei, da hadde det ikke vært forskning». Han var forsker – ikke ekspert. Det er mulig å forstå hvorfor noen forskere har en intellektuell forkjærlighet for fremtiden. Man trenger nemlig ikke kunne så mye for å uttale seg om hva som kan skje om 10–100 år. Og man slipper – enn så lenge – også å bli konfrontert med erfaringen.

Denne typen forskning minner mye om det naturfilosofene bedrev i middelalderen. Det var før den eksperimentelle metoden var oppfunnet, det vil si før den erfaringsbaserte vitenskapen så dagens lys på 1600-tallet. De utførte det vi omtaler som tankeeksperimenter – eller «eksperimenter uten observasjoner» om man vil. For de som levde i middelalderen, var tankeeksperimentene sett på som virkelige observasjoner – det var alt de hadde.

Forenklede modeller
Nå har vi fått datamaskiner, og de har åpnet opp for en helt ny type «eksperimenter uten observasjoner» – og som klimaforskerne benytter seg av. De lager forenklede modeller av deler av naturen og lar datamaskinene «regne» ut, og visualisere, hva som kan skje med klimaet – det er alt de har. Det er i prinsippet et uendelig antall framtidsscenarioer/bilder. Hver enkelt av dem er nokså presise på hva som vil skje, men vi vet ikke hvilke av dem, om noen, som er troverdige. Derav omtrentligheten. Og deri ligger likheten med astrologi.

Det er imidlertid én forskjell som er viktig i denne sammenhengen: Mens astrologien også gir håp om bedre tider, er det særs vanskelig å finne det i klimaforskernes syn på fremtiden – slik det fremstilles i media. Det er også verdt å merke seg at ingen har fått tildelt nobelprisen i vitenskap for utsagn om fremtiden. Det er nemlig et signal om hvilken status denne nye formen for forskning egentlig har i naturvitenskapelige kretser. Men i media dominerer den.

Forskere kan gi håp
Kanskje akademikerne burde forsøke å gjeninnta den historiske rollen som kilde til håp. Det er en rasjonell bakgrunn for den rollen. Vi trenger nemlig håpet for å (over)leve. Vitenskapsteoretikeren og filosofen Karl Popper (1902–1994) mente at ettersom ingen kunne vite noe sikkert om fremtiden, hadde akademikerne et spesielt moralsk ansvar for å bidra til å opprettholde håpet – uansett utsikter – for hvem skulle ellers gjøre det? (In Search of a Better World, 1996, K. Popper).

Det er mange grunner til å se lyst på fremtiden. Menneskeheten har aldri hatt det så bra som nå (Factfulness, 2018, H. Rosling), men folk flest synes ikke å være klar over det. «Alle grupper jeg spør», skriver legen og professoren Hans Rosling (1948–2018), «tror at verden er mer skremmende, mer voldelig og mer håpløs – kort sagt mer dramatisk – enn den virkelig er». Media har bidratt til dette bildet.

Moderne vitenskap har på sin side bidratt til den faktiske og positive utviklingen – takket være forskere som har jobbet med å finne løsninger på de nære og ikke alltid så åpenbare problemene/utfordringene, ofte med stor og varig verdi når de lyktes. De aller fleste forskere jobber fortsatt innenfor denne tradisjonen. Deri ligger håpet.

Skrekkens budskap
Naturvitenskap rett forstått kan ikke brukes til å frata menneskeheten håpet om en levelig fremtid (med mindre vi oppdager at vi i henhold til fysikkens lover vil bli truffet av et veldig stort himmellegeme). Dersom slike eksplisitte tanker virkelig finnes i naturvitenskapen, og ikke bare i media, må de elimineres før de eliminerer oss.

Uansett, hvis vi fortsetter på det nåværende mediesporet, med hovedvekt på alt som kan gå galt, deriblant et skrekkens budskap om en nært forstående klimakatastrofe («Bøddelen står klar med øksa»), risikerer vi at folk flest vender seg bort fra vitenskapen (og media?) og søker etter håpet på egen hånd – hvor enn det ellers måtte finnes. Slik man gjorde i middelalderen.

 

[Terje-A]

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Per_Arne_Bjørkum

Per Arne Bjørkum (født 30. april 1952) er en norsk forsker i Statoil. Han har skrevet boka Annerledestenkerne (1998), hvor han argumenterer for at framskritt innen vitenskapene kommer fra de som våger å tenke radikalt annerledes.

Bjørkum tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1992. Han er utdannet cand.real. innenfor petroleumsgeologi ved Universitetet i Bergen. Bjørkum har vært tilsatt ved Statoil fra 1990. Først som seksjonsleder, senere som teknisk rådgiver, overgeolog, sjefsforsker for leting og nå som spesialist. Før tiden ved Statoil har han erfaring som seniorforsker, avdelingsleder og fagleder ved Rogalandsforskning og som seniorgeolog ved Esso Norge.

 

[BT]

Mye fornuft fra Bjørkum.

Det stemmer ikke helt at legene kunne ingenting gjøre i middelalderen. Placebo-effekten fantes da også. Den holder jo liv i hele alternativindustrien den dag i dag. Så lenge de ikke årelatet pasientene elller lignende, hadde de helt sikker en positiv effekt på en del av dem.

Men dagens klimadebatt virker motsatt. Mange får dårligere psykisk helse av den. Klimaangst og klimadepresjoner er resultatet. Å skremme folk selger klikk. Å melde været selger også, bare se forrige film fra Flåklypa.

 

[Slubbert]

Mye enklere å ikke forholde seg til budskapet når man kan avfeie det med ad hominem eller guilt by association. At folk i økende grad vender seg bort fra vitenskapen og media synes ganske åpenbart.

 

[Terje-A]

 

[Slubbert]

^ Hvem tror du at du redder?

 

[Terje-A]

Interessant artikkel i Aftenposten.

https://www.aftenposten.no/meninger...1Fz1T58j1XR-Koz_0x4X5zGqMs1uKnf9thTdQ48NfHT_k

Bl.a.
Miljøforkjempere som må argumentere mot Bacon-Ola på jevnlig basis, kan trøste seg med at det eneste fotavtrykket han vil etterlate seg på denne jorden er karbonavtrykket.

Hvis Greta Thunberg har vist oss én ting, så er det at alt begynner i det små. Alle kan gjøre en forskjell. Kanskje det at akkurat du resirkulerer ikke har så stor effekt alene, men det kan påvirke naboen din til å føle at han også må resirkulere, og så føler naboen hans igjen at hun også må resirkulere, og til slutt resirkulerer vi alle og så lever vi lykkelig i alle våre dager, uten å måtte se barna våre lide en global oppvarmings-indusert død. Vinn-vinn.

 

[Slubbert]

^ Men den har null og niks å gjøre med det Bjørkum skrev. Hans poeng var at hvis vitenskapen blir et talerør for håpløshet, så vil folk vende seg andre steder etter håp. Vitenskapens kraft de siste to hundre år har ligget i nettopp håpet; fra antibiotikaen til månelandingene har vitenskapen representert fremskritt og forbedring, jakten på en bedre verden. Nå predikeres håpløshet i alle kanaler, teknologioptimismen har blitt forkastet og alt man sitter igjen med er pekefingeren.

Og selv om resirkulering og veganisme kan være vel og bra for den enkelte, så tror jeg Tegnehanne overvurderer pekefingerens kraft. Det er femti år siden tobakkens skadelighet ble et vitenskapelig etablert faktum, og minst tjue år siden røyking ble noe uglesett blant flertallet. Og likefullt øker antall røykere på verdensbasis også den dag i dag. I likhet med Co2-utslippene. "Og til slutt resirkulerer vi alle og så lever vi lykkelig i alle våre dager, uten å måtte se barna våre lide en global oppvarmings-indusert død." Seriøst? Hallo.

 

[Dr Dong]

Hva nå om denne teknologioptimismen viser seg å være en illusjon? Det er jo tross alt teknologien som har bragt oss dit vi er i dag, på godt og vondt.

Ellers er jo den antydete sammenstillingen mellom vitenskapelige modellers omtrentlighet (=usikkerhet) og astrologien hinsides! Og at sistnevnte ikke bare er omtrentlig (vas, selvføllgeglig), men at det gir håp, forteller alt om den ideologiske føringen som ligger bak det han skriver.

Og at vitenskapen ikke vet at den selv lever på uvitenhet er jo bare dall å hevde.

Skuffende artikkel som er mer ideologisk enn det den selv kritiserer.

Tillegg:

Det tradisjonelle synet på vitenskap er at det søker sannhet. Sannheten er hverken optimistisk eller pessimistisk.

 

[weld77]

"Og til slutt resirkulerer vi alle og så lever vi lykkelig i alle våre dager, uten å måtte se barna våre lide en global oppvarmings-indusert død." Seriøst? Hallo.

Som om mangel på resirkulering var det store problemet.

De i min bekjentskapskrets som er eller har vært i miljøvernsfæren er veldig klare på at hva den enkelte velger å gjøre eller ikke gjøre ikke spiller noensomhelst rolle.

 

[BT]

Jeg har byttet til hybridbil, så nå snur det snart...

 

[Terje-A]

"Og til slutt resirkulerer vi alle og så lever vi lykkelig i alle våre dager, uten å måtte se barna våre lide en global oppvarmings-indusert død." Seriøst? Hallo.

Som om mangel på resirkulering var det store problemet.

De i min bekjentskapskrets som er eller har vært i miljøvernsfæren er veldig klare på at hva den enkelte velger å gjøre eller ikke gjøre ikke spiller noensomhelst rolle.

Ja, du kjører jo kontinuerlig på med at ingenting av hva den enkelte gjør betyr noe, det er jo helt feil, går noen foran så kommer de andre etter. Og dette vil igjen påvirke politikere og da kan det skje noe som monner.

 

[Terje-A]

Merkelige greier, jeg gir faen og da skal jeg prøve å få alle andre til å gi faen også. Værre holdning finnes ikke i min bok.

 

[weld77]

Ja, du kjører jo kontinuerlig på med at ingenting av hva den enkelte gjør betyr noe, det er jo helt feil, går noen foran så kommer de andre etter. Og dette vil igjen påvirke politikere og da kan det skje noe som monner.

Ja, når alle resiruklerer papiret og plasten sin og spiser vegetar en gang i uka så blir sikkert dette kjempebra.

 

[weld77]

Merkelige greier, jeg gir faen og da skal jeg prøve å få alle andre til å gi faen også. Værre holdning finnes ikke i min bok.

Det har jeg ikke sagt. For øvrig lever jeg langt under evne når det gjelder forbruk av ditt og datt.

Jeg sier bare at det ikke er der slaget står, og å tro det er der det står er kontraproduktivt siden folk innbiller seg at de driver med noe som monner. Det gjør det ikke. Ikke en gang om absolutt alle gjør det. En parantes. En avrundingsfeil.