Jeg drodler videre om og rundt Buchardt S400. Ikke som om jeg skulle felle en endelig og objektiv dom, men mer som inntrykk på veien...:
Jeg har laget noen "overskrifter" underveis med tykke bokstaver. Det er tenkt som momenter jeg dveler over og er mest ment for oversiktilighetens skyld. I kveld liurer jeg på om jeg skal hoppe ut der hvor vannet kanskje er dypest - bare for å ha det unnagjort?
La oss prate bass og the point of diminishing return...
Jeg vet. Jeg har sikkert 500 innlegg her på hfs om diverse suber og berørende temaer. Jeg tør kanskje også vedkjenne meg uttrykket "stilkhøyttaler". Da ment i en litt negativ og hoverende tone. Så sitter jeg da her med selve definisjonen av stilkhøyttaler. Jaja...
Nei, S400 begår intet trylleri eller annen magi. En sølle 6,5" bassmellomtone blir aldri fysisk i dypbassen. Jeg har også tidligere påpekt at god dypbassgjengivelse betyr noe for følelsen av realisme. Det står jeg fortsatt ved. Så hvor handikappet er man da med en liten stilkhøyttaler som S400?
Jeg har lenge kviet meg for å begi meg inn på enkeltsider av gjengivelsen. Det er mye enklere å bare si at man liker, digger eller at man synes det spiller bra. En slik beskrivelse er dog så løs, at den nesten ikke betyr noen ting som helst.
Så hvor befinner vi oss med S400? Vanskelig å si. Her kommer rommet, plassering og akustikk også inn. Sitter man i et nullpunkt og lytter, blir ikke mye svale. Hvis jeg skulle forsøke å si noen få og velvalgte ord om bassen i S400, må det bli noe slikt som dette:
Tilstrekkelig(?)
Ja, jeg synes faktisk S400 er tilstrekkelig alt tatt i betrakting. Jeg har tidligere påpekt at det flater litt ut dynamisk når man passerer sånn ca. rundt 95dBC i lytteposisjon med relativt ordinær musikk. Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvor ofte lytter jeg på musikk med +95dBC peak? Svaret er sjelden eller aldri. Så her er det bare å finne dB-måleren og sjekke seg selv. Avstand til mellom høyttaler og lytteposisjon er selvsagt en faktor. Jeg er vel ca. 2,5m fra høyttaler.
Tilstrekkelig 2 (aka groove versus realisme):
Nei, en så liten og smått bestykket klarer ikke bass som går dypt og med lav forvrengning. Man mister selvsagt noe her. Jeg ser ingen grunn til å feilaktig forespeile noen om at disse høyttalerne røsker baller og skreller den mentale tapeten. Det sagt, føler jeg S400 er innafor når det gjelder groove og komp. D.v.s. at så lenge du er komfortabel med 90-95dB peak i lytteposisjon, så er bassen i S400 ganske så akkurat passe. Passe i forhold til mellomtone og diskant. Passe fast og varm. Passe tight og definert. Ikke for ullen og svullen når man spiller remastrede 70-talls klassikere. M.a.o. så ganske så ålreit balansert mellom ulike prioriteringer. Akkurat nå sitter jeg og spiller Bob Dylan/Down in the groove. Det er ikke realsisme som er viktig her, men groove og evnen til å involvering. Sånn sett er det tilstrekkelig imo.
Det bringer meg frem til en slags minikonklusjon: Dette kan faktisk være nok. Vil man ha mer, så begynner ting å bli mer komplisert - på alle måter. Jeg er
minst like fristet til å tyne ut siste rest på signalsiden som jeg er på å forsøke å vinne en dB her og der i dypbassen. Likevel får jeg skynde meg å si at her er ingen facit. Innrømmer dog at jeg har litt sansen for denne relativt enkle og overkommelige tilnærmingen til det å spille litt musikk...
