ingenting i veien med en normalt møblert stue, isåfall er det akustiske designet i høyttalerene svært dårlig. høyttalerene er de som avgir lyden og derfor viktigst.Problemet med all lyd (uavhengig av type forsterker) er at rommet betyr mer enn noe annet.
Klart plassering har stor betydning, men flertallet har relativt store begrensninger på plassering. Det er lite praktisk med bra lyd om det er umulig å gå inn/ut av rommet; eventuelt at rommet på andre måter ikke kan brukes i det daglige.ingenting i veien med en normalt møblert stue, isåfall er det akustiske designet i høyttalerene svært dårlig. høyttalerene er de som avgir lyden og derfor viktigst.Problemet med all lyd (uavhengig av type forsterker) er at rommet betyr mer enn noe annet.
S. Linkwitz:
"When I hear an unfamiliar loudspeaker in an unfamiliar room and it does not sound right, then I look for faults in the loudspeaker's design and placement long before I blame the room."
Enig med deg Drossel, delvis.Samspil højttalere og rum. 2 faktorer som hver især påvirker hverandre.
Jeg har også opplevd det samme, f eks ved å bytte fra EC AW180M til Hypex UcD400 med dynaBel Euforia høyttalere. Disse høyttalerne er litt tungdrevne og krever en del strøm. Med EC’ene var lydbildet samlet rundt hver høyttaler og en sone i midten, mens med UcD’ene frigjorde det seg fra høyttalerne og spredte seg utover en bred scene slik det skal. Kun forsterkerne ble byttet, ingen ting annet.anyone?Hvordan måles holografi, dybde, bredde, plassering, luftighet osv osv.... Mye er selvfølgelig akustikk men ikke alt.
Noen som har en enkel forklaring på dette?
Kan to forskjellige forsterkere som måler likt oppleves annerledes med det nevnte ovenfor?
EDIT: F.eks når jeg byttet til ATI 542NC fra ATI Signature 6000 så ble bredden på lydbildet enda bredere.
Det visste jeg ikke, nei. Ønsker gjerne å vite hva som beveger seg på utviklingstadiet absolutt.Det virker som du ikke helt har fått med deg at jeg holder på med et klasse AB forsterkerprosjekt med ganske høye ambisjoner. Hvis du spør, gjerne på en litt mer sivilisert måte, om hvorfor vi valgte å bygge i klasse AB i stedet for klasse D til tross for at resultatet vil måle og låte nokså likt kan det hende at du får et svar. Hvis alt du har å fare med bare er fjerndiagnoser og beskyldninger om «begrepsonani» får du nok greie deg uten det svaret. Da får du heie og bue fra tribunen din uten meg.Den illusjonen er riktig, jeg er intreressert i hvordan tingene egentlig er, det du derimot lider av er mindreverdighetskomplekser for Kl D teknologien i forhold til den tyngre og mer veletablerte og fortsatt dominerende kl A-A/B teknologien.
Jeg anbefaler da denne tråden: https://www.hifisentralen.no/forume...terkere-etc/84378-hva-med-noen-chipamper.htmlDet visste jeg ikke, nei. Ønsker gjerne å vite hva som beveger seg på utviklingstadiet absolutt.Det virker som du ikke helt har fått med deg at jeg holder på med et klasse AB forsterkerprosjekt med ganske høye ambisjoner. Hvis du spør, gjerne på en litt mer sivilisert måte, om hvorfor vi valgte å bygge i klasse AB i stedet for klasse D til tross for at resultatet vil måle og låte nokså likt kan det hende at du får et svar. Hvis alt du har å fare med bare er fjerndiagnoser og beskyldninger om «begrepsonani» får du nok greie deg uten det svaret. Da får du heie og bue fra tribunen din uten meg.Den illusjonen er riktig, jeg er intreressert i hvordan tingene egentlig er, det du derimot lider av er mindreverdighetskomplekser for Kl D teknologien i forhold til den tyngre og mer veletablerte og fortsatt dominerende kl A-A/B teknologien.
Tenker jeg heller heier på deg ;-)
Kanskje ok hvis man får lidt vat i ørerne til beskyttelse. Ellers bliver de blodige..
Nu ved hverken du eller jeg hvordan det faktisk lyder. Lyden fra en youtube video er normalt ikke særlig god.Kanskje ok hvis man får lidt vat i ørerne til beskyttelse. Ellers bliver de blodige..
Jeg vil dessverre mene at vi tragisk nok er prisgitt kvaliteten og masteringene på opptakene vi spiller av. Hvis kildematerialet ikke er up to snuff, hjelper det ikke med verdens beste anlegg eller et akustisk perfekt rom.Problemet med all lyd (uavhengig av type forsterker) er at rommet betyr mer enn noe annet.
Opplever dette hele tiden. Noen opptak høres alltid bra ut, uansett sted, anlegg, rom, dagsform, og tilsvarende er det noen opptak som nesten aldri er gode å lytte til. Jeg hørte akkurat på Calexicos siste skive her nå; og der må jeg virkelig anstrenge meg for å nyte musikken (som er nydelig) da selve opptaket er helt på kanten av hva jeg kan tåle. Setter jeg på gammel JJ Cale, Steely Dan, Supertramp, Dire Straits etc etc, så lyder de alltid deilig ...Jeg vil dessverre mene at vi tragisk nok er prisgitt kvaliteten og masteringene på opptakene vi spiller av. Hvis kildematerialet ikke er up to snuff, hjelper det ikke med verdens beste anlegg eller et akustisk perfekt rom.Problemet med all lyd (uavhengig av type forsterker) er at rommet betyr mer enn noe annet.
Jeg skriver dette nå egentlig kun fordi jeg akkurat har hatt en liten formiddagslyttestund her nå, hvor jeg startet med Dave Brubeck: Take Five, og avsluttet med Alice In Chains: Facelift. Begge på CD. Brubeck låt deilig, og det var en sann nytelse å skru opp volumet mer og mer etterhvert som groovet tok meg på låt etter låt. Dynamikken og tilstedeværelsen føltes bare riktig. Så satte jeg på AIC med samme volum, men det som skjedde var at jeg skrudde og skrudde ned nydnivået fordi jeg ble mer og mer sliten i ørene og det faktisk ble litt ubehagelig til slutt.
Samme rom, samme anlegg, innen et tidsrom på et par timer. To forskjellige opptak, fra himmel til helvete.
Sorry hvis dette var helt OT i den tråden her.
Da har jeg vært hos Procom Music og hørt den minste modellen. Det var lyd. Mer vil jeg ikke si siden rommet de stod i var alt annet enn optimalt.M2 på Crown på Lydrommet - JA! Og JA det låt grovt, dvs. som vanlig PA med stor bass + horn.M2 låt som grov PA? her tror jeg det må testes litt mer
Ta turen den som vil, til Procom Music i Drammen og hør på dette:
https://www.procom.no/p-a-scene/komplette-systemer/nova-europa-601-plus-system.html
...og fortell meg hvor liten forskjellen i lyd-KVALITET det er på dette og dyr hi-fi.
OBS; 18-toms subene er kanskje ikke innstilt med tanke på hi-fi lyd, men hør fra nedre mellomtone og helt opp.
I annen etasje har de forøvrig mange fete studiomonitorer man kan lytte til. Og samme som for Lydrommet, og andre musikkforretninger, kule avslappede folk som hverken drar skrøner om kabler eller snakker negativt om konkurrentenes utstyr. Bare "vær så god og lytt" "si fra skal du ha mer kaffe" osv.
Minste modellen. Hmmm. Tror den er beregnet for små stuer på små gamlehjem... Den jeg viser til har 6 stk. 5" per side - lytt på den - er mitt råd.Da har jeg vært hos Procom Music og hørt den minste modellen. Det var lyd. Mer vil jeg ikke si siden rommet de stod i var alt annet enn optimalt.M2 på Crown på Lydrommet - JA! Og JA det låt grovt, dvs. som vanlig PA med stor bass + horn.M2 låt som grov PA? her tror jeg det må testes litt mer
Ta turen den som vil, til Procom Music i Drammen og hør på dette:
https://www.procom.no/p-a-scene/komplette-systemer/nova-europa-601-plus-system.html
...og fortell meg hvor liten forskjellen i lyd-KVALITET det er på dette og dyr hi-fi.
OBS; 18-toms subene er kanskje ikke innstilt med tanke på hi-fi lyd, men hør fra nedre mellomtone og helt opp.
I annen etasje har de forøvrig mange fete studiomonitorer man kan lytte til. Og samme som for Lydrommet, og andre musikkforretninger, kule avslappede folk som hverken drar skrøner om kabler eller snakker negativt om konkurrentenes utstyr. Bare "vær så god og lytt" "si fra skal du ha mer kaffe" osv.
Det gidder jeg ikke bruke tid på hvis det er det hjørnet rett innenfor døren som brukes til demo. Samme hva som spiller der. Ikke noe av det vil spille spesielt bra.Minste modellen. Hmmm. Tror den er beregnet for små stuer på små gamlehjem... Den jeg viser til har 6 stk. 5" per side - lytt på den - er mitt råd.Da har jeg vært hos Procom Music og hørt den minste modellen. Det var lyd. Mer vil jeg ikke si siden rommet de stod i var alt annet enn optimalt.M2 på Crown på Lydrommet - JA! Og JA det låt grovt, dvs. som vanlig PA med stor bass + horn.M2 låt som grov PA? her tror jeg det må testes litt mer
Ta turen den som vil, til Procom Music i Drammen og hør på dette:
https://www.procom.no/p-a-scene/komplette-systemer/nova-europa-601-plus-system.html
...og fortell meg hvor liten forskjellen i lyd-KVALITET det er på dette og dyr hi-fi.
OBS; 18-toms subene er kanskje ikke innstilt med tanke på hi-fi lyd, men hør fra nedre mellomtone og helt opp.
I annen etasje har de forøvrig mange fete studiomonitorer man kan lytte til. Og samme som for Lydrommet, og andre musikkforretninger, kule avslappede folk som hverken drar skrøner om kabler eller snakker negativt om konkurrentenes utstyr. Bare "vær så god og lytt" "si fra skal du ha mer kaffe" osv.
Jeg hørte på det store settet (601), i rommet der du sa, masse luft og høyt under taket, det opplevdes som et gedigent high-end stereoanlegg for meg med lyd der etter - bortsett fra bassdelen (18-tommeren) om ikke var innstilt som sådan. Fyren bak miksebordet kjørte alt rett ut - ittn'o effekter & såntFikk du demonstrert i et egnet rom, siden den entusiasmen? 301 er da ikke så mye mindre enn 601 og sikkert bygd med samme signatur - bare litt mindre kapasitet. (halvparten av 5")
Hummm… Langesund-lyden er veldig langt unne det jeg hørte i dag i hvert fall - her var det overhode ingen innsyn i musikken, mest bråk.Jeg hørte på det store settet (601), i rommet der du sa, masse luft og høyt under taket, det opplevdes som et gedigent high-end stereoanlegg for meg med lyd der etter - bortsett fra bassdelen (18-tommeren) om ikke var innstilt som sådan. Fyren bak miksebordet kjørte alt rett ut - ittn'o effekter & såntFikk du demonstrert i et egnet rom, siden den entusiasmen? 301 er da ikke så mye mindre enn 601 og sikkert bygd med samme signatur - bare litt mindre kapasitet. (halvparten av 5")
Hehe, ikke lenge før jeg stikker innom - tør absolutt IKKE vedde imot - det ryktes at det spellær grisebra i Langsund, jaHummm… Langesund-lyden er veldig langt unne det jeg hørte i dag i hvert fall - her var det overhode ingen innsyn i musikken, mest bråk.
Rykter ja, de skal man passe seg for.Hehe, ikke lenge før jeg stikker innom - tør absolutt IKKE vedde imot - det ryktes at det spellær grisebra i Langsund, jaHummm… Langesund-lyden er veldig langt unne det jeg hørte i dag i hvert fall - her var det overhode ingen innsyn i musikken, mest bråk.
Ja, målemafiaen ville nok ikke tatt i disse med illtang.Siden det vises til målinger litt lengre opp. Her kan dere se på målingene til Wavac 833 monoblokker til ca 3 000 000 NOK;
I simply can't explain why Michael found its sound so seductive; all I can do is point to the measurable problems or audible idiosyncrasies that must be listened through to hear what it does right.
-BB-
"Perhaps I should just measure one of the amplifiers," I said, eyeing the eight chassis that comprise a pair of the Wavac SH-833 monoblocks, all of them sitting at the business end of Mikey's room. Even so, as neighbor Wes Phillips and I manhandled the 550 lbs of amplifier dead weight out of my wife's SUV—price new, one eighth that of a pair of SH-833s—and down the steps into my basement listening room and test lab, I thought I might institute a new rule: that Stereophile's writers review only components that they can lift—with one hand!
Once I'd set up the SH-833, connecting the six umbilicals that join the four chassis and carefully installing the bright-glowing 833 transmitter tube, I could get down to the business of characterizing the Wavac's measured performance, using its unbalanced RCA input. (The XLR input simply parallels the RCA, with pin 3 shunted to ground.)
As with another amplifier using a circuit developed by the late Shishido-san—the Antique Sound Lab Explorer reviewed by Art Dudley in March 2004—there is a bass boost, the amount of which depends on the output transformer tap, the source impedance, and the load impedance. In the worst case, 4 ohm tap into 16 ohms, the boost reaches 9dB between 80Hz and 160Hz, while in the best case, 8 ohm tap into 2 ohms, there is a broad plateau 2dB high between 30Hz and 200Hz. With our simulated loudspeaker load, the high source impedance and exaggerated low frequencies produce a well-defined, 10dB peak at the woofer's resonant frequency.
...So, what about the SH-833's output capability power? Those 550 lbs and that humongous transmitter tube promise a lot of power, not to mention the specified "effective" output of 150W. As you can see from figs.5 and 6, which plot the percentage of distortion and noise in the Wavac's output against power from the 8 and 4 ohm taps, respectively, that promise is not kept. At our usual definition of clipping—1% THD+noise—the Wavac gives out just 2W or less into loads ranging from twice the nominal tap impedance to one quarter that nominal value. The highest power is obtained when the load is half the nominal tap—ie, from the 8 ohm tap into 4 ohms—but even then, the definition of clipping has to be relaxed from 1% to 10% for the amplifier to approach its specified power. Looking at the waveform on an oscilloscope during these tests, the point in these graphs when the waveform clips is actually the sharp notch in the traces. At 10% THD, the amplifier is putting out a pretty good squarewave!
Yes, $350,000 is a great deal of money to pay for a pair of amplifiers. In fact, it's a great deal of money to pay for a luxury car: you could buy an Aston-Martin Vanquish and pocket around 100 grand. It's a fair price for a small summer home, but it won't buy you much, if anything, painted by Picasso, which anyway would just hang on the wall and do nothing. You could probably hang a copy of a Picasso on the wall and be able to derive an equal amount of pleasure from it, and few would know the difference.
Dette innebærer også at hvis man ikke liker sin egen nazi-nøytrale lyd, så betyr dette mindre.Det går vel mer på en grunnleggende idé om hva en hifi-komponent skal gjøre. I min verden skal den formidle et musikksignal mest mulig uskadd fra en innspilling til mine ører via et par høyttalere. Jeg vil høre det produsenten hørte og artisten godkjente. Komponentene skal ikke legge til eller trekke fra noe som helst, og definitivt ikke legge sin egen fargelegging på innspillingen. Da er man over i avdelingen for effektbokser, ikke high fidelity. I min verden er en ting som den Wavac’en helt uinteressant, uansett hva Michael Fremer skriver om den. (MF’s troverdighet er en annen historie. Jeg har lært meg å lese det han skriver som lett underholdning.)
Jeg pleier heller ikke å ta med min egen boks Gastromat-krydder på restaurant for å sette min egen foretrukne smak på alt som kommer ut av kjøkkenet heller. Jeg vil gjerne smake retten slik kokken lagde den, ikke den samme kryddermiksen hver gang uansett kokk og restaurant.
Andre ser tydeligvis annerledes på det:
https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=gastromat&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL&sort=4
I min verden skal en hifi-komponent formidle musikk. Gjør den ikke det spiller specs og måleresultater liten rolle.Det går vel mer på en grunnleggende idé om hva en hifi-komponent skal gjøre. I min verden skal den formidle et musikksignal mest mulig uskadd fra en innspilling til mine ører via et par høyttalere. Jeg vil høre det produsenten hørte og artisten godkjente. Komponentene skal ikke legge til eller trekke fra noe som helst, og definitivt ikke legge sin egen fargelegging på innspillingen. Da er man over i avdelingen for effektbokser, ikke high fidelity. I min verden er en ting som den Wavac’en helt uinteressant, uansett hva Michael Fremer skriver om den. (MF’s troverdighet er en annen historie. Jeg har lært meg å lese det han skriver som lett underholdning.)
Jeg pleier heller ikke å ta med min egen boks Gastromat-krydder på restaurant for å sette min egen foretrukne smak på alt som kommer ut av kjøkkenet heller. Jeg vil gjerne smake retten slik kokken lagde den, ikke den samme kryddermiksen hver gang uansett kokk og restaurant.
Andre ser tydeligvis annerledes på det:
https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=gastromat&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL&sort=4
Vi kan nok skille mellom lineær og ulineær farging. Ulineær er det vi vanligvis kaller forvrengning. Det består i å legge til toner som ikke eksisterer i signalet. Det har en rolle i innspillingen, men ikke i avspillingen. Lyden av et akustisk instrument er en grunntone (den som står på notearket) og en hel serie overtoner. Det er overtonestrukturen som skiller mellom en obo og en klarinett, eller mellom en Stradivarius og et låneinstrument på kulturskolen. For en elektrisk gitar formes lyden gjennom effektpedaler og forsterker som drives til forvrengning. Vokal tas ofte opp gjennom en kondensatormikrofon og en rørbasert preamp for å gi riktig «varme». Produsenten smaksetter de sporene med forskjellige plugins, som kompressorer og røremulatorer. De tilsetter/modifiserer også overtonestruktur, dvs ulineær forvrengning. Men når produsent og artist har godkjent produksjonen er den overtonestrukturen «hellig» og skal videreformidles uskadd til lytteren. Slik jeg ser det er optimal mengde ulineær forvrengning i avspillingskjeden null, eller i det minste så lite at den ikke på noen måte påvirker lydopplevelsen.Dette innebærer også at hvis man ikke liker sin egen nazi-nøytrale lyd, så betyr dette mindre.
Altså man må bare innfinne seg med 'å like den' fordi den måler best.
Alternativet blir å ratte seg bort fra nazi-nøytralitet og over til en klangpreferanse man liker - men hva er i så fall forskjellen på et fravik av 'nøytralitet' gjennom å ratte seg bort fra det og å fargelegge/krydre dette gjennom ampen's lydkarakteristikk?
For meg virker dette som semantics og et forknytt forhold til specs.
Jeg er dog enig i at man med fordel kan starte med en objektiv referanse.
Å kjøpe komponenter med stor eierglede som skaper hjerte, smerte og lidenskap er vel fremgangsmåten til de som ikke sverger til aktiv DSP. Samme med kabler. Selv om resultatet ikke er gitt og noen tilfeldigheter kan oppstå så får man jo så mye mer på kjøpet selv om investeringen er høy.Gode specs og nøytral gjennomsiktig lyd er medvirkende, OG nødvendig for å løfte lytteopplevelsene til nye høyder i en sammensatt lyd-rigg.
Om en forsterker (eller høyttalere) har store avvik fra ideelle specs, vil den farge lyden på sin egen måte som kanskje passer til en bestemt type musikk, men samtidig låte helt feil på annet musikkmateriale.
Hva er nazi-nøytral?
Selv prøver jeg som best jeg kan å etterstrebe hva jeg selv oppfatter som nøytralt, og skulle jeg ratte meg bort i tåka (med DSP) så har jeg alltids mulighet til å ratte meg tilbake.
Jeg går ut fra at når Distinctive skriver "ratte", er det vel bruk av DSP, EQ eller annet?
Om du fargelegger/krydrer lyden med en forsterker, er du også låst til den fargingen.
Da begrenser seg jo også utvalget av musikk som passer denne lydsignaturen?
For meg virker en slik tilnærming litt merkelig, men det kan være mye jeg ikke har fått med meg av hva og hvordan andre prioriterer/dyrker denne hobbyen.
Hvor mange tror du hadde valgt dine Hypex amper mot Wavac’en under en lytteseanse?Vi kan nok skille mellom lineær og ulineær farging. Ulineær er det vi vanligvis kaller forvrengning. Det består i å legge til toner som ikke eksisterer i opptaket. Det har en rolle i innspillingen, men ikke i avspillingen. Lyden av et akustisk instrument er en grunntone (den som står på notearket) og en hel serie overtoner. Det er overtonestrukturen som skiller mellom en obo og en klarinett, eller mellom en Stradivarius og et låneinstrument på kulturskolen. For en elektrisk gitar formes lyden gjennom effektpedaler og forsterker som drives til forvrengning. Vokal tas ofte opp gjennom en kondensatormikrofon og en rørbasert preamp for å gi riktig «varme». Produsenten smaksetter de sporene med forskjellige plugins, som kompressorer og røremulatorer. De tilsetter/modifiserer også overtonestruktur, dvs ulineær forvrengning. Men når produsent og artist har godkjent produksjonen er den overtonestrukturen «hellig» og skal videreformidles uskadd til lytteren. Slik jeg ser det er optimal mengde ulineær forvrengning i avspillingskjeden null, eller i det minste så lite at den ikke på noen måte påvirker lydopplevelsen.Dette innebærer også at hvis man ikke liker sin egen nazi-nøytrale lyd, så betyr dette mindre.
Altså man må bare innfinne seg med 'å like den' fordi den måler best.
Alternativet blir å ratte seg bort fra nazi-nøytralitet og over til en klangpreferanse man liker - men hva er i så fall forskjellen på et fravik av 'nøytralitet' gjennom å ratte seg bort fra det og å fargelegge/krydre dette gjennom ampen's lydkarakteristikk?
For meg virker dette som semantics og et forknytt forhold til specs.
Jeg er dog enig i at man med fordel kan starte med en objektiv referanse.
En avspillingskjede som tilsetter tilsiktet ulineær forvrengning er som å rutinemessig helle ketchup og Gastromat på alt som serveres. Da går man ut fra at kokken på restaurantkjøkkenet (eller produsenten i studio) ikke vet hva han/hun holder på med, men selv liker man i det minste smaken av ketchup med Gastromat, og da er det best at alt som serveres har den smaken. Vel bekomme, men det er ikke slik jeg gjør.
Lineær farging er litt annerledes. Det er frekvens- og fasegang. Problemet er at man kan ikke unngå at høyttalere og lytterom setter sin signatur på resultatet. Stående bølger i lytterommet vil ødelegge enhver basslinje eller -solo. Da går det an å kompensere for de akustiske problemene med en nøye avstemt equalizing-profil som motvirker de verste utslagene. Det blir ikke perfekt, men med en kombinasjon av akustiske tiltak og equalizing kan man komme ganske nær en ønsket target-kurve. Det er nokså bredt konsensus om hvordan en slik target-kurve skal være. Typisk vil den falle litt gjennom bassen, kanskje gå flatere gjennom mellomtonen, og rulle litt av over det igjen. Det tar gjerne en hel del prøving og feiling før man finner et sett eq-pådrag i frekvens og amplitude som treffer dette. Det krever både måling og lytting for ikke å gå seg helt bort. Det er derimot veldig, veldig lite sannsynlig at en effektforsterker som gir et 10 dB boost ved høyttalerens impedanstopp, hvor denne nå enn tilfeldigvis ligger i frekvens, er eksakt det som behøves for at opptaket skal låte riktig i rommet. Synd hvis den «eq-boosten» i stedet traff frekvensen for en stående bølge i rommet, da.
Hvorfor skal det være så kontroversielt å ville høre hva som er på opptaket uten å tilsette støy, forvrengning og farging? Ja, det finnes altfor mange loudnesswarhelveter av noen opptak som låter dritt, men da kjøper man ikke mer musikk fra den artisten eller den produsenten. Eksakt som man ikke går tilbake til en dyr restaurant som ikke serverer god mat. Ketchupflasken og Gastromatboksen får stå igjen hjemme.
Jeg mistenker at hvis lytterne ikke hadde sett vidunderet eller fått vite prislappen på forhånd (dvs en normal blindet sensorisk test) ville så godt som alle med normal hørsel foretrekke den forvrengningsfrie gjengivelsen og flate frekvensgangen fra f eks en Hypex NCore. Vi vet at lyttere ikke liker store avvik i frekvensgang. Hvorfor ikke alle går den veien - vel, fanden vet, men det ser jo ut som om det er dit vi er på vei, bare veldig langsomt.Hvor mange tror du hadde valgt dine Hypex amper mot Wavac’en under en lytteseanse?
Hvorfor er ikke Munchen messa fylt opp av kun overlegne klasse-D amper?
Kun keiserens nye klær som trenger en oppvåkning?