Makrellfilet blir fort tomt når Spar-butikkene kjører 10-kroners marked. Ellers opplever jeg også at butikkene fort blir tomme for tilbudsvarer/storselgere. Her hos oss er Rema desidert verstingen.Men hvordan forklarer du at folk som har bodd i utlandet noen år og så kommer til norge har et dårlig inntrykk av norske matvarebutikken med utsolgte hyller?Var innom min lokale Rema butikk i går. Så ut som om deler av butikken hadde vært utsatt for et ran. Masse tomme hyller.
Sønnen til sjefen her på jobben har studert i USA i 4 år og er hjemme og joiner oss noen dager her på kontoret. Han reagerer på så mange tomme hyller i dagligvarebutikkene i Norge. I USA er hyllene fulle, og butikker med tomme hyller orker ikke folk å handle på og de stenger etterhvert.
Og han har rett, har selv observert bare fulle hyller i matvarebutikkene over there.
Har vi en stilltiende aksept for tomme hyller her på bjerget, både fra kunder og butikkeiere?
Eller kan vi skylde på landet vårt som gjør logistikk og vareflyt så mye vanskeligere enn i USA?
Eller kanskje en kombinasjon?
Mange ganger når jeg er i butikkene og kommenterer utsolgt og tomme hyller blir skylden lagt over på at leverandørene har leveringsproblemer.
Nei, tvert i mot så måles leverandørene knallhardt på leveringsgrad og normalt er leveringsgrad i norsk dagligvare handel godt over ellers i Europa. Ofte på 97-98,5%.
Alle leverandører veldig klar over at varetrykk selger og de siste 2 lagene av en pall som står på torget selger ikke.
Samtidig er det slik i norsk dagligvare stadig færre leverandører selv leverer til butikkene, men i stedet til ASKO, COOP Distribusjon, Reitan Distribusjon m.fl. Når det gjelder kampanjer så gjør leverandørene avtaler med den kommersielle selskapene, fx. Kiwi i NorgesGruppen, men har ingen garanti for hvor mye de kjøper. Ei heller har de noen garanti eller forpliktelser fra ASKO hvor mye eller når de vil kjøpe for å levere til Kiwi-butikkene. Det eneste er en forpliktelse gjennom bransjeavtalen STAND som sier at leverandørene skal være leveringsdyktige 2 uker før kampanjene starter. Om ASKO kjøper 40% eller 80% eller 120% av forventet volum 2 uker før, eller 1 uke før, eller i løpet av kampanjen finnes det ikke noen forpliktelser på. Således ligger all risiko på leverandørsiden. Det er ikke uten grunn at de kommersielle selskapene og logistikkselskapene er økonomisk og juridisk adskilt. Det er klart at spesielt for kampanjer på produkter med lang ledetid / kort holdbarhet vil nok flere leverandører heller gå litt tomme enn å sitte igjen med masse produkter man ikke for solgt.
Når det gjelder basissortiment har de fleste kjeder en form for automatisk varebestilling. Fx har NorgesGruppen det de kaller NG Flyt som basert på salg og dedikert plass i hyller, i kjøl, på torg automatisk genererer ordre fra butikken til ASKO. Samtidig har etter hvert leverandørene stadig mindre mulighet til selv å påvirke plassering og varetrykk i butikkene. I NorgesGruppen har ikke leverandørens selgere hatt lov til å plassere varer de siste par årene og fra denne uken gjelder det samme hos COOP. Dvs. det er butikkene selv som er ansvarlig for både bestillinger og plasseringer, og hver butikk har knallharde mål på antall dagsverk ift. omsetning og areal.
Når det gjelder bildet ditt av tomme hyller i en REMA 1000 butikk så ser det ut til å være deres egen grillserie. Mulig jeg tar feil, men mener de selv produserer denne.
Min nærmeste butikk er en middelstor Coop extra med en omsetning på ca 80 mill i året. Kommer man til kjøledisken der hvor alle biffvariantene er, en lørdag kl 15 på ettermiddag, er ca 50% av plassene bak hylle-lablene tomme, hver eneste helg.
Samme butikkjede annonserte sist sommer med fast -40% på masse sjømatprodukter. Altså fast ny lavpris med massiv annonsering. Ett av produktene var fersk ørret filet, 4x125g i aluminumsform til kr 51,20. Jeg elsker fersk ørret og prisen var upåklagelig. Problemet bar bare at det nesten alltid var tomt da jeg skulle ha.
De eneste to produktene som butikkene aldri noensinne går tom for er leverpostei på boks og makrellfilet i tomat på boks fra Stabburet/Orkla. Disse finnes ikke bare på sin vante hylleplass i butikken, men også som sjokkselgere på gulvet ett annet sted i butikken stablet opp eske på eske.
Samme her. Jeg har konkludert med at hvor mye man vil betale for å mette seg selv eller en familie i all hovedsak er en funksjon av hvilke valg man tar. Om man vil spise godt og variert for la oss si 4 personer koster det et sted mellom 5000 og 10.000 kroner i måneden avhengig av hvordan man velger å løse det. Prinsippene er enkle: Vit hva ting koster, outsource minst mulig til ferdigmatindustrien, ha minst mulig svinn.Handler MYE på innvandrerbutikker. Mesteparten av grønnsakene vi spiser handles på den lokale sjappa. Det er mye billigere og alt er i løsvekt, ikke et nett å se noen plass. F. Eks så koster en bunt med vårløk 27,90 på ræva 1000 kontra 11,90 på innvandrersjappa.
I en by er sikker utvalget greit, ja.Det er en utbredt misforstålse at det ikke er tilgjengelig et svært stort antall varelinjer i Norge. Men det kan til tider kreve at man går på en annen butikk enn Rema, Kiwi eller Meny. De største av sistnevnte har for øvrig over 20.000 varelinjer så noe må det jo være som skiller de fra de som har en brøkdel av utvalget. Du skal være jævlig sær om det er noe du ikke får tak i et eller annet sted i Oslo. Men det er omtrent kun der markedet er stort nok til å tilby alt mulig.
Jeg kan ikke huske sist jeg trengte noe som ikke var å oppdrive i Oslo.
Sortland er ikke så langt unna da, litt avhengig av hvor på øya du bor.Tungvindt å handle på A Food market.. ikke miljøvennlig på kjøre / reise 1700 km for å handle....
Da er det bare vel 800 km til Luleå...
Men så bor ikke jeg i Oslo. Som Deph også så et poeng i.Går du på A food market i Oslo har de sikkert 50 varianter av Sweet Chili Sauce. De har hundrevis av hyllemetere med alt mulig av asiatiske matvarer du ikke finner på Rema. De har også mange titalls grønnsaker, planter og urter du aldri har hørt om.
Det er en utbredt misforstålse at det ikke er tilgjengelig et svært stort antall varelinjer i Norge. Men det kan til tider kreve at man går på en annen butikk enn Rema, Kiwi eller Meny. De største av sistnevnte har for øvrig over 20.000 varelinjer så noe må det jo være som skiller de fra de som har en brøkdel av utvalget. Du skal være jævlig sær om det er noe du ikke får tak i et eller annet sted i Oslo. Men det er omtrent kun der markedet er stort nok til å tilby alt mulig.
Jeg kan ikke huske sist jeg trengte noe som ikke var å oppdrive i Oslo.
Nei ikke på dette området, men hadde vi hatt et fritt og åpent marked ville vil kanskje sett etableringer av M&S, Tesco, Carrefour, AH etc. med sine varelinjer som et tillegg til de norske. Jeg er som et barn i en godtebutikk om jeg er på tur og kan handle varer med hjem fra slike. Man lever jo greit uten også, men livskvaliteten hadde vært høyere med et bedre tilbud. Problemet med de norske butikkene (om vi ser bort fra jallasjapper) er jo at de stort sett selger akkurat de samme varene. De har de samme leverandørene og det eneste som skiller dem er pris og utvalget av ferskvarer. Prosenttallet av matvarebutikker som er med i en av de tre store triopolistene er høyt på 90-tallet. Vi holdes i et beinhardt knipetak som forbrukere i Norge.Men problemet er ikke at varene er stengt ute fra kongeriket Norge av slemme matvarekjeder.
For min del på i urtebedet terrassen utenfor kjøkkenet. Om ingen av dine lokale butikker fører det får du nøye deg med tørket. Min lokale Rema pleier å ha det, for øvrig.Forresten, trenger i dag fersk estragon til en digg gryte med kylling og fløtesaus. Men hvor finner jeg det?
På et hagesenter med godt utvalg. Men man skal passe litt på å se til at man får fransk og ikke russisk estragon. Siste er lett å produsere men smaker nesten ingenting. (Den franske kan ikke formeres fra frø så har man kjøpt og plantet en frøpose så har man blitt litt lurt og vil aldri få oppleve god fransk estragon).For min del på i urtebedet terrassen utenfor kjøkkenet. Om ingen av dine lokale butikker fører det får du nøye deg med tørket. Min lokale Rema pleier å ha det, for øvrig.Forresten, trenger i dag fersk estragon til en digg gryte med kylling og fløtesaus. Men hvor finner jeg det?
Kjøpt chili saus og kjøpt chili saus er to forskjellige ting.Mye bedre enn de forferdelige ferdigproduktene:
https://gladkokken.no/oppskrifter/den-beste-sweet-chili-sausen-lager-du-lett-selv
Hvor mange av de kjedene du der nevnte er representert med matbutikker i f.eks Danmark, Sverige eller Tyskland for å ta noen eksempler nær oss?Nei ikke på dette området, men hadde vi hatt et fritt og åpent marked ville vil kanskje sett etableringer av M&S, Tesco, Carrefour, AH etc. med sine varelinjer som et tillegg til de norske. Jeg er som et barn i en godtebutikk om jeg er på tur og kan handle varer med hjem fra slike. Man lever jo greit uten også, men livskvaliteten hadde vært høyere med et bedre tilbud. Problemet med de norske butikkene (om vi ser bort fra jallasjapper) er jo at de stort sett selger akkurat de samme varene. De har de samme leverandørene og det eneste som skiller dem er pris og utvalget av ferskvarer. Prosenttallet av matvarebutikker som er med i en av de tre store triopolistene er høyt på 90-tallet. Vi holdes i et beinhardt knipetak som forbrukere i Norge.Men problemet er ikke at varene er stengt ute fra kongeriket Norge av slemme matvarekjeder.
Nærmeste innvandrerbutikk med noenlunde bra utvalg ligger 47 km unna.Gå i noe annet enn kjedebutikker da mann. Sitrongress har de jo i de fleste innvandrerbutikker )
Fersk sitrongress må du i jallasjapper for å finne. Men et lite tips her er å beholde roten og sette den i et glass vann. Da kan kan lett dyrke frem nye spirer som er mye og spiselige. Mye sitrongress som selges er jo hard og trevlete og man må skrelle og kassere mesteparten. (eller bruke det i en kraft eller noe).Kjøpt chili saus og kjøpt chili saus er to forskjellige ting.Mye bedre enn de forferdelige ferdigproduktene:
https://gladkokken.no/oppskrifter/den-beste-sweet-chili-sausen-lager-du-lett-selv
På den ene ytterkanten har du Eldorado som er grusom, og på den andre siden har du denne som jeg linket til og som skal godt gjøres å lage bedre hjemme. Og har du fersk sitrongress tilgjengelig?
Jeg har gått i alle kjedebutikkene i mitt område, det er sjeldent de har fersk sitrongress i butikken. Du må rett og slett ha flaks den dagen du skal ha.
Og da blir neste innlegg og sitering på meg at sitrongress det lager du sjølv hjemme på kjøkkenbenken...
Det er jo ikke langt.Nærmeste innvandrerbutikk med noenlunde bra utvalg ligger 47 km unna.Gå i noe annet enn kjedebutikker da mann. Sitrongress har de jo i de fleste innvandrerbutikker )
Bra tips! Takk skal du haFersk sitrongress må du i jallasjapper for å finne. Men et lite tips her er å beholde roten og sette den i et glass vann. Da kan kan lett dyrke frem nye spirer som er mye og spiselige. Mye sitrongress som selges er jo hard og trevlete og man må skrelle og kassere mesteparten. (eller bruke det i en kraft eller noe).Kjøpt chili saus og kjøpt chili saus er to forskjellige ting.Mye bedre enn de forferdelige ferdigproduktene:
https://gladkokken.no/oppskrifter/den-beste-sweet-chili-sausen-lager-du-lett-selv
På den ene ytterkanten har du Eldorado som er grusom, og på den andre siden har du denne som jeg linket til og som skal godt gjøres å lage bedre hjemme. Og har du fersk sitrongress tilgjengelig?
Jeg har gått i alle kjedebutikkene i mitt område, det er sjeldent de har fersk sitrongress i butikken. Du må rett og slett ha flaks den dagen du skal ha.
Og da blir neste innlegg og sitering på meg at sitrongress det lager du sjølv hjemme på kjøkkenbenken...
Det er en teknikk man kan bruke på mye grønt som lever og kommer med intakt rot. Vårløk f.eks. Koster ingenting. Sett roten i vann og plasser den i kjøkkenvinduet og vent, se til vannstanden og man kan forbausende fort høste mye snadder.
Vet ikke men det er kun eksempler. Men det man opplever når man går inn i store supermarkeder i UK, Frankrike, Spania, Tyskland er at det er et enormt mye bedre vareutvalg enn det er i Norge og at utvalget av varer produsert andre steder i Europa er mye større. I Norge er det traust og trist og alltid de samme varene overalt.Hvor mange av de kjedene du der nevnte er representert med matbutikker i f.eks Danmark, Sverige eller Tyskland for å ta noen eksempler nær oss?Nei ikke på dette området, men hadde vi hatt et fritt og åpent marked ville vil kanskje sett etableringer av M&S, Tesco, Carrefour, AH etc. med sine varelinjer som et tillegg til de norske. Jeg er som et barn i en godtebutikk om jeg er på tur og kan handle varer med hjem fra slike. Man lever jo greit uten også, men livskvaliteten hadde vært høyere med et bedre tilbud. Problemet med de norske butikkene (om vi ser bort fra jallasjapper) er jo at de stort sett selger akkurat de samme varene. De har de samme leverandørene og det eneste som skiller dem er pris og utvalget av ferskvarer. Prosenttallet av matvarebutikker som er med i en av de tre store triopolistene er høyt på 90-tallet. Vi holdes i et beinhardt knipetak som forbrukere i Norge.Men problemet er ikke at varene er stengt ute fra kongeriket Norge av slemme matvarekjeder.
Ikke i de store byene. Ingen av disse konseptene har eksistert i Bergen, så jeg mistenker det for å være et rent osloprosjekt.Man har jo forsøkt med ultra, central, smart club osv I de store byene, men det er ikke penger i det fordi folket kjøper toroposen sin uansett hvor mange varelinjer man har.
Estragon bruker jeg mye i min matlaging og jeg har enda til gode å ikke finne fersk på Coop/Rema/Kiwi - har den ene utsolgt, så har den andre.Forresten, trenger i dag fersk estragon til en digg gryte med kylling og fløtesaus. Men hvor finner jeg det?
Det er helt utrolig hvor strømlinjeformet og kliss like disse kjedebutikkene er i utvalget.Kan jo hjelpe deg litt. Det er ingen. Selv om jeg ønsker akkurat det samme som deg så er det ca 0 sjanse for at det skjer.
Fra boligfeltet mitt kan jeg kjøre eller sykle til 4 Rema tusen, 2 bunnpris, 2 coop extra, 2 Coop Prix og 1 spar på under 5 minutter. Man kan til og med stå på en Rema og se bort på 2 andre. Det er der problemet ligger, det eneste man konkurrerer på er tilgjengelighet og pris. Nordmenn har dølle matvaner hvor man stort sett bare varmer opp prosessert mat samt at man handler ALT for ofte til at det er marked for noe mer enn hva man har.
Man har jo forsøkt med ultra, central, smart club osv I de store byene, men det er ikke penger i det fordi folket kjøper toroposen sin uansett hvor mange varelinjer man har.
Og samvirkemodellen. Nortura og Tine er totaldominerende på landbruksprodukter i norsk matvaresektor, og har nesten ingen reell konkurranse. Og det meste som leveres av tørr- og frossenvarer, pålegg osv kommer fra Orkla (som vel og merke ikke er et samvirke, men et ASA). Butikkjedene er én ting, men konkurransesituasjonen blant produsentene er enda dårligere.Tollmurer og "importvern" er nok årsaken til at vi ikke får noen alternativer. Det hjelper så lite som sagt om man teoretisk kan få tak i en vare i en spesialbutikk til blodpris. Det er utvalg og pris/tilgjengelighet i de butikkene folk har i handleavstand som teller.
Ja de prøver ut noen kombinasjoner og så luker de bort alle alternativer når de kar kalkulert hva som selger mest. Det er slik med alt i Norge. På grunn av monopolsituasjonen og tollmurene så kan de ledende leverandørene manipulere markedet totalt etter hva som gir dem mest profitt. Det er helt typisk at monopolleverandører slipper 3-4 varianter over et tema, og så stenger produksjonen for alle alternativer når de kar kalkulert hvilken av dem som solgte best. Vel vitende om at ingen fra andre land kan tilby sine produkter i Norge til en konkurransedyktig pris.Det er helt utrolig hvor strømlinjeformet og kliss like disse kjedebutikkene er i utvalget.Kan jo hjelpe deg litt. Det er ingen. Selv om jeg ønsker akkurat det samme som deg så er det ca 0 sjanse for at det skjer.
Fra boligfeltet mitt kan jeg kjøre eller sykle til 4 Rema tusen, 2 bunnpris, 2 coop extra, 2 Coop Prix og 1 spar på under 5 minutter. Man kan til og med stå på en Rema og se bort på 2 andre. Det er der problemet ligger, det eneste man konkurrerer på er tilgjengelighet og pris. Nordmenn har dølle matvaner hvor man stort sett bare varmer opp prosessert mat samt at man handler ALT for ofte til at det er marked for noe mer enn hva man har.
Man har jo forsøkt med ultra, central, smart club osv I de store byene, men det er ikke penger i det fordi folket kjøper toroposen sin uansett hvor mange varelinjer man har.
Her er et eksempel: jeg digger Tine YT restitusjonsdrikk med smak av banan/jordbær. Et godt produkt. Men nå har kjedene trimmet vareutvalget og valgt bort banan/jordbær og har igjen kun med smak av kakao. Det fasinerende er at Rema og Extra trimmet bort banan/jordbær på omtrent samme tidspunkt. Du finner enkelte Extra butikker og Meny butikken med YT banan/jordbær, men dem er blitt færre og færre.
Masse eksempler på at kjente varer har flere smaksvarianter fra produsent, f eks 3 typer smak og at kjedebutikkene kun har 2 smaksvarianter i hyllene, og alle kjedene velger de samme to variantene.
Kjenner du til hvordan situasjonen er i våre naboland? Er det i realiteten noe bedre?Og samvirkemodellen. Nortura og Tine er totaldominerende på landbruksprodukter i norsk matvaresektor, og har nesten ingen reell konkurranse. Og det meste som leveres av tørr- og frossenvarer, pålegg osv kommer fra Orkla (som vel og merke ikke er et samvirke, men et ASA). Konkurransesituasjonen blant norske matvareleverandører er egentlig ganske begredelig.Tollmurer og "importvern" er nok årsaken til at vi ikke får noen alternativer. Det hjelper så lite som sagt om man teoretisk kan få tak i en vare i en spesialbutikk til blodpris. Det er utvalg og pris/tilgjengelighet i de butikkene folk har i handleavstand som teller.
Legg merke til kolonnen "Parent". Det er ikke særlig mange aktører der heller.Kjenner du til hvordan situasjonen er i våre naboland? Er det i realiteten noe bedre?
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_supermarket_chains_in_Denmark
Er ikke så mye i Bergen, vet hverfall at de var representert i Oslo Kristiansand og Stavanger, lite sannsynlig at Bergen hadde utgjort den store forskjellen når man ikke får det til å gå rundt i Oslo.Ikke i de store byene. Ingen av disse konseptene har eksistert i Bergen, så jeg mistenker det for å være et rent osloprosjekt.Man har jo forsøkt med ultra, central, smart club osv I de store byene, men det er ikke penger i det fordi folket kjøper toroposen sin uansett hvor mange varelinjer man har.
Når alle butikkene selger de samme varene så blir det en selvfølgelighet at pris, tilgjengelighet og tildels råvareutvalg er det eneste de kan konkurrere om. Hva ellers skulle det være? Personlig kontakt med kassadamen?
Tollmurer og "importvern" er nok årsaken til at vi ikke får noen alternativer. Det hjelper så lite som sagt om man teoretisk kan få tak i en vare i en spesialbutikk til blodpris. Det er utvalg og pris/tilgjengelighet i de butikkene folk har i handleavstand som teller.
Butikkene er én ting, men det er bare tre-fire produsenter/leverandører som dominerer på alt som er i butikkene også. Det er like viktig.Kjenner du til hvordan situasjonen er i våre naboland? Er det i realiteten noe bedre?Og samvirkemodellen. Nortura og Tine er totaldominerende på landbruksprodukter i norsk matvaresektor, og har nesten ingen reell konkurranse. Og det meste som leveres av tørr- og frossenvarer, pålegg osv kommer fra Orkla (som vel og merke ikke er et samvirke, men et ASA). Konkurransesituasjonen blant norske matvareleverandører er egentlig ganske begredelig.Tollmurer og "importvern" er nok årsaken til at vi ikke får noen alternativer. Det hjelper så lite som sagt om man teoretisk kan få tak i en vare i en spesialbutikk til blodpris. Det er utvalg og pris/tilgjengelighet i de butikkene folk har i handleavstand som teller.
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_supermarket_chains_in_Denmark
Jeg har vært på Rema I Danmark, de selger nøyaktig de samme varene som en netto eller brugsen med unntak av noen egne merkevarer. Som i prinsippet og I praksis er det samme som konkurrentens egne merkevarer. Samme greia i Sverige, om du går inn på en Coop eller Ica er omtrent ett fettLegg merke til kolonnen "Parent". Det er ikke særlig mange aktører der heller.Kjenner du til hvordan situasjonen er i våre naboland? Er det i realiteten noe bedre?
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_supermarket_chains_in_Denmark
Og jeg tipper vareutvalget til Rema i Norge og Danmark er relativt ulikt uten noen gang å ha vært i en Rema-butikk i Danmark.
Enig - men det betyr jo at det ikke nødvendigvis er Nortura og Tine som er "synderen" her - det er kjedene.Legg merke til kolonnen "Parent". Det er ikke særlig mange aktører der heller.Kjenner du til hvordan situasjonen er i våre naboland? Er det i realiteten noe bedre?
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_supermarket_chains_in_Denmark
Og jeg tipper vareutvalget til Rema i Norge og Danmark er relativt ulikt uten noen gang å ha vært i en Rema-butikk i Danmark.
Sikkert noen dårlige logisikkkalkulasjoner. Men hvorfor de ikke får det til å gå rundt er mye enklere å forstå. Tollmurer og imprortvern gjør det umulig i praksis å å konkurrere i markeder med varer fra resten av verden kontra de norske titanene.Er ikke så mye i Bergen, vet hverfall at de var representert i Oslo Kristiansand og Stavanger, lite sannsynlig at Bergen hadde utgjort den store forskjellen når man ikke får det til å gå rundt i Oslo.
Noen har jo dette som resept. meny har stort utvalg og høye priser. Rema har elendig utvalg og litt lavere priser. Det er jo det eneste marked i Norge tillater konkurranse om.Hvorfor selger alle de samme varene på flest mulig steder med ørsmå marginer? Istedenfor å konkurere på utvalg å ta høyere marginer?
Jada, og Nortura har vel kjøpt seg inn i namibiske produsentrer for å undergrave tollreduksjonene for dette markedet også.Norgesgruppen er foresten medeier i nevnte mandarinen som er en av de største østengrossistene og en rekke andre, de har jo varene I sitt sortiment så det er ikke tollmurer som er problemet her.