noen ord om siste dac-runde.
aller først:
ps audio stellar gain cell er en helvetes god maskin og et direkte ran til prisen, dersom man trenger dac og preamp kombinert.
den har et hav av funksjoner og er en moderne maskin i positiv forstand.
i mitt anlegg foretrekker jeg den klart foran f.eks. nuprime dac10.
har ikke satt meg inn i hva gain cell-teknologien til ps audio går ut på, men hva det nå er, så virker det utmerket.
preamp-delen er ekstremt smooth og ørevennlig uten å maskerer detaljer, og lyden endrer seg ikke når man justerer volum - bortsett fra å bli lavere/høyere, da.
jeg oppfatter den som gjennomsiktig, men kanskje med ørlittegrann ekstra varme og mykhet i mellomtonen.
man får lyst til å strekke seg ut og gripe fatt i kvinnelige vokalister og regelrett spise dem opp.
veldig fin kontur og nyansering i de nedre registerene også.
som en ren dac (man kan omgå preamp-delen) er den helt ok til prisen, men man finner nok bedre saker til 20k eller hva den koster.
det er først når man vil ha preamp/dac i én boks, at ps audio stellar gain cell utkonkurrerer andre alle andre saker jeg kjenner til i noenlunde samme prisklasse (og sikkert godt oppover også).
så:
jeg beholder theta ds pre basic ii.
eneste som frister mer akkurat nå, er en nyere årgang av samme maskin, feks. ds pre iii.
den har akkurat nok funksjoner til mitt bruk (1 inngang for analoge kilder, som jeg bruker til sacd-avspilling direkte fra oppo 105).
nok gain til å drive de sære monoblokkene mine.
det er noe med lyden fra multibit r2r dacer som alltid har tiltalt meg.
det er en klisje å påstå at en digitalkilde låter som en platespiller, men gode r2r har mange av de kvalitetene jeg forbinder med analogt avspilling.
og dette handler ikke om varme eller mykhet (det er en utbredt misforståelse at rør og vinyl låter varmt og mykt).
i mange anlegg kan jeg faktisk levende høre for meg at en maskin som theta kan bli for detaljert og pågående (men aldri tynt og lyst!).
det handler mer om en annen "flyt" i lyden kontra de fleste bitstream-dacer.
lydbildet maskerer ingen detaljer, snarere tvert imot, gode r2r dacer låter mer balsy og har bedre "bite" og dynamikk, samtidig som man føler at det er en naturlig flyt og god rytmisk timing i hele registeret.
og, ja, jeg er klar over implementering, kvaliteten på utgangstrinnet og alt det der, og det er dere også, så vi trenger ikke å mase så mye om det.
konkluderer i alle fall for min del at det ikke har skjedd noen kvantesprang hva dacer angår de siste tre tiårene, med mindre man trenger muligheter til avspilling formater med høyere oppløsning enn klassisk redbook.
alle som sitter på audio noter og annet velprøvd snop med multibit r2r, eller mastodonte årgangs proceeder, wadiaer, thetaer, osv., kan sitte helt rolig.
disse oldingene er fantastiske saker!
selv fikk jeg lyst til å høre en schiit yggdrasil...